Gjest Brannfakkel? Skrevet 29. juni 2005 #1 Skrevet 29. juni 2005 Har skrevet dette også som et svar i en annen tråd, men prøver meg i en egen tråd, da jeg ønsker flere synspunkter på dette: Synes det virker som om mange gravide bruker graviditeten som unnskyldning for å slippe å jobbe. "Alle" blir jo helt eller delvis sykmeldt flere uker før permisjonen starter, og svært mange har helt greie og ikke fysisk krevende jobber å burde kunne stått litt mer på. Med litt vilje til å tilpasse arbeidsdagen og arbeidsoppgaver tror jeg 90% av de som i dag sykmelder seg kunne klart seg helt fint til tre uker før termin. Blir faktisk litt provosert på vegne av arbeidsgiverne der ute (og trygdesystemet) når jeg hører gravide som nærmest skryter av hvor deilig det er å bare jobbe 3 dager i uka, eller gå hjem hver dag klokka to. Da får de jo gjort så mye arbeid og forberedelser hjemme og kose seg med venninner og familie, leke med ungene og gudene vet hva... Men unnskyld, hvis man er for "syk" til å jobbe, burde man ikke også være for syk til å orke alle mulige andre gjøremål? Eller har jeg missforstått konseptet med sykmelding??? For ordens skyld; har vært gravid og hatt min del av plager, rygg og bekkensmerter, vært usansynlig sliten, sovet lite de siste ukene, vann i kroppen, tilbrakt kvelder og helger på sofaen i stedet for å opprettholde mitt vanlige sosiale og aktive liv liv, men jobbet til det var tre uker igjen, selv om legen lurte på om jeg ville sykmelde meg. Jeg var nemlig ikke syk, jeg var GRAVID!
Kakemonster Skrevet 29. juni 2005 #2 Skrevet 29. juni 2005 Heldig for deg, men ikke alle er så bra form at de kan jobbe. Vil ikke påstå at de syter. Selv om du ikke ble så dårlig når du var gravid betyr det ikke at andre ikke kan bli dårlig. Alle svangerskap er forskjellig.
Gjest gjest1 Skrevet 29. juni 2005 #3 Skrevet 29. juni 2005 Alle svangerskap er forskjellige og vi har alle ulik smerteterskel. Men enig i at det blir for dumt om man sitter å skryter av at man jobber mindre og samtidlig legger ut om alt det andre man får gjort, både i hjemmet og sosialt.
Fakse Skrevet 29. juni 2005 #4 Skrevet 29. juni 2005 Min mening er at man ikke bør bli sykemeldt for plager under en graviditet dersom man ikke ville ha blitt sykemeldt for de samme plagene dersom man ikke var gravid. Det finnes selvfølgelig unntak, nemlig tilstander som kan være skadelige for mor eller barn dersom mor ikke tar det rolig nok. Dette regner jeg med at en lege er i stand til å bedømme. Det finnes sikkert gravide som utnytter sykemeldinger, akkurat som det finnes andre som gjør det, men i hovedsak tror jeg legene gjør en god jobb, og ikke gir en sykemelding til noen som ikke trenger det enten det er gravide eller andre.
Coria Skrevet 29. juni 2005 #5 Skrevet 29. juni 2005 Jeg er enig i at mange gravide er mer sykemeldte enn det som er nødvendig. Men det er også veldig mange arbeidsplasser som ikke gidder å gjøre noenting for å tilpasse arbeidsdagen. Selv har jeg sagt nei til en del sykemeldinger hele veien gjennom svangerskapet, fordi jeg synes lege og jordmor er veldig til å skulle sykemelde. Allikevel har jeg nå i lengre tid jobbet redusert. Akkurat nå jobber jeg 60% pga bekkenløsning. Nå er det sånn at jeg ikke blir så veldig dårlig når jeg jobber redusert, så på mange måter oppleves den tiden jeg ikke jobber som fri. Men jeg kan love at jeg hadde hatt veldig vondt dersom jeg hadde måttet sitte på jobb hele dagen - det har jeg prøvd.
