Tunge tanker igjen :(

[AnonymBruker]

Jeg føler alt går for fort. Dagen er over med en gang. Jeg har kommet meg i arbeid etter oppstart av medisin og er så godt som frisk. 
Men dette er ikke en jobb jeg fikk uten hjelp og det er ikke et sted jeg kan bli værende. De trenger ikke mer arbeidskraft der og det er ikke noen FREMTID for meg der. Men jeg trives og nyter hver dag. 8 timers dager, men jeg føler ikke det er noen ting jeg. Eneste som venter om kvelden er senga... jeg lager meg av og til noe mat. Jeg baker og trener. Men sånn ellers liker jeg ikke kveldene 😕 jeg tenker det er litt slik livet er og. Du kommer i den alderen der du bare skal vente på å dø. 
Jeg er 28 og vet fremdeles ikke hva jeg vil utdanne meg som. 

Har hatt mange jobber. Noen for å ha jobb og få noe på cv’n. Tjente penger, mens andre trivdes jeg i. Jeg satset på noe som føltes veldig riktig. Men tiden gikk heller til depresjon. Det er bittert. Alt er tilrettelagt men du kan bare ikke finne deg til rette. Nå er jeg frisk(nesten), er i jobb men denne har jeg ikke skaffet selv. Jeg trives, men denne jobben er ikke fremtiden. 
 

Nå er det på tide å tenke hva vil JEG med livet? Jeg vet ikke hva jeg skal utdanne meg til. En ting er å ta utdanning, en annen er å få faktisk få jobb og klare jobben. Og så skal det være en lønn å overleve på. 
Jeg trives med butikkarbeid, men dette er vanskelig å få. Mange om jobbene, dårlig betalt pga man må ha minst bachelor i alt nå. 
 

Nå kommer det som nok vil provosere dere. Min innstilling er ikke å bli ufør. Men hvorfor stå sånn på å slite når verden er så overbefolket at det er noen til å ta alt etter deg likevel? Er da ingen krise om jeg ikke er i jobb? 
 

Så er det dette med å bli gammel. Det er bare 50 ish år til. Jeg går der, mest sannsynlig hverken mor eller bestemor. Alle og meg selv venter bare på å dø.... det må være fælt? Inni seg er man kanskje den man alltid har vært. Men alt er for sent.,. 

Anonymkode: 8b9b5...6c7

[PokemonGone]

❤ Livet er et mistery.
 Vi vet ikke hva som vil skje, men vi går alltid fremover. Stor klem til deg!

[AnonymBruker]

28 år.. kjør på!! Du jobber og du er nesten frisk.. ta deg et fagbrev og få en jobb du kan trives med. Livet er ikke bare jobb.. har du venner? Bli kjent med folk, opplev masse, reis, flørt, Finn kjærligheten og lev livet til det fulle. Plutselig har du barn og rekkehus. 
å sitte alene og gruble er ikke veien til lykke. Din lykke må du selv finne 

Anonymkode: c15d0...c32

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

28 år.. kjør på!! Du jobber og du er nesten frisk.. ta deg et fagbrev og få en jobb du kan trives med. Livet er ikke bare jobb.. har du venner? Bli kjent med folk, opplev masse, reis, flørt, Finn kjærligheten og lev livet til det fulle. Plutselig har du barn og rekkehus. 
å sitte alene og gruble er ikke veien til lykke. Din lykke må du selv finne 

Anonymkode: c15d0...c32

Jeg har venner, men det er somregel jeg som tar kontakt da disse har enda flere venner og er mer opptatt. Noen har fått barn.

Barn vil jeg ikke ha. Har ikke gode gener. Vært mye deprimert og det er åpenbart fra pappa. Ingen av barna hans har klart seg bra. Vi er 4 søsken, 2 halvsøsken. Virkelig, har ikke gått særlig bra med noen. 
Så lenge jeg ikke klarer å få meg jobb så kan jeg ikke tenke på barn heller. Er vel egentlig heller ikke så viktig å få barn nå, siden vi er så mange mennesker på kloden. Saken er bare at jeg føler det går for fort. Som sagt så liker jeg ikke kveldene fordi det eneste som venter er senga. Slik er det kanskje med livet og? Når du er såpass gammel, er det eneste som venter døden.

Anonymkode: 8b9b5...6c7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler alt går for fort. Dagen er over med en gang. Jeg har kommet meg i arbeid etter oppstart av medisin og er så godt som frisk. 
Men dette er ikke en jobb jeg fikk uten hjelp og det er ikke et sted jeg kan bli værende. De trenger ikke mer arbeidskraft der og det er ikke noen FREMTID for meg der. Men jeg trives og nyter hver dag. 8 timers dager, men jeg føler ikke det er noen ting jeg. Eneste som venter om kvelden er senga... jeg lager meg av og til noe mat. Jeg baker og trener. Men sånn ellers liker jeg ikke kveldene 😕 jeg tenker det er litt slik livet er og. Du kommer i den alderen der du bare skal vente på å dø. 
Jeg er 28 og vet fremdeles ikke hva jeg vil utdanne meg som. 

Har hatt mange jobber. Noen for å ha jobb og få noe på cv’n. Tjente penger, mens andre trivdes jeg i. Jeg satset på noe som føltes veldig riktig. Men tiden gikk heller til depresjon. Det er bittert. Alt er tilrettelagt men du kan bare ikke finne deg til rette. Nå er jeg frisk(nesten), er i jobb men denne har jeg ikke skaffet selv. Jeg trives, men denne jobben er ikke fremtiden. 
 

Nå er det på tide å tenke hva vil JEG med livet? Jeg vet ikke hva jeg skal utdanne meg til. En ting er å ta utdanning, en annen er å få faktisk få jobb og klare jobben. Og så skal det være en lønn å overleve på. 
Jeg trives med butikkarbeid, men dette er vanskelig å få. Mange om jobbene, dårlig betalt pga man må ha minst bachelor i alt nå. 
 

Nå kommer det som nok vil provosere dere. Min innstilling er ikke å bli ufør. Men hvorfor stå sånn på å slite når verden er så overbefolket at det er noen til å ta alt etter deg likevel? Er da ingen krise om jeg ikke er i jobb? 
 

Så er det dette med å bli gammel. Det er bare 50 ish år til. Jeg går der, mest sannsynlig hverken mor eller bestemor. Alle og meg selv venter bare på å dø.... det må være fælt? Inni seg er man kanskje den man alltid har vært. Men alt er for sent.,. 

Anonymkode: 8b9b5...6c7

Det handler vel om å kunne trives her og nå, ikke bare jage etter et høyere mål. Mange går faktisk gjennom livet uten å vite hva de skulle bli, men finner ofte ut at de kan trives med noe helt enkelt. Og det har sine fordeler. Du oppnår ikke noe mål uten jobb heller og vil også da lure på meningen med tilværelsen. Tankene du sitter med vil være der enten du jobber i butikk eller er hjemme. Kanskje trenger du en givende hobby eller en jobb i helsesektoren der du føler du har betydning for andre mennesker og føler deg trengt? 

Anonymkode: a2afd...a41