Mennesker som prater lite

[Anjah]

Jeg har et par venninner i buketten min som ikke bidrar mye til å holde en samtale i gang.
Vi kan f.eks møtes for å gå en tur, ta en lunsj, eller lage middag sammen, uten at disse engasjerer seg særlig mye for å opprettholde en samtale. Jeg blir ganske stresset (og sliten) av å stadig være den som "drar lasset". Jeg tror forresten ikke disse venninnenes manglende engasjement er et resultat av et dårlig forhold oss i mellom. Jeg har inntrykk av at de liksom bare er sånn av natur. -Eller at de kanskje har blitt vant med at de kan "lene seg" på meg?

Dere som er litt av den "stille østers" typen; er dere helt uberørt av å la noen andre ha samtale-regien, eller plages dere?
Jeg spør forresten ikke for å være teit eller ubehagelig, altså. Jeg er oppriktig nysgjerrig ❤️

 

[AnonymBruker]

Jeg er vel av den typen "stille østers" 

Men jeg er bare sånn! Og jeg er ikke så god i ordforråd, og ei heller så sammfuns opptstert. Men jeg liker veldig godt mine skravlet veninner og koser meg i deres selskap. Jeg tenker at vi er bare noen som er sånn:) 

Og du er av typen "god med ord østers" 

Forsett med det 😍

Anonymkode: 40729...954

[Maleficenta]

11 minutter siden, Anjah skrev:

Jeg har et par venninner i buketten min som ikke bidrar mye til å holde en samtale i gang.
Vi kan f.eks møtes for å gå en tur, ta en lunsj, eller lage middag sammen, uten at disse engasjerer seg særlig mye for å opprettholde en samtale. Jeg blir ganske stresset (og sliten) av å stadig være den som "drar lasset". Jeg tror forresten ikke disse venninnenes manglende engasjement er et resultat av et dårlig forhold oss i mellom. Jeg har inntrykk av at de liksom bare er sånn av natur. -Eller at de kanskje har blitt vant med at de kan "lene seg" på meg?

Dere som er litt av den "stille østers" typen; er dere helt uberørt av å la noen andre ha samtale-regien, eller plages dere?
Jeg spør forresten ikke for å være teit eller ubehagelig, altså. Jeg er oppriktig nysgjerrig ❤️

 

Jeg kan være litt sånn, men er ofte fordi jeg føler jeg ikke slipper helt til i samtaler og velger da ofte og trekke meg litt tilbake fra samtalen av den grunn

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Anjah skrev:

Jeg har et par venninner i buketten min som ikke bidrar mye til å holde en samtale i gang.
Vi kan f.eks møtes for å gå en tur, ta en lunsj, eller lage middag sammen, uten at disse engasjerer seg særlig mye for å opprettholde en samtale. Jeg blir ganske stresset (og sliten) av å stadig være den som "drar lasset". Jeg tror forresten ikke disse venninnenes manglende engasjement er et resultat av et dårlig forhold oss i mellom. Jeg har inntrykk av at de liksom bare er sånn av natur. -Eller at de kanskje har blitt vant med at de kan "lene seg" på meg?

Dere som er litt av den "stille østers" typen; er dere helt uberørt av å la noen andre ha samtale-regien, eller plages dere?
Jeg spør forresten ikke for å være teit eller ubehagelig, altså. Jeg er oppriktig nysgjerrig ❤️

 

Jeg er stille når det er flere tilstedet. Er det bare meg og ei venninne så går skravla. 

Anonymkode: 7aec4...7ac

[Anjah]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vel av den typen "stille østers" 

Men jeg er bare sånn! Og jeg er ikke så god i ordforråd, og ei heller så sammfuns opptstert. Men jeg liker veldig godt mine skravlet veninner og koser meg i deres selskap. Jeg tenker at vi er bare noen som er sånn:) 

Og du er av typen "god med ord østers" 

Forsett med det 😍

Anonymkode: 40729...954

Takk 😄
Så du føler ikke på innsiden at du burde bidratt mer, eller skulle ønske du fikk sagt mer? Du er helt avslappet til det?

