Slitne fosterforeldre😢

[Aureka]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er unaturlig at et så stort barn får ikke lov til å treffe sin egen familie og kan ikke bestemme i eget liv.

 

Anonymkode: 6de78...eac

Biomor vil ikke at barnet flytter til henne.

[AnonymBruker]

Et barn vil jo alltid være mest lojal mot biologiske foreldre. Og hvis biologiske foreldre ikke liker situasjonen og har kontakt med barnet, vil barnet aldri helt like eller bli fornøyd med fosterfamilie. 

Anonymkode: 34916...9bb

[AnonymBruker]

Jeg har et barn i fosterhjem pga at jeg er fysisk syk, og klarte ikke omsorgen da hen var liten og hen bor der fortsatt.

Mitt problem er motsatt av ditt, fosterforeldrene snakker negativt om meg til mitt barn. Hen forteller meg dette under samvær, jeg har også lest i rapport fra tilsynsfører at fostermor nedgraderer meg og mitt liv. 

Anbefaler deg om å ta dette med bv

Anonymkode: 42960...de6

[AnonymBruker]

Når jeg leser det du beskriver tenker jeg på uttrykket den man elsker tukter man, og at det kan være ett uttrykk for at hen føler seg tryggere på deg enn sin biologiske familie. Det er selvsagt vondt å være i den posisjonen du er i, krevende, demotiverende. Og selvfølgelig ønsker du bekreftelse og validering på at innsatsen du gjør er god, og at det virker. Og aller finest ville det vært om hen gav deg det. Men det kommer veldig ofte heller etterpå, når «jobben» er gjort. Hen har gjerne nok med seg selv, og begrenset evne til å se og forstå hva du gjør for hen. 

Anonymkode: 1318f...330

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn i fosterhjem pga at jeg er fysisk syk, og klarte ikke omsorgen da hen var liten og hen bor der fortsatt.

Mitt problem er motsatt av ditt, fosterforeldrene snakker negativt om meg til mitt barn. Hen forteller meg dette under samvær, jeg har også lest i rapport fra tilsynsfører at fostermor nedgraderer meg og mitt liv. 

Anbefaler deg om å ta dette med bv

Anonymkode: 42960...de6

Så utrolig trist. Ingen av delene er ok, det er barnet som blir lidende part uansett. Ikke greit. 

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir bare spekulasjoner fra din side. Ts! Når fosterbarn kommer i puberteten vil det kunne være tøffere for dere enn bio barn i tenårene. Det er fordi fosterbarn har mer bagasje og mer å reflektere over. Det betyr ikke at han ikke bryr seg? Men han har mer en nok med seg selv og sine behov. Mine tenåringer takker aldri og forventer hotell, helt normalt. Ikke forvent for mye og senk skuldrene. 

Anonymkode: 8aba0...869

Takk! Nei forventer ingenting i grunn, verken av mine egne eller fosterbarn på den måten. Vet virkelig at tenårene er tøffe uansett bakgrunn og at fosterbarn har bagasje som må taes store hensyn til. Men man blir utslitt når man står i evig kamp, egne barn eller ikke. Det må være lov å si man er sliten. 

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser det du beskriver tenker jeg på uttrykket den man elsker tukter man, og at det kan være ett uttrykk for at hen føler seg tryggere på deg enn sin biologiske familie. Det er selvsagt vondt å være i den posisjonen du er i, krevende, demotiverende. Og selvfølgelig ønsker du bekreftelse og validering på at innsatsen du gjør er god, og at det virker. Og aller finest ville det vært om hen gav deg det. Men det kommer veldig ofte heller etterpå, når «jobben» er gjort. Hen har gjerne nok med seg selv, og begrenset evne til å se og forstå hva du gjør for hen. 

Anonymkode: 1318f...330

Ønsker ikke validering eller bekreftelse, bare kjenner at man blir sliten av en evig kamp. Det må være lov å si.

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et barn vil jo alltid være mest lojal mot biologiske foreldre. Og hvis biologiske foreldre ikke liker situasjonen og har kontakt med barnet, vil barnet aldri helt like eller bli fornøyd med fosterfamilie. 

