Aldri barnefri 😓

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, Trine bb skrev:

Som jeg har skrevet mange ganger før så handler det ikke om de spesifikke tingene , det handler om noe man gjør for seg selv. Hva som helst i denne verden som gir deg overskudd , lykke , ro. og jo. Alle mammaer må ha det bra med seg selv og være lykkelige ? altså, har man det ikke bra med seg selv hvordan kan man være bra for noen andre ? jeg har mye i livet mitt som gjør meg lykkelig , inkludert mine barn. Jeg lever for dem. Men hvis jeg er lykkelig med meg selv, hva har jeg da ?hva sender jeg da ut til barna mine ? hva plukker dem da opp ? det er så mange mennesker som har barn og gir og gir og gir kjærlighet , tålmodighet , og dem gir så mye til barna at dem ikke har noe igjen til seg selv eller noen andre. Det er ikke riktig. hun som startet tråden har møtt noen som gjør hun lykkelig og ønsket tid med han også får hun slengt i trynet at det fortjener hun ikke fordi hun har selv valgt og få barn ? Hun trenger ikke hjelp fordi f.eks du har ingen hjelp ? Sånn er det og få barn , du må ofre din egen lykke ? Det er jeg uenig i. kan du slutte å henge deg opp i at dette handler om spesifikke ting som gjør deg til en god mor ? Som trening , pleie eller vinkveld med jentene ? Om du så bare trenger å gå en tur så er det ok. poenget her er at en mor spesielt alene , skal ikke føle seg som en dårlig mor fordi hun gjør noe for seg selv, som i dette tilfelle var å tilbringe tid med sin nye kjæreste !

Som noen poengterer til deg så er lykke en flyktig greie og ikke en permanent tilstand. Og nei; Voksne mennesker kan faktisk ikke bare "jakte" etter "sin egen lykke" til enhver tid. 

Hvorfor ikke det? Joda, det skal jeg forklare deg. Det er noe som heter "konsekvenser". Det er hva man som foreldre må forholde seg til. Langt mer, enn når man var barnløs. Faktisk kan man nesten si at "konsekvens" får en helt ny betydning, når man får barn. Konsekvensen av dårlige livsvalg, de gikk bare ut over deg selv når du ikke hadde barn. Så en mor eller far som bruker store mengder energi på å "jakte lykken" via å date, og mislykkes, ja, det er jo de som må gjennom den berg og dalbanen. Men drasser man barna med seg, så er det altså barna som må lide fordi foreldre er for opptatt med å "jakte sin egen lykke".

Dette var poenget med mitt første innlegg, det hjelper ikke ungen om mor er lykkelig fordi hun har vært på date eller til frisør, om barnet ikke får mat på bordet. 

Det er noe som heter "tilfreds" og "godt nok". Som foreldre må du kanskje "ta til takke" med disse følelsene, i bytte mot at barnet ditt er sikret. Fordi du kan ikke uhemmet prioritere "egen lykke", som om det ikke har noen konsekvenser for andre enn deg selv. Om du blir lykkelig av å fylle livet ditt med nye menn hele tida, så har det altså konsekvenser for barna dine, som trumfer ditt "lykke behov".

Og til sist; så er det også en treningssak å lære seg å finne "lykke", i de små hverdagstingene. At sola skinte, at man spiste en is sammen på plena eller at man fikk en time med ekstra søvn. Må man fylle seg selv med en ny kjærest, eller overfladiske verdier for å føle "lykke", så har man bare der noe å jobbe med. 

 

[Gjest Tutte]

7 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Ja, det mener jeg dønn seriøst. Du er ikke "singel, fri og frank" mer. Du kan ikke drasse små barn inn i et turbulent kjærlighetsliv gjennom hele barndommen deres. Det er så himla ego, jeg har ikke ord for det. Og joda, du kan ta kjærlighetslivet ned fra hylla å puste støv av det, når barna har blitt større. Men akkurat nå, når de ikke er tenåringer en gang, og man har "havarert" x-antall forhold med barn som tilskuere og stående i "skuddlinja", så er det kanskje på tide å erkjenne at man ikke er helt moden nok, og fokusere på stabilitet for en selv og de barna man faktisk har. Ikke flere partnere. 

