AnonymBruker Skrevet 28. juni 2020 #1 Skrevet 28. juni 2020 Jeg har alt jeg måtte ønske meg.. MEN, gleder meg sjeldent over noe. Synes livet kun består av masse jobbing og plikter. Drukner i ansvar og føler meg sjeldent glad. Føler noe er galt med meg, jeg er irritabel, nærtagende og blir lett fornermet. Vet dette kan høres ut som depresjon, utbrenthet osv, men føler dette stikker dypere. En grunnleggende dyster følelse, en følelse om å aldri være akseptert, aldri være verdt noe og aldri god nok. Jeg er så lei dette.. vet jeg må snu tankene, men de ligger alltid der. Anonymkode: 7904e...46e
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2020 #2 Skrevet 28. juni 2020 Det du skriver er jo typiske symptomer ved depresjon. Hvorfor tror du ikke det kan være depresjon? Anonymkode: 0b124...373 2
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2020 #3 Skrevet 28. juni 2020 Jeg har det på akkurat samme måte Anonymkode: 373ee...c22 1
Jane Eyre Skrevet 28. juni 2020 #4 Skrevet 28. juni 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har alt jeg måtte ønske meg.. MEN, gleder meg sjeldent over noe. Synes livet kun består av masse jobbing og plikter. Drukner i ansvar og føler meg sjeldent glad. Føler noe er galt med meg, jeg er irritabel, nærtagende og blir lett fornermet. Vet dette kan høres ut som depresjon, utbrenthet osv, men føler dette stikker dypere. En grunnleggende dyster følelse, en følelse om å aldri være akseptert, aldri være verdt noe og aldri god nok. Jeg er så lei dette.. vet jeg må snu tankene, men de ligger alltid der. Anonymkode: 7904e...46e Depresjon er ofte sekundært og virker kanskje å være det i ditt tilfelle. Opplevelse av tilhørighet og verdi tror jeg er alfa og omega for å trives i livet sitt. Hva med å starte i samtaleterapi? 3
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2020 #5 Skrevet 28. juni 2020 Jobb mindre, finn en hobby. Karriere er ikke for alle. Anonymkode: 610cc...1d6 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2020 #6 Skrevet 28. juni 2020 3 minutter siden, Jane Eyre skrev: Depresjon er ofte sekundært og virker kanskje å være det i ditt tilfelle. Opplevelse av tilhørighet og verdi tror jeg er alfa og omega for å trives i livet sitt. Hva med å starte i samtaleterapi? Dette traff meg.. om man ikke har noe tilhørighet eller noen verdi for noen? Er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Eksisterer kun for andre. For å gjøre en god jobb som ansatt og forelder. Føler ikke jeg strekker til der en gang. Og de få jeg har tilhørighet til, føler jeg oppsøker meg av plikt. Er bare trist dette. Anonymkode: 7904e...46e 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2020 #7 Skrevet 29. juni 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette traff meg.. om man ikke har noe tilhørighet eller noen verdi for noen? Er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Eksisterer kun for andre. For å gjøre en god jobb som ansatt og forelder. Føler ikke jeg strekker til der en gang. Og de få jeg har tilhørighet til, føler jeg oppsøker meg av plikt. Er bare trist dette. Anonymkode: Jeg anbefaler deg å gå til en psykolog og sette ord på det du strever med i livet ditt. Kanskje det kan hjelpe deg. Ønsker deg lykke til hilsen psykolog 😊 Anonymkode: 4bd2d...18b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå