Gutt på snart 4 år trenger enormt med kjærlighet

[AnonymBruker]

Vår sønn var på samme måte . Bare gi han all kjærlighet .  Vår ville at jeg satt tett ved han i sofa når vi såg på TV. Satt på fanget når vi spiste - det gjorde alle våre barn. Alle mine barn har samsovet- først lagt i egen seng men de kom tuslende etter å ha sovet 4-5 timer og sov videre i vår seng. Spurte en veileder om det var greit å samsove og det var et tydelig ja, men når de ble rundt 10 år burde de sove i sine egne senger da de starter å finner  ut av sin seksualitet . Mine barn har likt å sitte på fanget for å roe ned / slappe av . Fått kos. Etterhvert har vår sønn sovet mer og mer i sin egen seng gjennom natta og sitter ikke lenger på fanget når han skal spise . Han skal begynne på skole nå. 

Anonymkode: 361b9...01d

[AnonymBruker]

På 19.7.2020 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Hei, vår flotteste flotte sønn fyller straks 4 år. Han er lett å leke med og blir venn med alle i alle aldre. En ting jeg har lagt merke til i det siste er at han mens han ser på TV for eksempel kan komme bort å gi en klem for å løpe tilbake til sofaen, eller at han rett og slett sier «mamma/pappa sitt ned ved siden av meg og hold meg». Kan jeg sitte på fanget ditt? Både når vi skal spise mat til alle måltider og når vi gjør andre ting. 

nå er jeg på jobb og fikk et bilde av far og sønn med bildetekst «han sa pappa, bare klem meg masse» mens han leker med leker.

føler jeg ikke får frem hvor ofte han etterspør klem og kos, også må jeg legge til at han sier «jeg elsker deg» i hvert fall 20 ganger om dagen.

veldig kosete og fint dette her, men er redd han skal bli avhengig av oss og når han blir eldre alltid savne oss og bli for emosjonelt knyttet til at han skal klare å gå på skole alene.

det går fint i barnehagen. Burde vel også legge til at han samsover med oss, er dette noe som er usunt og kan føre til at han blir altfor knyttet? Burde han opp i egen seng? Synes det er lettere å legge han i en dobbeltseng enn å sitte på sengekanten i en enkeltseng. 

Anonymkode: 285b5...09a

Mine barn har alltid vært sånn. De er 10 år og oppover. Vil ha klem så ofte som mulig, sitte sammen med meg, sitte på fanget osv😅 De kommer ofte inn og vil sove sammen med meg også. De har ingen problemer med å gå på skole eller være med venner, de er bare veldig glad i mammaen sin❤️❤️❤️ Nyt det, sier bare jeg!:)

Anonymkode: c866e...8db

[AnonymBruker]

Gi han noen søsken, så løser det seg.

Anonymkode: b0c5f...cb9

[AnonymBruker]

Ligner på min 5åring. Hun er tøff og robust og en kul jente, men så kan hun bare komme bort og si hun elsker oss så masse osv med tårer i øynene. 😄 så bare pøse på med kjærlighet tilbake. 

Anonymkode: 78690...f1d

[våren14]

På 19.7.2020 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Hei, vår flotteste flotte sønn fyller straks 4 år. Han er lett å leke med og blir venn med alle i alle aldre. En ting jeg har lagt merke til i det siste er at han mens han ser på TV for eksempel kan komme bort å gi en klem for å løpe tilbake til sofaen, eller at han rett og slett sier «mamma/pappa sitt ned ved siden av meg og hold meg». Kan jeg sitte på fanget ditt? Både når vi skal spise mat til alle måltider og når vi gjør andre ting. 

nå er jeg på jobb og fikk et bilde av far og sønn med bildetekst «han sa pappa, bare klem meg masse» mens han leker med leker.

føler jeg ikke får frem hvor ofte han etterspør klem og kos, også må jeg legge til at han sier «jeg elsker deg» i hvert fall 20 ganger om dagen.

veldig kosete og fint dette her, men er redd han skal bli avhengig av oss og når han blir eldre alltid savne oss og bli for emosjonelt knyttet til at han skal klare å gå på skole alene.

det går fint i barnehagen. Burde vel også legge til at han samsover med oss, er dette noe som er usunt og kan føre til at han blir altfor knyttet? Burde han opp i egen seng? Synes det er lettere å legge han i en dobbeltseng enn å sitte på sengekanten i en enkeltseng. 

