Vekta skal halveres!

[Gjest tranedatter]

Hei, hvordan går det...?

[Tirius]

  tranedatter skrev (På 17.8.2021 den 7.54):

Hei, hvordan går det...?

Ekspander  

Hei, så hyggelig at du spør! Her er det helt texas, ny stilling på jobb og vi har avlivet eldstehunden vår de siste ukene. Mye reising, mye grining, mye av alt. Så da er det skikkelig hurra i dag, for nå er jeg faktisk på mitt letteste på veldig, veldig mange år, dvs all time low i dette seige, lange prosjektet med 122,4! Jeg er veldig fornøyd med å ha holdt på rutinene nå som det har vært såpass krevende privat og på jobb, det hadde jeg nok nesten ikke trodd om meg selv. Samtidig kjenner jeg at kapasiteten for grubling og de store tankene virkelig ikke er der 😅

[Tirius]

Ellers har jeg laget meg en skikkelig oversikt over hvordan vektnedgangen min egentlig ser ut. Dette er ett år og fire måneder med maaange opp- og nedturer:

[Dundre]

Så bra at du har klart å holde fokuset igjennom denne perioden. 
Nå har du dreisen på det 👏🏼👏🏼
 

God helg

[Kepaløk]

I det store og hele er det der en veldig fin graf! Det er skikkelig godt jobba å fortsette med riktige valg etter litt oppgang. Det er sånne valg som gjør at du kommer til å lykkes til slutt!

[Bokdamen]

Godt jobbet med å snu grafen 💪

[Tirius]

  Dundre skrev (På 27.8.2021 den 16.10):

Så bra at du har klart å holde fokuset igjennom denne perioden. 
Nå har du dreisen på det 👏🏼👏🏼
 

God helg

Ekspander  

 

  Bokdamen skrev (På 27.8.2021 den 19.32):

Godt jobbet med å snu grafen 💪

Ekspander  

 

  Kepaløk skrev (På 27.8.2021 den 18.46):

I det store og hele er det der en veldig fin graf! Det er skikkelig godt jobba å fortsette med riktige valg etter litt oppgang. Det er sånne valg som gjør at du kommer til å lykkes til slutt!

Ekspander  

Takk - hyggelig å høre fra dere alle! 

Det hører med i historien at tiden med vektoppgang igjen hører til den travleste tiden i livet mitt tror jeg. Vi pusset opp, hadde ørten visninger og solgte hus samtidig som vi kjøpte nytt vi skulle komme oss inn i - alt det samtidig som det var brenntravelt på jobb og mye pågang i eget firma. Så jeg vet i det minste hva som gikk galt, så er jo jobben å finne ut hvordan jeg kan være mer i forkant av de situasjonene også  

[Wit]

Grafen går jo nedover, så du er kjempeflink 👏👍

Kjenner til dette med mye stress og at vekta da øker. Det er letter å stappe i seg litt usunne valg når man er stressa og har dårlig tid. Kjempebra at du nå har funnet ut hvordan du skal unngå det.

[Tirius]

Ikke helt den oppdateringen jeg ønska meg, men.. på den positive siden ligger vekta stabilt på 121 nå, såvidt vært nede på 120. Men jeg har også blitt veldig syk, vært litt ut og inn av sykehus uten at de vet hva som feiler meg annet enn noen stygge anfall. Det betyr for min del at det er viktigere å ligge i ca null-budsjett for ikke å presse kroppen med kaloriunderskudd, det betyr at det meste jeg får av aktivitet er noen få turer rundt i huset, altså ganske inaktiv. Veldig leit når jeg begynte å bli så ekstremt glad i å bevege meg. I tillegg må jeg unngå alle belastningen psykisk og det betyr at det er litt begrenset hvor altoppslukende vektnedgang kan bli. Men jeg skal prøve å holde ca 120 for nå også håper jeg snart de finner ut hva som feiler meg så jeg kan fortsette jobben 🙌🏻 
 

Og ellers må jeg jo bare si at dette ble jo mitt livs mareritt i forhold til vekt. Når ambulansen hentet meg var de første mistankene blant annet hjerte og det var en ekstremt belastende tanke som dundret ned i hodet mitt «nå har det skjedd, nå har jeg spist på meg hjerteinfarkt og dør fra barna mine tidlig fordi jeg var for glad i mat». Virkelig marerittet. Nå har hjertet mitt helt upåklagelig og er sjekket opp ned og i mente, men med en gang kroppen min tåler det fortsetter jobben, for den situasjonen vil jeg ALDRI stå i igjen. Aldri. 
 

