Brudd på frarådningsplikten

[AnonymBruker]

Jeg har en tvist med en kreditor ang forbrukslån. De har gitt meg lån uten forsvarlig frarådning ifht min inntekt og betjeningsevne og jeg mener det er et klart brudd på frarådingsplikten. Saken er nå gått til inkasso og jeg har fått varsel om utleggstrekk. Er det da mulig å klage saken inn direkte til namsnammen, og hva vil evt videre prosedyre være i saken da? Hvordan kan jeg best forberede meg på gangen i dette? 

 

 

Anonymkode: 7f472...54e

[AnonymBruker]

Så du har tatt opp lån når du visste at din betjeningsevne var for lav, og du ønsker at de tar regninga?

Det høres kalkulert ut i mine ører

Anonymkode: b3759...e75

[TBergh]

Hei.

Det du må gjøre er å "bestride kravet". Dette gjør du ved å sende et brev til inkassobyrået, og begrunner hvorfor du mener at kravet er feil. Lag beregning. Legg ved aktuelle lønnsslipper, og eventuelt selvangivelser, for det året du tok opp lånet.

Send kopi av brevet til din opprinnelige långiver og kopi til namsmannen.

Du sender dette også til Finansklagenemda.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[Mrs Robinson]

Jesus. 

Betal nå ditt eget lån. Ta litt ansvar for eget liv. 

[TBergh]

Hei.

Meg igjen.

28 minutter siden, Mrs Robinson skrev:

Jesus. 

Betal nå ditt eget lån. Ta litt ansvar for eget liv. 

Du kjenner godt til TS sine omstendighetene ved tidspunktet for låneopptaket, skjønner jeg

Hvorfor tror du at frarådingsplikten er tatt med i en finansavtaleloven?

Har du hørt om begrepet den profesjonelle part i en sak.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

32 minutter siden, TBergh skrev:

Hei.

Meg igjen.

Du kjenner godt til TS sine omstendighetene ved tidspunktet for låneopptaket, skjønner jeg

Hvorfor tror du at frarådingsplikten er tatt med i en finansavtaleloven?

Har du hørt om begrepet den profesjonelle part i en sak.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

Men hvor mange kommer noen vei i slike saker? Det kan jo nesten ikke lønne seg å låne ut forbrukslån dersom alle med dårlig inntekt kan bestride krav og slippe unna i ettertid. 

Er helt enig med deg altså, jeg bare lurer på om det er mulig å komme noen vei i slike saker, særlig når det handler om forbrukslån som man i praksis kan ta opp via en sms.

Anonymkode: 0b5e2...ad9

[isw]

38 minutter siden, TBergh skrev:

Hei.

Meg igjen.

Du kjenner godt til TS sine omstendighetene ved tidspunktet for låneopptaket, skjønner jeg

Hvorfor tror du at frarådingsplikten er tatt med i en finansavtaleloven?

Har du hørt om begrepet den profesjonelle part i en sak.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

Kravet må jo bestrides til NM og tas derfra til Forliksrådet. Jeg vil ikke tro at man nødvendigvis får lånet ettergitt selv om frarådingsplikten er brutt, hvis den i det hele tatt er det (altfor lite informasjon her til å vurdere det). 

[AnonymBruker]

Er det mulig å finne oversikt over sifo's referansebudsjett tilbake til 2017?

Anonymkode: 7f472...54e

[Million]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å finne oversikt over sifo's referansebudsjett tilbake til 2017?

Anonymkode: 7f472...54e

https://fagarkivet.oslomet.no/nb/item/asset/dspace:18090/Referansebudsjett2017.pdf

[AnonymBruker]

Hadde du gitt uriktige opplysninger til banken når du tok opp lånet, siden du nå ikke har betalingsevne til å betale gjelda? 

Anonymkode: 105d1...edb

[TBergh]

Hei.

I ett innlegg blir det sagt:

«Men hvor mange kommer noen vei i slike saker? Det kan jo nesten ikke lønne seg å låne ut forbrukslån dersom alle med dårlig inntekt kan bestride krav og slippe unna i ettertid.

Er helt enig med deg altså, jeg bare lurer på om det er mulig å komme noen vei i slike saker, særlig når det handler om forbrukslån som man i praksis kan ta opp via en sms.»

