Er jeg sex gal?

[Gjest Meg!]

Jeg og samboeren min har vært sammen i litt over 2 år. Jeg syntes at sex er veldig viktig i vårt forhold, men han syntes nesten at det ikke betyr noenting.!!! Han greier seg med sex 1-2 ganger i måneden....?! er dette normalt??? Jeg har tatt opp problemet, men han sier at slik får det bare være..!! please gi meg noen gode råd og kanskje årsaker til dette.

[Gjest sandix]

Normalt, ja. Vanlig, nei.

[Gjest Anonymous]

Til første innskriver;

Slik har jeg det også... ikke særlig spennende :-?

Har ikke noen forslag, kan jo ikke tvinge vedkommede heller, da...

Mie

[Gjest Janna]

Finn dere et mannfolk som vil ha sex som dere, men bryt ut av dette forholdet først.

Sånn, det var den enkle varianten.

Den vanskelige er å prøve å lære ham opp, bearbeide ham. Tror ikke jeg har hørt om en vellykket historie enda, men dere kan jo prøve?

Hadde det vært min samboer hadde jeg innstendig forklart hvor mye sex betyr for meg, og gitt ham valget om å skjerpe seg eller bli singel.

[Isla]

Enkelte har ikke like stort behov for sex som andre har. Slik er det bare, og det bør respekteres. Han kan ikke bare bestemme seg for å ha lyst på mer sex og så er det gjort. Når han blir seksuelt tilfredsstilt er han kanskje mer mettet enn deg og det går lengre tid før han trenger ny tilfredsstillelse.

Du kan jo få tilfredsstillt dine behov selv om dere ikke har sex. Skaff deg en dildo f.eks. eller du kan bruke det du har for hånden (bare ikke andre mannfolk).

[Gjest GT olga]

Halloen .

Sliter med samme problemet selv og det er vanvittig frustrerende. Har vært gift før i 16 år og hadde ALDRI det problemet.

Har tatt det opp med han flere ganger ...og Ja han skal "skjerpe" seg .

Men som han sier... Hvis han sliter med noe så er ikke sex det første han tenker på.

Mens jeg er stikk motsatt , er det noe vi sliter med jobb, barn etc så trenger jeg sex ekstra , ikke så mye for utløsningen sin del , men den nære kontakten og to kropper som er helt TETT inntil.

Frustrasjonen slipper også taket lettere i deg ved en utløsning. Så ja dette er vanskelig - for jeg forstår han også ... det er bare det at jeg reagerer stikk motsatt......... det tar min nattesøvn og frustrasjonen er tydelig ovenfor han og da går det enda lenger til neste gang :cry: Så den som kommer på en god ide TAKK

[Gjest Gjest3]

Og jeg som mann er HELT ENIG med GT Olga, og har det helt likt. Det er meget frustrerende - og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. At menn og kvinner Lite aktuelt med dildo for meg, egentlig også andre kvinner, dama mi er veldig ok, bare ikke her. Her er det full krasj, så å si. Hvis man kan læres opp, hvis/gi meg det trikset da, vær så snill.

[Kevin]

Vinga da???? Du overrasker..... :o

Så rådet ditt til meg vil være å komme meg bort fra min kjære fordi jeg ikke får sex? Hva med kjærligheten? Jeg elsker jenta over alt på denne jord.... er det da riktig at jeg stiller henne et ultimatum og eventuelt tvinger henne til noe hun egentlig ikke vil.....? Tror du JEG vil ha sex med henne når jeg vet at hun gjør det kun for min skyld....? :o

Eller, kanskje regelen om ultimatum gjelder kun andre veien? Jenter har rett til å kreve sex, men når en gutt gjør det samme er det å presse ei jente til noe hun ikke vil....?

Synes ikke det blir helt rett....

[Lilly]

Rett eller ikke rett..... I perioder kan det nok gå bra. men om jeg hadde vært i ett forhold der jeg ikke fikk sex mer enn 1-2 ganger i mnd så hadde jeg nok vurdert å gå videre selv om jeg var glad i vedkommende.

