AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #1 Skrevet 15. juli 2020 Dagene er så korte! Føler jeg nettopp har begynt på jobb men dagen er jo så godt som slutt Jeg føler vi står opp og legger oss igjen. Arbeidsdagen er over med en eneste gang. Kveldene er kjedelige og det blir fort kjølig. Anonymkode: eecab...d9e
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #2 Skrevet 15. juli 2020 Det eneste som gjør meg deprimert er behovet vi mennesker har for søvn. Det synes jeg er uendelig. Blir ikke dette tilstrekkelig så fungerer vi ikke. Dessverre ødelegges søvnen veldig fort. Og kroppen vil gjerne ikke sove når den faktisk bør det av en merkelig grunn. Fordi da man tenker at man MÅ sove og det blir for stille rundt en. Anonymkode: eecab...d9e 1
Trolltunge Skrevet 15. juli 2020 #3 Skrevet 15. juli 2020 Nei det har du vel ikke, om du ikke føler dette som glede, eller er godt tilfreds med tilværelsen. Du ordlegger deg som at dette gir deg en slags tomhet. Ensformig og livet bare forsvinner dag for dag. Det er ingenting i HI som får meg til å tenke at du har det for bra, eller har det bra overhodet, rent bortsett fra at det virker som du trives ganske godt på jobb.
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #4 Skrevet 15. juli 2020 14 minutter siden, Trolltunge skrev: Nei det har du vel ikke, om du ikke føler dette som glede, eller er godt tilfreds med tilværelsen. Du ordlegger deg som at dette gir deg en slags tomhet. Ensformig og livet bare forsvinner dag for dag. Det er ingenting i HI som får meg til å tenke at du har det for bra, eller har det bra overhodet, rent bortsett fra at det virker som du trives ganske godt på jobb. Jeg bare kjeder meg sånn når jeg ikke har forpliktelser/oppgaver. Fra kl 14 hver dag så daler jeg sakte men sikkert Anonymkode: eecab...d9e
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #5 Skrevet 15. juli 2020 Hva med nye mål? Reiser? Bolig? Mann og barn? Anonymkode: c277d...38e
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #6 Skrevet 15. juli 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva med nye mål? Reiser? Bolig? Mann og barn? Anonymkode: c277d...38e Absolutt, men hva om det ikke går i oppfyllelse? Mann og barn er ikke stress. Skjer det (ikke) så skjer det (ikke). Men går ikke altid som man ønsker... da blir det bare til at man tar til takke med alt i stedet Anonymkode: eecab...d9e
Trolltunge Skrevet 15. juli 2020 #7 Skrevet 15. juli 2020 47 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg bare kjeder meg sånn når jeg ikke har forpliktelser/oppgaver. Fra kl 14 hver dag så daler jeg sakte men sikkert Anonymkode: eecab...d9e Men hva får deg til å tenke at du har det for bra? Jeg synes du virker utilfreds. Tiltaksløs også kanskje. Om du kjeder deg er det jo egentlig bare å finne på noe å engasjere deg med og i. Gjøre noe. Det du deler virker mer som en lett depresjon enn å ha det for bra. Minner meg om da jeg gikk til legen og mente at jeg måtte mangle noe vitaminer eller slikt, for jeg var liksom ikke helt meg selv. Følte meg tom, tiltaksløs og hadde liksom ikke særlig gnist i meg til noe som helst. Følte ikke iver eller inspirasjon, jeg var litt flat følelsesmessig, og hadde ikke min normale energi. Kanskje b12 eller jernmangel? "Høres ut som en depresjon" sa legen, men det avviste jeg. Jeg var ikke deprimert, bare litt tom, mente jeg. Alle prøver kom tilbake fine, og jeg svarte lydig på legens spørsmålsskjema angående depresjon. Måtte svare bekreftende på mye, men var likevel litt negativ til at det kunne være depresjon, selv om resultatet av skjemaet også sa det. Tok også lydig tablettene legen skrev ut, fordi "Slikt er det best å ta tak i på et tidlig stadie!", selv om jeg ikke kunne skjønne at jeg skulle være deprimert. Jeg fleipet og lo jo med kolleger og kunder. Fungerte fint generelt. Var bare litt