Min bemerkning til dette innlegget.

Hvis alle har den holdning, som du har «Men hvor mange kommer noen vei i slike saker?» vil selvfølgelig ingen komme noen vei.

Jeg har selv hatt en slik sak, hvor låntaker hadde fått lån til å refinansiere flere gamle forbrukslån, som var brukt til spill. Ny långiver refinansierte de gamle «spillånene» med et stort nytt lån, inkl. kausjonist.

På toppen av alt satte de pengene inn på låntakers konto. De skulle ha innfridd de gamle «spillånene», hvilket de ikke gjordet.

Refinansiering skjedde via nettet, og tok under 5 – fem minutter. Hvordan dette rent praktisk ble ordnet vet jeg ikke.

Da jeg gjennomgikk saken viste det seg at vedkommende, var uførepensjonist og hadde vært det i ca. 3 – tre år. På tidspunktet for låneopptaket, mottok vedkommende sykepenger.

Vedkommende gikk kraftig ned i inntekt ved overgangen til uførepensjon.

Selv når vedkommende mottok sykepenger manglet vedkommende noe over kr 100,00 pr mnd for å klare å betjene hele det nye lånet. Vedkommende manglet kr 100 pr måned, sett i forhold til BRUTTOINNTEKT. Ikke nettoinntekt. På toppen av det hele var vedkommende samboer på tidspunktet for låneopptak, og betalte ingen husleie.

Det at vedkommende ikke betalte husleie, visste långiver om, da låntaker opplyste om dette.

Låntaker hadde fortalt kreditor om hvorfor hun hadde mange smålån, og hvorfor vedkommende trengte å refinansiere. Kreditor hadde all nødvendig situasjon, nøyaktig de samme tallene jeg hadde fått av låntaker. Likevel lånte kreditor ut over 1 – en million kr til refinansiering av gammel spillån.

Du sier videre:

«Det kan jo nesten ikke lønne seg å låne ut forbrukslån dersom alle med dårlig inntekt kan bestride krav og slippe unna i ettertid»

Ja hadde enda vært så vel.

Finansavtaleloven kom grunnet bankkrisen i 1988 – 1994. Da ble bestemmelsen om frarådingsplikt

skrevet inn lovverket. Det samme gjaldt frarådingsplikt ved kausjon.

Årsaken var at det var avdekket utrolig grove «overtramp» fra en del kreditorers side, som var ekstremt grove. Når man gikk gjennom utrolig mange gjeldsoffersaker så man at det nesten uten unntak var ett eller annet brudd på norsk lovgivning i forbindelse med alle sakene når det gjaldt utlån av penger.

Veldig mange av de lovene som skulle ivareta forbrukerne i forbindelse med inndriving av misligholdte krav, ble neglisjert, ignorert osv. Ut av bankkrisen kom gjeldsordningsloven, som medførte at en rekke, såkalte sosiale lover, måtte revideres. Disse lovene ble justert enten ved endring av selve lovteksten eller det ble lagt til egne lovparagrafer. Dette gjaldt bl.a. dekningsloven, tvangsloven, panteloven, ektefelleloven, inkassoloven, forsinkelsesrenteloven osv. Disse lovene blir omtalt som sosiale lover.

Resultatet av dette er at kreditorene fortsetter å «tråkke» på disse lovene som skal beskytte forbrukere mot urimelig og truende pågang fra kreditors side.

Spørsmålet du nå stiller er:

Ja men hvorfor er det ingen som gjør noe med dette.

Det er 2 – to årsaker til dette.

Kreditorene, banker, forsikringsselskaper, og inkassobransjen disponere enorme pengebeløp, og menneskelig ressurser. Skipsreder Fredriksen er storeier i Kredinor eller Lindorff, mener jeg å huske. (Ikke arrester meg hvis jeg husker feil. Gidder ikke å sjekke)

Forbrukerne som får et eller har et alvorlig betalingsproblem, er psykisk og ofte fysisk nedkjørte etter mange år med utrolig stram økonomi, og en endeløs kø av tvangstrekk i inntekten. Som ofte er alt for høy, samt det soleklare faktum at ingen av disse personene, med dårlig økonomi, har råd til å engasjere noen med spisskompetanse innen denne typen saker.