Lilly

[Gjest Janna]

Jeg hadde strukket meg veeeeeldig langt for å få det til å fungere med ham først, Kevin. Men hvis jeg var nymfoman eller MÅTTE ha mye sex; hvilket jeg ikke er (kun i små perioder, hehe) ville jeg nok ha tatt en skikkelig alvorsprat me ham.

Men, så er det jo sånn at sex betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Noen klarer å forsake det for å kunne leve med sin elskede som ikke vil. Noen klarer det ikke.

Håper jeg aldri kommer til å finne ut hvilken mennesketype jeg er

[Kevin]

Med noen soloturer hver dag, går det meste....

Selvom man selvsagt savner et skikkelig kn*ll.....

[Gjest Jente26]

Jeg visste ikke at dette var så utbredt!

Vet at det er 'vanlig' at mannen vil mer enn kvinnen.

Hos oss er det også slik at jeg vil (nesten hver dag!) og han vil ikke.

Det ender jo med at vi har sex 2-3 ganger i måneden, noe som er alt for lite for meg. Nå har jeg sluttet på p-pillen og sex-lysten har jo flydd i været, nå fantaserer jeg nesten hele dagen om sex...

Jeg har en liten vibrator som jeg bruker da, men det erstatter jo ikke en stiv k*k :blunke:

Me

[Gjest Anonymous]

Jeg visste ikke at dette var så utbredt!

Vet at det er 'vanlig' at mannen vil mer enn kvinnen.

Hos oss er det også slik at jeg vil (nesten hver dag!) og han vil ikke.

Det ender jo med at vi har sex 2-3 ganger i måneden, noe som er alt for lite for meg. Nå har jeg sluttet på p-pillen og sex-lysten har jo flydd i været, nå fantaserer jeg nesten hele dagen om sex...

Jeg har en liten vibrator som jeg bruker da, men det erstatter jo ikke en stiv k*k  :blunke:  

Me

Dette er tydligvis blitt ganske vanlig. Hos oss er det hun som ikke har lyst mer enn en gang i mnd, mens jeg 1-2 ganger daglig.

Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun er konstant sliten uansett hvor mye hun sover.

Vet snart ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut uten å være "utro".Dette er ikke noe jeg ønsker..

[OppNed]

Jeg er igrunnen enig med Vinga, jeg. Hvis sex og den typen nærhet betyr veldig mye for en person, så er det fornuftig å finne ut av dette tidlig.

Hvis et forhold utvikler seg slik at en sitter og er totalt sulteforet på sex, så vil dette på ett eller annet tidspunkt møte en skillevei så uansett. Tror jeg. Fordi at når sex engang betyr noe for en, så vil mangelen på dette representere avvisning. Og avvisning på noe som er en stor del av oss, vil før eller siden gjøre impact på andre sider også.

For min del, så er jeg ikke villig til å gå inn i et livslangt forhold til en mann som avviser og kanskje til og med forakter sider i meg som i bunn og grunn bare er gode.

Maiken

[Gjest Jent26]

Jeg er igrunnen enig med Vinga, jeg. Hvis sex og den typen nærhet betyr veldig mye for en person, så er det fornuftig å finne ut av dette tidlig.  

Maiken

Hvis du mener at man skal finne ut om kjæresten liker sex eller ikke mener jeg at det er ganske vanskelig å finne ut av dette tidlig. De fleste er jo som kaniner den første tiden de er sammen. For meg og samboeren min skjedde det ikke over natten, men det gradvis mindre og mindre sex. Hvis man da bare skal kutte ut kjæresten selv om man elsker han er man utrolig kynisk! Jeg er enig med Kevin; jeg kan ikke gi den jeg elsker et slikt ultimatum.

Me

[Gjest Anonymous]

Sjekk ut denne reportasjen i VG i dag:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=2686894

¤

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Hm, hvor tidlig er tidelig? Vanskelig spørsmål.

Men jeg synes personlig at en jente på 26 som allerede i en så ung alder føler at hun må justere ned en såpass viktig og deilig side i seg selv, går på akkord med mer enn nødvendig.

Synes jeg. Det blir på mange måter som å slukke deler av personligheten sin til fordel for en annen. Noen kaller dette kjærlighet, andre kaller dette resignasjon, og atter andre kaller dette "prisen man betaler for et forhold". Det er ikke godt å vite hva som er riktigst, men hvis du allerede nå synes dette er et problem, og er frustrert, så ville jeg tenkt meg grundig om før jeg la opp et livsløp. Det mener jeg faktisk.

