Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

jeg vil lave en lille vrid på dette, jeg synes det er gruefuldt for pjevsede vi mennesker er blevet, vi kvinder tåler ikke længer at være gravide, den moderne teknologi har med årene gjort os så bedagelige at kroppen vor går i baglås når vi bliver gravid, tænk på f.eks bækkenløsning det findet ikke syd for tyskland og nedover det er et nordisk fenomen, vi var nogle stykker hos fyssen efter fødslen sidste gang og da blev i enig om at det måtte ha noget med vejret at gøre men det var vores teori ingen beviser, men mærkeligt ik, før i tiden var der jo ingen kære mor da var det bare at stå på, men vi mennesker er blevet skrøbelige, asma, allergi mm og ikke minds er der tale om at det år for år bliver vanskliger for par at få børn, forstil jer hvordan det blir om bare 20 år.

Videoannonse
Annonse
Gjest gjest1
Skrevet
er alle leger stort sett for slepphendte?  

siden man tydeligvis må jobbe og kjempe imot legens anbefalinger om å sykemeldes eller redusere arbedistiden?  

er man flink om man nekter så lenge at legen tvangssykemelder deg fordi det ellers kan gå utover både deg og barnet?  

er man flink dersom man nekter å sykemelde seg selv om legen mener det er best?  

hvor mange ganger skal man brånekte å høre på legen før man kan gi etter, for ikke å syte?

er man snyltete dersom man hører på legen sin og faktisk tar det med ro og lytter til kroppen? man ikke sitte for mye stille, ergo kan en "lett" kontorjobb være drepen, mens å rusle i parken med venninder kan være superdeilig, OG riktig.  

så nei, jeg tror ikke de fleste gravide er sytete eller snyltete.  

de finnes: ja!  

men tror ikke det er de fleste.

Som jeg skrev lengre oppe, så ventet jeg helt til legen fortalte meg at jeg tok sjanser med babyen, før jeg sykmeldte meg (i første svangerskap). Dette var mye pga. kommentarer fra både kolleger og venner. "nå som du er gravid, så skal du vel sykmelde deg da", "herregud, man kan jo ikke bare sykmelde seg fordi man er gravid" osv.

Det føltes ganske sårende, spesielt med tanke på at man snart skal være borte fra jobben i nærmere ett år. Det kan få hvem som helst til å føle seg som en snylter, selv om barn faktisk er et gode for samfunnet (det hadde ikke vært noe samfunn uten reproduksjon).

Nei, jeg ble ikke sykmeldt FORDI jeg var gravid, men som en følge av en del reaksjoner som kroppen min fikk i den forbindelse. Men gjett om jeg har fått en del sure kommentarer! De eneste som hele tiden har vært positive er ledelsen på jobben min! De har faktisk vært de mest forståelsesfulle av alle, og jeg er glad for den holdningen de har møtt meg med.

Nei, jeg synes ikke man skal spille tapper, jeg ventet selv for lenge før jeg aksepterte at kroppen min ikke klarte kombinasjonen full jobb/graviditet. I ettertid angret jeg på det, så i dette svangerskapet aksepterte jeg legens avgjørelse med en gang, når han sa at kroppen min var klar for noe redusert arbeidstid. Og igjen har jeg fått spydige kommentarer fra kolleger (og da hels kvinnelige ("jeg var aldri sykmeldt da jeg var gravid" osv.)

Man satser på å kunne ta seg inn igjen de 3 ukene man skal gå hjemme før fødselen, man skal bli uthvilt og frisk til den lille kommer. Men så kommer gjerne den lille 2 uker før tiden, og man starter barseltiden totalt utslitt. Ikke et sjakktrekk når barsel ofte medfører nattevåk og mye nytt. Selvsagt kan far ta sin del av jobben når barnet er ute, men far kan ikke amme (og jeg valgte å fullamme).

Jeg kjenner ingen som har sykmeldt seg bare fordi de vil ha fri. Derimot kjenner jeg noen som har blitt 100% sykmeldt selv om de ønsket å jobbe 60-70%, fordi arbeidsgiver ikke har vært i stand til å ordne det slik at de kan jobbe redusert tid.

Gjest forgifta
Skrevet

Er i prinsippet enig med trådstarter. Men de jeg selv ble sykmeldt for svangerskapsforgiftning (farlig for både mor og barn), hva fikk jeg høre av den kvinnelige sjefen. "Graviditet er ingen sykdom"... :o

Jaja.

Skrevet

Graviditet er ingen sykdom - men svangerskapsforgiftning er ...

Skrevet

Jeg er bare 22 uker på vei foreløpig, og formen er kjempefin. Allikevel vet jeg at mange kan få plager som rett og slett kan være farlige både for en selv og for babyen - da synes jeg selvfølgelig en sykemelding er på sin plass.

Jeg kjenner ei som snart har termin. I det hun fikk positiv test, begynte hun å planlegge å sykemelde seg utpå vårparten for å "kunne slappe av og kose seg i sommer"... DA ble jeg provosert, da...

Jeg jobber på småbarnsavdeling i barnehage, og det er mye ståing, gåing, bøying, løfting og bæring. Foreløpig går det helt fint, men jeg VET ikke hvordan det er om en stund. Det får man ta som det kommer. Så lenge formen er som den er nå, så er jeg selvfølgelig innstilt på å være på jobb. Får jeg svangerskapsforgiftning eller bekkenløsning så jeg knapt kan gå, så har jeg heller ikke dårlig samvittighet for å bli sykemeldt av legen min.