Jeg vet at advokater skal ha alt fra kr 25 000,00 til kr 50 000,00 á kontobeløp, før de i det hele tatt sier at de er villige til å se på saken. Advokatsalærene jeg referer til er pr mars 2020.

Årsaken til at mange havner i et økonomisk uføre, er ikke kritikkløse låneopptak, og et liv i sus og dus.

Det finnes denne typen mennesker også, men de er det meget få av.

De fleste som havner i et betalingsuføre skyldes ofte sykdom i familien, da det offentlige ikke dekker absolutt alle sykdomsutgifter. Syke barn = hjemmeværende forelder, og ofte tap av inntekt, tap av arbeid, innskrenkninger av arbeidsstokken, nedleggelse av arbeidsstedet, konkurser = arbeidsledighet, ulykker.

Kommentar til dette innlegget:

 

«Kravet må jo bestrides til NM og tas derfra til Forliksrådet. Jeg vil ikke tro at man nødvendigvis får lånet ettergitt selv om frarådingsplikten er brutt, hvis den i det hele tatt er det (altfor lite informasjon her til å vurdere det).»

Først av alt hvem eller hva er NM?

Et inkassokrav som bestrides skal sendes til inkassoselskapet og til den opprinnelige kreditor.

Dette er feil (Forliksrådet kommer først inn på et senere tidspunkt). (Dette er feil fra min side) Dette er et gjeldbrev, og alle gjeldsbrev inneholder en pasus om at de kan gå til direkte inndrivelse uten å gå veien via retten.

Du sier videre at: «Jeg vil ikke tro at man nødvendigvis får lånet ettergitt selv om frarådingsplikten er brutt…»

I gjeldsordningslovens § 4-8 bokstav i heter det:

(i)        Gjeld oppstått etter et åpenbart brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven § 47

 

Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært frarådet i henhold til finansavtaleloven § 47 kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.

 

I finansavtaleloven heter det i § 47. Plikt til å frarå

       Dersom långiveren før låneavtale inngås med en forbruker eller lånet utbetales til denne, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal långiveren skriftlig underrette låntakeren om dette. Gjør långiveren ikke det, kan låntakerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig.

 

(Min utheving)

Slik du kan se av lovteksten, så heter det «…kan…» og ikke skal og uttrykket …»lempes…» kan bety alt fra at långiver må ettergi 10% av lånet eller hele lånet.

Låntaker har også det som heter «en selvstendig undersøkelsesplikt».

Men det rettsvesenet legger stor vekt på er hvem av partene er den profesjonelle.

Så slike saker som TS etterlyser informasjon om er aldri svart/hvit. Det nyanser.

Dessuten kommer det også an på hvor dyktig advokaten er.

Jeg har prøvd å holde det kort, men håper også at du har fått en forklaring som gir svar på noe av det du spør om, lurer på.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

Endret 14. juli 2020 av TBergh
Korrigering av feil oplysning gitt av meg

[AnonymBruker]

Jeg har gitt 100% korrekte opplysninger. Desperat situasjon jeg ikke kan eller vil gå inn på. Det reddet meg der og da, men for en som meg med null innsikt i egen økonomi grunnet dyskalkuli hadde jeg ingen evne overhode til å fatte hvilke konsekvenser et forbrukslån på 450 000 ville bety med en inntekt på 270 000 i året. Jeg dokumenterte alt av selvangivelse, lønns-slipper, utgifter og eier ingenting. Allikevel ble lånet utbetalt på dagen uten noen form for advarsel eller fraråding over hva dette ville føre til i det lange løp. Var jeg dum? Ja, så til de grader! Burde banken frarådet meg, ja til og med nektet meg lån med 27% rente, etter finansavtalelovens frarådningsplikt? Så absolutt! De har helt ukritisk lånt meg penger de selv burde ha hatt skamvett nok til å regne ut at jeg ikke kom til å betjene. Beklager å måtte provosere, men om jeg kommer noen vei med dette her, og får hele eller deler av gjelden slettet gir det meg ingen dårlig samvittighet da banken her faktisk ikke har gjort jobben sin ved å følge gjeldende lover og regler

Anonymkode: 7f472...54e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, TBergh skrev:

Hei.

 

I ett innlegg blir det sagt:

 

«Men hvor mange kommer noen vei i slike saker? Det kan jo nesten ikke lønne seg å låne ut forbrukslån dersom alle med dårlig inntekt kan bestride krav og slippe unna i ettertid.

