Småbarnsforeldre på arbeidsplassen

[Bree]

Jeg forstår at det ikke er greit å ha små barn i huset. Eller store, for den saks skyld.

Men det er virkelig heller ikke greit å være på en liten arbeidsplass full av småbarnsforeldre.

Vi må alltid ha en person på stand-by, og vedkommende må selvsagt være nær jobben rent fysisk, samt være edru og ha tilgang til internett...

I julen er det en selvfølge at denne personen skal være meg. Fordi jeg ikke har barn. Så det er greit å si at jeg skal måtte sitte hjemme alene i min egen leilighet hele julen, helt alene og ensom, fordi jeg ikke har barn? Hva er det for slags holdning? Jeg har da behov for å reise til familie jeg også, selv om jeg ikke har barn?

På 17. mai vil jeg gjerne ned i byen jeg også, gå på 17. mai-frokost med venner og feire dagen som alle andre. Men da får jeg skikkelige sure miner fra kolleger - for jeg har jo ikke barn. Hvordan kan jeg være så egoistisk å frarøve et stakkars barn sin mor eller far på selveste grunnlovsdagen?

Hvorfor må jeg bytte kurstider med en annen fordi hun har barn og de andre tidene ødelegger hele helgen hennes? Jeg har da også en helg som blir ødelagt av de andre kurstidene!

Hvorfor er det legitim grunn å slippe overtid fordi en har barn - når det å slippe betyr at en annen (dvs meg) bare MÅ?

Må presisere at dete ikke er ting som kommer fra ledelsen, men det er et press som legges på meg fra kollegaene. Sier jeg nei, blir jeg utsatt for massiv argumentasjon over hvor vanskelig det er for dem og kan jeg ikke unne barna hennes/hans dette osv osv. Helt uspiselig!

Lurer på hvordan jeg skal få sagt fra om dette på en ordentlig måte, sånn at alle skjønner det. Vi er åtte stykker i våre avdeling og jeg er eneste uten barn - så selv om de hver og en ikke er så fæle til å mase om bytting av stand-by og hjelp når barn er syke eller de bare MÅ hente i barnehagen, maser jo alle på meg og det gjør meg så forbannet at jeg kommer til å brøle til dem alle sammen en dag veldig snart...

Og det er jo ikke så lurt...

[Holly Hobbie]

Si at du har adoptert tvillinger fra Kina. Nei, fra spoek til alvor - synes det er diskriminering av deg. Og jeg ville rett og slett nektet aa alltid vaere den som maa ofre seg - ja, det blir kanskje ubehagelig en liten stund, men jeg ville argumentert tilbake slik du gjorde i innlegget ditt og staatt loepet ut. Da gir de seg sikkert. Ogsaa kan du heller tilby aa jobbe ekstra etc. naar det passer for deg, ikke naar du faktisk har familieforpliktelser og andre ting utenom jobben som du vil prioritere.

[Bertha]

Du må rett og slett øve deg på å si nei. Hva slags forhold hver og en av dere har utenfor jobben spiller i prinsippet ingen rolle så lenge dere er ansatt på de samme premisser.

Det føles kanskje ille i begynnelsen, men nei-ordet kan læres og gjøre mindre vondt etter hvert som du får treningen i det.

Sånn diskriminering som du beskriver kan du ikke tolerere. :evil:

[Gjest MrsL]

Helt enig med medlemmene over meg.

[glaciera]

Så slemme kolleger du har! Det hører da virkelig ingensteds hjemme å legge et slikt press på deg. Barna har vel for guds skyld en annen forelder også, og besteforeldre, som alle sikkert synes det er stas å ha ansvar for ungene.

Jeg må si jeg synes julen er en spesiell høytid hvor nettopp barna bør settes først, men både helger, 17 mai og annet må det gå an at jobbansvaret fordeles både på foreldre og barnløse. Særlig hvis det ikke engang er oppmøteplikt, bare svarplikt. Nettopp barna setter jo ekstra pris på at mor/far ikke drikker på festdager, så det må da bare være positivt å ha en hvit festdag hvor telefonen bare kanskje vil ringe.