Folk har ulike plager i svangerskapet, og ulike jobber, og dermed ulike terskler. Men nevnte bekjente av meg mistet en del respekt ja, da hun nevnte sykemelding om noen måneder uka etter positivt test...

Gjest Pauline
Skrevet

Ei på jobben hos meg ble sykemeldt 60 % like etter at hun ble gravid, og fortalte høylydt i lunchen at hun syntes det var så deilig å ha så god tid til å gå tur etc. Samme dame forteller alle hvor lite merket hun er av graviditeten og klager høylydt over alle andre som er syke "hele tiden". Vi har en jobb som ikke er fysisk belastende og man har stor frihet til å legge opp sine egne dager....Men for all del: Kan godt hende hun er lite merket av graviditeten nettopp fordi hun har litt tid til å ta seg inn igjen!

Gjest forgifta
Skrevet
Graviditet er ingen sykdom - men svangerskapsforgiftning er ...

Nemlig! Men sjefen min skjønte tydeligvis ikke det.

Gjest Kommentør
Skrevet

Jeg har et par kommentarer:

* Man kan ikke sykemelde seg selv-det er LEGEN som sykemelder, ergo må det ligge en medisinsk årsak til grunn.

* Det finnes sikkert de som klarer å "lure" til seg en sykemelding, men de ville sikkert klart det, gravid eller ikke.

*Ann Forup: Bekkenløsning er faktisk IKKE kun et nordisk fenomen. Det finnes faktisk over hele verden(i mer eller mindre grad), og i deler av Afrika så er det et like stort problem som her hjemme, så det spørs om den klimateorien holder :wink:

*Ja, det å være gravid er i seg selv ingen sykdom, men det er søren meg en unntakstilstand for kroppen! Og det er ikke alle som er så heldige å ha en støttende familie eller arbeidsgiver som er flink til å legge til rette.

*Ja, det er nok en del tilsynelatende "friske" gravide som er sykemeldte. Men som en annen påpekte lenger oppe: Kanskje de er så oppegående nettopp fordi de ikke er i jobb? Det at kroppen klarer å fungere hjemme betyr ikke nødvendigvis at den takler å være i full jobb?

Skrevet

Jeg var en av de som SKULLE jobbe til 3 uker før termin. Var sikker på at det skulle gå. Presset meg fulltid (120% med overtid) gjennom måneder med bekkenløsning og -låsning, enorme emosjonelle påkjenninger (mistet to besteforeldre, satt på dødsleie til morfar 8 timer i døgnet i flere uker parallellt med full jobb) mv. Endte med halv sykemelding 4 uker og full sykemelding noen dager før permisjon.

HELDIGVIS fødte jeg ikke før tiden. Da jeg ble sykemeldt, sov jeg en uke, og lå deretter på sofaen i tre. Fikk hentet meg inn til tiden etterpå.

Og vet dere hva? Ja, jeg slapp ekle kommentarer mens det stod på. Men INGEN HUSKER DET NÅ - 2 år etter. Ingen takker meg, ingen husker det, ingen tenker "hun var flink pike". Ingen visste hvor ille jeg hadde det.

Vesla sluttet å vokse inni magen omtrent på den tiden jeg BURDE sykemeldt meg - 7-8 uker før termin, og ble født dysmatur. Jeg vet ikke om det er en sammenheng, men jeg har dårlig samvittighet for det.

Når man er syk som gravid, er det flere enn en selv som lider. Det er ikke en sykdom å være gravid, neida. Men sykdommer blir viktigere å håndtere, man er mer sliten og har mindre motstandskraft. Og man skal fungere hjemme også. Om man jobber fullt på jobb og er "syk" og utslitt på hjemmearenaen mener jeg man gjør både seg selv, arbeidsgiver og familien en bjørnetjeneste.

Gjest Lompa
Skrevet

Jeg tror nok det er mange av de sykemeldte som er så spreke nettopp fordi de har muligheten til å få den hvilen og roen de BØR ha.

Selv jobber jeg kun deltid, IKKE det jeg ønsket meg egentlig, men må innrømme at det er godt nå, når jeg har dager hvor jeg ramler sammen på sofaen og snorksover et par timer når jeg kommer hjem fra jobb.

Jeg har ingen plager og har vært veldig frisk og fin hele tida, men merker at jeg ikke har den samme energien som før.

Gjest myerart
Skrevet

Det er vel som med alt annet vi er forskjellige personligheter som går rundt og er gravid også. Stort sett så har jeg jobbet med gravide som har stått på til de går ut i permisjon når de skal og de har vært av typene som ikke skal gi slipp på ansvar eller ha kortere arbeidstid.... Ikke har jeg hørt så mye at de har det vondt eller plager under graviditeten heller.

TO ekstremtilfeller har jeg da opplevd.. den ene var så drittlei av jobben sin at hun stresset noe voldsomt for å bli gravid, men det fikk hun ikke til. Grunnen var at hver gang hun ble gravid så ble hun sykmeldt med engang hele graviditeten siden kroppen hennes var så spinkel sa hun.

Den andre var av den overtøffe som skulle jobbe mer enn hun vanligvis gjør helt til hun skulle føde. Hun var også den som kom tilbake på jobben 2 dager etter fødsel for å gjøre arbeidsoppgaver.. jeg syns dette var ufattelig smakløst!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...