Anonymkode: 34916...9bb

Det er sant, kunne ønske at vi kunne samarbeide, men det ligger dessverre ikke til slik. 

Anonymkode: f223f...5e4

[Curlyme]

Send hen tilbake eller ring barnevernet. Slitsomt å holde på slik.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant, kunne ønske at vi kunne samarbeide, men det ligger dessverre ikke til slik. 

Anonymkode: f223f...5e4

Ja, det er veldig synd😢

Anonymkode: 34916...9bb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Nei forventer ingenting i grunn, verken av mine egne eller fosterbarn på den måten. Vet virkelig at tenårene er tøffe uansett bakgrunn og at fosterbarn har bagasje som må taes store hensyn til. Men man blir utslitt når man står i evig kamp, egne barn eller ikke. Det må være lov å si man er sliten. 

Anonymkode: f223f...5e4

Klart du har lov til å være sliten. Men velg kampene men omhu. Har dere ikke avlastning? Hvis ikke mor vil ha han tilbake, så kan hun ihvertfall stille opp med avlastning? Når det gjelder pirking på deres omsorgsevner, alle fosterforeldre opplever dette! Det er det eneste bio foreldrene kan ta dere på, smålig pirking. Det de ikke forstår er at det går utover barna. Så på denne måten forlenger de omsorgssvikten videre etter plassering. 

Anonymkode: 8aba0...869

[AnonymBruker]

Høres kjent ut. Hadde det slikt med vårt fosterbarn. Vi hadde åpne kort til saksbehandler og ble enig om at fosterbarnet skulle flytte på hybel. Vi skulla følge opp videre men da bodde han iallfall for seg selv. Da han ble 18. Vi sa at det måtte bli slik ellers klarte vi ikke mer. Det ble en god løsning og vi fikk en bedre relasjon med barnet. 

Anonymkode: 1c46f...7f5

[Aureka]

Kjenner på stor beundring for deg og alle fosterforeldre som åpner hjemmene og hjertene for de barna som trenger det. Det er en formidabel jobb som blir gjort. Og noen ganger er den utakknemlig, særlig når tenårene kommer. Noen barn har tilknytningsforstyrrelser som resultat av de første leveårene. Selv de mildeste formene kan slite ut de beste. ikke sikkert ungdommen deres har det, men som fosterbarn er det trolig nok av andre ting som er vanskelige.

Det er ekstrem slitsomt å stå i avvisning, dårlig humør og konstant klaging, og nå er du sliten og oppgitt og kanskje i ferd med å briste. Du synes du har gjort alt du makter og kan, og likevel så blir det sånn. Slett ikke lett og fort å bli motløs.  Synes dere skla kontakte saksbehandler og formidle tydelig at dere trenger veiledning og støtte nå. Det er så dumt at slikt ikke er obligatorisk. Det er helt klart mest samfunnsøkonomisk på alle vis at dere fortsetter å ha ansvar for ungdommen og derfor vil kostnadene til slik veiledning være svært lite sammenlignet med andre alternativer Er det mulig å dra inn mor i deler av en slik veiledning? Formidle at om dere skal orke å stå løpet ut, så må mor være med på laget.  Hun kan ikke kritisere grenser og avgjørelser dere tar, men heler støtte dere og ungdommen. Det er ikke sikkert at biomor innehar den kompetansen eller forutsetningen, men man kan jo håpe. Biomor gir dere i alle fall noe anerkjennelse siden hun sier at det er best at ungdommen fortsetter å bo hos dere. 

(Har forøvrig lest en artikkel(husker ikke hvor) at der hvor biomor/far også får veiledning og støtte, så blir fosterplasseringen mest vellykket.) 

Håper inderlig dere får den veiledningen og støtten dere trenger og har krav på, kanskje det ikke vil føles så håpløst om dere får bekreftelse, støtte og veiledning. Masse, masse lykke til.