Men hva vet du om hvor lenge ts har vært singel? Hva vet du om bf nr 2 har vært en forferdelig mann å være sammen med, og at ts har lært. Kanskje vært singel i noen år og blitt mer moden i løpet av den tiden? Du kan ikke ha så bastante meninger om noen som du ikke aner noe om og som har skrevet ett innlegg i en tråd. Du aner ingenting om hvordan alt har utartet seg der, og det går ikke an å snakke generelt når det gjelder slike situasjoner.

Du nevner igjen x-antall forhold. Sier det igjen, hadde vært enig med deg hvis det var snakk om noen som gikk fra det ene til det andre. Men det har vi ikke hørt noe om i dette tilfellet.

[miss summers]

Når ungene er 14-15 osv vil det lette litt. Inntil da syns jeg du bør forholde deg til at du har barn. Ærlig talt. 

[Trine bb]

3 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Som noen poengterer til deg så er lykke en flyktig greie og ikke en permanent tilstand. Og nei; Voksne mennesker kan faktisk ikke bare "jakte" etter "sin egen lykke" til enhver tid. 

Hvorfor ikke det? Joda, det skal jeg forklare deg. Det er noe som heter "konsekvenser". Det er hva man som foreldre må forholde seg til. Langt mer, enn når man var barnløs. Faktisk kan man nesten si at "konsekvens" får en helt ny betydning, når man får barn. Konsekvensen av dårlige livsvalg, de gikk bare ut over deg selv når du ikke hadde barn. Så en mor eller far som bruker store mengder energi på å "jakte lykken" via å date, og mislykkes, ja, det er jo de som må gjennom den berg og dalbanen. Men drasser man barna med seg, så er det altså barna som må lide fordi foreldre er for opptatt med å "jakte sin egen lykke".

Dette var poenget med mitt første innlegg, det hjelper ikke ungen om mor er lykkelig fordi hun har vært på date eller til frisør, om barnet ikke får mat på bordet. 

Det er noe som heter "tilfreds" og "godt nok". Som foreldre må du kanskje "ta til takke" med disse følelsene, i bytte mot at barnet ditt er sikret. Fordi du kan ikke uhemmet prioritere "egen lykke", som om det ikke har noen konsekvenser for andre enn deg selv. Om du blir lykkelig av å fylle livet ditt med nye menn hele tida, så har det altså konsekvenser for barna dine, som trumfer ditt "lykke behov".

Og til sist; så er det også en treningssak å lære seg å finne "lykke", i de små hverdagstingene. At sola skinte, at man spiste en is sammen på plena eller at man fikk en time med ekstra søvn. Må man fylle seg selv med en ny kjærest, eller overfladiske verdier for å føle "lykke", så har man bare der noe å jobbe med. 

 

Konsekvenser av dårlige livsvalg ? Hvis en mor trener på sats 3 ganger i uka så er det dårlige livsvalg ? Hva i all verden har dette med dårlige livsvalg å gjøre ? Du er helt ute. Enten så liker du å diskutere eller så forstår du ikke hva jeg sier. Lykkelig med seg selv / ha det godt med seg selv. Har jeg sagt at det er ok å ta dårlige livsvalg mens man er mor ? Det er jeg helt imot. dette blir dessverre litt for dumt for meg, men ha en fin kveld ! 

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, Tutte skrev:

Men hva vet du om hvor lenge ts har vært singel? Hva vet du om bf nr 2 har vært en forferdelig mann å være sammen med, og at ts har lært. Kanskje vært singel i noen år og blitt mer moden i løpet av den tiden? Du kan ikke ha så bastante meninger om noen som du ikke aner noe om og som har skrevet ett innlegg i en tråd. Du aner ingenting om hvordan alt har utartet seg der, og det går ikke an å snakke generelt når det gjelder slike situasjoner.

Du nevner igjen x-antall forhold. Sier det igjen, hadde vært enig med deg hvis det var snakk om noen som gikk fra det ene til det andre. Men det har vi ikke hørt noe om i dette tilfellet.

To barn med to ulike menn pluss en ny en nå, innenfor 11 år = for mye. I mitt regnskap.

Har hun vært sammen med en "forferdelig mann" slik du foreslår, så trenger iallefall spesielt barna tid på å få fred fra nye menn!

 

 

[AnonymBruker]

På 3.6.2020 den 21.30, AnonymBruker skrev:

Vet jeg frivillig har fått barn, så dere tenger ikke påpeke det 😊 

nå har det seg sånn at jeg har to barn med to pappa’r. Bf til eldste har i 11 år ikke hatt samvær med barnet, han tok kontakt og etter flere mnd med samvær her hjemme spurte barnet om å overnatte hos far. Så i 1 år har barnet vært hos far annen hver lørdag.  Jeg har sagt han gjerne kan ha barnet fre-søn. Men nei....

br 2 har barnet tors-man siden vi gikk ifra hverandre. Alt har vært ok hele veien i forhold til samvær. 

 Problemet er at barna et borte på motsatt helg, jeg har spurt begge om de kan bytte helg så jeg hvertfall får lørdagen helt barnefri, men nei ingen av de kan😓

 

jeg har fått meg kjæreste å det er veldig vanskelig å få vært kjæreste med barn konstant hele tiden, føler meg låst til huset hver eneste helg. Kjæresten spurte om jeg ville være med på bilferie i sommer om barna var på ferie på samme tid. Noe de skulle... i dag sier plutselig bf 1 at han skal ha barnet uke 28-29 og bf 2 skal ha barnet 30-31... det vil si at det ene barnet drar når jeg får igjen det andre og bilferie/kjæreste tur utgår. Jeg får heller ikke reist på noe felles ferie med barna..

prøver jeg å si noe til bf 1 og 2. Får jeg bare beskjed om at sånn må det være.. 

har jeg virkelig ikke noe jeg skulle sagt iforhold til samvær og ferie?😑 blir så sliten og lei meg av at ting skal være sånn😣

 

Anonymkode: bb909...cf4

En 11-åring er jo veldig enkel å ha med og gjøre. Jeg har en jobb med senvakter og min 9-åring pleier å være hjemme alene til jeg er hjemme 21.30. Du kan fint unne deg noe spennende en kveld etter jobb eller kose deg med noe morsomt. 

Helgene får du ikke gjort noe med, men med ferien så må du ta styring. Jeg presenterer følgende for far hvert år. I år så ønsker jeg XXXX og lurer på om du er interessert i XXXX? Dette er viktig på grunn av XXXXX. Kan du gi meg en tilbakemelding om hva dere tenker? Også diskuteres det mellom oss om hva som er best. Han mener til tider jeg er helt idiot og jeg mener til tider han er helt idiot, men vi klarer alltid å finne en løsning som passer for begge. Litt gi og ta. 

Forstår jeg deg riktig om dere hadde avtalt ferien, men barnefar til den eldste ønsker nå og endre på avtalen? Da svarer du bare at beklager, men det går ikke. Dere har en avtale som han må forholde seg til og det er for sent å endre på den nå. Dersom det ikke passer for han å ha eldste i de ukene, så blir det dessverre ikke noe ferie på han. Din yngste er hjemme i uke 28-29 og drar i uke 30-31. Barna må ha ferie sammen. 

