Hvorfor gikk dere opp i vekt?

[AnonymBruker]

Jeg la på meg grunnet sykdom/skade, men gikk ned det meste. Det som ødela alt var en ferie med all-inclusive før vekten stabiliserte seg først. Kjedelig å slanke av samme kiloene... Pluss medisiner som gir vektøkning å kjempe mot.

Anonymkode: 5e0a2...26f

[AnonymBruker]

Fordi vi spiste mere, og rørte oss mindre🤷‍♀️

Anonymkode: f8131...19f

[AnonymBruker]

Ble lubben som barn ((kun litt større mage og runde kinn) som følge av depresjon, oppdagelse av skade som også gjorde meg utsatt for mobbing og ble venneløs igjennom hele skoletiden. Vokste det av meg, men kommentarer fra søsken og foreldre førte til skikkelig vond usikkerhet i tillegg til at jeg faktisk var utsatt for omsorgsvikt fra mor. Om jeg sa noe som skjedde meg fikk jeg høre at det var tull, så når jeg fikk mensen brukte jeg dopapir som bind i ett år før jeg turte be min far om hjelp til å kjøpe bind. Når jeg ble ca 12 år skjedde det noe uforklarlig i kroppen min, jeg tålte varme somre mindre og mindre og slet med svimmelhet men fikk ikke hjelp (ingen brydde seg med å sjekke hvorfor jeg satt i sofaen hele dagen) Var forholdsvis slank og spiste mindre og mindre på ungdomsskolen fordi søsken hadde sagt jeg måtte spise mindre. Fikk en bukse av mor som skulle passe i forhold til min alder, men jeg var den høyeste i klassen, og såklart buksen ikke passet meg da. Måtte bruke søsken sine bher til jeg flyttet hjemmefra, og de var også altfor små. Alt gjorde meg veldig utrygg innerst inne i de årene, men jeg trodde det var normalt for ingen sa eller gjorde noe for å hjelpe meg. Måtte kjøpe nye klær når jeg begynte på videregående og skjønte da at jeg egentlig var tynn og helt vanlig. Ble også stoppa av en kvinnelig modellagent som spurte om alder og høyde, men jeg ønsket ikke prøve det.

Da jeg ble gravid sent i 20 årene ble jeg skikkelig kvalm de første 5 mnd og da jeg endelig fikk til å holde på maten gikk jeg opp 16 kg på knappe 2 mnd, og fikk beskjed om å ikke spise iskrem.. Allerede da burde det gått varsel hos lege for jeg spiste helt vanlig, og jeg fikk svangerskapsdiabetes. Det forsvant etter fødselen. Gikk ned i vekt og ble gravid med tvillinger og vekta føk opp 25 kg etter flere måneder med kvalme. Jeg ble aldri innlagt pga dette. Etter fødselen gikk vekta bare oppover til tross for normalt vanlig kosthold. Meldte meg på kurs, forsøkte alt jeg kunne finne. Ingenting nyttet. Hard trening over 7 måneder. Vekta rikket seg ikke. Jeg var da 88 kg ca.

Samlivsbrudd og fjerna brus, snop, ris, brød, potet, ferdigprodukter, poseprodukter osv gradvis, vekta gikk ned kanskje 4 kg, før det plutselig løsnet og 9 kg forsvant på en mnd der jeg nå spiste mye grønnsaker,yoghurt med frukt, litt smågodt og kylling, bacon, scampi. Men mest kylling. Vekta gikk ned til ca 72 kg.

Pga mobbing, omsorgssvikt fra barndom og psykisk vold i samboerforholdet ble jeg plutselig skikkelig syk og ble satt på lykkepille og tunge medisiner som gjorde at vekta plutselig føk oppover uansett hva jeg gjorde og spiste av det som ligner lavkarbo. Landa på 90 kg og var umulig å rikke nedover. Blodprøver viste b12, sink, folat og dvitaminmangel, og selv når det var rettet opp i ble det ingen forskjell. Jeg forsøkte plantebasert kosthold, fruktkur, blodtypedietten, ingenting hjalp. Samtidig ble medisinenne byttet ut med nye. Kuttet lykkepillen da den ikke virket. Det ble også oppdaget et forhøyet niv av mannlige hormoner, men det var innenfor "normalen" selv om det var i overkant, så det ble ikke gjort noe med. Det forklarte hvorfor jeg fikk så kraftig hårvekst i 12 årsalderen og hvorfor det kom enda mer hår når jeg gikk gravid.

Etter lang tid har jeg senket medisinene og kutta nettopp ut den siste pilla, og alle prøvene viser hva legen beskriver som normale verdier. Legen har foreslått slankepille, noe jeg har takket nei til. Jeg er nå minst 105 kg, og jeg forsøker å kutte ut alt av hveteprodukter, sukker, potet, gjør, ferdigmat. Og spise kjøtt, fisk, fugl og grønt. Kroppen min er fucket både av emosjonelle skader, psykisk vold, fucka medisiner, og idiotiske kostholdsråd fra leger og såkalte slankeeksperter. Hormonene mine er ikke normale ut fra det jeg ser av min sykehistorie. 