Gjest Moonchild i.i. Skrevet 29. juni 2005 #6 Skrevet 29. juni 2005 Jeg tror også det kommer litt an på hva man jobber med. Jeg har hatt venninner som har ”strittet imot” sykemelding, nettopp fordi de er gravide og ikke syke, og fordi de har hatt spennende jobber som de ikke har ønsket å ”komme ut av”. Men som samtidig har vært helt utkjørte og hvor legen derfor har ”tvangssykemeldt” dem. Og jeg kjenner andre som har sykemeldt seg omtrent i det de har testet positivt for å slippe unna en kjedelig jobb (og som har hatt lette svangerskap, og derfor egentlig godt kunne vært i jobb). Personlig er jeg så heldig at jeg både liker jobben min og har en arbeidsplass som vet å tiltrettelegge for gravide. Jeg slet bl.a. en del med kvalme i begynnelsen og hadde en sjef som sa klart i fra at jeg måtte gi beskjed hvis det ble for mye for meg. Nå sliter jeg med bekkenløsning, og har fått tilpasset arbeidsplassen slik at det ikke er noe problem å sitte foran skjermen hele arbeidsdagen. Det har derfor aldri vært aktuelt for meg å be om sykemelding, og jeg ser det ikke som noe problem å jobbe helt frem til permisjonen. I de tilfeller hvor gravide sykemeldes tror jeg ofte det har noe å si hvordan arbeidsplassen og arbeidsmiljøet er. Så lenge man føler at graviditeten blir tatt hensyn til, og ikke er noe negativt, så er det mye lettere å trives og yte det man kan. Det er noe helt annet hvis man blir skult stygt på og får følelsen av at man er ”teit” fordi man skal ha barn. Jeg syns også det er lettere å gi litt ekstra i perioder, når jeg vet at det blir satt pris på, ikke bare tatt som en selvfølge. Jeg syns samtidig det er veldig kjedelig med de som sykemelder seg og så ”skryter av” hvor deilig det er å kose seg hjemme. De setter dessverre de gravide som virkelig har behov for sykemelding i et dårlig lys. Det er også viktig å huske på at noen har lette svangerskap og klarer alt selv om de ser store ut, mens andre har tunge svangerskap med mye vondt og lite overskudd. Og det er ikke alltid så lett å se hvem som har det hvordan.
Gjest gjest1 Skrevet 29. juni 2005 #7 Skrevet 29. juni 2005 Jeg er selv gravid og delvis sykmeldt (jobber 60%). Og ja, jeg er helt enig i at mange benytter anledningen til å få litt ekstra fri. Selv strittet jeg imot ganske lenge, men når legen til slutt sa rett ut "nå synes jeg du er stygg mot babyen din, hvis du ikke sykmelder deg!", ja, så gav jeg etter. Trøster meg med at det ikke er mange gangene i livet jeg har tenkt å gjennomgå et svangerskap, og at jeg ellers nesten aldri har tatt ut noen sykedager. Legen min sa også i samme slengen at det å være gravid ikke betyr at man er syk, men at mange blir sliten og syk som en følge av at man presser seg for hardt. En annen ting han sa er at det før var vanligere at kvinnen ikke var i jobb/jobbet deltid, og dermed fikk den roen som han mener bør være i et svangerskap. Jeg ser ikke på det å jobbe kortere dager som å få ekstra fri. Jeg ser nemlig ikke noe særlig igjen av de timene, for da sover jeg.... De blir ihvertfall ikke brukt til å være sosial/gå ut med venner/"redebygging"!
Gjest Melk Skrevet 29. juni 2005 #8 Skrevet 29. juni 2005 De fleste gravide jeg kjenner syter ikke. De står på så lenge det går, noe som i flere av tilfellene betyr grining på legekontoret fordi de IKKE vil sykemeldes. Og det har endt med at de har fått ulike ordninger for å gå på jobb. Nå kjenner jeg imidlertid en som alt nå (i 3. mnd) planlegger når hun skal sykemeldes (når hun er 5-6 mnd på vei), og gleder seg til å slippe å jobbe og ha fri. Hun har foreøpig ingen plager. Det irriterer meg. Men i min krets er altså hun i sterkt midretall, alle de andre har jobbet mot legens ønske eller vært friske frem til termin.
