Mor nekter 50/50 ordning

[Hill83]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men dette kan jo gå begge veier. Noen vil ha 50/50 nettopp for å slippe unna bidrag.

Anonymkode: dbc0f...552

Slipper ikke bidrag selv om man har 50/50 . 
jeg har 50/50 men må forsatt betale 3 tusen pr mnd.  Selvsagt er det en bra Deal å ha barnet mest mulig og i tillegg få penger . 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Men dette kan jo gå begge veier. Noen vil ha 50/50 nettopp for å slippe unna bidrag.

Anonymkode: dbc0f...552

i dette tilfelle så er ikke det sånn at far vil slippe unna bidrag.. ts

Anonymkode: 0b046...3e9

[AnonymBruker]

TS her. Er ikke interessert om å høre meninger om hva som er best for barnet, osv. Vil høre fra noen som har gått eller går gjennom noe lignende. 

Har noen gått gjennom noe lignende og fått 50/50?

 

Anonymkode: 0b046...3e9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

TS her. Er ikke interessert om å høre meninger om hva som er best for barnet, osv. Vil høre fra noen som har gått eller går gjennom noe lignende. 

Har noen gått gjennom noe lignende og fått 50/50?

 

Anonymkode: 0b046...3e9

Eneste virkemidlet man har er stevning. Utfallet er vanskelig å spå. Har hørt historier om fedre som har vunnet frem, så det er nok ikke helt håpløst.

Anonymkode: 70ab7...df7

[AnonymBruker]

Jeg går igjennom noe lignend med barnet mitt. Barnefar ønsker å ha barnet 50/50, jeg  er helt imot det. Ikke pga barnebidrag for det bryr jeg meg ingen ting om, men fordi han viser null interesse for å ja barnet noe mer en samværsavtalen, fordi det skal stå på avtalen for at han skal gidde å ha barnet noe ekstra, er det noe jeg skal foreksempel møte på jobben, stiller han ikke opp. Men hver gang han trenger hjelp stiller jeg opp, blant annet har jeg henta fordi han ikke har rukket å hente før barnehagen har stengt, jeg må ha barnet vårt hjemme når det er planleggings dager fordi han ikke kan ta fri fra jobben.

Barnet vårt sier sikkert at det ønsker å være mer hos far under samvær. Men til meg sier barnet «jeg vil ikke til pappa» gjentatte ganger. Har også nektet å bli med på samvær noen ganger. Men alt av rutiner blir snudd etter samvær med pappen, og siden vi har ulik oppdragelse og synspunkt på ting er det uhensiktsmessig for barnet vårt å bo annahver uke. Hadde samarbeidet hvert bra og barnet hadde ytret ønske om å være mer hos far så hadde jeg hvert med på en økning. 

Med det samarbeidet vi har idag kommer ikke 50/50 ordning til å skje, barnet må også ønske å være mer hos far, jeg vil ikke tvinge på et barn som ikke ønsker det, mer samvær. Det handler ikke om samværssabotasje men om barnets rett til å bli hørt.

Anonymkode: 9049e...cf6

[AnonymBruker]

En kollega av meg tok kampen via rettssystemet. Det tok lang tid, og kostet ca 500.000 i advokat kostnader. Men han fikk gjennomslag og en avtale på plass, slik at det har vært ro siden. En annen kollega er nesten i mål, og de har (så langt) klart å løse det uten å gå rettens vei (men det er advokater inn over saken).

Hvis det bunner i er genuint ønske om mer tid med barnet, og han har penger (og overskudd) til det, ville jeg tatt kampen. 

Anonymkode: 792d7...86b

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gått med på 50-50 ordning. Å lese i koffert hele barndommen og ungdommen må være helt grusomt. Aldri ha et trygt og fast sted å bo, men alltid vite at om bare noen dager må jeg flytte igjen.

Mannen og jeg har faktisk snakket om, at om vi mot formodning skulle skille oss skal en ha hovedomsorg og den andre kan heller komme to-tre ganger i uka for å finne på noe med barnet på ettermiddagen, i tillegg til annenhver helg. 

Jeg vil jo helst at barnet da skal være fast hos meg, men jeg vil ikke ofre barnets stabilitet for å dekke mine egne behov. (heldigvis for meg om det skulle skje har mannen en jobb som ikke er helt kompatibel med å ha hovedomsorgen...) 

Anonymkode: ea75f...22f

[smilo]

Våre barn ble skilsmissebarn når de var mellom 11 og 16. Vi valgte i utgangspunktet 50/50 på dem, selv om far hadde en jobb med pendling som egentlig ikke var egnet for slik deling. Men med rette innstillingen så løste det seg. Bl.a hadde far alle helgene i nesten 3år, fordi det kun var da han var hjemme fra jobb.