Håper det går bra med alle sammen!

[Luka_S]

Huff, så skummelt! Håper de finner ut hva som feiler deg, og riktig god bedring!

[Kirrikas]

Uff, så leit å høre! Håper de raskt finner ut av det sånn at du kan fortsette den gode jobben du har gjort til nå! Jeg skjønner at den tanken var skremmende, og det er nok verdens beste motivasjon til videre jobbing 💪🏻

[Navani]

Uff så utrolig kjipt! Jeg håper de finner ut av hva det er kjapt, det er kjipt å være til lange utredninger (av erfaring).

Det beste du gjør nå er det du sier, gi kroppen god næringsrik mat og ikke stresse den mer med vektnedgang. Det kan du gjøre når den er mer stabil igjen. Husk at du har allerede gjort en god jobb og gått ned, og du er sunnere nå enn for et par år siden

[Gjest Albbas]

Oida, så skummelt og kjipt å oppleve dette! Det er nok helt rett, og ambisiøst nok, å fokusere på vedlikehold nå. 

Masse god bedring, håper du finner ut av hva som feiler deg, og at du kommer deg igjen. Heier på deg uansett! ❤️

[Wit]

Huff, skjønner at dette var skikkelig skremmende ❤

Håper du er bedre nå og at de har funnet ut hva som feiler deg.

[Dundre]

Hvordan går det med deg @Tirius?

Skikkelig skummel opplevelse da. 🤞🏼 for deg

[Tirius]

Takk for veldig mange hyggelige meldinger

 

  Dundre skrev (På 13.10.2021 den 16.16):

Hvordan går det med deg @Tirius?

Skikkelig skummel opplevelse da. 🤞🏼 for deg

Ekspander  

Takk for at du spør   Her går det sånn midt på treet, de vet ikke helt hva det er og dagene er veldig varierende. Ironisk nok ser vi det forverres ved endel typer mat, så med trening som er helt uaktuelt og mat som ikke funker for kroppen som den skal så blir det ganske rotete for tida. Ligger stabilt på rundt 122 og tenker at jeg er glad for at ikke vekten går opp Så håper jeg snart jeg er tilbake på beina for nå savner jeg tur og å svette opp en bakke intenst mye - og bra er det!

[Tirius]

Titter inn her igjen jeg! 

Det siste halve året har vært beintøft. Etter en heftig reaksjon på vaksinen tidlig i fjor høst var jeg først mer eller mindre sengeliggende over en lang periode uten at vi har visst om jeg har vært dødssyk (bokstavelig talt) eller hva i alle dager dette har vært. Så har jeg veldig sakte men sikkert funnet igjen en form for vanlig liv igjen. Jeg har en kropp som reagerer voldsomt på alt som egentlig burde vært normalt, ved å kjøre pulsen høyt, høyt opp. Det er nok å spise et måltid. Det har gjort det ganske utfordrende å holde på motivasjon og å fortsette med det jeg gjorde i sommer, hvor jeg ble fryktelig glad i å ut og gå og kjente på fremdrift. Nå må jeg være forsiktig ta det med rolig og ikke dra på i nærheten av så mye som jeg kunne før. Men det går riktig vei. Veldig sakte, men det går riktig vei. 

Så sånn er ståa - kilomessig ligger jeg på 128, så 6-7kg opp, men samtidig heldigvis et stykke under utgangspunktet. 

Så har jeg brukt mye tid på å være sint og irritert på meg selv, når dette egentlig har vært den største krisen i livet mitt noen sinne, hvor jeg sammen med helt ekstremt dårlig helse skulle kombinere frykten for å dø, prøve å bruke det lille av energi jeg har til å være med barna, etc. At jeg et halvår senere når går 2-3 km på tur i medium tempo bør være en seier, ikke et nederlag. Ja, det er ekstremt kjipt å bli satt tilbake på denne måten, men det var ikke noe jeg kunne styre og det viktigste er at jeg jobber meg opp og frem igjen. På den positive siden: Jeg har i alle disse månedene lengtet tilbake til å være i form til å gå turer, kose meg i naturen og være glad i livet og spent på alt det har å tilby. At jeg ikke har gått tilbake til en grop der jeg undertrykker og glemmer alt er kanskje den største seieren av dem alle etter å ha undertrykt vekt og vektnedgang i så stor grad at jeg ikke en gang har prøvd tidligere. 

