Er mor, ok å ukependle?

[Ananas.]

8 minutter siden, Tessa12 skrev:

Hadde det vært en mann som hadde stilt samme spørsmål så hadde det ikke vært noe spørsmål egentlig! 

Hvis en mann hadde stilt det samme spørsmålet for en reisevei som ser ut til å være en time hver vei, så er jeg ganske sikker på at han også hadde møtt motstand. Det er ganske alminnelig arbeidsreisevei i store deler av arbeidslivet. 
 

Med det sagt så er det opp til dere, TS. Hvis både du og mannen tror det kan fungere sett fra hvert deres perspektiv, så er det bare å gi det et forsøk. Mange familier lever på lignende måter og får det jo til. Jeg ville undersøkt reell timeplan og arbeidsmengde i forkant, slik at valgene blir tatt på riktigst mulig grunnlag. Studiet jeg tok ble omtalt som et arbeidskrevende studie med masse hjemmearbeid, men det vare bare prat. Timeplanene var også lagt opp slik at jeg fint kunne ha pendlet innenfor en åttetimersdag. Det viktigste er å undersøke mulighetene for en backup, slik at du er sikker på å f.eks. kunne skifte studiested etter et år dersom det virkelig ikke fungerer. Lykke til!

[Tessa12]

1 time siden, Ananas. skrev:

Hvis en mann hadde stilt det samme spørsmålet for en reisevei som ser ut til å være en time hver vei, så er jeg ganske sikker på at han også hadde møtt motstand. Det er ganske alminnelig arbeidsreisevei i store deler av arbeidslivet. 
 

Med det sagt så er det opp til dere, TS. Hvis både du og mannen tror det kan fungere sett fra hvert deres perspektiv, så er det bare å gi det et forsøk. Mange familier lever på lignende måter og får det jo til. Jeg ville undersøkt reell timeplan og arbeidsmengde i forkant, slik at valgene blir tatt på riktigst mulig grunnlag. Studiet jeg tok ble omtalt som et arbeidskrevende studie med masse hjemmearbeid, men det vare bare prat. Timeplanene var også lagt opp slik at jeg fint kunne ha pendlet innenfor en åttetimersdag. Det viktigste er å undersøke mulighetene for en backup, slik at du er sikker på å f.eks. kunne skifte studiested etter et år dersom det virkelig ikke fungerer. Lykke til!

Nå er ikke jeg TS da, men som oftest så er ikke dette hverken et spørsmål eller en issue om det er andre veien.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt problemet med 2 t reising hver dag. Mange som jobber har like lang reisevei. Det er ganske normalt og jeg hadde aldri valgt å ukependle i slik tilfellet. Du kan reise hjemmefra kl 7 og være tilbake kl 17 hvis du har full dag med forelesninger. Du har faktisk mulighet til å levere barn i barnehagen eller hente dem. 

Anonymkode: d41c9...842

[AnonymBruker]

Synes absolutt du skal gjøre det. Om det er best med å ukependle eller å kjøre frem og tilbake tenker jeg du bare kan prøve deg frem ifht. Jeg har hatt en time reisevei til jobb, og det opplevdes ikke som et problem. 

Min far jobbet mye hele min oppvekst. Han ukependlet ikke, men var borte på reise nesten hver uke, og jobbet helger og ferier. Han var derimot veldig tilstede når han først var der, og vi har et veldig nært og sterkt forhold i dag (og det hadde vi også under min oppvekst). Så det handler ikke bare om kvantitet. 

Jeg tror derimot at du gjør dette vil vise barna dine at det man skal jobbe for sine mål, og at det vil inspirere dem. Det gjorde ihvertfall min litt alternative oppvekst. Og mammapolitiet skal du bare lukke ørene for.

Anonymkode: 20f8e...447

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så faren skal ta seg av egen jobb, alt av matlaging, husarbeid, vekking/legging, kjøring og oppfølging av aktiviteter man-fre mens du skal sitte på hybel for en utdanning som tilbys i alle store byer? 

Anonymkode: 81c8d...bc7

Hehe. Det der klarer far helt fint. Mange mødre som gjør alt det der og mer til, selv om mannen er hjemme.