Anonymkode: 285b5...09a

Høres svært likt ut som en fase mi på snart 4.5 år hadde for ikke så lenge siden ja  
Gikk og klemte oss hele dagen og oppdaget hva "jeg elsker deg" faktisk betyr tror jeg. Var en enorm utvikling rund 4-års dagen og en stund etter som ga veldig behov for nærhet her også. Og separasjonsangst all over again. Det kommer med disse utviklingsfasene uten tvil. Hun sov i egen seng en stund før 4-års dagen, men da var det rett tilbake i vår seng  Nå ville hun plutselig legge seg på rommet sitt igjen, snart 6 mnd senere. Null problem plutselig. Vi bare henger på vi, hun får styre selv hvor hun sover, men får ekstra positiv oppmerksomhet rundt det å sove på eget rom da. Ikke ros, bare positive kommentarer om at vi ser hun har sovet godt, hvor koslig jeg syns det er å brette dyna rundt henne i hennes seng før jeg legger meg etc Og ikke noe negativitet om å sove med oss om hun vil det, men en hakket mer nøytral holdning. Så håper vi at det gjør at hun med tiden sover mer og mer alene. Når hun føler seg trygg på det. Sovet hele natta på rommet sitt tre netter nå, og sto opp - tisset - og gikk tilbake til sitt eget rom og la seg igjen. Det hadde aldri skjedd for 1/2 år siden. Så noe har skjedd med henne i mellom her.

Vi har to ulike barn, eldste har alltid trengt mye nærhet, veldig mye nærhet. Yngste er en betydelig mer selvstendig type på alle vis. Begge får de de trenger. Vi så raskt rundt 1 år at yngste sov mye bedre alene på rommet sitt. Mens største sov helt klart best sammen med oss. Så i over ett år har vi samsovet med eldste, mens lillesøster har sovet godt alene på rommet sitt. Begge får det de trenger enkelt og greit, og vi ser ikke det ene som mer eller mindre riktig enn det andre. Det eneste vi mener er riktig er at begge får det de trenger. Da er alt rettferdig og riktig. Så vi er iaf på ingen måte redd for at det å gi barna tryggheten de behøver skal være skadelig på noe vis. Det nekter jeg å tro. Selv største er selvstendig som få utenfor våre fire vegger, betydelig med selvgående og med bedre selvtilitt enn endel jevnaldrende. Kanskje hun heller har hentet nærheten og tryggheten om natta? Hvem vet  Feil blir det uansett ikke tror jeg. 

[Million]

På 19.7.2020 den 22.51, duplexx skrev:

Ge barnen kärlek, mera kärlek och ännu mera kärlek, så kommer folkvettet av sig själv.

Ingenting har noen sinne vært mer sant.

Var det ikke Astrid Lindgren som sa dette? En klok kvinne.

[Vera Vinge]

Jeg syns det er fælt hvis folk i 2020 går rundt og tror at et så lite barn kan få for mye kjærlighet. Det er jo kjempefint at han er en kosete gutt, jeg ville tenkt på det som utelukkende positivt. Noe annet hvis foreldrene fotfølger barnet hele tiden og nærmest overfallet det med kos og klem i alle mulige situasjoner, slik at det blir forstyrrende for barn i lek osv. Men at man viser barnet mye kjærlighet og barnet selv liker mye nærkontakt tenker jeg er veldig bra! 

Og ang samsoving, syns jeg det må være opp til dere om han fortsetter med det. Et så lite barn må jo bare sove sammen med dere om dere alle trives med det, det er ikke noe negativt for en 3-4-åring å samsove. Tvert i mot koselig, så lenge alle sover og syns det fungerer bra. 

Jeg har for øvrig selv kosete barn, og er veldig glad for det. Jeg tenker at det er fint å kunne be så tydelig om omsorg som de gjør når de får en klem, i tillegg til når vi voksne tar initiativ til det. Det gir mye trygghet og er koselig, og fysisk nærhet er bra for barns utvikling. Og så kan det være visse faser hvor de viser denne kjærligheten til foreldrene ekstra tydelig, av en eller annen grunn, det kan være de trenger det akkurat da, men ikke nødvendigvis slik det blir videre. 

[AnonymBruker]

Så gi ham masse kjærlighet da!

Anonymkode: 2d2d5...2ab

[Eplejuice123]

Jeg tenker at det er bare å kose og vise omsorg 😄 plutselig så har han andre behov. Og så er det bare kleint når han blir kost på

[AnonymBruker]

TS: Skriver du om mitt barn ? 🤔 😂

Dette er klin likt vår sønn, så det er nok bare alderen. 😍 Vår er supersøt og sier «jeg elsker deg mamma/pappa» ofte, plukker blomster til meg sånn omtrent ti ganger daglig og er rett og slett bare inne i en utrolig søt fase. 😍 Han har også skjønt at jeg blir glad hvis han sier noe pent til meg, så han sier gjerne: «Mamma, jeg syntes du har fint hår» eller «Mamma, jeg syntes du har fine briller». Jeg tror ikke han mener noe av det han gir meg komplimenter for, han har bare skjønt at jeg blir glad av det  😍

Anonymkode: 73aef...4ad

[Skalperud]

Høres ut som en fin liten gutt 💕 tipper han er sånn fordi han er vandt med masse kjærlighet, så det må være verdens beste bekreftelse. Bare samsov om han vil, absolutt ikke noe negativt med det. Gutten føler seg trygg, og det er så kos 💕