fødsel

[Gamle Mor]

Hei jeg vil bare skrive litt om min fødsel. Jeg er 39 år og har fått mitt 3 barn. Den første kom i 1985 den andre kom i 1994 og begge de er gutter. Vesle store jenta kom i 2004. Jeg hadde mange plager under dette svangerskapet, jeg ble veldig stor i alle deler i kroppen, sakket med alle jeg kom over, men det var ingenting galt med verken meg eller barnet. Rundt juletider var bena mine så store som en elefant sine, dro til legevakta de sendte meg til ullevål, men ble sendt hjem igjen. snakket med legen min, hun sendte meg da til sukkeranalyse og bestilte ny time til ultralyd. Dro til begge steder. På ultralyden spurte de meg om de forrige fødslene mine, om hvor store de var. Den eldste gutten var 3910gr den andre var 4200gr. hun som tok ultralyden visste ikke engang hvordan hun skulle slå på apperatet, men hun kunne ikke sse noe galt, og siden den siste gutten var over 4000gr, var nok denne det oxo. En uke etter ultralyden var jeg så sliten, kunne nesten ikke gå, hadde vondt både her og der. Dro tilbake til legen. Heldigvis fikk jeg en ny kvinnelege denne gangen. Hun sa herregud jente du kan da ikke gå sånn. Hun ringte til ullevåll og forlangte meg inn. Jeg dro ned dit kom inn og ble sendt hjem igjen fordi det var fredag og lite personale, men legen lagde et lite hull et eller annet sted og da skulle veer begynne av seg selv i løpet av helgen, jeg skulle komme tilbake mandag morgen uansett, da skulle de sette fødselen igang. mandag morgen ble det lang ventetid, før jeg kom inn men veer hadde begynt så smått av seg selv. Når en fødsel blir satt igang gjør det ekstremt vondt, jeg hadde nesten ingen pusterom mellom de siste veene. Jordmor var til ingen støtte, hun svarte meg med at det var jo dette jeg ville selv, (hjelp til å sette igang fødselen). De satte igang fødselen rundt kl 13. Rundt kl 15 var det skifte av jordmødre men det var ingen fare med meg jeg hadde lenge igjen sa de. men nei da jeg begynte å få pressveer og sa til min søster nå kommer ungen. Ringte på hjelp de sa det kunne ikke være riktig, men det var det. Jeg presset og presset men ungen satte seg fast i bekkenet mitt, Det kom inn flere jordmødre tilsammen 5 stykker, de strevde veldig med å få henne ut, tilslutt måtte de brekke armen hennes og da fikk de vridd henne sånn at de klarte det. hun kom ut og de løp ut med henne. Jeg visste ikke da at det var en jente. jeg lå igjen der med en tom følelse hva hadde skjedd? kl var da rundt halv 4. Så var det da morkaken som skulle ut da, men den ville ikke ut den heller. Med fødsel morkake og sying var de ferdig med meg kl 19. Men under sying to timer etter fødsel kommer en dame opp og sier: Dere har fått en stor jente, gjett hvor mye hun veier sier hun, det ble mye gjetting alt fra 4000 til 5000 nei sier dama, hun er 5690gr og er 58 cm lang. Det er den største jenta som har blitt født her på ullevåll siden jeg begynte for 20 år siden sa dama. Rundt kl 20 fikk jeg endelig se jenta mi, hun lå nede på intensiven, ved siden av en baby som var 900gr. Hun ble ligende der en uke uten at vi fikk holde henne. men nå er jenta mi fin hun følger alle de andre normalt og snakker og er kjempe god. Når vi kom hjem fra sykehuset fikk jeg brev fra legen som sendte meg til Sukkeranalyse at jeg hadde svangerdiabetes. Litt vel sent hadde de hørt på meg fra begynnelsen hadde de kanskje ikke behøvd å brekke armen hennes og hun hadde ikke blitt så stor. men jeg er glad alt endte godt.

[Gjest Bertine]

Hei!

Dette var litt av en fødsel! :o

Men godt at det endte bra

Stor jente du har fått deg, r alt fint nå`?

klem b

[Gjest ¤Escada¤]

Hei på deg;)

Hjelpe meg for et svangerska og fødsel.. :o Kan ikkje ha vært særlig til opplevelse nei... Jobber selv på sykehus som hjelpepleier, men vet at helse-personale kan være noe "overlegne" og bedrevitere... Iværtfall de som er "høyere på strå".. Det er ikkje altid at pasienten blir hørt akkurat nei.. Fælt å høra at det ska gå så langt og ingen som klare å oppdaga koss ståo er.. Mora mi (som og var 39) var no litt heldigare når ho holdt på å få å få svangerskapsdiabetes med han siste for snart 7 år siden.. Der sa legen at det var viktig at kvinner på hennas alder ble godt fulgt opp med tanke på at en lettare kunne få utvikla svangerskapsdiabetes (enn yngre mødre) med annet... Så ho ble godt fulgt opp med ofte blodprøver og urinprøver og detta ble oppdaga tidlig... Derav ble ho sett på kur når de meinte ungen hadde utvikla seg bra og var i passe størrelse.. Det blei en hard og rask fødsel, men alt gikk helt greit og ingenting gale hendte.. Så det er jo passe teit at andre må lida seg igjennom sånn som du måtte..

Mor mi låg og inne på sykehuset innimellom (sånn for sikkerhetsskyld og overvåkning) og fikk diverse væskebehandling bla for hovenhet i kroppen og mot å få sånn svangerskapsdiabetes..

Men likavel høre eg masse om fæle svangeskap/fødslar og lite kjekke møter med legar som ikkje ser ut til å bry seg... veldig synd men desverre sant..

Men håpe no at alt går bra med deg og dine no då

[Gamle Mor]

Hei!

Dette var litt av en fødsel! :o

Men godt at det endte bra

Stor jente du har fått deg, r alt fint nå`?

klem b

Hei!

Koz og høre at noen bryr seg.

Vi har det kjempe flott, hun har utviklet seg til en stor og klok flott jente. Men det er vel noe som alle mødre synes om barna sine. Denne hendelsen skremte meg ikke og jeg kan fortsatt tenke meg ennå et barn, men min mann fikk seg en skremmende opplevelse. (dette var hans første barn.) og nekter å få en til han vil ikke gå igjennom en fødsel til.

klemz gamle mor