Til TS: kjør på om du mener dette er riktig for dere. Det vil jo føre til at du får fullt fokus på familie når du skal det og skole når du skal det, vil tro det er en fin løsning😊

Anonymkode: 359a9...086

[Bokdamen]

Trodde det var 2 timer hver vei og tenkte go for it. Men hvis det er én time hver vei synes jeg ikke du burde. Bruk tiden på toget effektivt, så blir det studietid, ikke reisetid. Jeg bor i Bergen og har hatt 45 min reisevei med buss hver dag i egen by. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er en viktig del av vurderingen. Hvis jeg dagpendler vil jeg måtte dra før de andre har stått opp, og kommer hjem til middag hvis alt er i rute. Men så kommer oppgaver, prosjektarbeid osv på toppen, så åpenbart kommer det til å bli en veldig travel hverdag. Helt klart kommer jeg til å være hjemme alle viktige dager. 

Anonymkode: 19b17...da6

Hvis du har 1 t reisevei hver vei, så vil du med litt planlegging og struktur kunne gjøre unna det meste av oppgaver og prosjektarbeid og sånt på toget til eller fra. (Du har jo da 10 timer i uka til å sitte på kollektivtrafikk og forsøke å konsentrere deg.) 

Det er vel ikke sånn at dere har 8t hver dag med forelesninger heller, men tid i skoleplanen til f.eks. prosjektarbeid. 
Utnytt tiden du pendler til studiet, og ha fritiden hjemme som fritid med familien. 
Det er da ingenting unormalt i å reise hjemmefra 07.00 og komme hjem 17.00. Det er veldig mange vanlige arbeidere som gjør dette hver dag. (Faktisk er det mange som bruker både 1,5 og 2 timer en vei også, som velger å ha lang reisevei for å kunne bo mer usentralt. Men mange av dem sitter og jobber på toget til og fra, så de slipper å føle at de kaster bort tiden.)

Anonymkode: 53361...9bb

[AnonymBruker]

Jeg har stort sett vært vant med kort reisevei, og vet at sånt sliter veldig på energien fra de gangene jeg har hatt mer enn 20 min reisevei til studier/jobb. At mange synes det er helt greit med 1 time er jo fint, men jeg kan forstå at 2 timer med reising om dagen kan ta mye krefter. Vi er alle forskjellige. Tenker at det er bedre at du har energi til de tingene du skal gjøre, skole i hverdagen, barna i helger, enn at du sliter deg ut og ikke får til noen av delene godt. Som student er det mye stress i perioder, man må lese mye på kveldene i perioder osv. Barna har det jo fint med pappa, og dere kan jo få en rutine om å snakke på skype hver dag på et gitt tidspunkt for å fortelle hverandre om dagen f.eks. Mye bedre at du er 100% tilstede når du først er med dem. 

Og barna vil få en god rollemodell i å utfordre seg selv, ta ansvar for at ens egne drømmer blir oppfylt og at livet kan være ulikt for ulike personer eller i ulike perioder i livet. Dessuten antar jeg at utdanningen vil komme dem til gode i form av bedre inntekt for deg og kanskje bedre arbeidstider. Barn er tilpasningsdyktige, og om dere snakker med dem og forbereder dem godt så går nok dette fint. 

Så får heller andre venner og familie vike littegrann i denne perioden. Har selv vært student på andre siden av landet (hadde ikke barn da) og måtte jo bare godta at jeg ikke fikk sett mine nærmeste mer enn 2 ganger i året. Det gikk helt fint i 5 år. (Sikter her til at venner og familie får bli nedprioritert disse årene, ikke barna)

Lykke til uansett hva du velger! 

Anonymkode: 9aef6...73f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Morsomt å se at kjønnsrollemøntsre fortsatt står sterkt 😂 Selv om det er politisk korrekt og mene at det ikke er noen forskjell på kvinner og menn (feks argumentene for tredeling av foreldrepermisjonen). De samme argumentene for at far skal være mer hjemme, brukes MOT mor når hun vil jobbe/studere mer. Som flere her påpeker, er det ingen som hever et øyebryn hvis far jobber lange dager/har reisearbeid osv, men hvis mor ønsker det samme, er det mange som er kjappe med å spille på samvittigheten hennes! 

Anonymkode: 53e25...f05

Jeg synes det mest av motstanden her går på å være borte også på ettermiddagene alle ukedagene, når det egentlig er snakk om å kunne pendle en avstand som for mange er godt innenfor normal pendleavstand. (Vil gjette på at mange som bor på samme sted som TS jobber i Oslo, og pendler hver dag.) 

Jeg hadde ment at en far som valgte å være ukependler inn til Oslo, fremfor å ha 1t reisevei hver vei til jobb, hadde gjort et rart valg. Det er i mine øyne å ikke prioritere familien, men å prioritere egentid på bekostning av de som er igjen hjemme. 
(Det er viktigere at jeg får slappet av og hentet meg inn, enn at jeg bidrar hjemme og stiller opp for barna mine.) 