[Anjah]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Jeg kan være litt sånn, men er ofte fordi jeg føler jeg ikke slipper helt til i samtaler og velger da ofte og trekke meg litt tilbake fra samtalen av den grunn

Men er det sånn også i tosomhet?
Jeg kan kjenne litt på det samme i møte med andre som skravler enda mer enn det jeg gjør, men da er vi som regel 3 eller flere.
 

[Nesly]

2 minutter siden, Anjah skrev:

Takk 😄
Så du føler ikke på innsiden at du burde bidratt mer, eller skulle ønske du fikk sagt mer? Du er helt avslappet til det?

Føler du på innsiden at du burde holde mer kjeft?😄

[Maleficenta]

2 minutter siden, Anjah skrev:

Men er det sånn også i tosomhet?
Jeg kan kjenne litt på det samme i møte med andre som skravler enda mer enn det jeg gjør, men da er vi som regel 3 eller flere.
 

Nei da prater jeg og deltar i samtalen. Men noen ganger, kommer an på hvem jeg er med, så kan jeg føle at nå sa jeg noe teit liksom, men da om det er med en litt perifer venninne, ikke når det er en av de nærmeste. Men er vi flere så er ikke jeg den som roper høyest så føler jeg ikke blir hørt helt. 

[AnonymBruker]

Hvorfor må man på død og liv skravle hele tiden? Det oppleves forferdelig slitsomt å lytte til pjatt om ingenting for "å bidra til samtalen". Hva med å bidra til lytting og stillhet av og til? 

Gi de stille personene litt tid til å komme med sine betraktninger. Når du jabber ivei lar du ikke venninnene dine slippe til. Stillhet har aldri vært farlig. 

Anonymkode: 733fd...53d

[Anjah]

9 minutter siden, Nesly skrev:

Føler du på innsiden at du burde holde mer kjeft?😄

Haha, jeg ventet på at denne måtte komme 😂👍
Nei, i møtet med disse stille venninne, så blir det sånn rar taushet (eller jeg kjenner på rar taushet i allefall) om jeg ikke pludrer på. Altså, misforstå meg rett; det er ikke slik at jeg er noen skikkelig skravlehøne fra naturens side. Men jeg får en følelse av at situasjonen og relasjonen krever at jeg yter mer på pratefronten.

Og det er heller ikke slik at all stillhet må fylles. Det er jo situasjonsbetinget, såklart.

Endret 15. juli 2020 av Anjah

[AnonymBruker]

Jeg var den stille,  hadde en eks og hans familie som mislikte meg fordi jeg sa så lite. Noe de ikke forstod var at jeg var usikker og ikke hadde så mye å bidra med. At de hele tiden kritiserte meg for å være stille hjalp ingenting.

Jeg begynte å snakke meR jo eldre jeg blei. Så nå er jeg vel en god blanding. Snakker jeg mye er det med mennesker som enten jeg trives bra med eller føler meg usikker på. Med en god venninne så kan hun prate og jeg bare følge med på samtalen 😊 

 

Anonymkode: 4a0bc...0b5

[MarieLo]

Det heter stum som en østers, nei? 🙂

Jeg er ikke en stille østers forresten, utenom på KG kanskje.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kollega som jeg jobbet tett sammen med som sjelden sa noe særlig. Hun skulle gi meg opplæring og jeg måtte spørre henne om mye, men hun svarte kun ja eller nei. Jeg ble nesten litt irritert, for jeg trodde hun var frekk og arrogant som ikke svarte når jeg spurte henne om noe. Men så fikk jeg et råd fra en klok person, om at jeg skulle prate litt mindre og heller gi kollegaen min mer betenkningstid. Synes det var vanskelig i begynnelsen, men plutselig etter et par dager begynte hun å svare meg. Selvom svarene hennes kunne komme opptil en time etter at jeg hadde stilt spørsmålet, hehe. Og etter enda noen uker begynte hun faktisk å fortelle ting av seg selv, helt uoppfordret. Greia med henne er at hun bruker fryktelig mye lenger tid enn meg på å tenke ut hva hun skal si, pluss at hun ble sliten i hodet av at jeg spurte og pratet så mye, og når hun er sliten går tankene hennes enda tregere enn til vanlig. Etter at jeg skjønte at jeg er nødt til å gi henne mye betenkningstid, og at jeg heller må spørre andre kolleger istedetfor å slite ut henne, synes jeg faktisk at vi er blitt venner. Hun snakker mer med meg enn med de andre kollegene, til tross for at de har jobbet sammen i mange år. Og hun er egentlig veldig kunnskapsrik og interessant, så jeg synes det er litt synd at andre går glipp av henne. Er veldig glad for at jeg fikk det rådet om å gi henne mer betenkningstid. 

