Jeg liker best å spise alene. Er jeg sær?

[AnonymBruker]

Føler jeg er helt omvendt av andre når det kommer til å spise mat. Det virker som de fleste helst vil spise middag sammen med andre/kjæresten/familien. Jeg må helt ærlig si at jeg koser meg best med maten når jeg får spise i fred.

Jeg hater å ha folk sittende ovenfor meg når jeg spiser, sånn typ middagsselskap. Synes det er ubehagelig at noen ser på meg mens jeg spiser. Jeg får ikke til å nyte maten når jeg kjenner andres blikk på meg. Samme hvem det er, foreldrene mine, en kjæreste, en unge. Liker det ikke. 

Jeg spiser saktere enn andre. Ikke supertregt, men jeg merker at de fleste blir fortere ferdig enn meg. Så blir det fort sånn at alle er ferdige og sitter og ser på meg spise. Ikke sånn at de nistirrer, men er man ferdig med måltidet og av høflighet venter til alle er ferdig så faller det seg vel naturlig at man lar blikket hvile på de som fremdeles spiser, jeg vet ikke? Hos mine nærmeste pleier jeg å si at de ikke trenger å vente på meg og de forlater da ofte bordet, og da kjenner jeg med en gang at jeg nyter maten mye bedre. I større selskap går jo ikke dette og jeg synes det er pinlig hvis hele gjengen må vente på meg og folk ser på meg. Gafler derfor i meg maten i samme tempo som de andre. 

Hvis jeg MÅ spise med andre når jeg er hjemme hos meg selv liker jeg best at vi sitter og spiser til et tv program og helst at vi sitter ved siden av hverandre. Sånn at fokuset er TVen og ikke sitte å glo på hverandre mens man spiser. 

Har heller aldri skjønt dette med at man på død og liv skal skru av tv-en og ha "gode samtaler" under et måltid. Verste jeg vet er å prate når jeg egentlig bare vil nyte maten min. Jeg liker ikke høre på slafse og tyggelyder, så at tv står på er bare bonus for meg. Min far slafser så mye at jeg noen ganger må unnskylde meg og gå på do og håpe på at han er ferdig med å spise til jeg kommer tilbake.

Blir jeg bedt ut på date og det foreslås middag prøver jeg alltid å foreslå noe annet for jeg synes det er kleint å prøve å bli kjent under et måltid. Typisk at det kommer spørsmål akkurat i det jeg har tatt en munnfull og jeg må stresse med å tygge unna og svelge kjapt for å få svart. Dette er sikkert et ikke-problem for mange, men for meg er det bare irriterende. 

Forrige julebord hadde vi på en restaurant og jeg ble som vanlig hengende etter de andre selv om jeg prøvde å spise fort. Fikk selvfølgelig en typisk "stirrer" ovenfor meg, som satt med foldede hender og så på meg mens jeg spiste. 

Helt ærlig talt så nyter jeg alltid maten min best ALENE. Jeg kan spise i mitt eget tempo mens jeg ser det jeg vil se på tv, da koser jeg meg. 

Har jeg et trist liv? 

Anonymkode: f01d2...473

[AnonymBruker]

Jeg liker også best å spise alene. Mye fordi jeg har diverse matintoleranser, og det alltid må kommenteres.

Anonymkode: c7604...424

[AnonymBruker]

Om du har et trist liv vet du bare selv, men det virker som om du har et litt problematisk forhold til det å spise med andre. Du tror nok de "stirrer" og ser mer på deg enn de faktisk gjør. 

Hva med å holde en samtale gående når du spiser med andre, slik at fokuset ikke blir på hvem som spiser hva, men på det man prater om?

Anonymkode: 1355c...db1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Hva med å holde en samtale gående når du spiser med andre, slik at fokuset ikke blir på hvem som spiser hva, men på det man prater om?

Anonymkode: 1355c...db1

Jeg gjør allerede dette og det er slitsomt. Jeg gjør det fordi jeg vil heller at folk skal snakke enn å sitte å glo på meg. Og jo, de glor. Besteforeldrene mine sitter og glor mest. Som sagt, jeg liker best å spise alene i ro og mak og alle disse middagsselskapene blir bare en anstrengelse for meg. 

Anonymkode: f01d2...473

[Aragorn ll Elessar]

Nei

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nei du er ikke sær,folk er forskjellige. Jeg liker også best å spise alene. 

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke glad i å spise sammen med andre, men sammen med mann og barn går bra. Date med middag er jo dødskleint! Det går også nokså greit å spise sammen på restaurant sammen med andre, men å sitte hjemme liker jeg ikke, dvs at det jeg overlever det men gjør det helst ikke hvis jeg ikke må.

Anonymkode: 31cb9...e6c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør allerede dette og det er slitsomt. Jeg gjør det fordi jeg vil heller at folk skal snakke enn å sitte å glo på meg. Og jo, de glor. Besteforeldrene mine sitter og glor mest. Som sagt, jeg liker best å spise alene i ro og mak og alle disse middagsselskapene blir bare en anstrengelse for meg. 

Anonymkode: f01d2...473

Hvorfor spiller det noen rolle at folk ser på deg mens du spiser?

Nei, det er ikke unormalt å like eller til og med foretrekke å spise alene. Men, nei, det er heller ikke normalt å være så ekstremt selvbevisst som du er. Alle tygger og gumler og sånt. Ingen tenker over at du må tygge og svelge før du svarer - de forventer det. Men det er heller ikke normalt å slafse(!) ved bordet. Det er bare dårlig bordskikk. 

Anonymkode: d67a8...338

[AnonymBruker]

Jeg liker også best å spise alene. Problemet mitt er at jeg er redd for å lage irriterende lyder når jeg spiser, så jeg tygger heldig forsiktig og er redd for å lage høye svelgelyder. 😆 Takler å spise sammen med familien, men for eksempel på jobb prøver jeg å time spisepausen til et tidspunkt når det ikke er andre folk der. Det verste er hvis det sitter en person der og ikke prater, sånn at alt som høres er spiselydene mine. Heldigvis er faktisk noen av kollegaene mine likedan så det blir ofte sånn at de går og finner på noe annet når de ser at jeg skal spise og jeg gjør det samme når de skal spise, eller at vi som har dette problemet spiser samtidig 😅

Anonymkode: 056f7...4b0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor spiller det noen rolle at folk ser på deg mens du spiser?

Nei, det er ikke unormalt å like eller til og med foretrekke å spise alene. Men, nei, det er heller ikke normalt å være så ekstremt selvbevisst som du er. Alle tygger og gumler og sånt. Ingen tenker over at du må tygge og svelge før du svarer - de forventer det. Men det er heller ikke normalt å slafse(!) ved bordet. Det er bare dårlig bordskikk. 

Anonymkode: d67a8...338

Hvorfor det spiller noen rolle? Jeg bare liker det ikke, jeg synes det er ubehagelig. Jeg er litt som en hund, hunder liker heller ikke å bli forstyrret mens de spiser. Jeg synes det er forstyrrende og anstrengende å ha folk sittende ovenfor meg mens jeg spiser. Føler meg sårbar på en måte. Og jeg nyter ikke maten når det er folk rundt meg. Unntaket er som sagt hvis TVen står på og folk fokuserer på TVen og sitt eget matfat, da kan jeg kose meg jeg også. 

Anonymkode: f01d2...473

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg liker også best å spise alene. Problemet mitt er at jeg er redd for å lage irriterende lyder når jeg spiser, så jeg tygger heldig forsiktig og er redd for å lage høye svelgelyder. 😆 Takler å spise sammen med familien, men for eksempel på jobb prøver jeg å time spisepausen til et tidspunkt når det ikke er andre folk der. Det verste er hvis det sitter en person der og ikke prater, sånn at alt som høres er spiselydene mine. Heldigvis er faktisk noen av kollegaene mine likedan så det blir ofte sånn at de går og finner på noe annet når de ser at jeg skal spise og jeg gjør det samme når de skal spise, eller at vi som har dette problemet spiser samtidig 😅

Anonymkode: 056f7...4b0

Hahaha, det var smart. Men hvordan fant dere ut av dette? Jeg kan jo ikke bare spørre om noe sånt midt i kantina liksom. Jeg er også veldig bevisst på tyggingen min når jeg er med andre. For jeg hører enkelte andre slafser som et uvær og jeg tenker at sånn vil ikke jeg høres ut. 

Anonymkode: f01d2...473

[AnonymBruker]

Jeg liker også å spise alene. Da kan jeg spise i den hastigheten jeg vil, hvor mye jeg vil og hva jeg vil. Liker å se på noe jeg vil se på når jeg spiser. Spiser jeg med andre føler jeg press på å lede en samtale(har lett for å føle at ting er kleint) og blir sinnsykt stressa av det og nyter ingenting. Om ingen snakker så prøver jeg å spise så fort som mulig for å unnslippe og det ser vel ikke bra ut det heller. Jeg har mye angst da, det kan vel være forklaringen der.

Anonymkode: 47016...3d2

[AnonymBruker]

Jeg liker å spise alene, for da kan jeg spise som en gris 🐷😅

Anonymkode: 5d803...1ce

[AnonymBruker]

Jeg er kliss lik! Og tenkte over dette i helga, da jeg lagde frokost til mann og barn, mens jeg selv ikke satte meg ned sammen med dem. Slik er det alltid; jeg trives ikke rundt matbordet sammen med andre. I stedet passer jeg på å være den som serverer og rydder og vasker opp, og tar frokosten min i fred etterpå. Synes det er nydelig å synke ned i sofaen, slå på tv'en, og spise i fred og ro. Nå om sommeren sitter jeg ute og hører på en podcast mens jeg inntar kaffen og havregrynen. 

Lunsj og middag inntar jeg som oftest stående, samtidig som jeg laget mat til de andre. Bruker den unnskyldningen at jeg har IBS, og kan derfor ikke ha maten de andre har. Men egentlig er det bare fordi jeg liker å være i fred. 

I middagsselskaper må jeg selvsagt sitte ned og spise med andre, men jeg nyter det ikke. Er drøss av matvarer jeg ikke tåler, og dette må alltid kommenteres av andre. Det er ikke passende å dra opp IBS og tarmproblemer rundt et middagsbord, og jeg hater at folk gjør det. La meg spise i fred, uten å måtte forklare hvorfor jeg kan ha sånn og sånn, men ikke sånn og sånn. Og: jeg har faktisk ikke lyst til å prate mens jeg spiser. Jeg gjør det jo, men liker det ikke. 

På jobben min er vi alltid tre, fire, fem, seks personer som har lunsj samtidig. Jeg lurer meg ofte unna. Legger gjerne lunsjen min litt ugunstig til, for å få være i fred. I begynnelsen syntes jeg lunsjene var hyggelige, helt til jeg oppdaget at hun ene ALLTID kommenterte maten jeg inntok. Jeg spiste for lite, jeg spiste "feil" mat, jeg spiste "rar" lunsj. Bare fordi jeg hadde annen lunsj enn den obligatoriske risgrøten de andre hadde. Jeg vil bare innta maten uten å måtte legge ut om matvaner og intoleranser.

Til syvende og sist er det viktigere for meg at jeg nyter måltidene mine, enn at jeg er sosial rundt spisebordet. Jeg er sosialt oppegående ellers, bare ikke rundt mat😆

Anonymkode: e6e1c...1c3

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Jeg takler det nok litt bedre enn deg, men det beste jeg vet er å spise middag i sofaen og bruke den tiden jeg trenger. Moren min skal alltid skru av TV 'en og få det til å virke så "høytidelig". Jeg føler igrunnen at hun gjør det bare fordi det er "vanlig" i andre familier. Eller at hun tror det er vanlig. Det er noe hun har begynt med de siste årene. Før spiste vi alltid foran TV'en, og det har jo blitt folk av oss også. 

Anonymkode: d20c9...81b

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hahaha, det var smart. Men hvordan fant dere ut av dette? Jeg kan jo ikke bare spørre om noe sånt midt i kantina liksom. Jeg er også veldig bevisst på tyggingen min når jeg er med andre. For jeg hører enkelte andre slafser som et uvær og jeg tenker at sånn vil ikke jeg høres ut. 

Anonymkode: f01d2...473

Det har vel bare egentlig blitt prat om det innimellom, de som har sittet ved siden av meg har spurt meg om de tygger høyt og sånn. Så har vi funnet ut at vi er en liten gjeng som er sånn da. Tror ikke det er så uvanlig, faktisk.

Anonymkode: 056f7...4b0

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker også å spise i fred at samme grunner som TS nevner. Hater store familiemiddager fordi da er det alltid noen som skal kommentere enten hva jeg spiser (så kjekt at du har blitt så voksen at du spiser fisk! Joda, jeg er 31 år og har spist fisk hele livet, men takk skal du ha...) eller hvordan jeg spiser. 

Anonymkode: 74eb0...be9

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg foretrekker også å spise i fred at samme grunner som TS nevner. Hater store familiemiddager fordi da er det alltid noen som skal kommentere enten hva jeg spiser (så kjekt at du har blitt så voksen at du spiser fisk! Joda, jeg er 31 år og har spist fisk hele livet, men takk skal du ha...) eller hvordan jeg spiser. 

Anonymkode: 74eb0...be9

Da kan du bare forestille deg hva vi som ikke tåler noen form for sjømat må gjennomgå jevnlig... 

Anonymkode: c7604...424

[AnonymBruker]

Nei, ingen mennesker er sære. Alle skal få leve som de vil, sære mennesker kan man kalle de som legger seg borti hva andre gjør. Som ikke takler at andre gjør ting annerledes.

Å spise med andre kan være en utfordring, spesielt å sitte tett sammen. Se på andre smatte og grise i vei. I arbeidslivet med kantine for eks. Da setter jeg med alltid minst 1 plass unna andre. Eller på skrå over den andre, ved behov så går jeg bare vekk om det blir for ille.

Anonymkode: 39000...731

[MarieLo]

Har det sånn jeg og. Liker ikke å sitte og prate mens man spiser fordi munnen er opptatt med annet da og liker ikke å spise med noen når vi sitter mot hverandre.

Å se på TVen når man spiser er helt perfekt.