Slitne fosterforeldre😢

[AnonymBruker]

Den av dere foreldrene som barnet stoler mest på og som klarer å snakke best om nære ting med barnet, bør ta med barnet på en helgetur alene i løpet av sommeren eller noe tenker nå jeg. Dra av gårde, gjør noe koselig, og ta en lang prat. Spørre om hvordan barnet har det, hva hen synes om tida i fosterhjem, spørre barnet hva det drømmer om nå som voksenlivet snart skal sette inn, spørre om barnet kjenner at det har lyst til å holde kontakten i voksenlivet. Dere bør fortelle hvor mye dere setter pris på barnet, at barnet alltid kan komme hjem om det har behov (hen flytter sikkert for seg selv snart, og kanskje det blir mer kontakt med egne foreldre -men det kan være godt å komme tilbake til den tryggheten dere har gitt). 

Om barnet blir boende lengre hos dere så vurder å gi hen mulighet til å pusse opp soverommet eller få større plass de neste par årene, det å føle seg mer voksen på den måten kan ha innvirkning på hvor mye automatisk takknemlighet barnet viser, type vaske klær selv, rydde av bor, ja kanskje til og med gi flere klemmer, si mer takk. Det å la barnet få begynne overgangen til voksenlivet før hen forlater redet liksom. Skifte ut noen møbler og male ny farge kan gjøre underverker.

Jeg tror mange barn både ønsker så sårt å bli sett, helt sikkert spesielt forsterbarn og adoptivbarn -samtidig som alle har behov for å få lov til å føle seg voksne i den alderen. 

Dere finner ikke en kul jobb da? En eller annen butikk eller noe? Det gir både ansvar og penger -begge sårt tiltrengt i den alderen.

Anonymkode: 30380...c19

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Aureka skrev:

Da er det kanskje ikke så mye mer å hente fra biofamilie, leit når det er sånn. Og skjønner godt at det var godt med litt avlastning.  kanskje ikke så lett å få til igjen nå som ungdommen har blitt så stor. Det er dessverre ofte stor utskifting av saksbehandlere, men si (igjen og ikke gi dere) at dere trenger veiledning nå og helst fra eksterne. Barneverntjenestene kjøper ofte inn tjenester fra eksterne dersom kommunen eller bydelen selv ikke har tiden eller den kompetansen som skal til. Et argument for å få ekstern veiledning i motsetning til fra saksbehandler kan vært ofte bytte av saksbehandlere, og at dere trenger en varig løsning.  Det finnes mange gode private og offentlige aktører der ute. Dessverre så er ikke historien din unik i den forstand at dere opplever lite støtte og veiledning fra barneverntjenesten. Tror flere fosterforeldre hadde følt seg mindre ensomme og bedre rustet med obligatorisk veiledning og støtte. Det skulle egentlig bare mangle. Kjære vene for en jobb dere og andre fosterhjem gjør, tror ikke det er så lett for utenforstående å se det. Har ikke fosterbarn selv, men jobber med barn og unge. 

Bra innlegg! Ts, du kan også ringe nærmeste fosterhjemsforening og høre hva de kan råde deg til?

Anonymkode: 8aba0...869

[AnonymBruker]

Da mine foreldre var fosterforeldre til tenåring så hadde man samlet en gruppe med slike fosterfamilier som i blant dro på turer sammen. Siden barnevernet ikke er best på å støtte en hver fosterforeldre, så var disse gruppene fine for foreldre. To ganger i året var vi alle samlet på hytteturer. Flere ganger ellers var vi på besøk hos de familiene vi kom godt overens med. Barnevernet var der for barna, gruppene var for at foreldrene skulle finne støtte i hverandre. 

Finnes det ikke noe slikt lengre da?

Anonymkode: 6c694...a24

[AnonymBruker]

8 timer siden, Flink~Pike skrev:

Ts her

Har aldri forventet noe som helst i denne oppgaven. Har stått på tidlig og seint 24/7 og tatt oppgaven dønn seriøst. Oppgaven vår er å ruste hen for et normalt liv. I et normalt liv forventes takknemlighet, høflighet og at avtaler blir holdt. Jeg ser det er mange som har misforstått meg her. Har som sagt aldri forventet noe, hen har fått i pose og sekk av både utstyr, og kjærlighet. Har aldri manglet noe. Vi har sittet timesvis i samtaler med hen, både fine og mer alvorlige. Mor vil ikke ha hen tilbake, mener  hen har det best hos oss, far er ute av bildet. Likevel sjekker mor oss hele tiden og stiller spørsmål ved våre avgjørelser og forventninger. Selvsagt vil ungdommen flytte fra redet, hvilken 16-åring vil ikke det? 
 

