Identitetskrise

[Chriistiinee]

Jeg flyttet nylig hjem etter å ha uteksaminert fra universitetet, og, mens jeg er arbeidssøker på heltid i en tid hvor nasjonal arbeidsledighet er høy og utlyste stillinger langt ifra er passende for meg, har jeg entret nok en dyp identitetskrise. Hele livet har jeg balansert mellom mine faktiske interesser og de som konstrueres for å passe inn, men nå føler jeg valgene jeg tar har permanente konsekvenser. Det virker mer alvorlig nå som jeg entrer arbeidsmarkedet for fullt. Nå gir ikke frivillighet deg lenger en stjerne i pannen, og tiden man får til å overbevise om at man duger er knapp.

Identitetskrisen handler i stor grad om politisk engasjement, fritidssysler og adferd.

Jeg har aldri vært spesielt engasjert i politiske verv, men åpner gladelig for debatt og følger ivrig med i samfunnet. Jeg har alltid stemt på partier på venstresiden, og radikalismen vokste med årene. Likevel har florerte debatter om knebling av ytringer som anses som kontroversielle vært velkomne hos meg, i motsetning til en del av mine kretser. Der er "hvit skjørhet" en betegnelse man gir så og si alle som stiller seg kritisk til rivning av statuer, resignasjon av stillinger til fordel for større diversitet (er absolutt for diversitet, men tror ikke det hjelper å avtre fra stillinger for å skape det) eller boikott av "hvit" litteratur (kjenner en som nærmest nekter å lese bøker fra folk med lys hud). Det er en radikalisering jeg ser opp til, men med forståelse for dens kritikere. Fordi min beundring for dem er større enn min forståelse, eller vilje til å forstå, for kritikere har jeg selv skuffet noen til side. Sist tok jeg meg selv i å kjefte på mamma for at hun reagerte på at Black Lives Matter-demonstrasjonen i juni foregikk under en pandemi. Hun reagerte fordi hun jobber i helsevesenet, og det er surt å måtte i ettertid innrømme at en noe ubetydelig demonstrasjon (for hva gjør den demonstrasjonen egentlig?) er blitt viktigere enn mammas helse (hun er også i flere risikogrupper). Rasisme er selvsagt viktig å bekjempe, men poenget var heller å vise at jeg er villig til å ofre min mors liv for det, og at det er noe som nærmest kreves. Samtidig er jeg redd for å i det hele tatt tenke på å ta mammas side, fordi debattmiljøet har blitt svært fiendtlig og jeg er redd for hva det vil gi meg i fremtiden å ta mammas parti. Jeg er redd for å bli satt i bås med høyreekstreme, men mest av alt redd for at jeg graver meg dypere i en identitetskrise, desperasjon som vil gjøre meg veldig utsatt for predasjon eller rekruttering til farlige miljøer eller handlinger. Eller, at jeg mister meg selv totalt, og undergraver alt jeg er.

Jeg har alltid vært personen som foryper seg i en litt mer krevende bok enn alderen skulle tilsi, som skrev avanserte stiler med bredere ordforråd enn de fleste på min alder og som aldri interesserte meg for det de andre interesserte seg for. Enkelte TV-serier, filmer og bøker styrer jeg unna, selv om jeg nærmest får kjeft for ikke å følge med. Det gjør meg veldig utenfor, samtidig som det er for psykisk belastende å se på ungdomskarakterer være på fest hver helg eller være i parforhold. I overnevnte venstreradikalt miljø virket det helt greit. Ingen resset meg til å se "Skam", "Skins" eller andre programmer, og jeg følte at mitt intellekt ble akseptert i større grad enn hos de jeg vokste opp med tidligere. Nå som jeg er tilbake hjemme er jeg hun mislykkede, hun uten venner eller kjæreste, hun uten jobb, mens kvinnene som omfavnet mote- og modellbransjene, amerikanske romantiske komedier, sosiale medier og diverse har tilsynelatende alt. Det betyr at jeg har begynt å følge dem på sosiale medier, for å innhente inspirasjon, men det fungerer mest som psykisk selvskading. For de som mobbet meg poserer med kjærester og venner, dyre klær og et og annet bilde på jobb, mens jeg ikke har ett bilde å fremvise. Samme med rosabloggerne jeg har hatet hele livet; burde jeg egentlig elske dem? Burde jeg se "Keeping up with the Kardashians" or "Paradise Hotel"? Er det injeksjoner i leppene, divanykker og arroganse som er å ettertrakte? Ville jeg fått en jobb på det?