tom av... noe som normalt var der. Burde være der. Jeg hadde det jo egentlig bra! Det kunne likevel ikke skade på prøve det legen anbefalte, og til min overraskelse forsvant da "vitaminmangelen" i løpet av rundt 14 dager. Mulig jeg misforstår noe du skriver, men jeg føler at spørsmålet i tittelen på tråden hadde vært mer forståelig i forhold til hva du ellers skriver dersom du spurte; Jeg har alt, hvorfor har jeg det ikke bra? Du skriver jo absolutt ingenting om lykke, begeistring eller tilfredshet, som man føler om man har det bra, men virker oppgitt og tom. Hevdet dine foreldre /andre at å kjede seg betyr at man har det for bra? Eller glemte du bare å ta med alt som gjør at det er naturlig å konkludere med at du har det bra? For meg virker det som du absolutt ikke har det bra. At du også kanskje mangler b12 eller jern? 😉
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #8 Skrevet 15. juli 2020 34 minutter siden, Trolltunge skrev: Men hva får deg til å tenke at du har det for bra? Jeg synes du virker utilfreds. Tiltaksløs også kanskje. Om du kjeder deg er det jo egentlig bare å finne på noe å engasjere deg med og i. Gjøre noe. Det du deler virker mer som en lett depresjon enn å ha det for bra. Minner meg om da jeg gikk til legen og mente at jeg måtte mangle noe vitaminer eller slikt, for jeg var liksom ikke helt meg selv. Følte meg tom, tiltaksløs og hadde liksom ikke særlig gnist i meg til noe som helst. Følte ikke iver eller inspirasjon, jeg var litt flat følelsesmessig, og hadde ikke min normale energi. Kanskje b12 eller jernmangel? "Høres ut som en depresjon" sa legen, men det avviste jeg. Jeg var ikke deprimert, bare litt tom, mente jeg. Alle prøver kom tilbake fine, og jeg svarte lydig på legens spørsmålsskjema angående depresjon. Måtte svare bekreftende på mye, men var likevel litt negativ til at det kunne være depresjon, selv om resultatet av skjemaet også sa det. Tok også lydig tablettene legen skrev ut, fordi "Slikt er det best å ta tak i på et tidlig stadie!", selv om jeg ikke kunne skjønne at jeg skulle være deprimert. Jeg fleipet og lo jo med kolleger og kunder. Fungerte fint generelt. Var bare litt tom av... noe som normalt var der. Burde være der. Jeg hadde det jo egentlig bra! Det kunne likevel ikke skade på prøve det legen anbefalte, og til min overraskelse forsvant da "vitaminmangelen" i løpet av rundt 14 dager. Mulig jeg misforstår noe du skriver, men jeg føler at spørsmålet i tittelen på tråden hadde vært mer forståelig i forhold til hva du ellers skriver dersom du spurte; Jeg har alt, hvorfor har jeg det ikke bra? Du skriver jo absolutt ingenting om lykke, begeistring eller tilfredshet, som man føler om man har det bra, men virker oppgitt og tom. Hevdet dine foreldre /andre at å kjede seg betyr at man har det for bra? Eller glemte du bare å ta med alt som gjør at det er naturlig å konkludere med at du har det bra? For meg virker det som du absolutt ikke har det bra. At du også kanskje mangler b12 eller jern? 😉 Takk for fint svar. Hadde jeg skrevet at jeg var deprimert så hadde folk heller skrevet «skjerp deg, det sitter i hodet». Hvilke medisiner fikk du som var så bra? Jeg bruker Aduvanz som er en adhd medisin. Resept altså. Har ADD. Jeg har depresjonsdiagnose, men den er midlertidig stod det på papiret. forsvant etter oppstart av medisin. Jeg gikk fra å ville sove om dagen fordi jeg likte kvelden og var uengasjert på jobb. gjorde bare det minste jeg kunne gjøre. Nå liker jeg når det er noe å gjøre. Blir sur om det går en dag og vi ikke får noen varer vi må plassere, lite kunder og det ikke er noe å gjøre. Har bakt mye men ikke nødvendig nå da det er fullt i kjøleskapet. Jeg vurderer å flytte og få jobb på et travlere sted. Kjenner folk rundt i Norge og har ikke så vanskelig med å gå over ens med folk. Trives også i eget selskap så er ikke bekymret for å bli ensom. Men alt blir så meningsløst om kvelden. Anonymkode: eecab...d9e