 

Er helt enig med deg altså, jeg bare lurer på om det er mulig å komme noen vei i slike saker, særlig når det handler om forbrukslån som man i praksis kan ta opp via en sms.»

 

Min bemerkning til dette innlegget.

 

Hvis alle har den holdning, som du har «Men hvor mange kommer noen vei i slike saker?» vil selvfølgelig ingen komme noen vei.

 

Jeg har selv hatt en slik sak, hvor låntaker hadde fått lån til å refinansiere flere gamle forbrukslån, som var brukt til spill. Ny långiver refinansierte de gamle «spillånene» med et stort nytt lån, inkl. kausjonist.

 

På toppen av alt satte de pengene inn på låntakers konto. De skulle ha innfridd de gamle «spillånene», hvilket de ikke gjordet.

 

Refinansiering skjedde via nettet, og tok under 5 – fem minutter. Hvordan dette rent praktisk ble ordnet vet jeg ikke.

 

Da jeg gjennomgikk saken viste det seg at vedkommende, var uførepensjonist og hadde vært det i ca. 3 – tre år. På tidspunktet for låneopptaket, mottok vedkommende sykepenger.

 

Vedkommende gikk kraftig ned i inntekt ved overgangen til uførepensjon.

 

Selv når vedkommende mottok sykepenger manglet vedkommende noe over kr 100,00 pr mnd for å klare å betjene hele det nye lånet. Vedkommende manglet kr 100 pr måned, sett i forhold til BRUTTOINNTEKT. Ikke nettoinntekt. På toppen av det hele var vedkommende samboer på tidspunktet for låneopptak, og betalte ingen husleie.

 

Det at vedkommende ikke betalte husleie, visste långiver om, da låntaker opplyste om dette.

 

Låntaker hadde fortalt kreditor om hvorfor hun hadde mange smålån, og hvorfor vedkommende trengte å refinansiere. Kreditor hadde all nødvendig situasjon, nøyaktig de samme tallene jeg hadde fått av låntaker. Likevel lånte kreditor ut over 1 – en million kr til refinansiering av gammel spillån.

 

Du sier videre:

 

«Det kan jo nesten ikke lønne seg å låne ut forbrukslån dersom alle med dårlig inntekt kan bestride krav og slippe unna i ettertid»

 

Ja hadde enda vært så vel.

 

Finansavtaleloven kom grunnet bankkrisen i 1988 – 1994. Da ble bestemmelsen om frarådingsplikt

 

skrevet inn lovverket. Det samme gjaldt frarådingsplikt ved kausjon.

 

Årsaken var at det var avdekket utrolig grove «overtramp» fra en del kreditorers side, som var ekstremt grove. Når man gikk gjennom utrolig mange gjeldsoffersaker så man at det nesten uten unntak var ett eller annet brudd på norsk lovgivning i forbindelse med alle sakene når det gjaldt utlån av penger.

 

Veldig mange av de lovene som skulle ivareta forbrukerne i forbindelse med inndriving av misligholdte krav, ble neglisjert, ignorert osv. Ut av bankkrisen kom gjeldsordningsloven, som medførte at en rekke, såkalte sosiale lover, måtte revideres. Disse lovene ble justert enten ved endring av selve lovteksten eller det ble lagt til egne lovparagrafer. Dette gjaldt bl.a. dekningsloven, tvangsloven, panteloven, ektefelleloven, inkassoloven, forsinkelsesrenteloven osv. Disse lovene blir omtalt som sosiale lover.

 

Resultatet av dette er at kreditorene fortsetter å «tråkke» på disse lovene som skal beskytte forbrukere mot urimelig og truende pågang fra kreditors side.

 

Spørsmålet du nå stiller er:

 

Ja men hvorfor er det ingen som gjør noe med dette.

 

Det er 2 – to årsaker til dette.

 

Kreditorene, banker, forsikringsselskaper, og inkassobransjen disponere enorme pengebeløp, og menneskelig ressurser. Skipsreder Fredriksen er storeier i Kredinor eller Lindorff, mener jeg å huske. (Ikke arrester meg hvis jeg husker feil. Gidder ikke å sjekke)

 

Forbrukerne som får et eller har et alvorlig betalingsproblem, er psykisk og ofte fysisk nedkjørte etter mange år med utrolig stram økonomi, og en endeløs kø av tvangstrekk i inntekten. Som ofte er alt for høy, samt det soleklare faktum at ingen av disse personene, med dårlig økonomi, har råd til å engasjere noen med spisskompetanse innen denne typen saker.