Det er forøvrig et klart lederansvar å flytte ansvaret for å bemanne "kjipevakter" på en rett og rimelig måte, slik at ingen av de ansatte settes i en slik klemme som du har kommet i.

[Gjest MrsL]

Helt enig med medlemmene over meg.

[Klips]

Du skriver at du lurer på hvordan du skal få sagt fra... er det ikke best å bare si det rett ut? Rett frem og uten innpakning?

Til dem det gjelder i stedet for her

(overtid derimot, det tar ikke jeg heller. Jeg sa fra da jeg tok jobben, at overtid gikk jeg kun med på i ytterste nød, så nå føler jeg at jeg har mitt på det tørre når jeg går fra jobb på slaget. Barnehagen stenger når den stenger, og hvis barnet skal hentes av pappan vil jeg helst ha mer enn de 10 minuttene varsel som det stort sett er.)

[Bree]

Jeg må si jeg synes julen er en spesiell høytid hvor nettopp barna bør settes først, men både helger, 17 mai og annet må det gå an at jobbansvaret fordeles både på foreldre og barnløse. Særlig hvis det ikke engang er oppmøteplikt, bare svarplikt. Nettopp barna setter jo ekstra pris på at mor/far ikke drikker på festdager, så det må da bare være positivt å ha en hvit festdag hvor telefonen bare kanskje vil ringe.

Det er forøvrig et klart lederansvar å flytte ansvaret for å bemanne "kjipevakter" på en rett og rimelig måte, slik at ingen av de ansatte settes i en slik klemme som du har kommet i.

Det er svarplikt og oppmøteplikt hvis nødvendig.

Angående julen; min familie bor langt borte, og jeg må reise for å komme dit = jeg må sitte helt alene i julen dersom jeg skal være på stand-by. Det er temmelig trist, og jeg synes faktisk ikke at jeg skal måtte gjøre det bare fordi at noen "stakkars" barn må være uten mor eller far kanksje et par timer på julaften (mange av familiene bor jo også i byen - det er ikke engang sikkert at det blir noe jobbing i det hele tatt!).

Og joda, ledelsen fordeler kjipe-vaktene, men mine kolleger ser ut til å forvente at jeg bytter dem bort.

[tommeline]

Jeg har hørt om andre som har det som deg (uten at det hjelper deg da..), og syns det er utrolig dårlig av de du jobber med.

Du skriver at dette ikke kommer fra ledelsen, og det er bra! Jeg ville tatt det opp med dem. Det eneste rettferdige er at slike vakter går på rundgang når det er dager som jul, 17.mai, helligdager i påsken etc. Jeg ville derfor foreslått en slik vaktordning for ledelsen (jeg kaller det vakt jeg, det er jo det dere er hvis dere må være i nærheten av jobben, ikke drikke etc). Hvis det er litt tak i dem får de orden på dette.

For din del ville jeg vært nøye med å notere ned når du har disse vaktene. Kan du si at du har hatt tre 17.maier på rad, er det kanskje lettere å argumentere mot mødrene på jobben.

[Gjest Milah]

Dette skal du ikke finne deg i. Ei heller når det kommer til julen. Å sitte alene da, må være noe av det tristeste jeg kan tenke meg, og jeg liker egentlig ikke julen en gang.

Du må rett og slett bare si nei. si at du allerede har lagt planer, og at du synes at du har tatt din del av disse vaktene for en stund.

[diddi]

Du kan jo ta det opp med ledelsen. Det kan jo virke som at de har forståelse. Da kan de jo legge det frem slik; siden du har tatt alle helligdagsvaktene det siste året (jul, 17.mai osv osv) så få får du oerhodet ikke lov til å jobbe disse vaktene det neste året. Og at de får se hvor snill du har vært som har tatt så mange vakter.

Dette er helt klart et problem som ledelsen må ta tak i.

[Ugla]

Dette er helt klart et problem som ledelsen må ta tak i.