Jeg har, om ikke annet, hatt mye tid til å jobbe med den mentale delen av meg, som må på plass for å få dette til å fungere i lengden. Skammen ved å være så stor har nok for meg vært så overveldende at jeg ikke en gang har sluppet den til. Jeg er generelt veldig lite glad i meg selv og hver gang noen gir meg kompliment for noe jeg gjør eller får til i livet bruker jeg endel tid på å snakke med selv ned. Jeg kunne gjort det bedre, de som ga komplimentet vet sikkert ikke bedre, etc. Det er på tide å bli litt glad i seg selv, glad i kvalitetene sine og unne meg selv alt godt i livet. For akkurat nå gjør jeg ikke det og det kjennes ut som en ekstremt lang prosess å forstå hvorfor det er sånn og hva den dumme, ekle stemmen inni hodet mitt sier. Om jeg klarer være bevisst på den stemmen, som jeg i større og større grad er nå, skal jeg klare å fortelle den at den tar feil litt oftere. Men den har vært der så lenge og så sterkt at jeg merker det nesten ikke mer. På et eller annet tidspunkt i vår fant jeg denne boken og du verden, den var treffende 😅https://www.ark.no/boker/Aksel-Inge-Sinding-Selvkritisk-9788205546660#product-description

Så får vi se hvilken vei det går, jeg har ingen store vektmål akkurat nå og koser meg med å klare ta turer med barn og hund - men kanskje jeg blir med på "vi som skal ned i vekt"-tråden fra påske av. 

Håper det går fint med alle sammen der ute, at dere kjenner på motivasjon, mestring og har tro på dere selv 💪

[Luka_S]

Huff, så skummelt, Tirius! Da skjønner jeg at det er tungt å komme i gang igjen med livsstilsendring.

Håper du greier å få med hodet på at du faktisk er superduper! Tenk så hardt du har jobbet, og tenk på det hårete målet du har satt deg, det er det ikke mange som har greid! Satser på at du får mange fine turer i naturen nå som våren er på vei.

[Tirius]

Lusker innom her. Dette er en reise som er mye lenger enn jeg trodde den skulle være og den har krevd noe helt annet av meg enn jeg trodde den skulle. 
 

Vekten sier 128. Det gjør ikke så mye akkurat nå, jeg har stabilisert meg 10kg lettere enn all time high. Jeg begynner å innse hvilket ellevilt oppgjør jeg har tatt med meg selv det siste halvannet året. Forstå hvorfor det å gå utendørs i noe som avslører at jeg faktisk skulle trene var helt ekstremt skambelagt og belastende. Innse hvor selvdestruktiv jeg har vært fordi jeg har så ekstremt liten tro på meg selv, hva jeg fortjener og hva jeg kan få til. Innse at det er noe fysisk med kroppen min som hele tiden har protestert; nå har vi de siste ukene funnet store betennelsestilstander i kroppen samt en hjertefeil. Alt sammen korrelerer godt med hvorfor jeg sliter voldsomt med energi. Jeg har begynt på medisiner og de siste ukene har vært helt magiske, det kjennes ut som jeg er vekket til live igjen 😆 Så har det ikke vært sjans for meg til å både bruke mye energi på å jobbe med psyken, jobbe med å forstå jeg fortjener dette, jobbe med å skjønne at jeg må prioritere meg selv i livet - og samtidig tenke kalorier, stå imot sult og legge en plan der. Spesielt ikke sammen med utprøving av medisiner. 
 

Men i takt med medisiner kjente jeg også en umiddelbar trang nå til å ta tak i kostholdet. Og jeg gleder meg virkelig til å se effekten av et hjerte som jobber med meg, en psyke som i mye større grad har det bra og vil meg godt, samt den åpenbare jobben med å spise mindre, bevege seg mer. 
 

Så selv i mangel på kg-nedgang det siste året har kjent på en følelse av å stadig være nærmere målet. At jeg gjør jobben. For jeg tror denne prosessen har vært helt nødvendig for å lykkes i lengden, nå er hodet med også. 

[Grønt blad]

Så koselig at du skriver her igjen, Tirius! Veldig godt at du har fått helsehjelp. Det ligger jo på et vis i bunnen for å lykkes med å gjøre større endringer. Så flott å kjenne at du gjør jobben  og at det bærer frukter. Med litt kostholdsendringer i tillegg kommer nok endringene på vekta også. Gleder meg til å følge deg videre! ❤