Gjest Gravid og frisk Skrevet 29. juni 2005 #9 Skrevet 29. juni 2005 Ja, det er klart at noen er gravide og late! Noen mennesker er det og mange sykemelder seg i samfunnet uten egentlig god nok grunn i andres øyne. Det er menn på 50 som også gjør det! Selv er jeg halvveis i svangerskapet og i kjempefin form så langt. Problemet mitt er imidlertid; Min jobb krever minst en time eller to overtid nesten hver eneste dag. Det har jeg ikke kondis til lenger. I tillegg er jeg søvngjenger et par timer hver ettermiddag. Seriøst trøtt, jeg har brukt 10 min på do for en powernap mer enn én gang! Det betyr i praksis at jeg ikke får gjort alt jeg skal som er jobben min og som andre også er avhengig av blir gjort i rett tid. Hva skal jeg gjøre da? Det enkleste for arbeidsgiveren er selvsagt at jeg viker for en annen en med flat mave og ståpå-evne. Skal jeg se på min mor, kommer jeg om et par måneder til å bli så stor at armene ikke rekker frem til tastaturet. Jeg kan sikkert være lett-på-tå for det, men jobben min får jeg ikke nødvendigvis gjort. Hva da? Er det ikke da bedre at vikaren min kommer tidligere inn og arbeidsgiver, og ikke minst kolleger blir belastet minst mulig. Min arbeidsgiver er svært glad på mine vegne, men at det er ubeleilig er ikke til å komme fra. Nei, jeg er ikke syk, jeg er gravid. Og kroppen min reagerer på at jeg er det, noe av reaksjonene kan lett forveksles med sykdom. Unaturlig tretthet har jeg nevnt, hodepine, kvalme, etc. Håper jeg slipper unna bekkenløsning og ryggplager og sånn. kanskje jeg jobber helt frem til permisjonen, kanskje ikke. Jeg kommer ikke til å presse meg,f or å si det sånn, jeg skal ikke leke helt. Er jeg ikke i form til å jobbe når jeg kanskje har noen uker igjen - så gjør jeg ikke det. Hva andre måtte mene om det, tenker jeg egentlig ikke så mye på. Faktisk regner sjefen min med at jeg forsvinner en måneds tid før permisjonen - dvs 7 uker før termin. Jeg vet ikke, men jeg skal ikke fake syk og jeg skal ikke presse meg, så får tiden vise hvor lenge jeg er i form. Dessuten, tenk på hva som blir sagt over her - man kan ikke alltid se på folk hva slags svangerskap de har! Å si at gravide er late blir for enkelt.
aline Skrevet 29. juni 2005 #10 Skrevet 29. juni 2005 er alle leger stort sett for slepphendte? siden man tydeligvis må jobbe og kjempe imot legens anbefalinger om å sykemeldes eller redusere arbedistiden? er man flink om man nekter så lenge at legen tvangssykemelder deg fordi det ellers kan gå utover både deg og barnet? er man flink dersom man nekter å sykemelde seg selv om legen mener det er best? hvor mange ganger skal man brånekte å høre på legen før man kan gi etter, for ikke å syte? er man snyltete dersom man hører på legen sin og faktisk tar det med ro og lytter til kroppen? jeg har ikke vært gravid, så hva vet vel jeg. Men jeg har hatt mange rundt meg som har vært det, og jeg oppfattet ikke noen av dem som verken sytete eller snyltete når de reduserte arbeidstiden eller sykemeldte seg helt pga plager som kom av svangerskapet. klart det finnes de som gjør det! det finnes folk som får barn for å leve av det økonomisk også, det finnes også ikke-gravide som lurer legen trill rundt så de får sykemelding uten å være syk i det hele tatt! men det sier jo lite om hvordan flesteparten er. klart man kan "kose seg hjemme" selv om man er sykemeldt! har man slitt og hatt vondt mye pga jobb, så må det jo være deilig å slippe det, og dermed ha muligheten til å gjøre hverdagen slik at den blir behagelig. og at man er så frekk å er sosial.... det kommer jo an på hva som gjør at en er sykemeldt da!! noen er sykemeldt pga feks ryggplager ved graviditet, da skal man ikke sitte for mye stille, ergo kan en "lett" kontorjobb være drepen, mens å rusle i parken med venninder kan være superdeilig, OG riktig. så nei, jeg tror ikke de fleste gravide er sytete eller snyltete. de finnes: ja! men tror ikke det er de fleste.
