"deprimert" om morgenen

[AnonymBruker]

Jeg føler meg alltid deprimert når jeg våkner om morgenen. Føles liksom som at jeg har for "lite" nivåer av et eller annet. Våkner opp og er full av en slags angst/deprimerende følelse, ingenting gir mening osv.
Går seg til i løpet av dagen - hvertfall de dagene jeg skal noe.
Men det er altså et utpreget morgenproblem. Det er ikke morgen-gretten fordi jeg er trøtt og sånn, men en ordentlig vond følelse.
(Har slitt veldig i koronatiden og blitt psykisk preget av det)

Anonymkode: e2670...080

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, våkner men er ikke uthvilt eller glad, vil helst ligge. Tankene kværner om alt som skal gjøres og skje i løpet av dagen. Går seg litt til etter ca 30 min etter jeg har stått opp. 

Anonymkode: e2b29...6a2

[Rant]

Deprimert fordi du må stå opp kanskje. Ganske frustrerende å starte dagen før man er klar. 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

1 time siden, Rant skrev:

Deprimert fordi du må stå opp kanskje. Ganske frustrerende å starte dagen før man er klar. 🤷🏼‍♀️

Nei det er ikke sånn. Bare en bunnløs fortvilet følelse over alt. Ikke avslappa eller noe, bare anspent og fylt med en generell angst og meningsløshet.

Anonymkode: e2670...080

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik på dagtid. Er sliten, lei og håpløs frem til ganske sent på ettermiddagen. På kvelden og natten får jeg ikke sove, for da er jeg helt motsatt. Det er helt vanvittig nesten ubeskrivelig deilig når jeg da fylles opp av positiv energi og masse ideer og nesten like overraskende hver gang, selv om det i en tre ukers periode har vært mønsteret hver dag, så er det nesten ikke til å tro at man noen gang skal bli glad igjen, om klokka er før 17-18. Har visstnok bp2, så vet ikke om dette er rapid cycling, eller om jeg på kvelden bare er så glad for at "depresjonen klør" slipper taket.

Det er altså litt annerledes fra deg TS, beklager digresjonen. Men hvordan har du det når kvelden endelig kommer? Kan du nyte resten av dagen?

 

Anonymkode: 14660...858

[AnonymBruker]

Kaffeabstenenser? Dropp kaffen i 4 uker og se om det hjelper. Kan være du får litt hodepine de første dagene

Anonymkode: d6615...914

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kaffeabstenenser? Dropp kaffen i 4 uker og se om det hjelper. Kan være du får litt hodepine de første dagene

Anonymkode: d6615...914

har faktisk ikke drukket kaffe på lenge. Men tenkte nesten det var derfor Haha.
 

Anonymkode: e2670...080

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også slik på dagtid. Er sliten, lei og håpløs frem til ganske sent på ettermiddagen. På kvelden og natten får jeg ikke sove, for da er jeg helt motsatt. Det er helt vanvittig nesten ubeskrivelig deilig når jeg da fylles opp av positiv energi og masse ideer og nesten like overraskende hver gang, selv om det i en tre ukers periode har vært mønsteret hver dag, så er det nesten ikke til å tro at man noen gang skal bli glad igjen, om klokka er før 17-18. Har visstnok bp2, så vet ikke om dette er rapid cycling, eller om jeg på kvelden bare er så glad for at "depresjonen klør" slipper taket.

Det er altså litt annerledes fra deg TS, beklager digresjonen. Men hvordan har du det når kvelden endelig kommer? Kan du nyte resten av dagen?

 

Anonymkode: 14660...858

Ja nei jeg vet ikke. Men dette har kommet nå i forbindelse med at jeg har takla pandemisituasjonen veldig dårlig, vært livende redd og mye alene osv. Så egentlig er jeg på vei litt opp igjen føler jeg, jobber igjen og gjør litt vanlige ting.
Men takler dårlig å være alene og hjemme, og spesielt på morgenene våkner jeg med helt bunnløs motløshet og angstfølelser og føler meg deprimert, uten at jeg nødvendigvis tenker noen bevisste tanker ang dagen. 
Sover dårlig, blant annet fordi jeg er allergisk og tett osv, og nok også av psykiske grunner muligens. Selv om jeg ikke bruker kvelden og natta på å ligge å tenke/kverne på bevisste tanker.
Men mulig alt har satt seg veldig i kroppen?