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #9 Skrevet 15. juli 2020 Om kveldene er det lite å finne på da alle er med familiene sine. Hva med kveldsjobb istedet? Kveldsjobber er bedre betalt også! Anonymkode: c277d...38e
Trolltunge Skrevet 15. juli 2020 #10 Skrevet 15. juli 2020 58 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for fint svar. Hadde jeg skrevet at jeg var deprimert så hadde folk heller skrevet «skjerp deg, det sitter i hodet». Hvilke medisiner fikk du som var så bra? Jeg bruker Aduvanz som er en adhd medisin. Resept altså. Har ADD. Jeg har depresjonsdiagnose, men den er midlertidig stod det på papiret. forsvant etter oppstart av medisin. Jeg gikk fra å ville sove om dagen fordi jeg likte kvelden og var uengasjert på jobb. gjorde bare det minste jeg kunne gjøre. Nå liker jeg når det er noe å gjøre. Blir sur om det går en dag og vi ikke får noen varer vi må plassere, lite kunder og det ikke er noe å gjøre. Har bakt mye men ikke nødvendig nå da det er fullt i kjøleskapet. Jeg vurderer å flytte og få jobb på et travlere sted. Kjenner folk rundt i Norge og har ikke så vanskelig med å gå over ens med folk. Trives også i eget selskap så er ikke bekymret for å bli ensom. Men alt blir så meningsløst om kvelden. Anonymkode: eecab...d9e Det er ikke sikkert at den er helt borte, eller var så midlertidig. Høres ikke ut som det. Jeg synes du burde ta en tur til legen. Jeg fikk den der veldig vanlige. Tror den heter cipralex. Googlet det, og det stemmer nok at den heter det.
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #11 Skrevet 16. juli 2020 19 timer siden, Trolltunge skrev: Det er ikke sikkert at den er helt borte, eller var så midlertidig. Høres ikke ut som det. Jeg synes du burde ta en tur til legen. Jeg fikk den der veldig vanlige. Tror den heter cipralex. Googlet det, og det stemmer nok at den heter det. Har nylig vært til legen. Jeg bruker Aduvanz. Det var prat om antidepressiva før je startet på den men det var før jeg fikk ADD diagnose. De vil ikke blande disse medisinene. Akkurat klokken 14 så faller humøret. Hver bidige dag. Uavhengig når jeg står opp. Før, da jeg var temmelig deprimert så stod jeg ikke opp før 13-14. Det må alltid gå galt fordi da starter jeg dagen med å være sur. Står jeg opp 8-11 så er humøret bra til 14. Blir ikke veldig sur, men flat og lett irritabel. Jeg skjønner ikke hvorfor. Har heller ikke noe å si når jeg tar medisinen. Det tar jeg når jeg står opp. Så det er ikke den. Da jeg startet på den så var jeg glad hele dagen, dette er oppstartsboosten som de kaller det. Nå har jeg toleranse så jeg er ikke lenger i det som ligner promillerus. Det er amfetamin i den så det forklarer at jeg ble mer våken og ikke kjedet meg over alt. Jeg tenker at vi ikke skal ha son innstilling at piller skal fikse alt. Jeg skrev til legen min at jeg kunne prøve å øke dose litt nå sist, men legen ville at jeg skulle fortsette på minstedose, da humøret ikke er helt stabilt på noen over tid likevel. Jeg har vurdert å kanskje gå over på antidep. Men det er mye styr igjen. Det er så mange av denne antidep. Mye mer enn adhd medisiner. Det er bare Ritalin som jeg startet med først. Denne virket ikke lenger etter noen dagen uansett hvor mye vi økte dose. Aduvanzen holdt seg stabil. Hørt så mye skummelt om dem. Jeg har mange bekjente som har brukt dem både mot røykeslutt, depresjon og angst. Ei ble fjern av dem, hun bruker mot røykeslutt. Men hun ble helt borte og kuttet dem ut. Hun stjal uten å være klar over det. Hun har satt seg i feil bil, tatt med seg varer ut av butikker osv. En annen hun kjenner tisset i sengen. Og ei annen venninne med ptsd gikk kraftig opp i vekt. Cipralex var det sistnevnte brukte. Jeg vil da ikke bli flat. Jeg vil ikke opp i vekt og det tar visst lang tid før det virker? Skal jeg gå 2 uker på dem da uten å ha det bra? Og så skal de kanskje bare øke dosen for å holde det billig? Etter hvert kanskje jeg får prøve en annen antidep og så virker kanskje ikke den heller. Det kan jo ta år og måneder før vi finner riktig antidep. Kostholdet tenker jeg over. Må være forsiktig med sukker. Anonymkode: eecab...d9e
