Relasjoner: stebarn og biologisk mor

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ååå huff, dakkallin.. deg er det jammen synd på.. bra faren har begynt å hate sin 8år gamle datter. Ingenting oser mer av kjærlighet enn litt barnemishandling. Er sikker på at du er helt perfekt, og det er ingen annen side av historien her. Etter et helt år så synes jeg du og far har forsøkt lenge nok; dump 8 åringen og fokuser enda mer på «meg MEG MEEG MEEEG»!!

Anonymkode: 8376a...7f1

Faren misliker barnets adferd fordi hun gjør kun det som er greit for mammaen. Hvordan ville du følt det om ditt barn aldri hadde noe respekt for deg og bare vil gjøre det den andre parten gjør og sier. Samt at hun lærer ting som å snakke dårlig om andre mennesker. Her er det mange dømmende folk. Jeg forklarte situasjonen for å få råd, ikke dømmes . I utgangspunktet er det moren som er det store problemet og barnet arver dette. 

Anonymkode: 73a43...e40

[AnonymBruker]

Noen av svarene, også dine TS, vitner om damer som forsøker å ramme mor til barnet gjennom å være vrang når barnet er på besøk hos far.

Hvorfor er det så forbasket vanskelig å si at "ja, men sånn kan vi også gjøre det!" Hvorfor må du på død og liv tvinge gjennom noen regler for det ene og andre de få gangene barnet er hos dere? La nå jenta få lov til å bestemme litt, og blås i den sykelige stoltheten som sier at "nå er det jeg som er sjefen i huset, her må mine regler følges til punkt og prikke!"

Det er så barnslig at jeg blir svett. Og TS skriver så negativt om denne jenta på åtte år, bare ei lita jente! Nå har hun klart å få faren til å begynne å mislike sitt eget barn, noe så vondt å lese.

Anonymkode: 195e7...a9a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faren misliker barnets adferd fordi hun gjør kun det som er greit for mammaen. Hvordan ville du følt det om ditt barn aldri hadde noe respekt for deg og bare vil gjøre det den andre parten gjør og sier. Samt at hun lærer ting som å snakke dårlig om andre mennesker. Her er det mange dømmende folk. Jeg forklarte situasjonen for å få råd, ikke dømmes . I utgangspunktet er det moren som er det store problemet og barnet arver dette. 

Anonymkode: 73a43...e40

Du beskriver at han nesten HATER sitt eget barn på 8 år! Dette har skjedd etter DU kom inn i bildet. Du er jo like mye bygdedyret selv, himla opptatt av hva denne mammaen er opptatt av. Og at «alle andre kollegaer liker henne ikke de heller». Hun besøker jo ikke DEG på jobb, men egen sambo. 
 

Det er så typisk å dumpe skylda over på alle andre. Dere er de voksne! Om dere har problemer med oppførselen til barnet så SNAKK MED BARNET OG OPPDRA BARNET!! Du sier heller ikke at barnet gjør noe som helst «galt» hjemme annet enn at det åpenlyst videreforteller til mor hva som foregår hjemme hos dere. Det er HELT NORMALT! Mor spør hvordan datteren har hatt det! Og ja, det er også HELT NORMALT at mor vil vite litt om deg når du nå er hennes datters stemor. Som du har vært i knapt ett år!!! Så klart mor er interessert i finne ut litt om deg! Hva med å MØTE HENNE? Være imøtekommende! Har du noe å skjule?? Hva om det trygger mor å bli bedre kjent med deg? Og om hun snakker om deg: SO WHAT! Hev deg over det!! Seriøst! Skjerp deg!

Du er så «hemmelig» at du har ikke sosiale media (jævlig spesielt i 2020) og takler liker at mor og datter som har kjent deg i knapt ett år er nysgjerrig. 
 

Nei, nå er det på tide at DU utvikler litt toleranse og empati! Du fremstår som en wannabe emo-trassig 16 åring, «ingen skal vite noe om meg, sååå mystisk og hemmelig».. men dette er dattera på 8 år sitt LIV! 
 

Du sier forøvrig ikke NOE positivt om dattera. Den største feilen hun gjør er .. å.. snakke om sin nye stemor?? Og du er «utslitt» av det, siden det har foregått i et helt ÅR ..

ja, det er vel du som er babyen her. Det kommer til å ende med at denne jenta modnes LENGE før deg, og innser hva slags FJOTT faren hennes er, om han virkelig «begynner å hate sitt eget barn» (på 8 år) - fordi hun er nysgjerrigper på sin egen stemor.

VOKS OPP FOR F!!!! 

Anonymkode: 8376a...7f1

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid lett å få et godt forhold til hverken barnet eller barnets mor, og når barnets mor i tillegg oppfører seg som hun gjør, så forstår jeg problemet ditt. Kanskje dere kan sette dere rolig ned med datteren, forklare henne at du er veldig privat og liker ikke å dele ting med andre enn noen spesielt utvalgte? Kanskje hun rett og slett ikke har skjønt hvor viktig det er for deg å holde dine ting privat. Også kan dere kanskje samtidig passe på hva dere sier og gjør når datteren er der, siden hun sladrer til moren sin. 

En annen ting du kan gjøre er å invitere mor hjem til dere, så tar dere en prat alle tre. Prøv å bli kjent med henne, uten at du må være venninnen hennes av den grunn, for det er nå engang slik at når man går inn i et forhold med en som har barn fra før, så må man forholde seg til barnets mor også. Da er det bedre for alle parter å strekke ut en hånd og bli kjent fremfor å stenge henne ute. 

Anonymkode: 22c3b...b15

[AnonymBruker]

Mor må skjerpe seg! Og faren bør si ifra. Dere har deres liv, mor har sitt. Moren manipulerer barnet sitt. Klassisk eksempel på at moren er sjalu. Stå på ditt. Moren skal ikke bestemme hva dere gjør hjemme. Og ta en prat med datteren også

Anonymkode: d0b08...38f

[xinnia]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har veldig stor utfordring. 

Jeg har en fantastisk fin samboer med 1 barn i alder 8 år. Barnet har aldri opplevd skillmisse. Jeg har selv ingen barn så må sikkert svelge noen kameler. Så her kommer min utfordring. 

Jeg kommer ikke overens med stedatter eller biologisk mor. Moren er den største "se og hør" eller bygdedyet som det også heter. Jeg er veldig privat og har ikke noe sosiale medier. Hun er helt desperat etter å vite noe om meg men det går ikke ann. Jeg var på butikken også begynner kassa dama å spørre meg ut om private ting. Jeg har aldri sett henne før så fant jeg ut at det var hennes venninne etter en prat med min samboer. Jeg fikk meg en jobb på en butikk før jeg flytt hit og da fant jeg ut at jeg jobbet med stefaren til min stedatter. Det endte med at moren kom på jobb å hang der i 1 time om dagen, kom innom flere ganger dagen. De andre ansatte ble liker henne heller ikke og ønsker at han får opp øya snart. Det endte med at jeg jobbet i 1 år og ble psykisk utmatta. Jeg slutta jobben da jeg fikk vite alt som skjedde her hjemme da min stedatter sladrer til morra om alt, så gikk hun videre å spredte løgner på min arbeidsplass. Har snakket med min samboer å han har kjefta på henne så mange ganger men hun gir seg ikke. Stedatter har samme personlighet som moren og min samboer liker snart ikke sin egen datter. Jeg har vært på famileteam for å få råd til min holdning til saken. Nå begynner jeg virkelig å "hate" begge 2. Noe som ikke ligger i min natur. Selfølgelig er det mer å legge til her men jeg har fått nok av sladder og føler meg krenket på mitt privat liv. 

Noen råd? 

Anonymkode: 73a43...e40

Hva er problemet egentlig?  

[AnonymBruker]

At en 8 år gammel jente forteller om ting hjemme er vanlig og helt normalt. Det er sånn barn gjør i den alderen. De deler om ting de opplever og ser, om følelser de har og kjenner på. Det kan være om ting som skjer på skolen, som skjer hos mamma, som skjer hos pappa. Ja, om hverdagen hennes. Dette er som sagt helt normalt og handler ikke om noe manipulering eller trening, men at det er normal adferd hos et barn. Hun er 8 år og forstår ikke voksenting med at dere ikke ønsker at ting skal bli delt, at ting ikke bli sagt og at dere sitter på kompliserte følelser til hennes mor. Dette er ikke noe å kjefte på noen for. 

At hun vil gjøre sånn som mamma er også vanlig adferd. Det kan godt være at hun sier sånn hjemme hos moren også: Hos pappa og XXX gjør vi sånn 90 % av tiden. Hos pappa gjør vi sånn. Hun sammenligner mellom hjemmene deres. Har dere spurt moren om hun sier det samme der? For en stund tilbake så var det en tråd på KG fra en mamma, der faren hadde fått seg samboer. Mammaen ble sammenlignet med stemoren. Stemor gjør ditt, stemor gjør datt. Og moren syns det var tøft å høre på. Ja, det er tøft å høre på barna, men det er også normal adferd fordi at de har to hjem med forskjeller og de undrer seg over disse forskjellene. Hun stiller spørsmålstegn med hvorfor det er sånn hos moren, men ikke hos faren. Du må bare si pent at ja, jeg forstår at hos mamma så trenger dere ikke å rydde opp asjetten etter dere har spist, men her så setter vi den i oppvaskmaskinen når vi er ferdig med å spise. Også må man bare gjenta seg til man blir grønn i ansiktet (uten å bli irritert) og vanen sitter.  