Anonymkode: e2670...080

[AnonymBruker]

Lurer litt på hvorfor det er så ekstra ille på morgenen..

Anonymkode: e2670...080

[AnonymBruker]

Samme her. Kan ligge på timesvis i sengen om jeg ikke drar meg opp. Går som regel over etter frokost og tur med bikkja.

Anonymkode: 0317f...2f0

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt, men jeg tror det er en del av oss som har veldig ulike meninger om hva det er å føle seg deprimert og full av angst. Jeg kan kjenne meg igjen, men det er ikke angst som går over, og heller ikke depresjonen. Den ligger som et teppe i lang tid. 

Har du sett utvikling? Kan det være at du er på vei ned i en ordentlig depresjon, og at dette er noen faresignaler? Kanskje du bør ta en prat med en lege, mulig det også er noe somatisk?

Masse god bedring uansett!

Anonymkode: 2fdf4...feb

[Jdz]

Kanskje A-menneske vs. B-menneske? 

Jeg er på mitt ultimate toppunkt når jeg står opp morgenen. Derfra går det bare nedover...

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja nei jeg vet ikke. Men dette har kommet nå i forbindelse med at jeg har takla pandemisituasjonen veldig dårlig, vært livende redd og mye alene osv. Så egentlig er jeg på vei litt opp igjen føler jeg, jobber igjen og gjør litt vanlige ting.
Men takler dårlig å være alene og hjemme, og spesielt på morgenene våkner jeg med helt bunnløs motløshet og angstfølelser og føler meg deprimert, uten at jeg nødvendigvis tenker noen bevisste tanker ang dagen. 
Sover dårlig, blant annet fordi jeg er allergisk og tett osv, og nok også av psykiske grunner muligens. Selv om jeg ikke bruker kvelden og natta på å ligge å tenke/kverne på bevisste tanker.
Men mulig alt har satt seg veldig i kroppen?

Anonymkode: e2670...080

Det er i hvert fall noe positivt i at vet dette skyldes ytre omstendigheter, corona, som jo høyst sannsynlig ikke vil vare evig Fint at du synes det går fremover og oppover igjen. Det betyr at du synes det er slitsomt nå underveis men har målet i sikte 😄 Heier deg videre på siste etappe 🍀

Anonymkode: 14660...858

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn I mange år. Føltes ut som noe som virkelig strittet imot alt. Men går hos psykolog og der har jeg lært ulike avslapnings øvelser som hjelper veldig. Det verste var for meg helgene, da jeg har god tid til å ligge i senga og gruble. 

Anonymkode: b90d2...63a

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er i hvert fall noe positivt i at vet dette skyldes ytre omstendigheter, corona, som jo høyst sannsynlig ikke vil vare evig Fint at du synes det går fremover og oppover igjen. Det betyr at du synes det er slitsomt nå underveis men har målet i sikte 😄 Heier deg videre på siste etappe 🍀

Anonymkode: 14660...858

Jeg vet jo ikke, men antar det siden jeg ikke har hatt det noe bra i denne perioden. Vært helt livredd og mista litt håper på fremtida osv. Nå jobber jeg igjen og gjør en del vanlige ting og tenker ikke like mye bevisst på alt (Men en del) og merker likevel at jeg fortsatt er redd og takler dårlig at livet er blitt forandret. Så det har kanskje satt seg i kroppen på en måte. Det er sånn når Jeg våkner og, at det er sterke kroppslige følelser, våkner med den intense følelsen av å være kjempenervøs ; den følelsen i magen og kroppen er litt i helspenn på en måte. Det er så vondt. 