 

Jeg vet at advokater skal ha alt fra kr 25 000,00 til kr 50 000,00 á kontobeløp, før de i det hele tatt sier at de er villige til å se på saken. Advokatsalærene jeg referer til er pr mars 2020.

 

Årsaken til at mange havner i et økonomisk uføre, er ikke kritikkløse låneopptak, og et liv i sus og dus.

 

Det finnes denne typen mennesker også, men de er det meget få av.

 

De fleste som havner i et betalingsuføre skyldes ofte sykdom i familien, da det offentlige ikke dekker absolutt alle sykdomsutgifter. Syke barn = hjemmeværende forelder, og ofte tap av inntekt, tap av arbeid, innskrenkninger av arbeidsstokken, nedleggelse av arbeidsstedet, konkurser = arbeidsledighet, ulykker.

 

Kommentar til dette innlegget:

 

«Kravet må jo bestrides til NM og tas derfra til Forliksrådet. Jeg vil ikke tro at man nødvendigvis får lånet ettergitt selv om frarådingsplikten er brutt, hvis den i det hele tatt er det (altfor lite informasjon her til å vurdere det).»

 

Først av alt hvem eller hva er NM?

 

Et inkassokrav som bestrides skal sendes til inkassoselskapet og til den opprinnelige kreditor.

 

Forliksrådet kommer først inn på et senere tidspunkt.

 

Du sier videre at: «Jeg vil ikke tro at man nødvendigvis får lånet ettergitt selv om frarådingsplikten er brutt…»

 

I gjeldsordningslovens § 4-8 bokstav i heter det:

 

(i)        Gjeld oppstått etter et åpenbart brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven § 47

 

Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært frarådet i henhold til finansavtaleloven § 47 kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.

 

I finansavtaleloven heter det i § 47. Plikt til å frarå

 

       Dersom långiveren før låneavtale inngås med en forbruker eller lånet utbetales til denne, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal långiveren skriftlig underrette låntakeren om dette. Gjør långiveren ikke det, kan låntakerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig.

 

(Min utheving)

 

Slik du kan se av lovteksten, så heter det «…kan…» og ikke skal og uttrykket …»lempes…» kan bety alt fra at långiver må ettergi 10% av lånet eller hele lånet.

 

Låntaker har også det som heter «en selvstendig undersøkelsesplikt».

 

Men det rettsvesenet legger stor vekt på er hvem av partene er den profesjonelle.

 

Så slike saker som TS etterlyser informasjon om er aldri svart/hvit. Det nyanser.

 

Dessuten kommer det også an på hvor dyktig advokaten er.

 

Jeg har prøvd å holde det kort, men håper også at du har fått en forklaring som gir svar på noe av det du spør om, lurer på.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Takk for grundig og saklig innspill! Vet du om noen konkrete saker der en klage ang frarådningsplikten har ført frem til lemping i en eller annen form?

Anonymkode: 7f472...54e

[AnonymBruker]

Tipper det ligger en fraråding i vilkårene

Anonymkode: 153be...e2f

[Gjest Blondie65]

Jeg vet at Luksusfellen tok DnB på dette da en ung jente ble lurt av to av sine kompiser til å ta opp lån i sitt navn fordi de selv ikke var kredittverdig. Pengene ble sprøytet inn i et firma som siden gikk konkurs. Der ble mye av gjelden slettet grunnet dette.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gitt 100% korrekte opplysninger. Desperat situasjon jeg ikke kan eller vil gå inn på. Det reddet meg der og da, men for en som meg med null innsikt i egen økonomi grunnet dyskalkuli hadde jeg ingen evne overhode til å fatte hvilke konsekvenser et forbrukslån på 450 000 ville bety med en inntekt på 270 000 i året. Jeg dokumenterte alt av selvangivelse, lønns-slipper, utgifter og eier ingenting. Allikevel ble lånet utbetalt på dagen uten noen form for advarsel eller fraråding over hva dette ville føre til i det lange løp. Var jeg dum? Ja, så til de grader! Burde banken frarådet meg, ja til og med nektet meg lån med 27% rente, etter finansavtalelovens frarådningsplikt? Så absolutt! De har helt ukritisk lånt meg penger de selv burde ha hatt skamvett nok til å regne ut at jeg ikke kom til å betjene. Beklager å måtte provosere, men om jeg kommer noen vei med dette her, og får hele eller deler av gjelden slettet gir det meg ingen dårlig samvittighet da banken her faktisk ikke har gjort jobben sin ved å følge gjeldende lover og regler

