Kåseri om kropp og helse

[Gjest Tristessa]

Det er sølv søndag, og jeg sitter med en oppgave om det å kåsere om kropp og helse. Kåseri er vanligvis noe av det kjekkeste jeg vet, men i dag sitter det liksom helt fast.

Jeg har nå fått det for meg at jeg vil kåsere om vår tids helsefanatikere, sett gjennom øynene til en hypokondrisk kåsør. Er det noen som har noen eksempler jeg kan dra inn her? Cluet er å sverte alt som heter trening og kjempesunn mat. Hypokondere og treningsfriker er veldig velkommen til å komme med innspill om hva de mener om dagens helsetrend, slik at jeg kanskje får littegranne mere ideer om hva jeg skal forfatte.

...har begynt å kritisere joggingen....

[Skravla]

Hva med spinning - sykle så svetten siler og hjertet går i racerfart. Uten å komme noe sted - dette kan umulig være sunt.

[Gjest Janna]

Eller hva med dem som sitter med store øyne og ser på oss som koooooser oss med hamburger og chips før de med et svakt, viljeløst sukk går løs på salaten sin

[Gjest Tristessa]

Takk for svar!

Har vinklet det hele inn på det å se verden fra en nevrotisk hypokonders synsvinkel... Men sitter fremdeles fast på innledning og det å komme videre... Må nesten få meg en rød tråd her, men dere kan jo se hva jeg har kommet frem til så langt (kun kladd dette)

Her kommer en innledning jeg foreløpig mangler, slettet den gamle

Et eksempel på det jeg ser på som farlig trening er all denne løpingen. Jeg er av den oppfatning at det å løpe er nedbrytende og farlig. Det er en eller annen helsefanatiker som har funnet ut at det skal hete jogging, et amerikansk ord som automatisk skal gjøre det hele ufarlig og trendy. Og den helsefanatikeren har jammen gjort stor suksess med det og. I god tro om at jogging er kilden til evig ungdom, drar folk ut etter jobb, iført stygge klær for å jogge en løype etter eget valg. Dette gjør de opp til flere ganger i uken, og mener de får så utrolig mye energi og god kondisjon av det. Men jogging, eller løping generelt skal jo kun forekomme i nødstilfelle, for eksempel når en befinner seg halvfull og trøtt fem mil hjemmefra, og ser at den siste bussen for kvelden er i ferd med å gå. Å løpe sånn helt uten videre er egentlig et tegn på at en har gått fra forstanden, for hvem har lyst å slite seg ut når en vet at en kan trenge kreftene for å kjempe av seg et anfall av legionella? Likevel finnes det en gruppe mennesker som fortsetter med denne systematiske ødeleggelsen av seg selv, uten så mye som å ofre insektsbitt og gnagsår en tanke.

Men vi har også andre farer i hverdagen enn den selvpålagte. Bakterier, for eksempel. De er overalt, i sengetøyet vårt, i maten vår(spesielt i blå ost, som egentlig er en feriekoloni for disse utyskene), i luften vi puster inn, og sist, men ikke minst, på oss selv. En del av disse bakteriene trenger vi, men hva med alle de andre? Har vi egentlig fått noen hjelpemidler som skal fjerne disse sykdommens disipler? Vi har jo antibakterielle såper og klorin og slikt, men en del er dessverre forbudt her i Norge, av uvisse grunner. Heldigvis finnes det noen reddende engler, egentlig brukt hos tannleger og på sykehus, men likevel fullt anvendelige i heimen. Autoklaven er en av dem. En autoklav steriliserer nesten hva det skulle være ved hjelp av damp under høyt trykk. En enkel og grei måte å få bestikket gullende rent på, dessuten kan søndagseggene kokes i den hvis du vet hva du holder på med. Hva katten angår, bør den bringes til veterinær for å bli steril. Dessverre er det nok vanskelig å få sine omgivelser helt fri fra bakterier, uansett hva en skulle foreta seg. Det viktigste er da å kunne holde hodet kaldt, ha telefonnumrene til lege, kiropraktor og sykehus for hånden til en hver tid, samt kunne de viktigste symptomene på våre farligste sykdommer. Noen uregelmessige hjerteslag i ny og ne kan for alt en vet være opptakten på et gedigent hjerteattakk.

Og her skal jeg fortsette, uvisst om hva...

[*Lillian*]

Jeg har dessverre ikke noen tips til deg om hvordan du kan fortsette, men jeg ville bare si at det var innmari kult skrevet det du har så langt iallfall =)

Lo godt over måten ting blir sett på her..

[Gjest Tristessa]

Takk for den, *lillian*! Kjekt å høre at det falt i smak.

Her kommer det ferdige kåseriet, på godt og vondt. Nå orker jeg ikke å slite med det mer!