Men det spørs hva som er hva av dette. Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg er bortskjemt med et rikt kjærlghetsliv. Dette er for oss en måte å kommunisere på, som virker som en forlengelse av alt det andre vi deler av nærhet, samtaler, uenigheter, krangling, latter, sympati, lojalitet etc. Hvis han plutselig snudde ryggen til dette, uten at det forelå en eller annen årsak som kunne forklares i sykdom, impotens (!), personlige problemer eller andre ting som kunne forklares og snakkes åpent om, så ville jeg virkelig ha lurt på årsaken. Og ville ha savnet det no'innmari.

Kanskje det går an å tone dette ned, hvis andre ting i forholdet er veldig mye å satse på. Men jeg håper det er verd det for din del, for å si det sånn. Et leketøy stagger jo bare den fysiske biten for en stakket stund. Den psykiske delen av et godt sexliv er ihvertfall for min del veldig mye verd.

For å si det sånn, så synes jeg det er veldig trist å lese alle historiene, også her inne, om godt voksne kvinner og menn, som fantaserer om å være utro, er utro, har vært utro. Og synes personlig at det er bedre å være single enn å leve i et forhold hvor dette sakte men sikkert har utviklet seg til å bli et ikke-tema for folk. I så stor grad at de heller bedrar partneren sin enn å være straight.

Håper du finner ut av det, jente26. Enkelte lever i bra parforhold uten sex også. Det som da er viktig er at dette er greit for begge, ikke bare den ene.

Maiken

[sedai]

Ta initiativet og forfør han elsk han slik du vil at han skall elske deg

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre for deg.

Frist når det ventes fo frist mer når det ikkje ventes. bygg opp ti sex gjennom en hel dag.

Spør en gutt det er dette vi lever for.

[smil]

Det er faktisk mulig å gjøre noe med problemet. Det er mulig å få igjen lysten på sex, men en må jo være villig til å ofre litt energi på prosjektet da. Det går f.eks. an å bestemme seg for å tenke mer på sex i løpet av dagen. Bare bestemme seg for at i kveld skal vi ha sex, og jeg skal ha lyst til det. Så har man hele dagen på å forberede seg mentalt. Det er faktisk i hodet at lysten begynner.

Det er også viktig å snakke sammen om problemet, og evt. andre problem som kan være de underliggende årsaker til manglende lyst. Det med å stille ultimatum hørtes helt forferdelig ut syns jeg. Da hadde jeg i hvert fall mistet lysten. Sex er viktig, men ikke så viktig.

[Gjest Anonymous]

Henger meg på dette temaet, da jeg(gutt29) nettopp er "nyskillt" etter ca 2 års samboerskap av ligende grunn.

Her var det altså hun som ikke lenger hadde lyst. I begynnelsen (0-5 mnd) hadde vi sex ofte, kanskje hver dag +-.

Fra ca 8 mnd tilbake har alt stagnert, og dette har etterhvert skapt store problemer for meg-som gjerne fremdeles kunne tenke meg sex i allefall 3-4 gg/uka.

Temaet ble diskutert opp og ned, men vi fant ingen løsning selv om vi begge fortsatt er veldig glade i hverandre, og selvfølgelig passer sammen på mange andre områder.

Hun har enkelt og greit bare mistet lysten gradvis, og konklusjonen ble da for meg at dette kunne jeg ikke holde ut.

Jeg tenkte-OK 1 gang i uka skal jeg "presse meg til å være med på, men den siste tiden ble det altså mer 1 gang/mnd.

Hun ville heller ikke lenger ha noen form for nærhet, som litt kosing og "nussing", og dette er for meg også veldig viktig og normalt.

Jeg har SVÆRT vanskelig for å forstå at noen ikke kan ha disse behovene.

Vel, dette er altså slik det gikk med oss, men det er jo mulig at andre finner løsning.

Som ei skrev ovenfor, synes jeg ikke en skal gi avkall på noe så viktig som sex er(for den det da gjelder) for å tenke "ok-dette er prisen for forholdet). DA ER DET NOE FEIL !