Jeg syns du beskriver en normal og oppgående jente på 8 år. 

At dere har problemer med hennes mor. Vel, jeg syns dere er veldig urimelige som klandrer datteren for dette. 

Anonymkode: e183d...14d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faren misliker barnets adferd fordi hun gjør kun det som er greit for mammaen. Hvordan ville du følt det om ditt barn aldri hadde noe respekt for deg og bare vil gjøre det den andre parten gjør og sier. Samt at hun lærer ting som å snakke dårlig om andre mennesker. Her er det mange dømmende folk. Jeg forklarte situasjonen for å få råd, ikke dømmes . I utgangspunktet er det moren som er det store problemet og barnet arver dette. 

Anonymkode: 73a43...e40

Du bruker veldig sterke ord, men samtidig så er du veldig vag i forhold til hva som du syns er problemet med barnet. Jeg syns du beskriver en normal og oppgående 8-åring med helt normal adferd, som blir lagt for hat av sin stemor og far fordi at hun oppfører seg som en 8-åring og ikke som en voksen. Det kan også være grunnen til at du kanskje får litt tynn fra enkelte? 

Som f.eks hva mener du med å snakke dårlig om andre mennesker? En 8-åring deler opplevelser fra hverdagen sin med andre. De snakker om hva som skjer i hjemmet, hva som skjer på skolen, hva som skjer på fritidsaktiviteter. Selv så pleide jeg, i den alderen, å løpe til mamma for å sutre om pappa som sa nei, og omvendt. "Pappa er slem. Jeg får ikke lov til noen ting, også kjeftet han på meg" var en ganske velkjent frase (og nei, pappa hadde ikke kjeftet på meg 😜). Mine foreldre er gifte og bor fortsatt under samme tak. Det var ingen manipulering fra deres side eller krangling om at jeg skulle lære stygge kommentarer. 

Anonymkode: e183d...14d

[AnonymBruker]

Herregud, jeg blir skremt: både over stemor og enkelte som svarer her inne. 
Her skriver stemor at hun har begynt å hate stebarnet sitt fordi hun ligner sånn på sin mor, og triumferer videre med at nå har kjæresten/pappaen også begynt å hate henne. 
Stakkars, stakkars barn... 😢

Og her sitter det noen på KG og applauderer TS. 
Adm burde funnet IP adr deres og sjekket om disse har barn. De bør ikke få være alene med barn!

Jeg er skremt over hvor lite reflektert de er over hvor sårbare og følsomme barn er. 

Anonymkode: ffe81...f5a

[AnonymBruker]

Jeg har Google og ser at det er mange tråder her inne som har samme utfordringer som meg. Så jeg må si at dere som ikke har peiling eller kjenner dette på kroppen har ingen grunn til å dømme meg som stemor. Dette er ren angripelser. Admin burde seriøst vurdering å gripe inn når noen spørr etter råd om hvordan takle en så stor og dyp utfordring. Jeg blir meget skuffet at det  finnes så mange her inne som velger å sitere eller utagerer så verbalt på denne måten. 

Anonymkode: 73a43...e40

[AnonymBruker]

Sikkert mange som er uenige med meg, men min mening er at hvis det er elendig kjemi mellom steforelder og barn, så bør man kutte ut forholdet. Ja, det er litt feil at f.eks "vriene" unger eller håpløse ekser skal få ødelegge et forhold, men det vil stort sett ikke bedre seg. Barn bor som regel hjemme til de er 18. Det er mange år det, hvis ting ikke fungerer. Rart at ikke flere velger å være særbo til barna flytter ut. 

Anonymkode: 71aa6...847

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har Google og ser at det er mange tråder her inne som har samme utfordringer som meg. Så jeg må si at dere som ikke har peiling eller kjenner dette på kroppen har ingen grunn til å dømme meg som stemor. Dette er ren angripelser. Admin burde seriøst vurdering å gripe inn når noen spørr etter råd om hvordan takle en så stor og dyp utfordring. Jeg blir meget skuffet at det  finnes så mange her inne som velger å sitere eller utagerer så verbalt på denne måten. 