Anonymkode: 7f472...54e

Lånte du 450.000 til 27% rente? 
Om du ikke har noen andre lån, enn dette, så er det i underkant av 2 ganger inntekt. 

Anonymkode: 105d1...edb

[TBergh]

Hei

 

Her en lenke til en NOU som tar for seg frarådingsplikten. Ved å lese denne kan du finne argumenter

Til fordel for deg

https://www.regjeringen.no/contentassets/a0caaf091ce04eb3b75f0cd21e253af4/no/pdfs/nou200720070005000dddpdfs.pdf

Last den ned på datamaskinen din og les i fred og ro

 

Her finner du en kandidatoppgave.

https://www.regjeringen.no/contentassets/a0caaf091ce04eb3b75f0cd21e253af4/no/pdfs/nou200720070005000dddpdfs.pdf

Nok en gang, her kan du finne argumenter som taler din sak.

 

Enda en for nedlasting.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38729/KANDITATNR--735.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Vet det blir mye, men det kan være vel verd det.

Du kan også kontakte namsmannen og spørre om gjeldsordning, fordi kreditor ikke har oppfylt sin frarådingsplikt.

Kreditors frarådingsplikt vil si i praksis at kreditor uoppfordret og uavhengig om du vil ha denne frarådingen eller ikke, skal og må gi den.

Hvis du er interesser kan jeg se på saken din, og foreta noen beregninger.

Bistanden er gratis. Du kan kontakte meg på [email protected]

Da trenger jeg oversikt over dine inntekter på det tidspunktet du søkte og fikk lånet, og hvilke utgifter du har og hadde på lånetidspunktet.

Min kommentar til innlegg fra bruker.

Du sier i ditt innlegg at:

«Lånte du 450.000 til 27% rente?

Om du ikke har noen andre lån, enn dette, så er det i underkant av 2 ganger inntekt.»

Hvis jeg ikke misforstår deg så mener du at TS burde klare å betjene å betjen et lån på kr 450 000,00 til en effektiv rente på 27% p.a.

Videre antar jeg at du har basert din uttalelse på hva TS sier i et av sine innlegg, hvor TS uttaler:

«…egen økonomi grunnet dyskalkuli hadde jeg ingen evne overhode til å fatte hvilke konsekvenser et forbrukslån på 450 000 ville bety med en inntekt på 270 000 i…»

I utgangspunktet så er denne «tommelfingerregelen» riktig. Under normale forhold skal dette være fullt mulig.

Imidlertid vil ikke denne tommelfingerregelen kunne anvendes når låntaker har så lav inntekt som det TS har. Jf. mine beregninger nedenfor.

Jeg vet ikke hva TS betaler i skatt eller husleie. Så disse to beløpene er basert på en til dels kvalifisert gjetting. Videre baserer jeg beregningen på at TS sin inntekt er oppgitt brutto, og gjeldsordningslovens livsoppholdssats for en enslig voksen

Til fradrag kommer da, forskuddsskatt og selvfølgelig slike utgifter som bokostnader, strøm, telefon, klær, helse, hygiene, mat osv.

Basert på de foranstående nevnte utgifter blir beregningen slik:

Beregning av annuitetslån,

avdragstid på 15 – femten år

Effektiv rente 27% p.a.

Disponibelt månedsbeløp til betjening av gjeld kr 1 011,00                                              

Avdragstid                                                                    15 år            

Avdragstid i måneder                                                 180 mnd                   

Rente p.a.                                                                     27,00 % p.a.                                   

Lånebeløp                                                    kr 44 114,55                                                                            

Denne beregningen viser at tommelfingerregelen ikke kan anvendes ved lave inntekter.