Det jeg dog har litt problemer med å forstå er når du har hatt tid å få deg kjæreste, ikke bare en med to ganger, mens du har barna så mye alene. Jeg er på jobb eller flyr på fritidsaktiviteter, hjelper til med skolearbeid, dra på kino med 9-åringen, møter på fotballkamper og heier, går på foreldremøter osv. Dagene går jo. Jeg har rett og slett ikke tid til å gå på stevnemøter. Og jeg er i den økonomiske situasjonen at jeg måtte ha valgt mellom ferietur med min 9-åring eller kjærestetur. Hadde aldri hatt økonomi til begge, så ja, jeg velger jo 9-åring da. 😛 Igjen, ikke et argument for å få kjæreste for dette stakkars mannfolket hadde jo følt seg fullstendig nedprioritert, verken tid til stevnemøter eller noe kjæresteturer. 

Anonymkode: e5e6e...afc

[Gjest Tutte]

17 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

To barn med to ulike menn pluss en ny en nå, innenfor 11 år = for mye. I mitt regnskap.

Har hun vært sammen med en "forferdelig mann" slik du foreslår, så trenger iallefall spesielt barna tid på å få fred fra nye menn!

 

 

Men det er jo nettopp det som er mulig at de har fått. Som sagt, så er det mulig at ts har vært singel i mange år. Det står ingenting om hvor lenge siden det er siden de gikk i fra hverandre.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

To barn med to ulike menn pluss en ny en nå, innenfor 11 år = for mye. I mitt regnskap.

Har hun vært sammen med en "forferdelig mann" slik du foreslår, så trenger iallefall spesielt barna tid på å få fred fra nye menn!

 

 

Meg og. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan folk får det til. Vi har en i klassen hos oss som har to barn med to menn (gift med begge), og de ungene har en aldersforskjell på 1,5 år. Ble skilt fra mann nummer to når yngste var halvannet år. 😑

Anonymkode: e5e6e...afc

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, Tutte skrev:

Men det er jo nettopp det som er mulig at de har fått. Som sagt, så er det mulig at ts har vært singel i mange år. Det står ingenting om hvor lenge siden det er siden de gikk i fra hverandre.

Det er gått 11 år, og på 11 år er det tre menn. Det vet vi. Uansett hvordan vi gjør mattestykket så er det for mye på for kort tid. Om barnefar nr 1+2 var bare med ett års mellomrom er det fortsatt for mye å blande inn en ny mann nå, da har det vært masse rot i starten. Om det har gått tre år mellom barnefar en og to, og syv/åtte år til denne nye mannen: så fortsatt, i mine øyne: for mye.  
 

Et brudd mellom voksne setter igang en sorgprosess også for barn. En sorgprosess tar som regel 3-4 år. 3 menn delt på 11 år = 11 år med sorgprosessering. Det er så j**** unødvendig! Og det skyldes utelukkende egoistiske voksne. 
 

https://www.nrk.no/livsstil/--vent-med-ny-familie-i-tre-ar-1.6318789    

[Gjest Tutte]

8 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Det er gått 11 år, og på 11 år er det tre menn. Det vet vi. Uansett hvordan vi gjør mattestykket så er det for mye på for kort tid. Om barnefar nr 1+2 var bare med ett års mellomrom er det fortsatt for mye å blande inn en ny mann nå, da har det vært masse rot i starten. Om det har gått tre år mellom barnefar en og to, og syv/åtte år til denne nye mannen: så fortsatt, i mine øyne: for mye.  
 

Et brudd mellom voksne setter igang en sorgprosess også for barn. En sorgprosess tar som regel 3-4 år. 3 menn delt på 11 år = 11 år med sorgprosessering. Det er så j**** unødvendig! Og det skyldes utelukkende egoistiske voksne. 
 

https://www.nrk.no/livsstil/--vent-med-ny-familie-i-tre-ar-1.6318789    

Det er fullt mulig at det er 3 år siden bruddet med bf nr 2. Men hvordan ble tråden snudd til å handle om hvor mange menn og hvor lurt det er å vente egentlig?