Ungene fikk lov å bestemme selv hvordan de ønsket fordelingen skulle være etter en stund, men alle tre valgte å beholde 50/50 til de flyttet hjemmefra. Vi bodde ca 5 min fra hverandre i gangavstand og ungene kom innom og hentet alt de måtte trenge, om de ikke hadde det hos den andre. De hadde to hjem og ønsket aldri å flytte fast. 

Nå er den minste student og hvis jeg ikke hadde flyttet så hadde han fortsatt vært like mye hos oss begge. 

Jeg tenker at alt kan løses om foreldrene kan snakke sammen og samarbeide. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har vært i en lignende situasjon der mor mener at barnet er for ung til å vær like lenge sammen med faren? Eller omvendt? Barnet er over 5 år, og barnet vil selv være like lenge hos faren som moren. Det er ofte barnet har grått og vært lei seg over at mor ikke vil ha 50/50 ordning. 

Er ikke noe grunn for at barnet ikke skal vær like lenge hos faren. Faren er omsorgsfull og prioriterer barnet fremfor alt. Mor sin argument er at barnet er for liten og trenger å tilbringe mer tid med moren sin. Har vært en muntlig avtale noen få år tilbake der når barnet fyller 5 så skal de få til en 50/50 ordning, og nå mener mor at de skal vente til barnet er fylt 8 eller 10. 

Familiekontor er kontaktet og skal ha blitt lagt til en time, men lurer uansett på om det er noen andre som har vært borti i en lignede situasjon. 

Anonymkode: 0b046...3e9

Du er helt nøytral og vet akkurat hva barnet føler...? Eller har du spurt så barnet følte seg tvunget til å si dette? 

Anonymkode: 35b06...06c

[Kattugla]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er helt nøytral og vet akkurat hva barnet føler...? Eller har du spurt så barnet følte seg tvunget til å si dette? 

Anonymkode: 35b06...06c

Nå virker det jo som barnet selv har tatt opp at h*n ønsker å tilbringe mer tid med pappa. Kanskje barnet føler seg ekstra knyttet til pappa og har lyst til å være mer sammen med han. Skjønner godt hvis far er frustrert over at mor ikke engang er villig til å prøve om 50/50 fungerer når både far og barnet ønsker det. Det er tross alt ikke slik at mor alltid og udiskutabelt er den eneste riktige bostedsforelderen for et barn, eller at alle barn mistrives med 50/50, eller at man ikke kan gå tilbake til opprinnelig ordning hvis 50/50 ikke fungerer. 

Det er uansett ikke spesielt rart at tante (ts) har fått dette med seg hvis hun har et nært forhold til far og barn og barnet snakker åpent om dette. 

Endret 3. juni 2020 av Kattugla

[AnonymBruker]

Ingen barn har godt av å leve 50% på to steder etter min mening. Barn skal ja en fast base der det er trygt og godt, og heller dra på besøk hos far annenhver helg. 
Jeg vil ikke bo i koffert. Så hvorfor skal barna utsettes for det, tenker jeg da. 

Anonymkode: ad8b5...bc7

[Gjest Tobias Juul Grythe]

Moren kan ikke nekte. Det er ikke hun som bestemmer til sist heldigvis. Så her må faren kjempe og aldri gi opp. Ser jo hvem som vil det beste for barnet her og det er faren. En 5 åring har ikke vondt av å være like mye med faren sin og i tillegg vil ungen det selv? At moren nekter ungen da er ikke bra. Så her er det viktig å aldri gi seg. Nå er vi i 2020. Det er slutt på «kvinner eier barna» tull.

[AnonymBruker]

Det er ikke usannsynlig at far kunne vunnet frem om han gikk rettens vei. Barn er ikke en eiendel allikevel, eller en hund som skal fordeles mellom to eiere! Er du oppriktig bekymret for at din søster bedriver omsorgssvikt er barnevernet instansen du skal kontakte! Så får far be om full omsorg da, om han mener det er skjellige grunner for det. 

Anonymkode: 143b9...896

[Gjest Tobias Juul Grythe]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Er ikke interessert om å høre meninger om hva som er best for barnet, osv. Vil høre fra noen som har gått eller går gjennom noe lignende. 

Har noen gått gjennom noe lignende og fått 50/50?

 

Anonymkode: 0b046...3e9

Det er mange som har fått 50/50 så viktig å ikke gi opp det. 

[AnonymBruker]

Men hvor mye intresse /samvær har far i dag da ? Kan jo være en legitim grunn til at mor nekter.. fordi hun VET at far egentlig ikke vil. 