Det er ikke første gang tanken streifer meg. Den har gjort det i flere år. Samtidig vet jeg at noen også kan lykkes med de verdiene, de interessene, jeg har, og jeg vil så gjerne ditover. Samme hva jeg gjør føler jeg ikke at jeg kan være meg. Jeg vet heller ikke hvem eller hva jeg burde være.

[Snurrepurre]

Vær deg selv, og forsett å jobbe på. Se på de TV-programmene du syntes er gøye å se på, ikke endre deg selv for å «passe inn.»

mtp. Politikk så må du også lytte til seg selv - ikke hva folk kommer til å tro om deg dersom du mener ditt eller datt. Det er også mulig å holde tyst om man er uenig med venner 😉 (f.eks om BLM demonstrasjonen). 
 

Søk jobber bredt, også ufaglærte stillinger. Det viktigste er å komme i jobb - det er lettere å få jobb når man har jobb. 🙂 

Voksen-identiteten kommer fort nok ❤️ 

[Chriistiinee]

4 minutter siden, Snurrepurre skrev:

Vær deg selv, og forsett å jobbe på. Se på de TV-programmene du syntes er gøye å se på, ikke endre deg selv for å «passe inn.»

mtp. Politikk så må du også lytte til seg selv - ikke hva folk kommer til å tro om deg dersom du mener ditt eller datt. Det er også mulig å holde tyst om man er uenig med venner 😉 (f.eks om BLM demonstrasjonen). 
 

Søk jobber bredt, også ufaglærte stillinger. Det viktigste er å komme i jobb - det er lettere å få jobb når man har jobb. 🙂 

Voksen-identiteten kommer fort nok ❤️ 

Lettere sagt enn gjort. Jeg vil gjerne passe inn et sted.

[AnonymBruker]

Hva leste jeg nettopp nå....

 

Hva slags omkretser er det du omgår hvor dette er vanlig tanke? '' er absolutt for diversitet, men tror ikke det hjelper å avtre fra stillinger for å skape det) eller boikott av "hvit" litteratur (kjenner en som nærmest nekter å lese bøker fra folk med lys hud). Det er en radikalisering jeg ser opp til ''

 

Anonymkode: 61d3f...f00

[Snurrepurre]

2 minutter siden, Chriistiinee skrev:

Lettere sagt enn gjort. Jeg vil gjerne passe inn et sted.

Hvilket miljø er det du ønsker å passe inn i da? 

[Chriistiinee]

1 minutt siden, Snurrepurre skrev:

Hvilket miljø er det du ønsker å passe inn i da? 

Vet ikke. Jeg savner de fra universitetet (de politiske), men jeg merker jeg kanskje kommer lengre ved å være som mine tidligere klassekamerater (motebevisste, aktive på sosiale medier, ser på Tv serier jeg ikke kan fordra osv)

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Chriistiinee skrev:

Vet ikke. Jeg savner de fra universitetet (de politiske), men jeg merker jeg kanskje kommer lengre ved å være som mine tidligere klassekamerater (motebevisste, aktive på sosiale medier, ser på Tv serier jeg ikke kan fordra osv)

Hva slags universitet er det som hjernevasker folk til å boikotte bøker fordi de er skrevet av en hvit person? Seriøst? Er dette i Norge?

 

Dette er ikke annet en psykt.

Anonymkode: 61d3f...f00

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Chriistiinee skrev:

Vet ikke. Jeg savner de fra universitetet (de politiske), men jeg merker jeg kanskje kommer lengre ved å være som mine tidligere klassekamerater (motebevisste, aktive på sosiale medier, ser på Tv serier jeg ikke kan fordra osv)

Hvordan mener du at du kommer lengre med å være med folk du ikke trives med? 