Denne tråden handler egentlig om ts som aldri har alenetid. 

[Raven.Writingdesk]

16 minutter siden, Tutte skrev:

Det er fullt mulig at det er 3 år siden bruddet med bf nr 2. Men hvordan ble tråden snudd til å handle om hvor mange menn og hvor lurt det er å vente egentlig?

Denne tråden handler egentlig om ts som aldri har alenetid. 

Les HI igjen. TS er «så sliten og får aldri alenetid» med den nye kjæresten sin, ettersom bf 1 og bf 2 ikke vil ta ansvar for barna sine. Hun får tilsvar om at hun kanskje skal legge kjærestene på hylla ei stund og bruke energien på barna fremfor nye menn. 

Endret 4. juni 2020 av Raven.Writingdesk

[Gjest Tutte]

7 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Les HI igjen. TS er «så sliten og får aldri alenetid» med den nye kjæresten sin, ettersom bf 1 og bf 2 ikke vil ta ansvar for barna sine. Hun får tilsvar om at hun kanskje skal legge kjærestene på hylla ei stund og bruke energien på barna fremfor nye menn. 

Kjærestene? Er det ikke bare en? Du får det til å høres litt verre ut enn det er også.

Tenker at alenetid er alenetid uansett hva man fyller den med. Høres ihvertfall ut som hun venter med introdusering for barna, og det er jo positivt.

[AnonymBruker]

Så sinnsykt usmakelig å sitte her å lese hvordan dere diskuterer og ikke minst har en HAUG av meninger om kjærlighetslivet til TS. Dette har dere ingenting med?!?!? Og dere veit aldeles ikke nok til å kunne formane dere en mening om hvor mange menn som er for mange! Jævlig ekkelt å lese, faktisk. hva f.. vet dere om hvorvidt barna er inkludert i starten av disse forholdene? Niks, nada. 
Her er det snakk om en mor som er stort sett alene og lurer på om det er slik at hun bare skal bli diktert av barnefedrene ift ferie så hun kanskje kunne fått litt fri med kjæresten sin. Noe det forøvring er fint at hun har funnet, for det er godt å ha noen å dele tanker, gleder og sorger med. 

Utrolig fint at så mange av dere er så flinke mammaer at dere aaaaldriiiii trenger et lite avbrekk fra hverdagens kjør (ironi!) men flere av oss både trenger et avbrekk, og føler oss bedre etter et avbrekk. Like glad i barna mine som dere, skulle ikke tro det men  
 

TS: ignorer 70% av meldingene her, det er personer som hever seg over andre og i en samtale med de kommer man alltid til å føle seg ydmyket. Sett hardt mot hardt til barnepappene, forklar at guttene trenger en helg sammen for det første, da resten av tiden deres går ut på skole/hverdag. Og er de ikke villig til å komme til enighet avtaler du en time hos familievernkontoret, de kan hjelpe deg med å sette faste avtaler og rammer  ønsker deg lykke til og håper du får ordnet en løsning med de. Og kanskje ei litta ferie  

Anonymkode: 73c62...9e0

[Gjest Tutte]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så sinnsykt usmakelig å sitte her å lese hvordan dere diskuterer og ikke minst har en HAUG av meninger om kjærlighetslivet til TS. Dette har dere ingenting med?!?!? Og dere veit aldeles ikke nok til å kunne formane dere en mening om hvor mange menn som er for mange! Jævlig ekkelt å lese, faktisk. hva f.. vet dere om hvorvidt barna er inkludert i starten av disse forholdene? Niks, nada. 
Her er det snakk om en mor som er stort sett alene og lurer på om det er slik at hun bare skal bli diktert av barnefedrene ift ferie så hun kanskje kunne fått litt fri med kjæresten sin. Noe det forøvring er fint at hun har funnet, for det er godt å ha noen å dele tanker, gleder og sorger med. 