Jeg har laget en oversikt, som går flere år tilbake, der man ser hvem som har jobbet/hatt fri når, både i høgtider og sommerferie.

Da ser man at det er ganske "jevnt fordelt". For det er alltid noen som påstår at de "aldri" har hatt fri når man helst skulle ønske...

NOEN må jobbe disse dagene/kveldene, og vi visste alle at jobben medførte disse ubehagene da vi takket ja til jobben!

Og når de får barnebarn, da er det de de MÅ treffe/være sammen med. Eller passe/hente i barnehage.

Nei "Bree", dette må du ikke finne deg i!!

Neste gang sier du "nei"!!

Lykke til!!

[Twigi]

Du har antagelig vært for snill for lenge, og dermed vet kollegaene dine å utnytte deg.

Det vil være ubehagelig å si fra, derfor kan det være lurt å gjøre det i forkant av en situasjon.

På et helt alminnelig kontormøte, så ber du om å få ta opp en sak. Det er en fordel hvis både sjefen og alle de andre ansatte er tilstede.

Du kan si at du skjønner problemet for de andre, men at du ikke lenger vil være den som er ansvarlig for at dette løser seg. Forklar at du også ønsker å ha et sosialt liv, og at det ikke skal være noen ulempe for deg at du ikke har barn. Forklar at du ikke lenger kommer til å akseptere den skjevfordelingen som har vært alminnelig i så og så lang tid.

Ved å ta det opp i forkant, blir det mye enklere for deg å si nei når situasjonen oppstår - da kan du henvise til dette møtet. Sannsynligvis vil kollegaene dine være veldig forståelsesfulle på dette møtet. Når situasjonen oppstår, blir de kanskje mindre forståelsesfulle, men forhåpentligvis får du en "bordet fanger" situasjon, slik at de ikke kan vri seg unna.

Det er heller ingen ulempe om sjefen din blir gjort oppmerksom på situasjonen gjennom dette møtet.

Pass på at du er saklig og ikke angriper noen spesielle. Fokuser på hvilke ulempe dette medfører for deg. Ikke gå i fella og begynne med å beskylde folk for å ha planlagt dårlig som har fått unger i denne jobben

Forøvrig må jeg si at denne situasjonen generelt er ganske irriterende. Jeg kjenner folk som jobber SVÆRT lite, pga små barn, og som finner de merkeligste unnskyldninger ("jeg er så mye mer effektiv enn dere andre" er en skikkelig godbit.....)

Joda, klart at folk skal få ha barn. Men man kan faktisk ikke få i både pose og sekk - man må som regel velge bort noe. Man kan ikke få masse kvalitetstid sammen med familien samtidig som man gjør karriere. Sorry, sånn er det bare

Lykke til med å ta opp saken, håper du kan ta litt fri snart!

[Gjest Embla s]

Er i utgangspunktet enig: Det er for dårlig at alle kjipe vakter blir lagt på en/få person(er) med utgangspunkt i sivil status. Har man en jobb som innebærer kjipe vakter, må man ta sin del av tørnen. Kan man ikke det (pga barn for eksempel) får man heller finne seg en annen jobb.

Når det er sagt, så er det ikke tvil om at dager som julaften og 17.mai får annen betydning når man har barn. Ikke så mye for sin egen del som for barnets del. Jeg personlig ville nok tatt vakter slike dager slik at de med småbarn fikk være sammen med barnet sitt. Men kanskje ikke hver eneste julaften! Og jeg ville ikke likt at det var en selvfølge!

[Stjerne]

Når det er sagt, så er det ikke tvil om at dager som julaften og 17.mai får annen betydning når man har barn. Ikke så mye for sin egen del som for barnets del. Jeg personlig ville nok tatt vakter slike dager slik at de med småbarn fikk være sammen med barnet sitt.

Ikke snakk om at jeg hadde i alle fall! Jeg elsker jula, og tar heller juleferie enn sommerferie. Så at mine kollegaer har barn er absolutt ikke et holdbart argument for å få fri i jula i på min bekostning. De fikk vær så god å ta sine vakter på lik linje med alle andre (både de med og uten barn).