Det kommer til å bli et blodslit å holde meg unna all denne maten og junkfooden som er så sykt normalisert i dagens samfunn og jeg aner ikke om jeg noensinne blir normalvektig igjen. Jeg har ikke vært 62 kg og noenlunde normalfungerende siden jeg var 19 år.

Det har vært helt jævlig å gå rundt og tro at overvekta har vært min feil, når det er de mannlige hormonene som har vært problemet hele tiden og som førte til alle problemene med å føle at jeg ikke hadde nok energi uansett hva og hvor mye jeg spiste, i tillegg til de andre skadene jeg ble påført av andre mennesker. Jeg har alltid trodd alt var min egen feil, det er rart å lese om andre menneskers erfaringer på nettet og kjenne seg igjen i så mye dritt.

 

Anonymkode: 18b9e...644

[Svartfugl]

Jeg gikk opp i vekt av akkurat samme grunn som absolutt alle (med noen få unntak). Jeg spiste mer enn jeg forbrente. Så er det selvfølgelig noen faktorer som kanskje bidro. Gikk f.eks. på medisiner som kan øke matlysten noe. Men det var jeg som putta for mye mat i munnen min.

[AnonymBruker]

Var litt overvektig fra før, men så skadet jeg kneet og leggen, men ble bedre i februar. Så ble alt nedstengt og jeg stengte meg inne pga korona. Sofa, snacks og alkohol gjorde ting verre. La på meg med fot-skaden, men ble å spise og sitte inne 100% når alt stengte ned. 

Anonymkode: c2c17...fb0

[AnonymBruker]

Overgangen fra studier til jobb var tøff. Jeg var stresset og tydde til sjokolade når jeg ble overveldet. Vips, så hadde jeg lagt på meg 9 kilo (det er mye når du er 156 cm). Siden da har jeg heldigvis funnet andre måter å håndtere stress på, så nå er jeg snart tilbake på matchvekten. Kaloritelling har vært det aller viktigste redskapet, men jeg har også prøvd å gå 10 000 skritt hver dag, og gjør litt styrketrening på stuegulvet. 

Anonymkode: 6e899...8ec

[Annikken]

Alt for glad i øl 

[AnonymBruker]

Medisiner + sluttet og røyke veien nå 136.

 

veide 112 når jeg røykte og før jeg begynte med medisiner. Er 180 cm høy

Anonymkode: f43d6...ed2

[AnonymBruker]

Hadde en svært fysisk tung jobb, og drev aktivt med hest og hestesport,  og kunne spise alt jeg hadde lyst på uten å gå opp ett gram. Så fikk jeg en "rolig" jobb i helsevesenet. Men jeg fortsatte å spise like mye😂 Så ble jeg gravid. Hestesport ble lagt på hylla. 
Å plutselig var jeg 25 kilo tyngre😲 Nå sliter jeg skikkelig med å gå ned igjen, kiloene sitter som støpt. Vurderer å gå tilbake til det gamle yrket mitt bare for å bli slank og veltrent igjen🙈

Anonymkode: e895f...27c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du er mer rynkete og har 7kg mer på kroppen.

Ingen sier at man ikke kan fortsette å være vakker når man blir eldre. Men generelt er man finest før 25år. 

Anonymkode: fb63b...f92

Nei jeg har lite rynker og ser bedre ut nå enn før 25😃

Anonymkode: d5245...5cc

[Kittykat]

For meg er det en blanding av graviditet, medisiner og dårlige matvaner. Jeg er altfor glad i søtsaker og snacks. Er fremdeles overvektig og jeg skal for all del klare å gå ned i vekt. Overvekten har gitt meg en prolaps i korsryggen, isjias smerter og andre problemer. Jeg er jo bare i begynnelsen av 40-årene. Jeg håper at jeg klarer dette med hjelp av min nye fastlege.

Endret 5. juni 2020 av Kittykat

[AnonymBruker]

Helt ærlig. Jeg har skader som gjør at det er vondt for meg å gå for mye (uavhengig av vekt, medfødt). Så gikk jeg inn i en dyp depresjon, ga fullstendig faen i helsa, spiste sjokolade til frokost og røyka som en svamp. har fått behandling for depresjon og per dags dato er psyken bra, men jeg får ikke hjelp for overvekten her fordi kommunen har kuttet blant annet frisklivssentralen etc som tok seg av «sånne» tilfeller. Så nå jobber jeg jævlig hardt på egen hånd med kaloritelling osv for å klare å gå ned 50 kilo. 