Gjest ny Skrevet 29. juni 2005 #11 Skrevet 29. juni 2005 Jeg har ikke hørt om noen gravide som sykemelder seg uten faktisk å ha behov for det. Min erfaring tilsier at leger heller ikke gir sykemelding med mindre det er grunnlag for sykemelding - etter en medisisk vurdering. For egen del hadde jeg aldri trodd at det å være gravid kunne være en så stor påkjenning for kroppen. Det vet jeg nå etter ha vært drit dårlig i 5 måneder og forsøkt å skjule det de tre første månedene av graviditeten. En sykemelding har vært til stor hjelp for meg, selv om den kun er 30 %. Det har gitt meg anledning til å hente med inn når det har vært nødvendif og få respekt fra arbeidsgiver for at jeg ikke kan yte like mye som før. Det siste har vært kjempe viktig pga svært høyt arbeidspress og krav om overtid. Det har hele tiden vært en klar forutsetning fra legen om at jeg skulle ta kontakt straks grunnlaget for sykemeldingen ikke lengre var tilstede.
Klips Skrevet 29. juni 2005 #12 Skrevet 29. juni 2005 Dette ble jo egentlig en ganske fin tråd? Den startet med et nå-skal-jeg-provosere-for-jeg-er-nemlig-så-flink-mens-alle-andre-er-late-innlegg (i mine øyne), men jeg synes svarene har belyst hvor forskjellige graviditeter er, på en måte som gjør at vi kanskje får litt større forståelse for hverandre?
:-) anna Skrevet 29. juni 2005 #13 Skrevet 29. juni 2005 Jeg er så vanvittig enig med Aline Og slike holdninger provoserer meg!! Jeg fikk barn i desember og var sykemeldt nesten hele svangerskapet. I starten fordi jeg var kvalm og kasta opp hele tida (gikk ned åtte kg i starten av graviditeten)og på slutten på grunn av bekkenløsning. Enkelte dager så ille at jeg måtte bruke krykker. Hadde jeg hatt lignende plager uten å være gravid hadde jeg vært på legevakta. Jeg kasta opp, hadde vondt i hele kroppen, problemer med å gå, og greide ikke å sove en natt gjennom fordi jeg verket slik i kroppen På tross av at jeg virkelig var elendig, og at jeg GJERNE skulle vært frisk nok til å gå på jobb, fikk jeg stadig små stikk fra en kollega. "Er du sykemeldt fremdeles.... graviditet er ingen sykdom, vet du" og "jaja du får benytte anledningen til å finne deg en hobby da" I sistnevnte tilfelle klarte jeg ikke å dy meg og svarte "jeg har igrunn en hobby jeg for tida, og det er å spy" Jeg er naturligvis enig i at graviditet ikke er en lidelse. Men det er heller ingen leger som sykemelder med graviditet som diagnose. Man blir sykemeldt på grunn av reelle plager man har, og at de er svangerskapsrelaterte gjør vel ikke plagene mindre slitsomme å ha?