Utrolig fint at så mange av dere er så flinke mammaer at dere aaaaldriiiii trenger et lite avbrekk fra hverdagens kjør (ironi!) men flere av oss både trenger et avbrekk, og føler oss bedre etter et avbrekk. Like glad i barna mine som dere, skulle ikke tro det men  
 

TS: ignorer 70% av meldingene her, det er personer som hever seg over andre og i en samtale med de kommer man alltid til å føle seg ydmyket. Sett hardt mot hardt til barnepappene, forklar at guttene trenger en helg sammen for det første, da resten av tiden deres går ut på skole/hverdag. Og er de ikke villig til å komme til enighet avtaler du en time hos familievernkontoret, de kan hjelpe deg med å sette faste avtaler og rammer  ønsker deg lykke til og håper du får ordnet en løsning med de. Og kanskje ei litta ferie  

Anonymkode: 73c62...9e0

Helt enig.

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, Tutte skrev:

Kjærestene? Er det ikke bare en? Du får det til å høres litt verre ut enn det er også.

Tenker at alenetid er alenetid uansett hva man fyller den med. Høres ihvertfall ut som hun venter med introdusering for barna, og det er jo positivt.

Ja, bare å gå ned på stripa å sette et skudd, alenetid er alenetid. 

[Gjest Tutte]

2 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Ja, bare å gå ned på stripa å sette et skudd, alenetid er alenetid. 

Ja, det var jo litt av en sammenligning. Det ble for useriøst.

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Tutte skrev:

Ja, det var jo litt av en sammenligning. Det ble for useriøst.

Utsagnet ditt er useriøst. Nei: «alenetid er ikke alenetid» om du bruker den til å etablere enda en ny kjærlighetsrelasjon som før eller siden vil påvirke livet til barna! Dette er «en kjærest» hun skal reise på ferie med. Ikke et strikkekurs eller en bokklubb. Det har åpenlyst noe å si for barna sitt liv. Så utsagnet ditt er for useriøst. Da får du samme tilsvar. 

[AnonymBruker]

Jeg slutter aldri å bli sjokkert over foreldre som klager på at unga er der så mye. Hva trodde du kom til å skje da du fikk barn? Det er minst 18 års forpliktelse. Jeg fatter ikke og begriper hvorfor folk får barn for så å bli «lei» av dem etter et par år eller trenger en pause. Herregud......

Anonymkode: 7a067...b85

[Gjest Tutte]

14 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Utsagnet ditt er useriøst. Nei: «alenetid er ikke alenetid» om du bruker den til å etablere enda en ny kjærlighetsrelasjon som før eller siden vil påvirke livet til barna! Dette er «en kjærest» hun skal reise på ferie med. Ikke et strikkekurs eller en bokklubb. Det har åpenlyst noe å si for barna sitt liv. Så utsagnet ditt er for useriøst. Da får du samme tilsvar. 

Det har noe å si for barna sitt liv, men forhåpentligvis i langt mer positiv retning enn at mor setter et skudd. Kanskje dette er mannen som får en sliten alenemor til å blomstre igjen, at hun får en voksen, bedre halvdel å dele gleder og bekymringer med, en som ønsker å delta aktivt i et familieliv og være for henne og barna på en positiv måte i hverdagen. For å finne ut det, så må man ha muligheten til å bli kjent.

Må si meg enig i det som AnonymBruker skrev over her, og det er at det er ganske frekt å uttale seg negativt om andres kjærlighetsliv. Dette vet vi ingenting om, og ts har som tidligere nevnt bare skrevet ett innlegg.

Endret 4. juni 2020 av Tutte

[Brunello]

Det er en åpenbar løsning. Med jevne mellomrom sendes begge barna til samme mann med beskjed om at barna ønsker å være sammen i helgen. Og med tilleggsbeskrivelse om at det er et minstekrav for å være forelder at du gidder å bli kjent med søskenet til barnet ditt.