MarieLo Skrevet 16. juli 2020 #12 Skrevet 16. juli 2020 Kanskje du begynner å våkne? Jeg kan hinte med at meningen med livet er ikke å gi fra seg så mye av energiene til en pengesulten verden. 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #13 Skrevet 16. juli 2020 10 minutter siden, MarieLo skrev: Kanskje du begynner å våkne? Jeg kan hinte med at meningen med livet er ikke å gi fra seg så mye av energiene til en pengesulten verden. Hva mener du med våkne? At jeg innser at det ikke er en mening med livet? Dette må jeg ha en forklaring på Anonymkode: eecab...d9e
MarieLo Skrevet 16. juli 2020 #14 Skrevet 16. juli 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva mener du med våkne? At jeg innser at det ikke er en mening med livet? Dette må jeg ha en forklaring på Anonymkode: eecab...d9e Våkne opp fra matrixen mener jeg. Du kan lese om det her f.eks: https://n-lightenment.com/awakening-community-forum/
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #15 Skrevet 16. juli 2020 27 minutter siden, MarieLo skrev: Våkne opp fra matrixen mener jeg. Du kan lese om det her f.eks: https://n-lightenment.com/awakening-community-forum/ Hva er en Matrix? Leste litt, men handler om å lære.... hva mener du med at jeg våkner? Anonymkode: eecab...d9e
MarieLo Skrevet 16. juli 2020 #16 Skrevet 16. juli 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hva er en Matrix? Leste litt, men handler om å lære.... hva mener du med at jeg våkner? Anonymkode: eecab...d9e Ja, man lærer om hvordan universet og vi egentlig er, vil jeg tro. En Matrix er et program, på en måte, som et fengsel for bevisstheten for å kontrollere mennesker/vesener til å gjøre som ønskelig, uten at de selv skal vite om det, men hvor de tror de velger det selv. Og så er det bare en illusjon, det ser bra ut, men det er ikke det.
Trolltunge Skrevet 16. juli 2020 #17 Skrevet 16. juli 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har nylig vært til legen. Jeg bruker Aduvanz. Det var prat om antidepressiva før je startet på den men det var før jeg fikk ADD diagnose. De vil ikke blande disse medisinene. Akkurat klokken 14 så faller humøret. Hver bidige dag. Uavhengig når jeg står opp. Før, da jeg var temmelig deprimert så stod jeg ikke opp før 13-14. Det må alltid gå galt fordi da starter jeg dagen med å være sur. Står jeg opp 8-11 så er humøret bra til 14. Blir ikke veldig sur, men flat og lett irritabel. Jeg skjønner ikke hvorfor. Har heller ikke noe å si når jeg tar medisinen. Det tar jeg når jeg står opp. Så det er ikke den. Da jeg startet på den så var jeg glad hele dagen, dette er oppstartsboosten som de kaller det. Nå har jeg toleranse så jeg er ikke lenger i det som ligner promillerus. Det er amfetamin i den så det forklarer at jeg ble mer våken og ikke kjedet meg over alt. Jeg tenker at vi ikke skal ha son innstilling at piller skal fikse alt. Jeg skrev til legen min at jeg kunne prøve å øke dose litt nå sist, men legen ville at jeg skulle fortsette på minstedose, da humøret ikke er helt stabilt på noen over tid likevel. Jeg har vurdert å kanskje gå over på antidep. Men det er mye styr igjen. Det er så mange av denne antidep. Mye mer enn adhd medisiner. Det er bare Ritalin som jeg startet med først. Denne virket ikke lenger etter noen dagen uansett hvor mye vi økte dose. Aduvanzen holdt seg stabil. Hørt så mye skummelt om dem. Jeg har mange bekjente som har brukt dem både mot røykeslutt, depresjon og angst. Ei ble fjern av dem, hun bruker