Anonymkode: 4f4b4...29c

[AnonymBruker]

Begynte i jobb med billig kantinemat. Deretter flyttet jeg til sentrum og fikk således lett tilgang til takeaway. Er dog fortsatt undervektig – bare litt mindre enn før. 

Anonymkode: 5043b...5b1

[AnonymBruker]

Jeg gikk på høydose prednisolon en kort periode og gikk opp 5 kg bare på et par uker. Det tok flere måneder å ta av, men det gikk til slutt. Jeg gikk ned ytterligere 5 kg etter alvorlig depresjon. Så gikk jeg opp nesten igjen 10 kg etter mye tull med hormonpreparater (p-stav og p-piller) samt overspising. Det tok en appendisitt og en omgangssyke med veldig lite mat før jeg var tilbake på min trivselsvekt (5 kg vekttap). Jeg tendenserer veldig til overspising, men det er heldigvis mer under kontroll akkurat nå. 

Det har jammen meg vært et år med mye tull med vekt både i den ene og den andre retningen, men heldigvis er jeg nå tilbake der jeg vil være og håper jeg fortsetter med det. Jeg har mye medfølelse med andre både på hvordan psykisk helse, medikamenter og fysisk sykdom kan virke inn på vekt og kroppsforandringer. Håper dere som fortsatt sliter finner ut av det etter hvert. 

Anonymkode: 0f4e1...967

[AfricanQueen]

På 2.6.2020 den 16.10, AnonymBruker skrev:

Hva var det som gjorde at dere gikk opp i vekt, sånn helt ærlig? Var det noe spesielt som skjedde eller kom kiloene snikende på over tid? 

For min del var det et jobbytte. Jeg gikk fra en ganske fysisk krevende jobb til å bli kontorrotte og innbilte meg at jeg kunne fortsette å spise mye. Jeg innbilte meg at jeg tålte sjokolade og sukker fordi jeg var ikke synlig tjukk uansett. 

Jeg trodde ikke jeg kom til å mestre slanking. Jeg spiste da jeg var ensom og brukte mat som selskap eller da jeg kjedet meg. Jeg veide meg ikke og slapp å bli konfrontert med min egen vektoppgang. Ettersom jeg alltid var singel var det ingen som klagde og jeg brydde meg heller ikke. Så nå sitter jeg her 20 kg overvektig og må slankes 😅

Hva med dere?

Anonymkode: 05d70...927

Har ikke noe unnskyldninger.... fikk lappen.. håper det forklarer alt😂

[AnonymBruker]

Takk for mange interessante svar her! Jeg tenkte at for min egen vektnedgang kunne det være lurt å tenke nøye over hvilke uvaner som har fått meg i dette uføret. Da blir det lettere å skjønne "hvor skoa trykker". Kan se ut som en del av dere er enige

Jeg legger merke til at en del av dere mener vektoppgang kan skyldes medisin. Dette var interessant. Kan dere nevne hvilke medisiner? Jeg har selv lavt stoffskifte (har hatt det siden tenårene) men har lyktes med behandlingen. Prøvene har vært fine og vekta har vært stabil, bortsett fra siste ca. 1,5 året. Kan en av "skyldene" ligge her? Noen som vet? 

Ellers takk for mange nyttige innspill! 

-TS 

Anonymkode: 05d70...927

[AnonymBruker]

Medisin: Serotex (tror det er slik det skrives)

Anonymkode: 5e0a2...26f

[Gjest Albbas]

Jeg spiste gradvis mer og mer, helt uten å merke økningen selv, kombinert med mere stillesitting. La på meg 15 kg fra trivselsvekta jeg hadde tidligere i 20-årene. 

Som 20-åring spiste jeg for eksempel enten en pose chips eller en stor sjokoladeplate i løpet av en hel helg. Drakk kun alkohol på fest (og festet altså ikke så ofte). Lite brus. Var fattig student så prioriterte ikke sånt. Som 30-åring med god økonomi og sterkt behov for å nyte alenetid på kveldene gikk det plutselig minst en pose chips OG en stor sjokoladeplate hver helg - MINST. God kveldsmat ganske ofte. Rødvin hver helg. Mer tilbehør til middagene (fetaost, baguetter osv), gradvis større porsjoner. For eksempel spiste jeg og mannen en pakke kjøttdeig til middag og jeg trodde det var normalen. Nå har vi to barn og det er fortsatt litt kjøttdeig igjen etter middagen, men det er kun fordi jeg har blitt bevisst på det. Fikk en aha-opplevelse da jeg talte kalorier for en del år siden (gikk ned i vekt men opp igjen etter svangerskap så nå er det påan igjen). 

Det var veldig vanskelig for meg å forstå, for jeg trodde jo jeg gjorde alt likt som før! Jeg var overbevist om at porsjonene jeg åt var normale. Gradvis har altså oppfatningen min av normalt endret seg, og det tar tid å justere tilbake. Det har hjulpet å få barn fordi vi lager like mye mat som før men fordeler den på flere. 🤭