Jeg er så alene.

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og ufør pga unnvikende pf og depresjon. Har ingen venner og har egentlig aldri hatt noen. Har hatt ett langvarig forhold, men det forholdet bekreftet at jeg er for psyk til å ha noe slags forhold. 

Begynner å forstå, og prøver å akseptere, at jeg alltid vil forbli alene med angsten og depresjonen, uten noen trygghet. 

Jeg er redd for at hvis det kommer noe mer motgang i livet mitt nå så vil jeg ikke kunne takle det. 

Jeg vil ikke ta livet mitt fordi jeg er så inderlig glad i familien min og vil dem ikke vondt. Jeg må overleve for deres skyld. 

Jeg er så lei for at alle de jeg er glad i sliter med både fysiske og psykiske plager. Det tynger meg at jeg ikke kan gjøre mer for å hjelpe dem. 

Det er vondt å ikke kunne huske sist jeg var genuint glad og fornøyd. Jeg lurer på om jeg noen gang har vært det. Jeg fikk utdelt dårlige gener og dårlig oppvekst.

Er ikke bitter for fortiden, men er bekymret for fremtiden. 

 

 

Anonymkode: 71f68...866

[bluedot]

Dette var vondt å lese. Ingen skal behøve å føle seg utrygg og alene, men vet av erfaring at depresjon gjør slike følelser mer intense. Har du ingen du kan prate med? Vit at det finnes en vei ut av mørket og at vi er mange som ikke kjenner deg, men som bryr oss likevel. Du er ikke alene. Klem til deg. ❤️

[Jessic_a]

Så trist å lese ❤️ Jeg har masse tid nå hvis du vil prate med en fremmed som bryr seg💚 

[AnonymBruker]

Går du i behandling? Hvis ikke vil jeg anbefale gruppeterapi på det sterkeste. Jeg gikk inn i gruppeterapi med unnvikende pf-diagnose, og ut uten noen diagnose i det hele tatt. 

Anonymkode: f1427...26b

[Candiru]

Du er jo forholdsvis ung, og jeg er ganske sikker på at livet ditt vil endre seg og at du vil få det bedre. Hvis du går i terapi, så kanskje du kan få litt hjelp til hvordan du kan snu dårlige mønster og finne nye og bedre måter du kan styrke deg selv på. Og du må ikke tenke så mye på at du burde stille opp for familien din men at du ikke orker. Du må først hjelpe deg selv ❤ jeg heier på deg ❤

[snoren]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 27 år og ufør pga unnvikende pf og depresjon. Har ingen venner og har egentlig aldri hatt noen. Har hatt ett langvarig forhold, men det forholdet bekreftet at jeg er for psyk til å ha noe slags forhold. 

Begynner å forstå, og prøver å akseptere, at jeg alltid vil forbli alene med angsten og depresjonen, uten noen trygghet. 

Jeg er redd for at hvis det kommer noe mer motgang i livet mitt nå så vil jeg ikke kunne takle det. 

Jeg vil ikke ta livet mitt fordi jeg er så inderlig glad i familien min og vil dem ikke vondt. Jeg må overleve for deres skyld. 

Jeg er så lei for at alle de jeg er glad i sliter med både fysiske og psykiske plager. Det tynger meg at jeg ikke kan gjøre mer for å hjelpe dem. 

Det er vondt å ikke kunne huske sist jeg var genuint glad og fornøyd. Jeg lurer på om jeg noen gang har vært det. Jeg fikk utdelt dårlige gener og dårlig oppvekst.

Er ikke bitter for fortiden, men er bekymret for fremtiden. 

 

 

Anonymkode: 71f68...866

KJØP DEG EN HUND, VUFF VUFF

[AnonymBruker]

Jeg har samme diagnose, og det går mot ufør nå. Har prøvd forskjellige typer terapi, men ikke funnet noe som passer for meg. Går til en psykiater en gang i uka nå, men føler det er mer rutine enn nytte. Savner egentlig å være i et forhold, men orker ikke flere avslag. Ikke mange som er interessert når man ikke er i jobb.

Sliter veldig med å vite hva jeg skal bruke tiden min på. Å ha sendt den uføresøknaden føles som et enormt nederlig, og en slags endelig dom.

Anonymkode: 1a6c1...a1e

[Cornelia]

Jeg har også unnvikende og er ufør. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg er alene og ensom og sliter veldig med å,takle motgang siden jeg går rett i kjelleren av den minste ting. Er også veldig følsom og alt går så innpå meg og jeg blir fort veldig lei meg.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går du i behandling? Hvis ikke vil jeg anbefale gruppeterapi på det sterkeste. Jeg gikk inn i gruppeterapi med unnvikende pf-diagnose, og ut uten noen diagnose i det hele tatt. 

Anonymkode: f1427...26b

Hvorfor hjelper gruppeterapi?Hva er typisk opplegg på en grupoeterapitime?Jeg spør bare fordi jeg har forsøkt ørten psykologer og terapier ,men aldri blitt bedre.Jeg sliter med mange ulike ting da.Dysmorfofobi,sosial angst,generalisert angstlidelse,borderline,unnvikende pf,avhengig pf,depresjon og posttraumatisk stressyndrom.

Anonymkode: 75603...798