Til deg som er blitt voldtatt

[AnonymBruker]

Det er vondt. Jeg sliter, lurer på hvordan dere andre har det? 

Jeg lurer på om det nytter å snakke med andre som har opplevd det samme, eller om jeg har det best for meg selv. Det er som at sjelen min er blitt revet vekk. Enkelte dager kan jeg kjenne igjen et snev av meg selv, mens neste dag er det borte igjen. For det meste er det borte. 

Jeg lurer på om det kan bli bra igjen, dette her? 

Anonymkode: c3dd2...e46

[AnonymBruker]

Først og fremst vil jeg bare si hvor utrolig leit det er at dette har skjedd med deg. Det er urettferdig, og du fortjener ikke å ha det sånn. ❤️ 
For meg er det nå 9 år siden, men har fortsatt triggere som utløser de følelsene du beskriver. Det har dog sakte men sikkert blitt bedre, og det blir lengre og lengre mellom hver gang. Jeg fikk hjelp på krisesenter av psykolog 2-3 år etter. Ble verre underveis i samtalene fordi det var så mye jeg hadde undertrykket, men ved å tvinge seg litt gjennom det har jeg blitt bedre etterpå, da jeg fikk lov til å omdanne skammen jeg følte selv til sinne mot overgriperen, og det tror jeg var nødvendig å "få ut" for å komme videre gjennom både sorg, bitterhet og til slutt aksept av at det er et kapittel jeg ikke får gjort noe med og ikke var skyld i. Aner ikke om dette var til hjelp eller skuffende, men uansett heier jeg på deg ❤️ 

Anonymkode: 74716...5d2

[AnonymBruker]

Går du i terapi? Det anbefaler jeg deg. Traumeterapi og emdr hjelper. Det du har opplevd er ikke din skyld og ikke noe du skal skamme deg over. 

Anonymkode: 79e0d...b4d

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg, lenge.. bortsett fra at jeg begynte å drikke, så drakk jeg mye for å få sove, så drakk jeg for å være våken, for å klare å dusje, for å klare å være med meg selv i mer enn 2 sekunder om gangen.. Så ja, jeg drakk mye... Gikk i full jobb, klarte meg greit nok sett utenifra, men inni meg var det tomt, mørkt, og demonfullt...

Det hjalp jo selvsagt heller ikke på situasjonen at det var mannen til sjefen min som hadde "plukket" på meg, (Jeg er ennda ikke kommet så langt at jeg klarer å si at jeg har blitt v....) 

Men når en drikker 3 liter vodka i uken bare for å klare å puste så skjønnte  jeg at jeg trengte hjelp. Jeg gikk til fastlegen, sa i korte ord hvordan landet lå an og selv om jeg følte meg svak for å be om hjelp så er jeg nå innlagt på en rusklinikk, får enormt god hjelp både for alkohol problemmet og ikke minst for det som gjorde at jeg begynte å drikke i utgangspunktet. Det gjør vondt, det er fælt men det er langt bedre å få profesjonell hjelp, få støtte fra mennesker som har resurser til å være der. 

Jeg sa opp jobben min for 3 uker siden, har blitt innlagt, får enormt hjelp, får på traumekurs og klarer enndelig å puste igjen. Mye gjenstår. Men jeg var "sterk" i 3 år der mannen til sjefen stadig "plukket" på meg, nå er jeg STERK og får den hjelpen jeg trenger og behøver og ikke minst fortjener..

Det gjør du også ❤❤ uten et snev av tvil!

Anonymkode: ec310...2ea

[Lisaaaaa]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vondt. Jeg sliter, lurer på hvordan dere andre har det? 

Jeg lurer på om det nytter å snakke med andre som har opplevd det samme, eller om jeg har det best for meg selv. Det er som at sjelen min er blitt revet vekk. Enkelte dager kan jeg kjenne igjen et snev av meg selv, mens neste dag er det borte igjen. For det meste er det borte. 

Jeg lurer på om det kan bli bra igjen, dette her? 

Anonymkode: c3dd2...e46

Jeg er nok litt "annerledes" enn de fleste. Jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep (samleie, oralsex), og det var selvfølgelig forferdelig der og da, og de nærmeste dagene. 

Etter en uke var gått, så var det ikke noe som plaget meg lenger. Nå er det gått noen år, og jeg tenker svært sjelden på det. 

Jeg vet at alle er forskjellige, og jeg har dyp medfølelse for de som sliter i etterkant. 

[AnonymBruker]

Et godt råd fra meg: EMDR!!! Det hjelper, ikke vent.

Anonymkode: 91d84...1d2