Jeg ser at TS har noen utfordringer som gjør henne lettere utslitt enn andre, og tenker at det nok vil bli mest arbeid på mannen hjemme uansett løsning. Men tilstedeværelse er også bra for å ha et godt forhold til barna. 
 

Hadde TS vært en mann hadde nok fordommene mine slått til for fullt, og jeg hadde antatt at målet med å ukependle til studiested hadde vært å slippe unna familien, og leve det glade studentliv hele uka uten forpliktelser.
Men det er jo sikkert bare meg. (Men av en eller annen grunn tror jeg altså bedre om TS og hennes begrunnelser fordi hun er mor...)

Anonymkode: 53361...9bb

[AnonymBruker]

Jeg tror begge deler kan fungere, men 1t reisevei er jo ikke all verden, og brukes den effektivt kan det være greit å pendle for noen år. Er det sykepleie du skal ta? I så fall kan du jo sjekke ut om det er muligheter for praksis nært der dere bor, det vil korte pendlebehovet betydelig, og praksis er tross alt halve studiet. Jeg tok bachelor i Bergen med noen som pendlet fra Voss hver dag pga familie, og de klarte seg fint. Brukte tiden på toget til lesing og sortering av dagens inntrykk (og sykepleiepluss på ipad), og fikk mye praksis på Voss. Da jeg tok videreutdanning i sykepleie var studiedagen alltid lagt til fredag, det var den også for det meste hos bachelorstudentene, og da kan du dersom du velger ukespendling reise hjem torsdag og tilbake mandag. Det går an å høre med skolen hvilke planer de følger før du bestemmer deg. Har du studiedag en onsdag kan du jo reise hjem tirs-ons om du ukespendler. Uansett er det en investering i familiens fremtid, og dere må finne det som passer for dere. 

Anonymkode: 728fb...912

[AnonymBruker]

Nå er ikke en time reisevei, en vei så ille. Det hadde jeg, og jeg var enslig mor, og minste gikk i 1. klasse. Nå har jeg studert på 2 forskjellige høyskoler, og der var det fri på onsdager. Så det er jo og noe og tenke på for deg. Og har du mulighet til å ta toget, så kan du jo lese på toget, det gjorde jeg. Og på toget til skolen, drakk jeg kaffe og bare slappet av.

Da jeg studerte vernepleier, så fikk jeg ta praksisen min i min by, første praksis hadde jeg faktisk 300 m unna hjemmet mitt. Har du barn skal de ta hensyn til det, så de skal gjøre det de kan, for at du får praksis i din by. 

Anonymkode: 49704...32b

[meta2]

Her har mannen en time med buss til jobb. På sommeren har han begynt å kjøre motorsykkel, slippe bompenger. Nå i corona får de bruke bilene.  Hadde aldri bodd borte om det er en time reise tid til og en time hjem igjen. Er oppvokst med en pappa som var borte i flere mnd om gangen. En gang i 13 mnd, men han er verdens beste pappa. ❤️ Da jeg gikk på videregående leste jeg masse på bussen. Tok litt under en time inn til byen. 

 

[AnonymBruker]

Ser mange reagerte på det jeg skrev om at far må gjøre alt.. klart mor greier det men det er da mye mer koselig å være to om alt. Hadde vært like negativ dersom far skulle ha bodd borte så mange dager. Har vokst om med en far som jobbet på sjøen og det ønsker jeg ikke for mine barn.

Bruker selv 1 time og 15 min med buss til jobb, dårlige bussruter her i byen (en side av byen til den andre), mannen hadde flirt godt om jeg foreslo å bo på hybel 😛

Anonymkode: 81c8d...bc7

[AnonymBruker]

18 timer siden, Kassiopeia8 skrev:

Jeg ville syns det var utrolig trist å ikke se min egen mor på så mange dager. Jeg tror man trenger å se foreldrene sine og ha den trygge basen i løpet av ukedagene. Barna er ennå små, og trenger moren sin til hjelp med lekser, samtaler om hvordan dagen har gått og et trygt fang å sitte på. Ikke at de ikke får det av far, men av og til trenger man begge.