Endret 5. juli 2020 av Aureka

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sikker på at dere har satt spor i hjertet til barnet og styrket han eller hennes forutsetninger for å klare seg i livet. Kanskje vil han/hun ikke innse det før senere i livet. Fortsett som dere gjør, ikke gi opp!

Anonymkode: 91668...a3e

❤️❤️

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Aureka skrev:

Kjenner på stor beundring for deg og alle fosterforeldre som åpner hjemmene og hjertene for de barna som trenger det. Det er en formidabel jobb som blir gjort. Og noen ganger er den utakknemlig, særlig når tenårene kommer. Noen barn har tilknytningsforstyrrelser som resultat av de første leveårene. Selv de mildeste formene kan slite ut de beste. ikke sikkert ungdommen deres har det, men som fosterbarn er det trolig nok av andre ting som er vanskelige.

Det er ekstrem slitsomt å stå i avvisning, dårlig humør og konstant klaging, og nå er du sliten og oppgitt og kanskje i ferd med å briste. Du synes du har gjort alt du makter og kan, og likevel så blir det sånn. Slett ikke lett og fort å bli motløs.  Synes dere skla kontakte saksbehandler og formidle tydelig at dere trenger veiledning og støtte nå. Det er så dumt at slikt ikke er obligatorisk. Det er helt klart mest samfunnsøkonomisk på alle vis at dere fortsetter å ha ansvar for ungdommen og derfor vil kostnadene til slik veiledning være svært lite sammenlignet med andre alternativer Er det mulig å dra inn mor i deler av en slik veiledning? Formidle at om dere skal orke å stå løpet ut, så må mor være med på laget.  Hun kan ikke kritisere grenser og avgjørelser dere tar, men heler støtte dere og ungdommen. Det er ikke sikkert at biomor innehar den kompetansen eller forutsetningen, men man kan jo håpe. Biomor gir dere i alle fall noe anerkjennelse siden hun sier at det er best at ungdommen fortsetter å bo hos dere. 

(Har forøvrig lest en artikkel(husker ikke hvor) at der hvor biomor/far også får veiledning og støtte, så blir fosterplasseringen mest vellykket.) 

Håper inderlig dere får den veiledningen og støtten dere trenger og har krav på, kanskje det ikke vil føles så håpløst om dere får bekreftelse, støtte og veiledning. Masse, masse lykke til.

❤️Takk, hadde tatt i mot veiledning med åpne armer. Har vært mye bytte av saksbehandlere siste tiden, så det har vært litt vanskelig. Vi hadde avlastning hver 6.helg et år, men den familien sa opp avtalen. Det var tungt. Det var godt med litt hjelp innimellom. Biofamilie hadde nok dessverre takket nei til veiledning, samarbeid har dessverre vært dårlig med fra den siden både med oss og bv.tjenesten. 

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Aureka skrev:

Kjenner på stor beundring for deg og alle fosterforeldre som åpner hjemmene og hjertene for de barna som trenger det. Det er en formidabel jobb som blir gjort. Og noen ganger er den utakknemlig, særlig når tenårene kommer. Noen barn har tilknytningsforstyrrelser som resultat av de første leveårene. Selv de mildeste formene kan slite ut de beste. ikke sikkert ungdommen deres har det, men som fosterbarn er det trolig nok av andre ting som er vanskelige.

Det er ekstrem slitsomt å stå i avvisning, dårlig humør og konstant klaging, og nå er du sliten og oppgitt og kanskje i ferd med å briste. Du synes du har gjort alt du makter og kan, og likevel så blir det sånn. Slett ikke lett og fort å bli motløs.  Synes dere skla kontakte saksbehandler og formidle tydelig at dere trenger veiledning og støtte nå. Det er så dumt at slikt ikke er obligatorisk. Det er helt klart mest samfunnsøkonomisk på alle vis at dere fortsetter å ha ansvar for ungdommen og derfor vil kostnadene til slik veiledning være svært lite sammenlignet med andre alternativer Er det mulig å dra inn mor i deler av en slik veiledning? Formidle at om dere skal orke å stå løpet ut, så må mor være med på laget.  Hun kan ikke kritisere grenser og avgjørelser dere tar, men heler støtte dere og ungdommen. Det er ikke sikkert at biomor innehar den kompetansen eller forutsetningen, men man kan jo håpe. Biomor gir dere i alle fall noe anerkjennelse siden hun sier at det er best at ungdommen fortsetter å bo hos dere. 