Anonymkode: 7a4a9...841

[AnonymBruker]

Skal man være brutalt ærlig så handler det altfor ofte om penger, og mor og fars rettigheter. At det er om å gjøre å ha mest, og om å gjøre å være politisk korrekt. Hvem som er bra nok og hvem som ikke er bra nok. 

Fakta: 

1) barn har sjelden godt av 50/50. Det er kun bra ved godt samarbeide og om de bor i nærheten av hverandre så barnet har det samme nærmiljøet. 

2) godt over halvparten samarbeider IKKE bra. De kommer overens på et slags vis mens barnet stadig havner i midten av konflikter om selv de minste bagateller. 

3) det er en voldsom kampanje for fedres omsorgsevner som ser ut til å bli en sak om å ri kjepphester fremfor barnets beste. 

4) hvem av mor og far som burde få hovedomsorgen er ikke basert på kjønn, men egenskaper. Dette er individuelt for hvert enkelt par. Noen er like gode. Ofte så er en langt mer empatisk enn den andre. Det går ikke Ann å skjematisere dette. Den rette til å avgjøre må egentlig kjenne menneskene, og det lar seg vanskelig gjøre ut fra noen timer på fvk. Noen presenterer seg betydelig bedre enn de er. Heller ikke i denne tråden kan vi si hva som er best for akkurat disse foreldrene. På forum ser det ut til at ordene "far har lyst" til å sette sinnene i kok relativt fort. 

5) den beste forelderen er den som setter barnets behov foran sine egne. 

Anonymkode: 35b06...06c

[AnonymBruker]

1 time siden, Tobias Juul Grythe skrev:

Moren kan ikke nekte. Det er ikke hun som bestemmer til sist heldigvis. Så her må faren kjempe og aldri gi opp. Ser jo hvem som vil det beste for barnet her og det er faren. En 5 åring har ikke vondt av å være like mye med faren sin og i tillegg vil ungen det selv? At moren nekter ungen da er ikke bra. Så her er det viktig å aldri gi seg. Nå er vi i 2020. Det er slutt på «kvinner eier barna» tull.

Selvsagt kan hun nekte. Det er ingen automatikk her. Far kan gå til retten og kanskje vinne frem, hva sjansene er bør han få råd om av en advokat og ikke KG.

Anonymkode: 63d15...4cd

[AnonymBruker]

4 hours ago, smilo said:

Ungene fikk lov å bestemme selv hvordan de ønsket fordelingen skulle være etter en stund, men alle tre valgte å beholde 50/50 til de flyttet hjemmefra.

Det er jo ikke et valg, de måtte la være å gjøre endringer fordi de IKKE vil velge. Grusomt og hadde aldri utsatt mine barn for det.

Anonymkode: cfe4a...bf6

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde aldri gått med på 50-50 ordning. Å lese i koffert hele barndommen og ungdommen må være helt grusomt. Aldri ha et trygt og fast sted å bo, men alltid vite at om bare noen dager må jeg flytte igjen.

Mannen og jeg har faktisk snakket om, at om vi mot formodning skulle skille oss skal en ha hovedomsorg og den andre kan heller komme to-tre ganger i uka for å finne på noe med barnet på ettermiddagen, i tillegg til annenhver helg. 

Jeg vil jo helst at barnet da skal være fast hos meg, men jeg vil ikke ofre barnets stabilitet for å dekke mine egne behov. (heldigvis for meg om det skulle skje har mannen en jobb som ikke er helt kompatibel med å ha hovedomsorgen...) 

Anonymkode: ea75f...22f

jajaja - frem til dere skille dere så blir det kamp uten like for deg å beholde barnet for deg selv.  Spar meg den "jeg ofre for mine barn". Har hørt det 1000 ganger før, så ender opp barna i et helvetes kamp mellom foreldre da mødrene føler at de eier barna. 

Anonymkode: c58c1...6e0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

4) hvem av mor og far som burde få hovedomsorgen er ikke basert på kjønn, men egenskaper. Dette er individuelt for hvert enkelt par. Noen er like gode. Ofte så er en langt mer empatisk enn den andre.  

Anonymkode: 35b06...06c

Ofte??? Nesten alle voksne får barn. Mener du oppriktig at i de fleste tilfeller er den ene forelderen en langt bedre forelder? Hvem er alle disse menneskene som får barn med noen som ikke egentlig er så god forelder og ikke burde hatt barn om de måtte klare seg på egen hånd? Hvem er den beste forelderen av deg og din partner eller innbiller du deg at dere er av de sjeldne som er like gode?

Anonymkode: 39453...820