Gå til innhold

MiniMari


Marisana

Anbefalte innlegg

Har lest og fulgt med på diverse gravid- og prøverdagbøker nå i lang tid, og jeg synes det er veldig spennende å følge med på. Tenkte derfor det er interessant å opprette min egen, så har jeg et sted å skrive ned egne tanker og opplevelser :) 

Jeg er ei kvinne på 30 år, med et barn fra før. Hun er 1,5 år. Samboeren min har også ei fra før, og hun er fem år, så her er det full rulle hele dagen, både de dagene eldste er her og de dagene hvor hun ikke er her. Ettåringen vår er ei veldig aktiv jente som aller helst vil klatre på alt hun finner, løpe, hoppe og ting som krever mye aktivitet. Nå er jeg gravid med nummer to, og det blir kjempestas med en til i flokken vår. Jeg og samboer har vært sammen i 2,5 år, så ting har gått fort - men det føles allikevel helt riktig 💕

Endret av Marisana
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er så spent på hvordan denne graviditeten blir. Med første var jeg i veldig fin form til ca uke 15, etter det var jeg konstant sliten og trøtt, vondt i ryggen, hoftene og bekken, og etter uke 25 sov jeg også ekstremt dårlig. Første trimester var faktisk det beste for meg den gangen, hadde omtrent ingen plager bortsett fra ei uke med en del kvalme og et par runder med oppkast. 
Denne gangen, derimot, så har jeg vært kvalm hver dag, fra ca midt på dagen til kvelden, i snart to uker. Ikke kastet opp noe, men jeg går nesten bare rundt og venter på det. 
 

Fikk for ei uke siden vite at en kollega av meg også er gravid, vi har termin nesten likt. Det synes jeg var skikkelig fint å høre. Hun vet ikke om meg enda, vil holde det for meg selv enda litt til, men jeg må vel snart si noe, med tanke på hvor kvalm jeg er. Jeg synes det er så fint å være bare en av to som vet om denne lille hemmeligheten, gjør det liksom litt ekstra spennende 💕 jeg sa det til folk rundt meg ganske tidlig sist, så jeg holder meg nok ikke til uke 12 denne gangen heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg er altså så kvalm. Var hos frisøren i dag, og måtte løpe innom kiwien ved siden for å kjøpe meg en cola jeg kunne ha stående under timen min. Spurte om det var greit at den stod der tilgjengelig for meg med tanke på korona-restriksjoner, og det var det heldigvis. Har holdt på å kaste opp flere ganger i dag, så nå håper jeg det roer seg litt for kvelden. 
 

Ellers sliter jeg litt med varmen. Det gjorde jeg forrige gang også, men da var jeg lenger på vei enn jeg er nå, så jeg hadde håpet på at jeg skulle slippe det denne sommeren. Dessuten så gikk jeg gravid sommeren 2018, da det var så innmari varmt over lang tid. Jeg holdt meg stort sett innendørs, og bodde i undertøy fra mai til september omtrent, siden noe annet var for varmt 😅 bortsett fra det så trives jeg med den lille klumpen i magen da; jeg synes det er både spennende og rart å tenke på at det kommer en til og at lillejenta mi skal bli storesøster. Hun er jo så liten 🙈 men mest av alt så blir det nok koselig altså, så jeg gleder meg mest. 
 