Håper jeg har avklart noen av de eksisterende spørsmål og påstander, og kanskje også noen fremtidige.

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

4 minutter siden, TBergh skrev:

Hei

 

 

 

Her en lenke til en NOU som tar for seg frarådingsplikten. Ved å lese denne kan du finne argumenter

 

Til fordel for deg

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/a0caaf091ce04eb3b75f0cd21e253af4/no/pdfs/nou200720070005000dddpdfs.pdf

 

Last den ned på datamaskinen din og les i fred og ro

 

 

 

Her finner du en kandidatoppgave.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/a0caaf091ce04eb3b75f0cd21e253af4/no/pdfs/nou200720070005000dddpdfs.pdf

 

Nok en gang, her kan du finne argumenter som taler din sak.

 

 

 

Enda en for nedlasting.

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38729/KANDITATNR--735.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

Vet det blir mye, men det kan være vel verd det.

 

Du kan også kontakte namsmannen og spørre om gjeldsordning, fordi kreditor ikke har oppfylt sin frarådingsplikt.

 

Kreditors frarådingsplikt vil si i praksis at kreditor uoppfordret og uavhengig om du vil ha denne frarådingen eller ikke, skal og må gi den.

 

Hvis du er interesser kan jeg se på saken din, og foreta noen beregninger.

 

Bistanden er gratis. Du kan kontakte meg på [email protected]

Da trenger jeg oversikt over dine inntekter på det tidspunktet du søkte og fikk lånet, og hvilke utgifter du har og hadde på lånetidspunktet.

 

Min kommentar til innlegg fra bruker.

 

Du sier i ditt innlegg at:

 

«Lånte du 450.000 til 27% rente?

 

Om du ikke har noen andre lån, enn dette, så er det i underkant av 2 ganger inntekt.»

 

Hvis jeg ikke misforstår deg så mener du at TS burde klare å betjene å betjen et lån på kr 450 000,00 til en effektiv rente på 27% p.a.

 

Videre antar jeg at du har basert din uttalelse på hva TS sier i et av sine innlegg, hvor TS uttaler:

 

«…egen økonomi grunnet dyskalkuli hadde jeg ingen evne overhode til å fatte hvilke konsekvenser et forbrukslån på 450 000 ville bety med en inntekt på 270 000 i…»

 

I utgangspunktet så er denne «tommelfingerregelen» riktig. Under normale forhold skal dette være fullt mulig.

 

Imidlertid vil ikke denne tommelfingerregelen kunne anvendes når låntaker har så lav inntekt som det TS har. Jf. mine beregninger nedenfor.

 

Jeg vet ikke hva TS betaler i skatt eller husleie. Så disse to beløpene er basert på en til dels kvalifisert gjetting. Videre baserer jeg beregningen på at TS sin inntekt er oppgitt brutto, og gjeldsordningslovens livsoppholdssats for en enslig voksen

 

Til fradrag kommer da, forskuddsskatt og selvfølgelig slike utgifter som bokostnader, strøm, telefon, klær, helse, hygiene, mat osv.

 

Basert på de foranstående nevnte utgifter blir beregningen slik:

 

Beregning av annuitetslån,

 

avdragstid på 15 – femten år

 

Effektiv rente 27% p.a.

 

 

 

Disponibelt månedsbeløp til betjening av gjeld kr 1 011,00                                              

 

Avdragstid                                                                    15 år            

 

Avdragstid i måneder                                                 180 mnd                   

 

Rente p.a.                                                                     27,00 % p.a.                                   

 

Lånebeløp                                                    kr 44 114,55                                                                            

 

Denne beregningen viser at tommelfingerregelen ikke kan anvendes ved lave inntekter.

 

Håper jeg har avklart noen av de eksisterende spørsmål og påstander, og kanskje også noen fremtidige.

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Det var renten jeg reagerte på, for den var skyhøy selv til forbrukslån å være. Nå vet jeg ikke om vedkommende heller fikk nedbetalingsplan. 
 

Om vedkommende mener at det ikke sto noe om frarådning i vilkårene, så synes jeg at hun bør klage inn for bankklagenemda gjerne via advokat, om hun ikke har gjort det. Videre så vet vi ikke om hun har hatt kontakt med banken når hun så at hun ikke greide å betale tilbake. 
 

 

Anonymkode: 105d1...edb