mot røykeslutt. Men hun ble helt borte og kuttet dem ut. Hun stjal uten å være klar over det. Hun har satt seg i feil bil, tatt med seg varer ut av butikker osv. En annen hun kjenner tisset i sengen. Og ei annen venninne med ptsd gikk kraftig opp i vekt. Cipralex var det sistnevnte brukte. Jeg vil da ikke bli flat. Jeg vil ikke opp i vekt og det tar visst lang tid før det virker? Skal jeg gå 2 uker på dem da uten å ha det bra? Og så skal de kanskje bare øke dosen for å holde det billig? Etter hvert kanskje jeg får prøve en annen antidep og så virker kanskje ikke den heller. Det kan jo ta år og måneder før vi finner riktig antidep. Kostholdet tenker jeg over. Må være forsiktig med sukker. Anonymkode: eecab...d9e Uansett, du har det ikke bra, og legen er den du bør ta dette opp med. At ting kanskje ikke kan virke og ikke har virket for andre bør ikke være en grunn til å ikke gjøre noe med et problem. Du overtenker veldig, og har et altfor omfattende tankekjør rundt dette. Hvilket ikke er uvanlig når man har ADHD eller ADD, men som likevel ikke bør forhindre deg i å ta det ene skrittet som er absolutt nødvendig. Å dele dette med legen, og la dem som har kunnskap og erfaring lede deg mot hva som er det klokeste å gjøre. Jeg har selv adhd. Nå er jeg antagelig ikke blant dem som har hatt størst utfordringer med det, og opplevde det egentlig aldri som noe vanskelig, men som en indre motor og ressurs, helt til jeg av andre helsemessige årsaker måtte slutte med å ha ti baller i luften og like mange på planen. Først da ble det veldig vanskelig, for kroppen trenger ro, men jeg evner ikke å ta det med to, egentlig, så det ble to motstridende behov som ble en krise for meg. Uansett, adhs/add og andre utfordringer, det er ikke du som trenger å finne en løsning på dette, alene. Det er folk som har utdanning og erfaring som er bedre egnet til det. Begynn der!
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #18 Skrevet 16. juli 2020 10 minutter siden, Trolltunge skrev: Uansett, du har det ikke bra, og legen er den du bør ta dette opp med. At ting kanskje ikke kan virke og ikke har virket for andre bør ikke være en grunn til å ikke gjøre noe med et problem. Du overtenker veldig, og har et altfor omfattende tankekjør rundt dette. Hvilket ikke er uvanlig når man har ADHD eller ADD, men som likevel ikke bør forhindre deg i å ta det ene skrittet som er absolutt nødvendig. Å dele dette med legen, og la dem som har kunnskap og erfaring lede deg mot hva som er det klokeste å gjøre. Jeg har selv adhd. Nå er jeg antagelig ikke blant dem som har hatt størst utfordringer med det, og opplevde det egentlig aldri som noe vanskelig, men som en indre motor og ressurs, helt til jeg av andre helsemessige årsaker måtte slutte med å ha ti baller i luften og like mange på planen. Først da ble det veldig vanskelig, for kroppen trenger ro, men jeg evner ikke å ta det med to, egentlig, så det ble to motstridende behov som ble en krise for meg. Uansett, adhs/add og andre utfordringer, det er ikke du som trenger å finne en løsning på dette, alene. Det er folk som har utdanning og erfaring som er bedre egnet til det. Begynn der! Takk igjen . Men jeg må slutte med Aduvanz om jeg begynner med det andre. Jeg er heller ikke deprimert om jeg har noe å fylle dagene med. Det er bare at jeg har for lite. Jeg er ikke helt fornøyd med hvordan livet har blitt til tross for at jeg er på bedringens vei. Jeg vet ikke om antidep er nødvendig mtp jeg ikke er deprimert når jeg faktisk har noe å fylle dagene med. Det er en spesiell situasjon i verden i tillegg. Arbeidsmarkedet er vanskeligere. Jeg jobber og fungerer betydelig bedre nå som jeg går på medisin. Jeg er ikke deprimert som person, er ikke slik at jeg bare vil sove. Men jeg takler ikke helt dødtid. Anonymkode: eecab...d9e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå