Jeg liker best å spise alene. Er jeg sær?

[AnonymBruker]

Hvorfor spiser du seint? 

Anonymkode: 1e1ee...23b

[AnonymBruker]

Elsker å spise samtidig som jeg leser bok. Det er ikke alltid så enkelt når man har familie. Men ja, elsker når jeg kan lage yndlingsretten min (som ingen andre vil ha) og sitte i fred og lese

Anonymkode: 1a1f8...0c7

[KillerKitty]

Jeg har sinnsykt problemer med kroppslyder og spiselyder, så foretrekker å spise alene jeg og 

[Gjest ti10]

Jeg liker også best å spise alene. Synes de fleste andre bruker forferdelig lang tid på å spise.

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik. Orker ikke andres invaderende blikk. Jeg tror jeg har Asbergers.

Anonymkode: 65353...08b

[AnonymBruker]

Jeg liker også best å spise alene og jeg har aldri tenkt at jeg er sær. Jeg liker mange ting alene. Liker å ha det stille og å kunne konsentrere meg om det jeg gjør. Med folk kan opplevelsene forsvinne i prat. Ofte om ingenting jeg har bruk for. Jeg er en stolt alenespiser. 

Anonymkode: 7a83b...49e

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat lik, liker ikke å spise med andre, hvis vi ikke ser på tv da. 

Hvis jeg spiser sammen med andre så nyter jeg ikke maten, blir for fokusert på å ha samtale med de andre og blir (dessverre) stresset og kjenner omtrent ikke hva jeg spiser.

Anonymkode: 878f6...9af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2020 den 17.15):

Føler jeg er helt omvendt av andre når det kommer til å spise mat. Det virker som de fleste helst vil spise middag sammen med andre/kjæresten/familien. Jeg må helt ærlig si at jeg koser meg best med maten når jeg får spise i fred.

Jeg hater å ha folk sittende ovenfor meg når jeg spiser, sånn typ middagsselskap. Synes det er ubehagelig at noen ser på meg mens jeg spiser. Jeg får ikke til å nyte maten når jeg kjenner andres blikk på meg. Samme hvem det er, foreldrene mine, en kjæreste, en unge. Liker det ikke. 

Jeg spiser saktere enn andre. Ikke supertregt, men jeg merker at de fleste blir fortere ferdig enn meg. Så blir det fort sånn at alle er ferdige og sitter og ser på meg spise. Ikke sånn at de nistirrer, men er man ferdig med måltidet og av høflighet venter til alle er ferdig så faller det seg vel naturlig at man lar blikket hvile på de som fremdeles spiser, jeg vet ikke? Hos mine nærmeste pleier jeg å si at de ikke trenger å vente på meg og de forlater da ofte bordet, og da kjenner jeg med en gang at jeg nyter maten mye bedre. I større selskap går jo ikke dette og jeg synes det er pinlig hvis hele gjengen må vente på meg og folk ser på meg. Gafler derfor i meg maten i samme tempo som de andre. 

Hvis jeg MÅ spise med andre når jeg er hjemme hos meg selv liker jeg best at vi sitter og spiser til et tv program og helst at vi sitter ved siden av hverandre. Sånn at fokuset er TVen og ikke sitte å glo på hverandre mens man spiser. 

Har heller aldri skjønt dette med at man på død og liv skal skru av tv-en og ha "gode samtaler" under et måltid. Verste jeg vet er å prate når jeg egentlig bare vil nyte maten min. Jeg liker ikke høre på slafse og tyggelyder, så at tv står på er bare bonus for meg. Min far slafser så mye at jeg noen ganger må unnskylde meg og gå på do og håpe på at han er ferdig med å spise til jeg kommer tilbake.

Blir jeg bedt ut på date og det foreslås middag prøver jeg alltid å foreslå noe annet for jeg synes det er kleint å prøve å bli kjent under et måltid. Typisk at det kommer spørsmål akkurat i det jeg har tatt en munnfull og jeg må stresse med å tygge unna og svelge kjapt for å få svart. Dette er sikkert et ikke-problem for mange, men for meg er det bare irriterende. 