Stjerne

[Bree]

Ikke snakk om at jeg hadde i alle fall! Jeg elsker jula, og tar heller juleferie enn sommerferie. Så at mine kollegaer har barn er absolutt ikke et holdbart argument for å få fri i jula i på min bekostning. De fikk vær så god å ta sine vakter på lik linje med alle andre (både de med og uten barn).

Stjerne

←

Takker for det!

[Gjest Gjesten]

Hmm, kvifor skal eg som einsleg og barnlaus ta nokre andre sin jobb? Det er deira valg å få ungar, slik som det til no har vore mitt valg å la ver nettopp fordi eg tykkjer mi fritid er så mykje verdt. Folk har prøvd seg med slik argumentasjon på min jobb og. For min del er det faktisk ikkje mitt problem noko som har med barnehage og slikt å gjere. Vi får samma lønna for samma jobben, har dei for lite tid får dei gå ned i stilling eller finne seg ein annan jobb. Sånn er det berre, og det er heldigvis nesten alle på min jobb einige i, inkludert leiinga.

Endret 13. juli 2005 av attegløyma

[Gjest Guest]

Jeg er helt enig med mange andre her! Dette skal du ikke finne deg i. Folk har valgt å få barn, og man kan ikke kreve at andre tar ansvar for det! Har man problemer får man finne seg en annen jobb. Som trådstarter sier, så bor mange av disse i nærheten av jobben og har sin familie der. Hvorfor skal da hun som evt. må sitte alene på julaften måtte stille opp hele tiden??? Jeg tror jeg ville bedt om et møte med alle ansatte og ledelsen og lagt fram saken på en saklig måte. ikke angrip enkeltpersoner eller mist besinnelsen, men legg fram problemet rolig og saklig. vt. kan du jo ta det opp med ledelsen først. Jeg forstår godt at det er fint for barna å ha foreldrene hjemme på 17. mai og julaften, men verden er ikke bestandig lagt opp slik at den er ideell for alle hele tiden. Noen ganger må man gjøre ting man ikke vil...med eller uten barn!

[Gjest Guest]

Er i utgangspunktet enig: Det er for dårlig at alle kjipe vakter blir lagt på en/få person(er) med utgangspunkt i sivil status. Har man en jobb som innebærer kjipe vakter, må man ta sin del av tørnen. Kan man ikke det (pga barn for eksempel) får man heller finne seg en annen jobb.

Når det er sagt, så er det ikke tvil om at dager som julaften og 17.mai får annen betydning når man har barn. Ikke så mye for sin egen del som for barnets del. Jeg personlig ville nok tatt vakter slike dager slik at de med småbarn fikk være sammen med barnet sitt. Men kanskje ikke hver eneste julaften! Og jeg ville ikke likt at det var en selvfølge!

←

Litt enig. Jeg kunne nok helt sikkert byttet bort NOEN sånne vakter, og i hvert fall 17. mai og enkelte andre sånne rare høytidsdager kunne jeg nok alltid jobbet... Men slett ikke alle.

Dessuten vil jeg tro det ikke blir rettferdig uansett, om man er en eller et fåtall barnløse på en arbeidsplass. Jeg antar at det alltid er NOEN som er raskere frempå med å få byttet vakter enn andre, og at derfor NOEN småbarnsforeldre jobber etter turnus og kjipevakter mens andre slipper unna på bekostning av deg?

[Gjest Melk]

Har en venn som har hatt en parallell problemstilling. Hun jobber mye med unge folk (uten barn) fra andre steder av landet. Hun er herifra.

Hvem tror dere alltid må jobbe påskedagene og juledagene? For ellers får ikke hennes stakkars kolleger dratt land og strand rundt for å reise hjem til høytidene.

Skjønner at det er dumt, men hvorfor skal hun alltid være den som ikke har en dag fri julaften, i romjula og i påsken? Det er da de andres valg at de jobber et sted langt unna foreldrene sine. Og en konsekvens av dette er desverre for dem at man da ikke alltid får vært så mye med familie som man skulle ønske.