Det sies at det å trene og spise sunt skal være en forsikring for et godt og langt liv med god helse. I nesten samtlige av våre aviser og tidsskrifter står det notiser om hva som er sunt, og hva som ikke er det, og takket være Internett er det enda enklere å tilegne seg informasjon om det meste av sykdommer, treningsmetoder og dietter enn tidligere. Men det virker ikke som om det finnes en eneste forsker der ute som stiller spørsmål til all denne totalt meningsløse og sågar farlige treningen. Skulle du nevne noe om beinhinnebetennelse til en mosjonist, vil vedkommende antakeligvis stemple deg som lat. Ingen vil kunne tenke seg at du er litt unormalt engasjert i din egen helse, en hypokonder med andre ord.

Et eksempel på noe av det hypokondere ser på som farlig trening, er all denne løpingen. Jeg, på vegne av alle hypokondere, er av den oppfatning at det å løpe er nedbrytende og farlig. Det er en eller annen helsefanatiker som har funnet ut at det skal hete jogging, et amerikansk ord som automatisk skal gjøre det hele ufarlig og trendy. Og den helsefanatikeren har jammen gjort stor suksess med det og. I god tro om at jogging er kilden til evig ungdom, drar folk ut etter jobb, iført stygge klær for å jogge en løype etter eget valg. Dette gjør de opp til flere ganger i uken, og mener de får så utrolig mye energi og god kondisjon av det. Men jogging, eller løping generelt skal jo kun forekomme i nødstilfelle, for eksempel når en befinner seg halvfull og trøtt fem mil hjemmefra, og ser at den siste bussen for kvelden er i ferd med å gå. Å løpe sånn helt uten videre er egentlig et tegn på at en har gått fra forstanden, for hvem har lyst å slite seg ut når en vet at en kan trenge kreftene for å kjempe av seg et anfall av legionella? Likevel finnes det en gruppe mennesker som fortsetter med denne systematiske ødeleggelsen av seg selv, uten så mye som å ofre insektsbitt og gnagsår en tanke.

Men vi har også andre farer i hverdagen enn den selvpålagte. Bakterier, for eksempel. De er overalt, i sengetøyet vårt, i maten vår(spesielt i blå ost, som egentlig er en feriekoloni for disse utyskene), i luften vi puster inn, og sist, men ikke minst, på oss selv. En del av disse bakteriene trenger vi, men hva med alle de andre? Har vi egentlig fått noen hjelpemidler som skal fjerne disse sykdommens disipler? Vi har jo antibakterielle såper og klorin og slikt, men en del er dessverre forbudt her i Norge, av uvisse grunner. Heldigvis finnes det noen reddende engler, egentlig brukt hos tannleger og på sykehus, men likevel fullt anvendelige i heimen. Autoklaven er en av dem. En autoklav steriliserer nesten hva det skulle være ved hjelp av damp under høyt trykk. En enkel og grei måte å få bestikket gullende rent på, dessuten kan søndagseggene kokes i den hvis du vet hva du holder på med. Hva katten angår, bør den bringes til veterinær for å bli steril. Dessverre er det nok vanskelig å få sine omgivelser helt fri fra bakterier, uansett hva en skulle foreta seg. Det viktigste er da å kunne holde hodet kaldt, ha telefonnumrene til lege, kiropraktor og sykehus for hånden til en hver tid, samt kunne de viktigste symptomene på våre farligste sykdommer. Noen uregelmessige hjerteslag i ny og ne kan for alt en vet være opptakten på et gedigent hjerteattakk. Bærbart førstehjelpsskrin er heller ikke å forakte.

Heldigvis er vi heldige som bor i Norge, ja jeg vil nesten strekke meg så langt som å si at Norge er en hypokonders drøm. Her finnes det en lege på hvert hushjørne, og takket være fastlegeordningen får man en personlig rådgiver angående ens helse. Som hypokonder er legeleksika et naturlig innslag på nattbordet, og hvert legebesøk blir en fornøyelse hvor blodtrykk, føflekker og knakende ledd diskuteres på en seriøs måte. En lege har dessuten taushetsplikt, og kan derfor ikke sladre om de tjue telefonsamtalene den kvelden en var overbevist om at en hadde fått uklart blikk grunnet blodpropp, mens den egentlige grunnen var en flaske Chardonnay – for hjertet selvfølgelig. En hypokonder vil alltids finne en lege som tar en seriøst, og deretter kunne holde på den. Dessuten tar det ikke mer enn en ti, elleve legebesøk, det vil si en måned eller to, før en får frikort som gjør fornøyelsene gratis. I tillegg er staten som regel villig til å betale for å få en på fote hvis en skulle pådra seg rabies som følge av et ekornbitt.

God bedring!

Soleis, dett var dett

[Gjest Virvel]

Synes det var bra jeg!

Selv lider jeg av en megaskrivesperre, og sliter med å skrive navnet mitt på prøvearkene...