Forrige julebord hadde vi på en restaurant og jeg ble som vanlig hengende etter de andre selv om jeg prøvde å spise fort. Fikk selvfølgelig en typisk "stirrer" ovenfor meg, som satt med foldede hender og så på meg mens jeg spiste. 

Helt ærlig talt så nyter jeg alltid maten min best ALENE. Jeg kan spise i mitt eget tempo mens jeg ser det jeg vil se på tv, da koser jeg meg. 

Har jeg et trist liv? 

Anonymkode: f01d2...473

Det er absolutt sært, men det betyr jo ikke at du har et trist liv. 
 

Det kan gjøre livet ditt lettere hvis du klarer å bli litt mindre følsom på dette området. 
De fleste folk er ikke opptatte av deg når du spiser, på julebord og sånn - de er opptatt av seg selv. 

Anonymkode: 755f5...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er absolutt sært, men det betyr jo ikke at du har et trist liv. 
 

Det kan gjøre livet ditt lettere hvis du klarer å bli litt mindre følsom på dette området. 
De fleste folk er ikke opptatte av deg når du spiser, på julebord og sånn - de er opptatt av seg selv. 

Anonymkode: 755f5...481

Det er jo de typiske stifterne dø er problemet.  Sære figurer som liksom mentalt skal under huden på en. Prøver så godt jeg kan å unngå slike.

Anonymkode: 65353...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo de typiske stifterne dø er problemet.  Sære figurer som liksom mentalt skal under huden på en. Prøver så godt jeg kan å unngå slike.

Anonymkode: 65353...08b

Stirrerene*

Anonymkode: 65353...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stirrerene*

Anonymkode: 65353...08b

Som"

Anonymkode: 65353...08b

[AnonymBruker]

Morsomt innlegg. Å bli spurt om noe når en akkurat har tatt en munnfull fks, eller å være den siste som fortsatt spiser. Verst var den hvor den vis a vis ved bordet satt seg til rette og så på deg spise ferdig. Alt er morsomme scener som en litt nevrotisk sjel vil kjenne igjen og le av. Jeg liker heller ikke å spise med andre, kun familie. 

Anonymkode: 98c74...8d8

[AnonymBruker]

Da jeg fjernet halsmandlene, hadde jeg en periode der drikken kom ut av nesen. Etter dette fikk jeg problemer med å drikke offentlig, noe jeg fortsatt har. Kroppen blir redd for at den ikke skal klare å svelge drikken, slik det var da jeg var postoperativ. Jeg kjenner meg derfor igjen i din historie, og kan forstå at du syns det er ubehagelig med folk i denne situasjonen. Det er sikkert lurt av deg å trene på å bli mindre selvbevisst når du spiser. Ikke snakk så mye med de andre. Bare fokusere på å spise maten, og så kan du heller snakke når du er ferdig. Jeg syns det er en fin strategi av deg å be andre om å forlate bordet. Dette kan du gjøre på julebord også. Bare si til betjeningen, at du spiser saktere enn andre, og at de ikke skal la seg hemme av at det går tregere for deg. Lag avtaler om hvem som skal sitte rundt deg, slik at du kan få støtte fra noen som vet at de skal være uinteressert i deg akkurat når du spiser. Så kan dere ta igjen praten etterpå.

Anonymkode: 156db...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Morsomt innlegg. Å bli spurt om noe når en akkurat har tatt en munnfull fks, eller å være den siste som fortsatt spiser. Verst var den hvor den vis a vis ved bordet satt seg til rette og så på deg spise ferdig. Alt er morsomme scener som en litt nevrotisk sjel vil kjenne igjen og le av. Jeg liker heller ikke å spise med andre, kun familie. 

Anonymkode: 98c74...8d8

Jeg får problemer med å svelge hvis andre ser på meg. Synes ikke akkurat det er morsomt. 