Du er ikke alene! Prosentandelen brudd i fosterhjem er høy, altfor høy! Gjerne fordi fosterforeldre strekker seg for langt før de gir beskjed om at de egentlig er utslitte. Vær så snill å gi beskjed til barnevernet! I det minste for råd og veiledning så du forstår at du ikke er alene! 💜

Anonymkode: dcce1...5e1

[AnonymBruker]

9 timer siden, Flink~Pike skrev:

Ts her

Har aldri forventet noe som helst i denne oppgaven. Har stått på tidlig og seint 24/7 og tatt oppgaven dønn seriøst. Oppgaven vår er å ruste hen for et normalt liv. I et normalt liv forventes takknemlighet, høflighet og at avtaler blir holdt. Jeg ser det er mange som har misforstått meg her. Har som sagt aldri forventet noe, hen har fått i pose og sekk av både utstyr, og kjærlighet. Har aldri manglet noe. Vi har sittet timesvis i samtaler med hen, både fine og mer alvorlige. Mor vil ikke ha hen tilbake, mener  hen har det best hos oss, far er ute av bildet. Likevel sjekker mor oss hele tiden og stiller spørsmål ved våre avgjørelser og forventninger. Selvsagt vil ungdommen flytte fra redet, hvilken 16-åring vil ikke det? 
 

Ser du avviser endel av innspillene. Men-ta til deg det en over her skrev om traumer. Fosterbarn har ofte mye mer traumer og skader enn det fosterforeldre får beskjed om. Kontakt også bv så dere voksne kan får snakke med noen, du fortjener ikke å bli helt utmattet❤️

Anonymkode: cb6b5...17f

[AnonymBruker]

Har du prøvd å spørre selve barnet om hva han er så misfornøyd med?

Anonymkode: 6de78...eac

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser du avviser endel av innspillene. Men-ta til deg det en over her skrev om traumer. Fosterbarn har ofte mye mer traumer og skader enn det fosterforeldre får beskjed om. Kontakt også bv så dere voksne kan får snakke med noen, du fortjener ikke å bli helt utmattet❤️

Anonymkode: cb6b5...17f

Vet ikke helt hva du mener med avviser, men vi har kurset oss i traumebevisst omsorg før overtakelse. Det har vært et meget viktig verktøy både i samtaler og i selve omsorgen. Vi har lest alle rapporter, så jeg føler vi er godt informert. Men ja, det er en tøff jobb, ingen vits å stikke det under en stol. 

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sikker på at dere har satt spor i hjertet til barnet og styrket han eller hennes forutsetninger for å klare seg i livet. Kanskje vil han/hun ikke innse det før senere i livet. Fortsett som dere gjør, ikke gi opp!

Anonymkode: 91668...a3e

❤️❤️

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den av dere foreldrene som barnet stoler mest på og som klarer å snakke best om nære ting med barnet, bør ta med barnet på en helgetur alene i løpet av sommeren eller noe tenker nå jeg. Dra av gårde, gjør noe koselig, og ta en lang prat. Spørre om hvordan barnet har det, hva hen synes om tida i fosterhjem, spørre barnet hva det drømmer om nå som voksenlivet snart skal sette inn, spørre om barnet kjenner at det har lyst til å holde kontakten i voksenlivet. Dere bør fortelle hvor mye dere setter pris på barnet, at barnet alltid kan komme hjem om det har behov (hen flytter sikkert for seg selv snart, og kanskje det blir mer kontakt med egne foreldre -men det kan være godt å komme tilbake til den tryggheten dere har gitt). 

Om barnet blir boende lengre hos dere så vurder å gi hen mulighet til å pusse opp soverommet eller få større plass de neste par årene, det å føle seg mer voksen på den måten kan ha innvirkning på hvor mye automatisk takknemlighet barnet viser, type vaske klær selv, rydde av bor, ja kanskje til og med gi flere klemmer, si mer takk. Det å la barnet få begynne overgangen til voksenlivet før hen forlater redet liksom. Skifte ut noen møbler og male ny farge kan gjøre underverker.

Jeg tror mange barn både ønsker så sårt å bli sett, helt sikkert spesielt forsterbarn og adoptivbarn -samtidig som alle har behov for å få lov til å føle seg voksne i den alderen. 

Dere finner ikke en kul jobb da? En eller annen butikk eller noe? Det gir både ansvar og penger -begge sårt tiltrengt i den alderen.

Anonymkode: 30380...c19

Jeg har sagt til hen mange ganger at vi alltid vil være her og hos oss står døren alltid åpen. Om tilbudet brukes må jo bli opp til hen. Gode innspill her, hen har både nyoppusset rom og sommerjobb med mulighet for forlengelse så det er i boks. En helgetur når hen har tid kan vi jo legge inn. Det var en god idé!

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

15 timer siden, Aureka skrev:

Biomor vil ikke at barnet flytter til henne.

Hvorfor ikke? Hen kan vel besøke henne når hen har lyst? 

Anonymkode: ff9af...a4a

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

En sak har alltid to sider. Det kan være at barnet er misfornøyd med dere og derfor vil tilbake til biofamilie.

Anonymkode: 669e7...8f3

Et barn, og spesielt en ungdom, vil alltid velge det som gir goder der og da. De ser ikke hva som er best for dem på sikt, men forhåpentligvis vil de gjøre det en dag når de er modne nok.

