Mor nekter 50/50 ordning

[smilo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke et valg, de måtte la være å gjøre endringer fordi de IKKE vil velge. Grusomt og hadde aldri utsatt mine barn for det.

Anonymkode: cfe4a...bf6

Synes du det hadde vært lettere å velge for dem om vi som foreldre hadde bestemt at de skulle vært hos meg 90%, og de egentlig ikke hadde vært enige  i det valget? For ungene er det vel like vanskelig valg uansett?

Egentlig tror jeg det valget er verre jo større differansen i tid mellom foreldrene er. Og hvis de ikke hadde fått mest mulig tid med far, ville det vel vært tyngre å velge å flytte mer dit? 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom jeg skulle bli skilt fra mannen mens barna mine fortsatt er små... jeg mener.. Jeg har ikke rett på verken mer, det samme eller mindre enn far til barnet, men jeg ville ønsker å ha en fordeling som er best for mine barn. Det betyr kanskje at mannen min og jeg måtte prøvd oss litt frem i dialog med barna i ulike faser. Jeg er sikker på at barna ville bodd 50/50, men det er ikke sikkert det ville vært det beste, eller kanskje det kunne vært det for den ene, men ikke den andre. Så lenge barna mine hadde hatt en ordning som var best for dem, skulle jeg tålt å «tape» mengde overfor faren. Det er jeg HELT sikker på at også mannen min hadde tenkt om meg. Vi har tilitt til hverandre som par og foreldre. Foreldreskapet ville jeg stolt på selvom han hadde dumpet meg av en eller annen grunn. Ingen av oss får det godt om barna ikke hadde fungert godt i en 50/50 ordning. Da er kvalitet den tiden man har sammen med barna viktigst, synes jeg. Det vil jeg mene dersom det som lyn fra kalt himmel hadde blitt brudd mellom meg og mannen og.

Anonymkode: 40309...b15

Den dagen en av dere oppdager at den andre er utro forsvinner den tilliten ganske så kjapt. Samme med respekten og fornuften. 

Anonymkode: 0473d...a03

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Er ikke interessert om å høre meninger om hva som er best for barnet, osv. Vil høre fra noen som har gått eller går gjennom noe lignende. 

Har noen gått gjennom noe lignende og fått 50/50?

 

Anonymkode: 0b046...3e9

Du er ikke interessert i hva som er barnets beste?

Jeg tenker at en femåring bør ha en fast base når foreldrene ikke kan samarbeide. For det virker til å være en konflikt? Bor de i nærheten av hverandre? Femåringer vet ikke å bestemme sitt eget beste og bør iaf ikke brukes som kasteball - her må foreldrene se hva som er barnets beste og legge egoene sine langt bort.

Anonymkode: 1575f...839

[AnonymBruker]

Jeg har en 4-åring som en dag sier at hun liker pappa best og ikke vil jeg skal være her. Dagen etter er det kun meg hun liker,og vil ikke snakke med faren. Det stikker ikke alltid så dypt hva et så lite barn sier,altså. 
(Hun bor med oss begge)

50/50 fungerer kun om foreldrene samarbeider bra,det virker ikke som disse to gjør det. 

Anonymkode: d9847...d14

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke interessert i hva som er barnets beste?

Jeg tenker at en femåring bør ha en fast base når foreldrene ikke kan samarbeide. For det virker til å være en konflikt? Bor de i nærheten av hverandre? Femåringer vet ikke å bestemme sitt eget beste og bør iaf ikke brukes som kasteball - her må foreldrene se hva som er barnets beste og legge egoene sine langt bort.

Anonymkode: 1575f...839

Dette barnet er jo i hvertfall 7 år, muligens mer, i.o.m at ts nevner at h*n går på skolen. 

Anonymkode: a893a...75f

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Du er ikke interessert i hva som er barnets beste?

Jeg tenker at en femåring bør ha en fast base når foreldrene ikke kan samarbeide. For det virker til å være en konflikt? Bor de i nærheten av hverandre? Femåringer vet ikke å bestemme sitt eget beste og bør iaf ikke brukes som kasteball - her må foreldrene se hva som er barnets beste og legge egoene sine langt bort.