Jeg valgte å forbli i byen jeg studerte i, fordi jeg har vokst fra bygdekulturen jeg er oppvokst med. 

Anonymkode: 1525a...d4b

[AnonymBruker]

Det virker som du kommer rett ut av boblen på universitetet og er litt «hjernevasket» av det miljøet at du må tenke og mene og være på en bestemt måte for å ha en verdi. Drit i hva alle andre mener og tenker. Føl hva som er rett for deg. Du må ikke velge enten rosabloggerne eller rødstrømpene eller andre sekter. Gjør det du vil og ikke bry deg om hvilken bås du da havner i. Er du oppvokst i storby eller lite sted? Det er veldig skummelt å være der du er nå, nyutdannet og på leting etter første jobb. Men det kommer til å ordne seg! Bare slapp av, pust med magen, du får jobbtilbud og du kan peile deg inn mot det du er interessert i. Kanskje blir det ikke akkurat helt sånn du så for deg men er det så farlig?

Anonymkode: c2cbe...d52

[AnonymBruker]

HI er på et vis et godt eksempel på hvorfor den radikale venstrevridde fanatismen som pågår nå er farlig. Mener og uttrykker man ikke presis de samme «politiske korrekte» holdningene som «de uselviske og gode», så er man et drittmenneske, som ikke fortjener jobb, inntekt eller noen som helst form for anerkjennelse - da er man paria.

 

Anonymkode: 3f298...383

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvordan du klarer å tolke det som at du nærmest er høyreekstrem fordi du syntes den demonstrasjonen midt i pandemien var idiotisk? Det tror jeg de fleste som så bilder av store folkemengder tenkte. Og hvorfor frykter du å havne i et radikalt og feil miljø? Hvorfor må du ha et miljø? Kan du ikke bare være deg selv og mene det du vil uten å sette en merkelapp på deg selv eller overgi deg til et miljø?

Anonymkode: c2cbe...d52

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HI er på et vis et godt eksempel på hvorfor den radikale venstrevridde fanatismen som pågår nå er farlig. Mener og uttrykker man ikke presis de samme «politiske korrekte» holdningene som «de uselviske og gode», så er man et drittmenneske, som ikke fortjener jobb, inntekt eller noen som helst form for anerkjennelse - da er man paria.

 

Anonymkode: 3f298...383

Ligner det ikke noe man har sett før et sted... hmm, hva kan det være....  En form for dehumanisering ihvertfall.. bare fordi man ikke har de samme meningene..

Kritiser hvor fantastisk kommunisme er ? TIl gulagen med deg!

 

Mennesker lærer aldri

 

ser hvor farlige disse endringene er selv, og vurderer sterkt om vil fortsette å bo i Skandinavia resten av livet..

Hvordan er det i Finland, bedre eller verre? De er jo nabo med Sverige også...

m

Anonymkode: 61d3f...f00

[AnonymBruker]

Og hvorfor følger du mobbere på sosiale medier? Eller de du tror er suksessfulle rosabloggere? Sosiale medier er jo Som oftest et kunstig bilde Hvor man viser bare positive ting. Bedre å kutte ut eller ta en pause dra det hvis man ikke føler seg helt på topp. Kanskje du takler det bedre når du har bygd deg opp litt mer.

Anonymkode: c2cbe...d52

[AnonymBruker]

Er litt forundret over hvor låst og rigid du tenker. Husk at man også lærer å tenke kritisk og stille spm på universitetet. Lett å bli sugd inn i den politisk korrekte boblen og malen på universitetet, men ikke glem at du kan også være kritisk til den boblen og den gruppen man omgås der. 

Anonymkode: c2cbe...d52

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er litt forundret over hvor låst og rigid du tenker. Husk at man også lærer å tenke kritisk og stille spm på universitetet. Lett å bli sugd inn i den politisk korrekte boblen og malen på universitetet, men ikke glem at du kan også være kritisk til den boblen og den gruppen man omgås der. 