Vi driver også og undersøker mulighetene for et boliglån. Vi har ingen oppspart egenkapital, dessverre, så vi må via boligbanken for å i det hele tatt ha en mulighet. Vi må uansett flytte når vi nå får en til, da det er for lite her vi bor nå. Jeg synes det er litt spennende, det er jo en prosess det også, og jeg håper så inderlig at vi får det til. Jeg er dog forberedt på at det ikke går også, så får vi bare løse det på et annet vis. Det er ingen utenom noen få familemedlemmer som vet om planene vi har for flytting, så det er spennende og ha to hemmeligheter på gang også 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg fortalt mamma at hun blir mormor igjen. Jeg har grudd meg til det, siden hun vet så godt at jeg og samboeren min har hatt litt trøblete vei det siste halvåret med mye småkrangling, og hun vet også at økonomien vår ikke er tipp-topp. Det blir trangt når vi nå blir fire (fem annenhver helg), men vi har så vi klarer oss og vi kommer ikke til å gå sultne - noen av oss. Men hun tok det heldigvis veldig fint, gratulerte oss og sa hun gleder seg til enda et barnebarn hun kan skjemme bort. Så da gjenstår det bare svigermor, og det er hun jeg gruer meg mest til å fortelle. Hun vil nok neppe ta det like fint, og det stresser meg litt å vite at samboeren min nok tar det tungt når moren hans ikke blir så blid sånn helt til å begynne med. 

Som sagt så er ikke økonomen vår så veldig bra. Vi har jo jobber begge to, men begge to jobber innen restaurant og servering, og det er ikke kjent for å være en bransje med høy inntekt. Ikke har vi full stilling heller; jeg jobber 50% og han har 80%, men begge to tar på oss det vi kan av ekstra vakter. Vi får ting til å gå rundt, men vi har ikke råd til å unne oss så mye. Det overskuddet vi eventuelt får, går med til sparing eller ting barna våre trenger. Jeg tenkte lenge på hvordan det skulle bli da jeg fant ut at jeg var gravid igjen, og sammen med samboeren min så ble vi enige om at så lenge vi tjente nok til å ha tak over hodet, mat på bordet, rene og tørre klær og så lenge regninger blir betalt hver måned, så gjør det ingenting om vi ikke får råd til å reise på ferie hver sommer. Det er ikke viktig. Det som er viktig er å skape fine og gode minner med barna våre, og det trenger ikke å koste noen ting. Vi må leve sparsommelig, men det har jo heller aldri vært noe negativt å gjøre det. Jeg vet at vi skal klare dette fint, og ting løser seg litt mens vi går også. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Er en stund siden jeg skrev her sist, glemmer litt av at jeg har laget meg dagbok. Fortsatt gravid og jeg har kommet godt i gang med svangerskapskontroller og ultralyd. Fått time til ordinær ultralyd i september, men jeg tror nok jeg ryker på en ultralyd før den tid. Vil liksom vite at barnet jeg bærer på er friskt før jeg kommer på ordinær ultralyd; jeg får lett angstanfall når jeg ikke har kontroll på ting. En graviditet er jo noe av det man har aller minst kontroll over, så jeg gjør det kan for at det skal være best mulig for min del. 

I dag er ingen god dag for min del. Jeg er sliten, sånn skikkelig sliten, og jeg har vondt i ryggen og i bekkenet mitt. Bekkenet var jeg plaget med også i forrige svangerskap, og det hang igjen i nesten fire måneder etter fødsel sist. I tillegg går jeg rundt med en sånn skikkelig mensenfølelse i kroppen; det murrer og strekker seg så mye at jeg har vært sikker på at det vil være blod på papiret når jeg har vært på do. Det har det ikke, heldigvis, men det er allikevel ekkelt å gå rundt med en sånn følelse i kroppen. 
Jeg har nettopp hatt to uker ferie, selv om det har vært lite tid til å slappe av og lade batterier på. Har en meget aktiv 1-åring, hun er høyt og lavt hele tiden, så det har vært en ferie med mye aktivitet. Misforstå meg rett; jeg har storkost meg med henne, men jeg savner faktisk et par dager med HELT fri, så det skal bli godt med barnehage-start igjen på mandag. Er veldig mye å gjøre på jobb om dagen også, merkes godt at mange nordmenn har Norgesferie i år med full restaurant hele dagen omtrent 😅 

Har fri i helga, og da skal muligens jenta mi en tur til mamma, så da skal jeg slappe av på ordentlig! 🙈😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...