Anonymkode: 1575f...839

Hva som er barnets beste blir diskutert om på familiekontoret og barnepsykologer. Bryr meg ikke om hva din mening er da du ikke kjenner til familiesituasjonen eller barnet. Vil høre om folk som har opplevd en lignende situasjon og da er personlige meninger urelevant. 

Anonymkode: 0b046...3e9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den dagen en av dere oppdager at den andre er utro forsvinner den tilliten ganske så kjapt. Samme med respekten og fornuften. 

Anonymkode: 0473d...a03

Nei, det vil den ikke fordi dette har mannen min og jeg snakket oss gjennom på forhånd. Begge to er enige om at ALLE våre valg skal være ut i fra BARNETS beste og ikke egne interesser. Satser på at det ikke blir aktuelt med skilsmisse, men Skulle det dukke opp utroskap eller andre ting så SKAL barnets beste gå foran mine behov for å prøve å ødelegge for far.. for der vil til slutt ødelegge for meg selv og da også våre barn. Konflikt og uenighet mellom foreldre er GIFT for barn! 

Anonymkode: 40309...b15

[AnonymBruker]

15 timer siden, smilo skrev:

Våre barn ble skilsmissebarn når de var mellom 11 og 16. Vi valgte i utgangspunktet 50/50 på dem, selv om far hadde en jobb med pendling som egentlig ikke var egnet for slik deling. Men med rette innstillingen så løste det seg. Bl.a hadde far alle helgene i nesten 3år, fordi det kun var da han var hjemme fra jobb.

Ungene fikk lov å bestemme selv hvordan de ønsket fordelingen skulle være etter en stund, men alle tre valgte å beholde 50/50 til de flyttet hjemmefra. Vi bodde ca 5 min fra hverandre i gangavstand og ungene kom innom og hentet alt de måtte trenge, om de ikke hadde det hos den andre. De hadde to hjem og ønsket aldri å flytte fast. 

Nå er den minste student og hvis jeg ikke hadde flyttet så hadde han fortsatt vært like mye hos oss begge. 

Jeg tenker at alt kan løses om foreldrene kan snakke sammen og samarbeide. 

Det er dine barn..
Jeg har to venninner (søstre) der mor og far bare bodde 200 m fra hverandre.
De beskriver 50/50 som et utrolig rastløst liv. De sa de aldri orket å pakke ut av bagen.
Til slutt sa de til far at dersom vi ikke får bo hos mor fast, og heller komme hjem til deg en uke innimellom, så nekter vi å komme mer til deg. De var 15 og 16 år gamle da.
Dere som er så for 50/50: hadde dere orket en sånn tilværelse selv?
Eller er det bare barna som skal pådyttes dette?

Anonymkode: bc0ea...310

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det vil den ikke fordi dette har mannen min og jeg snakket oss gjennom på forhånd. Begge to er enige om at ALLE våre valg skal være ut i fra BARNETS beste og ikke egne interesser. Satser på at det ikke blir aktuelt med skilsmisse, men Skulle det dukke opp utroskap eller andre ting så SKAL barnets beste gå foran mine behov for å prøve å ødelegge for far.. for der vil til slutt ødelegge for meg selv og da også våre barn. Konflikt og uenighet mellom foreldre er GIFT for barn! 

Anonymkode: 40309...b15

Det enigheten hadde min samboer gjennom 16 og jeg også. Vi var også enige om å alltid være ærlige med hverandre og si fra om noen av oss fikk følelser for andre. Alt det var glemt da han fikk en elskerinne. Da var det om å gjøre å trumpe gjennom sin vilje uansett faen. 

Anonymkode: 0473d...a03

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Det er dine barn..
Jeg har to venninner (søstre) der mor og far bare bodde 200 m fra hverandre.
De beskriver 50/50 som et utrolig rastløst liv. De sa de aldri orket å pakke ut av bagen.
Til slutt sa de til far at dersom vi ikke får bo hos mor fast, og heller komme hjem til deg en uke innimellom, så nekter vi å komme mer til deg. De var 15 og 16 år gamle da.
Dere som er så for 50/50: hadde dere orket en sånn tilværelse selv?
Eller er det bare barna som skal pådyttes dette?

Anonymkode: bc0ea...310

Noen liker det, andre ikke. Tenåringer bør i stor grad få bestemme selv. Det er ingen fasit som sier sånn og sånn er best for alle barn.

Anonymkode: 70ab7...df7