Anonymkode: c2cbe...d52

Synes det er veldig skremmende at de ikke lærer folk å tenke kritisk på UNIVERSITET og istedet lærer poltiiske agendaer som passer deres eget? Dette var ikke en greie når jeg gikk på skole. Folk fikk tenke selv, og tolke ting selv..

 

Vil gjerne vite hvilket universitet dette er...

Anonymkode: 61d3f...f00

[AnonymBruker]

politiske*

Anonymkode: 61d3f...f00

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er veldig skremmende at de ikke lærer folk å tenke kritisk på UNIVERSITET og istedet lærer poltiiske agendaer som passer deres eget? Dette var ikke en greie når jeg gikk på skole. Folk fikk tenke selv, og tolke ting selv..

 

Vil gjerne vite hvilket universitet dette er...

Anonymkode: 61d3f...f00

Man lærer jo i utgangspunktet som regel det på exphil og exfac, å stille kritiske spm. Men så er det så klart sterke politiske meninger som skinner litt igjennom både i ulike fag, kanskje særlig samfunnsvitenskapelige fag, og så klart blant «politisk engasjerte» studenter, og lett å bli litt sugd inn i den homogene verdenen. Men viktig å holde på sin egen kjerne av meninger og verdier og være kritisk også til de «korrekte».

Anonymkode: c2cbe...d52

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ligner det ikke noe man har sett før et sted... hmm, hva kan det være....  En form for dehumanisering ihvertfall.. bare fordi man ikke har de samme meningene..

Kritiser hvor fantastisk kommunisme er ? TIl gulagen med deg!

 

Mennesker lærer aldri

 

ser hvor farlige disse endringene er selv, og vurderer sterkt om vil fortsette å bo i Skandinavia resten av livet..

Hvordan er det i Finland, bedre eller verre? De er jo nabo med Sverige også...

m

Anonymkode: 61d3f...f00

Nei, mennesker lærer aldri, og historien repeterer seg selv. Kanskje Finland ikke er så dumt? Der kan man i hvert fall drukne sorgene med vodka og sauna😁.

Anonymkode: 3f298...383

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, mennesker lærer aldri, og historien repeterer seg selv. Kanskje Finland ikke er så dumt? Der kan man i hvert fall drukne sorgene med vodka og sauna😁.

Anonymkode: 3f298...383

Kanskje det! Høres ikke dumt ut med sauna nei. De har sauna i de fleste hjem der har jeg hørt. :D Verre med språket da, litt vanskelig å lære seg nytt språk selv om jeg er en ung kvinne.

Men Skandinavia er oppskrytt generelt... er så lei av å høre om disse ''verdens lykkeligste land'' listene osv... Land hvor mange går på antideppressiva, sykelig politisk korrekthet, og folk skal bare ha de riktige meningene ellers blir man uglesett og utestengt, jantelov, hvor mange er ensomme, alt skal bare fremstå ''perfekt'' hele tiden...

Også dette med at det er så ''trygt'''  når mange har opplevd overgrep og andre ting.

 

og nå skal folk og universitet begynne å boikotte bøker pga de er skrevet av noen med en hudfarge som er majoriteten i det landet?..  Om det er en bok med rastistiske ytringer, kan jeg selvsagt forstå det. Men å boikoitte bøker BARE pga hudfargen til fortfatteren?! Skal jeg da hate og boikoitte min familie fordi de er lyshudet? Er det det som er målet til slutt? At alle skal hate seg selv? Høres ut som et sunt samfunn! Hva er ''hvithet'' uansett? De fleste identifiserer da ikke som ''hvite'', men som sin etniske gruppe eller land som dem tilhører, i de fleste tilfeller ihvertfall.

Har ikke mye håp for fremtiden

 

Anonymkode: 61d3f...f00

[Chriistiinee]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags universitet er det som hjernevasker folk til å boikotte bøker fordi de er skrevet av en hvit person? Seriøst? Er dette i Norge?

 

Dette er ikke annet en psykt.

Anonymkode: 61d3f...f00

Ingen universitet. Kun en person.