Jeg jobber som lærer og ser jo hvem som er elevenes yndling; den sløve læreren som egentlig ikke gjør jobben sin, men som lar elevene få lov til det de vil. Vi som tar jobben vår seriøst, viser omsorg og setter grenser blir også likt av elevene, bare ikke like godt som de sløve dum-snille. Jeg har inntrykk av at dette veldig ofte gjelder foreldre også. Jeg har hatt mang en elev som vil bo hos pappa (dessverre er det ofte pappa, selv om dette kanskje blir litt stereotypisk) fordi "mamma er så streng". Nøster man litt opp i det, finner man fort ut at mamma har helt normale regler og forventninger, mens barnet bare opplever kos og gøy med helge-pappaen. En livsstil som er uansvarlig å opprettholde i det daglige, med f.eks gaming hele dagen, fri tilgang på snop og å være våken til ett-to på natta.

I dette tilfellet kan ungdommen rett og slett være misfornøyd med at fosterforeldrene setter grenser og ikke prøver å leke kompis. Så er det i tillegg slik at ungdommen selvsagt vil ha et sterkt bånd til sine biologiske foreldre. Ts trenger virkelig ikke å ha gjort noe galt her, sannsynligvis er det bioforeldrene som saboterer. 

Anonymkode: 12d6c...d4a

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? Hen kan vel besøke henne når hen har lyst? 

Anonymkode: ff9af...a4a

Faste samvær:)

Anonymkode: f223f...5e4

[Aureka]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke? Hen kan vel besøke henne når hen har lyst? 

Anonymkode: ff9af...a4a

Jeg vet ikke annet enn at biomor ønsker at gutten skal fortsette å bo i fosterfamilien, at ungdommen har det bedre der. Står i tråden.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

I dette tilfellet kan ungdommen rett og slett være misfornøyd med at fosterforeldrene setter grenser ...

Anonymkode: 12d6c...d4a

Man setter ikke grenser til en 17-åring. 😕

Grensesetting er relevant for førskole og tidlig skole alder. Å sette grenser til en voksen person er maktmisbruk.

Anonymkode: 6de78...eac

[Rosmarin(ert)]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Man setter ikke grenser til en 17-åring. 😕

Grensesetting er relevant for førskole og tidlig skole alder. Å sette grenser til en voksen person er maktmisbruk.

Anonymkode: 6de78...eac

Hjernen er ikke ferdig utviklet før i midten av 20-årene, man er ikke myndig før man er 18, og foresatte har plikt til å forsørge ut videregående utdanning.

En 17-åring er ikke voksen. Å ikke sette grenser for en 17-åring er ansvarsfraskrivelse. 

[Tatja]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man setter ikke grenser til en 17-åring. 😕

Grensesetting er relevant for førskole og tidlig skole alder. Å sette grenser til en voksen person er maktmisbruk.

Anonymkode: 6de78...eac

For 17-åringer gjelder reglene til de voksne som eier boligen. Så lenge 'barn' (om så voksne) bor hjemme, kan man absolutt sette grenser. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Tatja said:

For 17-åringer gjelder reglene til de voksne som eier boligen. Så lenge 'barn' (om så voksne) bor hjemme, kan man absolutt sette grenser. 

Denne 17-åringen har ikke valgt selv å flytte til TS. Og han kan heller ikke flytte ut hvis han vil, fordi alternativet for ham blir da en stinky institusjon med narkomaner eller et enetiltak i skogen.

Når grensene settes i denne situasjonen blir det respektløs og urettferdig for ham.

Anonymkode: 6de78...eac

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne 17-åringen har ikke valgt selv å flytte til TS. Og han kan heller ikke flytte ut hvis han vil, fordi alternativet for ham blir da en stinky institusjon med narkomaner eller et enetiltak i skogen.

Når grensene settes i denne situasjonen blir det respektløs og urettferdig for ham.

Anonymkode: 6de78...eac

Min egen biologiske 17-åring har heller ikke VALGT å flytte til meg. Men så lenge han bor under mitt tak og er uten stand til å forsørge seg selv, så skal MINE regler følges. (Forutsetter at gutten blir hørt, og at grensene settes med forklaring om hvorfor).

Du kan jo selv forsøke å husere en 17-åring, uten å sette visse grenser... og spesielt en med vanskelig bakgrunn.

Så kan du uttale deg. 

[AnonymBruker]

Mange fosterfamilier som ikke burde være det. Det krever tolmodighet og det å vite hva man går til. Planlegging. Har man ikke evner som dette så stiller man tynt. Selv da vil nok barnet alltid velge biologisk familie om sjansen og muligheten byr seg. Ingen kan erstatte ekte far og mor.

Anonymkode: b97a2...044

[Tatja]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange fosterfamilier som ikke burde være det. Det krever tolmodighet og det å vite hva man går til. Planlegging. Har man ikke evner som dette så stiller man tynt. Selv da vil nok barnet alltid velge biologisk familie om sjansen og muligheten byr seg. Ingen kan erstatte ekte far og mor.

Anonymkode: b97a2...044

Mener du at TS ikke burde være fostermor, fordi hun er sliten, etter mange år med mye jobb?