Anonymkode: 73a43...e40

TS. Jeg får bare purre. Hva slags utfordringer er det du har med stedatteren. Du er veldig vag i beskrivelsen av hva du mener er problematisk med adferden hennes og fokuserer veldig på moren. Kan du komme med eksempler? Utdype? Eksemplene med stedatteren som du har kommet med har jeg allerede argumentert mot, og mener at ikke er problematiske. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert mange som er uenige med meg, men min mening er at hvis det er elendig kjemi mellom steforelder og barn, så bør man kutte ut forholdet. Ja, det er litt feil at f.eks "vriene" unger eller håpløse ekser skal få ødelegge et forhold, men det vil stort sett ikke bedre seg. Barn bor som regel hjemme til de er 18. Det er mange år det, hvis ting ikke fungerer. Rart at ikke flere velger å være særbo til barna flytter ut. 

Anonymkode: 71aa6...847

Jeg er helt enig med deg.  

Anonymkode: e183d...14d

[AnonymBruker]

På 19.6.2020 den 6.56, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alltid lett å få et godt forhold til hverken barnet eller barnets mor, og når barnets mor i tillegg oppfører seg som hun gjør, så forstår jeg problemet ditt. Kanskje dere kan sette dere rolig ned med datteren, forklare henne at du er veldig privat og liker ikke å dele ting med andre enn noen spesielt utvalgte? Kanskje hun rett og slett ikke har skjønt hvor viktig det er for deg å holde dine ting privat. Også kan dere kanskje samtidig passe på hva dere sier og gjør når datteren er der, siden hun sladrer til moren sin. 

En annen ting du kan gjøre er å invitere mor hjem til dere, så tar dere en prat alle tre. Prøv å bli kjent med henne, uten at du må være venninnen hennes av den grunn, for det er nå engang slik at når man går inn i et forhold med en som har barn fra før, så må man forholde seg til barnets mor også. Da er det bedre for alle parter å strekke ut en hånd og bli kjent fremfor å stenge henne ute. 

Anonymkode: 22c3b...b15

Ja, la oss oppfordre to voksne til å sette seg ned med ett barn på 8 år og legge premisser og forventninger til 8 åringen slik at BARNET skal gjøre jobben og ta hensyn til en sær stemor som ikke takler at barnet bekrefter stemor sin eksistens. La oss sørge for at hver gang biologisk mor spør «hvordan har du hatt det hos pappa», så skal 8åringen ha dårlig samvittighet og rives mellom de voksne, fordi mamma spør og snakker mye og stemor og far har « rolig forklart at de er velsig privat» så det vil jo være illojalt å fortelle noe som helst om hva barnet har gjort under samvær med far.

La oss dumpe alt ansvar over på en 8 åring,  hvorfor ikke. Er jo uansett barnet som allerede bærer den største byrden av å stå i mellom disse EGO menneskene som er så SELVSENTRERTE at de snakker om «HAT» mot et barn på 8 år fordi 8 åringen forteller om de viktigste menneskene i sitt liv, til de andre viktigste menneskene i barnets liv. La oss virkelig dumpe MER ansvar, byrder og DRAMA på denne 8 åringen...!!!!

😡🤬🤬🤬🤬

Anonymkode: 8376a...7f1

[Maleficenta]

På 18.6.2020 den 12.18, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har veldig stor utfordring. 

Jeg har en fantastisk fin samboer med 1 barn i alder 8 år. Barnet har aldri opplevd skillmisse. Jeg har selv ingen barn så må sikkert svelge noen kameler. Så her kommer min utfordring. 

Jeg kommer ikke overens med stedatter eller biologisk mor. Moren er den største "se og hør" eller bygdedyet som det også heter. Jeg er veldig privat og har ikke noe sosiale medier. Hun er helt desperat etter å vite noe om meg men det går ikke ann. Jeg var på butikken også begynner kassa dama å spørre meg ut om private ting. Jeg har aldri sett henne før så fant jeg ut at det var hennes venninne etter en prat med min samboer. Jeg fikk meg en jobb på en butikk før jeg flytt hit og da fant jeg ut at jeg jobbet med stefaren til min stedatter. Det endte med at moren kom på jobb å hang der i 1 time om dagen, kom innom flere ganger dagen. De andre ansatte ble liker henne heller ikke og ønsker at han får opp øya snart. Det endte med at jeg jobbet i 1 år og ble psykisk utmatta. Jeg slutta jobben da jeg fikk vite alt som skjedde her hjemme da min stedatter sladrer til morra om alt, så gikk hun videre å spredte løgner på min arbeidsplass. Har snakket med min samboer å han har kjefta på henne så mange ganger men hun gir seg ikke. Stedatter har samme personlighet som moren og min samboer liker snart ikke sin egen datter. Jeg har vært på famileteam for å få råd til min holdning til saken. Nå begynner jeg virkelig å "hate" begge 2. Noe som ikke ligger i min natur. Selfølgelig er det mer å legge til her men jeg har fått nok av sladder og føler meg krenket på mitt privat liv. 

Noen råd? 

Anonymkode: 73a43...e40

Finn deg en mann uten barn