Anonymkode: 38417...020

[Maleficenta]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var den stille,  hadde en eks og hans familie som mislikte meg fordi jeg sa så lite. Noe de ikke forstod var at jeg var usikker og ikke hadde så mye å bidra med. At de hele tiden kritiserte meg for å være stille hjalp ingenting.

Jeg begynte å snakke meR jo eldre jeg blei. Så nå er jeg vel en god blanding. Snakker jeg mye er det med mennesker som enten jeg trives bra med eller føler meg usikker på. Med en god venninne så kan hun prate og jeg bare følge med på samtalen 😊 

 

Anonymkode: 4a0bc...0b5

For noen teite folk. Godt han er en eks. De burde jo skjønt at det var derfor du var stille. Ikke bli fiendtlig innstilt og sur på deg

[AnonymBruker]

Det kalles å være introvert. 

Anonymkode: 23e21...b6f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Anjah skrev:

Jeg har et par venninner i buketten min som ikke bidrar mye til å holde en samtale i gang.
Vi kan f.eks møtes for å gå en tur, ta en lunsj, eller lage middag sammen, uten at disse engasjerer seg særlig mye for å opprettholde en samtale. Jeg blir ganske stresset (og sliten) av å stadig være den som "drar lasset". Jeg tror forresten ikke disse venninnenes manglende engasjement er et resultat av et dårlig forhold oss i mellom. Jeg har inntrykk av at de liksom bare er sånn av natur. -Eller at de kanskje har blitt vant med at de kan "lene seg" på meg?

Dere som er litt av den "stille østers" typen; er dere helt uberørt av å la noen andre ha samtale-regien, eller plages dere?
Jeg spør forresten ikke for å være teit eller ubehagelig, altså. Jeg er oppriktig nysgjerrig ❤️

 

Fint at andre er pratsomme. Jeg er ikke det, men liker at andre er det selv om jeg selv deltar moderat. 

Anonymkode: 8ce41...f29

[AnonymBruker]

Helt fint at andre har samtale regien med andre ord. 

Anonymkode: 8ce41...f29

[MarieLo]

Forresten, så blir jeg ikke plaget av at andre har samtale-regien, men det er kanskje fordi jeg føler jeg kan styre samtalen når enn og hvor enn jeg føler for det underveis. Kan ha regien også, men føler ikke behov for å ha det hele tiden.

Noen ganger er det jo kjekt med litt tenke/stille-tid også da.

Endret 15. juli 2020 av MarieLo

[AnonymBruker]

Og folk som har munndiare, er bare slitsomme ofte er det kun overfladisk piss-præjk. 

Anonymkode: 23e21...b6f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man på død og liv skravle hele tiden? Det oppleves forferdelig slitsomt å lytte til pjatt om ingenting for "å bidra til samtalen". Hva med å bidra til lytting og stillhet av og til? 

Gi de stille personene litt tid til å komme med sine betraktninger. Når du jabber ivei lar du ikke venninnene dine slippe til. Stillhet har aldri vært farlig. 

Anonymkode: 733fd...53d

Veldig enig med deg her. Jabbing oppfatter jeg faktisk som litt sånn retard. Mennsket er på vei til en ny dimensjon, der det blir en avergang til mer telepati og langt færre uttalte ord. Og en del av oss, har sikkert merket at å kunne være stille sammen med de rette folkene, ofte får en til å tenke det samme og forstå stilleheten taust sammen.

Noen er så kriminelt stressende på  dette med å *måtte prate*. I ungdommen fikk jeg ganske store problemer med, at folk ( på jobb særlig) reagerte på at jeg pratet lite, og så skjeivt på meg av den grunn. ( ps. jeg er en han)

Anonymkode: 2dda5...aae