Anonymkode: e2670...080

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det sånn I mange år. Føltes ut som noe som virkelig strittet imot alt. Men går hos psykolog og der har jeg lært ulike avslapnings øvelser som hjelper veldig. Det verste var for meg helgene, da jeg har god tid til å ligge i senga og gruble. 

Anonymkode: b90d2...63a

Ja har tidligere brukt mye meditasjon osv for å takle vanskelige perioder. Men i denne perioden har jeg ikke klart det heller. Tør liksom ikke å slappe av på en måte.

 

Anonymkode: e2670...080

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Ja nei jeg vet ikke. Men dette har kommet nå i forbindelse med at jeg har takla pandemisituasjonen veldig dårlig, vært livende redd og mye alene osv. Så egentlig er jeg på vei litt opp igjen føler jeg, jobber igjen og gjør litt vanlige ting.
Men takler dårlig å være alene og hjemme, og spesielt på morgenene våkner jeg med helt bunnløs motløshet og angstfølelser og føler meg deprimert, uten at jeg nødvendigvis tenker noen bevisste tanker ang dagen. 
Sover dårlig, blant annet fordi jeg er allergisk og tett osv, og nok også av psykiske grunner muligens. Selv om jeg ikke bruker kvelden og natta på å ligge å tenke/kverne på bevisste tanker.
Men mulig alt har satt seg veldig i kroppen?

Anonymkode: e2670...080

Du er stresset i hverdagen. så da er det selvsagt at du våkner motløs. Blir litt forvirret. Av hovedinnlegget virket det som om det var helt tilfeldig at du følte deg dårlig og du skjønte ingenting. Men så skriver du dette der du er stresset m.m og da er det jo åpenbart at det vil gå utover psyken. Finne en måte å løse/ redusere stresset på, så vil du sove bedre og føle deg bedre. 

Anonymkode: d6615...914

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er stresset i hverdagen. så da er det selvsagt at du våkner motløs. Blir litt forvirret. Av hovedinnlegget virket det som om det var helt tilfeldig at du følte deg dårlig og du skjønte ingenting. Men så skriver du dette der du er stresset m.m og da er det jo åpenbart at det vil gå utover psyken. Finne en måte å løse/ redusere stresset på, så vil du sove bedre og føle deg bedre. 

Anonymkode: d6615...914

Det er jo ikke sikkert det er grunnen.
Men uansett er det verst om morgenen. Så det er jo det jeg lurer på også, hvorfor det føles så ekstra ille om morgenen. 

Det er uansett sammensatt. Vanligvis så har jeg alltid kommet meg etter en natts søvn - det har liksom hjulpet på ting. Men nå hjelper det ikke. 
Og jeg har en del fysiske plager også - knytta til allergi blant annet - som gjør at jeg er tett og derfor sover ekstra dårlig pga det. Så det er ikke "bare" å sove godt. 

Anonymkode: e2670...080

[Leonetta]

Jeg pleier å være lei når jeg skal stå opp om morgenen. Tenker negative tanker, kritiserer meg selv og mitt utseende. Tenker på hva jeg spiste igår, og på det meste som har gått galt i livet. Og at jeg ikke er særlig tilfreds med mitt nåværende liv. Men så vet jeg at disse tankene gir seg etterhvert, og at det blir sånn antageligvis fordi jeg er trett og uopplagt. Når jeg begynner med negative tankespiraler sier jeg til meg selv at nå tenker jeg slikt fordi jeg er trett, ikke fordi det nødvendigvis er slik, og jeg vet at det går over av seg selv når jeg fokuserer på noe annet. Kan det være det  som gjør at du sliter med tankene? I så fall kan det hjelpe å si til deg selv at det går over, og at selv om en har disse tankene så betyr det ikke at det faktisk er sånn. Hjelper meg i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Noe av problemet er jo også at det ikke nødvendigvis er sånn at jeg våkner og tenker noen tanker. Men kjenner i hele kroppen at det ikke er bra. Våkner med en sånn intens «nervøs»følelse i magen, rastløse bein og er ikke avslappa i det hele tatt. Og sover som regel urolig, mye våken/halvvåken, drømmer..

Anonymkode: e2670...080