Men hvordan er studieløpet lagt opp? Det er sjelden slik at man har alt av forelesninger obligatorisk, ofte er noe digitalt eller man kan lese hjemmefra. Et studieår varierer jo også mellom at det er forelesninger, evt praksisperioder og til slutt eksamenstid. I eksamenstiden er det jo gode muligheter for å lese hjemmefra for eksempel. Kunne det vært en ide å dagpendle, men at du ikke gjør dette hver dag?

Mener du det kun gjelder mor? Det høres sånn ut..

Anonymkode: 3ec70...351

[AnonymBruker]

Ts her:) Ser at det er mange forskjellige meninger om hva som er innafor og ikke, og det er jo fint. Men jeg ser også at noen legger til grunn noen premisser som ikke stemmer, og det er klart at det kan skje siden ingen av oss kjenner hverandre. Allikevel sitter jeg med følelsen av å ville forsvare meg, og å måtte forsvare meg🤷🏽‍♀️ 

Så, jeg elsker barna mine og jeg elsker min mann. Jeg har prioritert familien min hver dag i 15 år, og gjort ALT jeg har kunnet for at vi skal ha det bra sammen. Det samme har min mann gjort. Når noen stusser over at mannen støtter meg, så syns jeg det er litt trist. Jeg kunne så klart vært helt åpen om nøyaktig hvilke utfordringer jeg har som gjør at ukependling har kommet på banen, men det blir for privat å dele - men lesing på tog og buss funker ikke for meg dessverre. Jeg har god samvittighet for valg jeg har tatt i livet, ikke fordi det alltid ble perfekt men fordi jeg har valgt med de beste intensjoner. 

Det stemmer ikke at mesteparten av jobben faller på far uansett om jeg er her eller der, slik noen skrev, tvert imot har jeg dratt lasset, uten at det har vært noe issue for meg. Men jeg får ikke alt til samtidig hverdag hele tiden, selv om vi er to. 

Dersom jeg ikke elsket barna mine/mannen og bare ville leve det glade studentliv og ta igjen tapt ungdom, så vil jeg tro at jeg bare ville takket glatt ja til denne løsningen da min mann foreslo det - uten kvaler. Men sånn er det altså ikke. 

 

Anonymkode: 19b17...da6

[AnonymBruker]

I januar ble busstidene endret, og min mann brukte da en time og 25 minutter hjem fra jobb. Han venter på jobben, og så bytter han rett over på ny buss. Bussen han tok rett etter jobb ble tatt bort.  Mange må sent på ettermiddagen/kveld ta bussen ut til øyen og så vente i 30 minutter på buss videre.  

Anonymkode: 1130e...431

[Kassiopeia8]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mener du det kun gjelder mor? Det høres sånn ut..

Anonymkode: 3ec70...351

Nei, jeg tenker absolutt det gjelder for far også! Det er jo ikke det at det ikke går, men små barn har behov for foreldrene sine i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Søster og familien gjør dette med et barn på 1,5 år. Tror det fungerer greit for de. Det eneste er at farens arbeid blir noe "amputert" siden han både leverer og henter i barnehage. Heldigvis får de hjelp av besteforeldre et par dager i uken. Uten dette hadde nok ikke han kunnet jobbe 100%. Søsteren min jobbet som LIS, så hun har perioder med mye fri også.

Anonymkode: 36856...2a6

[AnonymBruker]

På 15.6.2020 den 18.57, Kassiopeia8 skrev:

Nei, jeg tenker absolutt det gjelder for far også! Det er jo ikke det at det ikke går, men små barn har behov for foreldrene sine i hverdagen. 

Hva med de hvor barna er hos foreldrene 50/50? 🤷🏼‍♀️ Ingen forskjell på det og at en forelder er borte i ukedagene 

Anonymkode: d7a48...f09

[Kassiopeia8]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med de hvor barna er hos foreldrene 50/50? 🤷🏼‍♀️ Ingen forskjell på det og at en forelder er borte i ukedagene 

Anonymkode: d7a48...f09

Jeg tror jo nettopp disse barna er et godt eksempel på at det går, men at det ikke er ideelt. Mange barnepsykologer peker på at disse barna har et konstant savn til den andre forelderen, og at de har bekymringer som barn med foreldre som lever sammen ikke opplever.

Det er likevel en viss forskjell, for i situasjoner som skilsmisse så har man liksom ikke så mye valg. Jeg prøver bare å si at jeg ikke ville valgt å være borte fra barna så lenge om gangen, fordi det er dyrebar tid man går glipp av. Da ville jeg prøvd å i større grad kunne studere hjemmefra eller dagpendle, for å slippe å bo borte fra familien i tre år.