(Har forøvrig lest en artikkel(husker ikke hvor) at der hvor biomor/far også får veiledning og støtte, så blir fosterplasseringen mest vellykket.) 

Håper inderlig dere får den veiledningen og støtten dere trenger og har krav på, kanskje det ikke vil føles så håpløst om dere får bekreftelse, støtte og veiledning. Masse, masse lykke til.

❤️❤️

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Curlyme skrev:

Send hen tilbake eller ring barnevernet. Slitsomt å holde på slik.

Det blir nok siste utvei. Er så glad i hen. Vil jo det beste og virkelig få gjort alt i vår makt for at denne ungdommen skal komme godt i havn. Vi tar nok kontakt med barnevernet, og  spør etter veiledning. 

Anonymkode: f223f...5e4

[AnonymBruker]

Jeg leser ts dit at hun forstår alt sammen, inkl at man ikke får takknemligheten. Hun bare beskriver at det er tøft.

Dere trenger veiledning og avlastning. 

Bøyer meg i støvet for en helt vanvittig innsats hinsides hva et vanlig menneske egentlig tåler😍❤❤

Anonymkode: 429b6...37d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️Takk, hadde tatt i mot veiledning med åpne armer. Har vært mye bytte av saksbehandlere siste tiden, så det har vært litt vanskelig. Vi hadde avlastning hver 6.helg et år, men den familien sa opp avtalen. Det var tungt. Det var godt med litt hjelp innimellom. Biofamilie hadde nok dessverre takket nei til veiledning, samarbeid har dessverre vært dårlig med fra den siden både med oss og bv.tjenesten. 

Anonymkode: f223f...5e4

Dessverre viser forskning til at hyppig bytte av saksbehandler gir dårligere oppfølging og tilbud fra bv sin side. Jeg ville lagd meg en plan over hva du tenker kan hjelpe dere (gutten også) med å stå i dette. Veiledning og avlastning er viktig. Eventuelt kan han flytte på hybel og dere kan følge han opp der. Her må bv følge opp!!

Anonymkode: 8aba0...869

[Aureka]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️Takk, hadde tatt i mot veiledning med åpne armer. Har vært mye bytte av saksbehandlere siste tiden, så det har vært litt vanskelig. Vi hadde avlastning hver 6.helg et år, men den familien sa opp avtalen. Det var tungt. Det var godt med litt hjelp innimellom. Biofamilie hadde nok dessverre takket nei til veiledning, samarbeid har dessverre vært dårlig med fra den siden både med oss og bv.tjenesten. 

Anonymkode: f223f...5e4

Da er det kanskje ikke så mye mer å hente fra biofamilie, leit når det er sånn. Og skjønner godt at det var godt med litt avlastning.  kanskje ikke så lett å få til igjen nå som ungdommen har blitt så stor. Det er dessverre ofte stor utskifting av saksbehandlere, men si (igjen og ikke gi dere) at dere trenger veiledning nå og helst fra eksterne. Barneverntjenestene kjøper ofte inn tjenester fra eksterne dersom kommunen eller bydelen selv ikke har tiden eller den kompetansen som skal til. Et argument for å få ekstern veiledning i motsetning til fra saksbehandler kan vært ofte bytte av saksbehandlere, og at dere trenger en varig løsning.  Det finnes mange gode private og offentlige aktører der ute. Dessverre så er ikke historien din unik i den forstand at dere opplever lite støtte og veiledning fra barneverntjenesten. Tror flere fosterforeldre hadde følt seg mindre ensomme og bedre rustet med obligatorisk veiledning og støtte. Det skulle egentlig bare mangle. Kjære vene for en jobb dere og andre fosterhjem gjør, tror ikke det er så lett for utenforstående å se det. Har ikke fosterbarn selv, men jobber med barn og unge.