Anonymkode: 65353...08b

[Hoppetaujenta]

Jeg bor heldigvis alene og kan gjøre alt som jeg selv vil, spising inkludert...men jeg koser meg skikkelig når jeg spiser alene. Det finnes ikke noe trist og unormalt ved det. Å ikke bli forstyrret er en god ting. Når mange skal spise sammen så blir det ofte samtaler hvor en må være med og da "forsvinner" opplevelsen av å ha spist for meg. Jeg trenger å kjenne på de forskjellige smakene, tygge langsomt og bruke tid på et måltid. Vi er akkurat som vi skal være.  Fred og ro.  

[exictence]

Jeg elsker å nyte maten sammen med noen og alene. 

Hvis jeg får et spørsmål når jeg nettopp har tatt noe i munnen, peker jeg på munnen min og svarer ikke, gir liksom tegn at jeg ikke kan svare akkurat nå. Men svarer etter på.

Noen nevner at de liker å sitte foran TV  mens de spiser. Det må jo også være distraherende at man ikke kan bare være til stede å kjenne godt etter hvor godt maten smaker. Men kan forstå at det er avslappende.

For meg er det det beste å sitte sammen med noen som også nyter maten, og at vi kan være flere som bla fokuserer på det. Noe av det verste er å sitte sammen med folk som er grådige og spiser fort, og knapt enser hva de spiser. Og i hvert fall hvis man har gjort seg god flid med å forberede et godt måltid, og så er det bare noen sultne folk som hiver inn på, og de er stappmette før jeg selv har spist opp halve tallerkenen.

Jeg er ofte den som spiser mest langsomt. Jeg ser på det som at det er de som spiser fort som har et problem. Synes faktisk det er uhøflig å gjøre når verten har stått i timer for å lage maten.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å nyte mat sammen med andre🫣Har problemer med å svelge, så det tar lang tid. Og pga kronisk tett nese klarer jeg ikke å spise og prate samtidig. Så shitshowet er komplett når jeg spiser med andre. Legger jeg til magesåret, så opplever jeg stor forverring når jeg ikke før ro rundt måltid. Får heller være sær og vanskelig; det er tross alt bedre enn at formrn blir enda verre😂

Anonymkode: d98ad...0cc

[AnonymBruker]

Sønnen min har Asperger og spiser helst alltid alene på rommet sitt. Hver dag. Det er kun hvis faren hans kommer på besøk at han går med på å spise ved spisebordet i stuen. 

Jeg har selv ingen problemer med å spise med andre, men har heller ingen problemer med å forstå hvorfor eller at noen kan foretrekke å spise alene. Det må være særlig irriterende at andre ved bordet blir sittende og glane på deg bare fordi du er den  som fremdeles spiser. Det er uhøflig å stirre, faktisk.

Anonymkode: 35c45...a8e

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som deg, TS, jeg nyter best mat alene, evt med andre som spiser pent, men det er hovedsaklig fordi jeg blir kvalm når andre lager for mye smattelyder. Hadde en far som satt foran meg i alle år, tok munnen altfor full slik at reker og majones o.l. tøt ut av munnen hans og min søster og jeg hatet det. Har dessverre fått meg en kjæreste nå som heller ikke spiser 100% (stakkars) slafsefritt og jeg må av og til distrahere meg selv fra dette, fordi jeg vet problemet ligger hovedsaklig hos meg. Du kan være sikker på at barna mine blir strengt oppdratt til å spise pent med hensyn til snakking med mat i munnen og lyder! 

Er veldig glad i mat og nyter maten, bruker god tid og helt ærlig pratingen er best i sofaen med en kopp te i hånden e.l.

Hmm, tok pent opp dette med kjæresten og han tok det til seg, men dette med å spise pent må man lære i barndommen, tenker jeg. Takk til min storesøster som oppdra meg på dette feltet, så jeg tror ikke jeg bidrar voldsomt med disse smattelydene selv.

Sette radioen på eller ikke sitte rett ovenfor er virkemidler jeg har benyttet meg av...

Anonymkode: 149ef...1bb

[Maskinfører]

Jeg liker også og spise alene bortsett fra hvis det er Smatte/Slurpemat 😀