Gjest Brannfakkel? Skrevet 29. juni 2005 #14 Skrevet 29. juni 2005 Jeg er så vanvittig enig med Aline Og slike holdninger provoserer meg!! Jeg fikk barn i desember og var sykemeldt nesten hele svangerskapet. I starten fordi jeg var kvalm og kasta opp hele tida (gikk ned åtte kg i starten av graviditeten)og på slutten på grunn av bekkenløsning. Enkelte dager så ille at jeg måtte bruke krykker. Hadde jeg hatt lignende plager uten å være gravid hadde jeg vært på legevakta. Jeg kasta opp, hadde vondt i hele kroppen, problemer med å gå, og greide ikke å sove en natt gjennom fordi jeg verket slik i kroppen På tross av at jeg virkelig var elendig, og at jeg GJERNE skulle vært frisk nok til å gå på jobb, fikk jeg stadig små stikk fra en kollega. "Er du sykemeldt fremdeles.... graviditet er ingen sykdom, vet du" og "jaja du får benytte anledningen til å finne deg en hobby da" I sistnevnte tilfelle klarte jeg ikke å dy meg og svarte "jeg har igrunn en hobby jeg for tida, og det er å spy" Jeg er naturligvis enig i at graviditet ikke er en lidelse. Men det er heller ingen leger som sykemelder med graviditet som diagnose. Man blir sykemeldt på grunn av reelle plager man har, og at de er svangerskapsrelaterte gjør vel ikke plagene mindre slitsomme å ha? Jeg har absolutt ikke vært ute kun etter å provosere, og vil på ingen måte angripe de som har reelle plager som gjør at de bør/må sykmeldes. Men ærlig talt vil jeg være overrasket om ikke denne tråden gir et ørlite snev av dårlig samvittighet til de av dere (ja, for jeg vet dere finnes her, men har ikke ønsket å gå til direkte personangrep ved å nevne konkrete eksempler) som fint ville klart dere uten sykmelding, men som synes det er kjekt, behagelig eller praktisk å ha litt ekstra fri i forkant av et nytt familiemedlems inntreden. Og bare så det er sagt, mitt svangerskap har heller ikke vært noen dans på roser, men kvalme og ekstrem trøtthet i starten og ryggsmerter, hovne ben(jobben min medfører mye ståing og gåing) og følelse av at jeg nesten ikke har hengt sammen til tider mot slutten fordi jeg har vært så sliten. Men med arbeidsgiver som har hatt forståelse for utstrakt bruk av flexitid (spes i starten kom jeg gjerne senere på jobb og jobbet heller endel kveldstid pga kvalme), en hjelpsom samboer som har tatt mye av husarbeid etc og venner og familie som har hatt forståelse for min kraftige nedtrapping av sosiale sysler, har det altså gått. Prøver ikke skaffe meg noen helteglorie her, men ønsker å sette søkelys på noe jeg oppfatter som et problem: Nemlig at for mange gravide utnytter situasjonen og at det går ut over de som faktisk TRENGER sykmelding og som opplever å bli uglesett fordi de blir sykmeldt.
Gjest Gravid og frisk Skrevet 29. juni 2005 #15 Skrevet 29. juni 2005 Vet du hva, trådstarter - hvis du synes at det er rimelig at du skal jobbe slik du skal med et slikt svangerskap som du har hatt, så deg om det. Jeg synes den belatsningen kroppen din har blitt utsatt for er unødvendig. Og mulig du ikke er på heltegloriejakt, men jeg synes det virker som du leker helt. Og jeg hadde ikke gjort det. Om du av den grunn synes jeg er pysete eller "synes det er deilig med fri" av den grunn - så igjen - deg om det. Men ikke døm andre fra hva du "har klart". Mange er det som vil ha sykemelding - både gravide og andre. Men blir ikke imponert av andre som måler andre etter seg selv. Enhver må finne ut av hva som passer en selv. Jeg ble ikke provosert isted, prøvde bare å forklare hvordan jeg hadde det, men NÅ ble jeg prvosert. Du får leke helt - jeg gidder ikke, syns hva du vil om det.
Gjest Mayamor i.i. Skrevet 29. juni 2005 #16 Skrevet 29. juni 2005 Jeg ble sykemeldt da jeg var 10 uker på vei. Da jobbet jeg som kokk og spydde da jeg laget mat. Bare lukten var nok til at mageinnholdet mitt vrengte seg. Jeg la på meg 3 kg totalt i svangerskapet. Hadde kraftig bekkeløsning som jeg ikke er helt kvitt enda. Første svangerskapet var jeg i helt fin form. Men da også ble jeg sykemeldt. Grunn: jeg var stuert på en båt. Der er det ikke tillatt å jobbe som gravid. Løsning: sykemelding. Måtte jo ha lønn til å leve av... Hadde jeg lyst å bli satt i bås som "lat og udugelig"? Nei, men heldigvis har jeg folk rundt meg som ikke synes det. Og det holder for meg. Mayamor
Fibonacci Skrevet 29. juni 2005 #17 Skrevet 29. juni 2005 Enig i at man ikke kan sette alle gravide i samme bås! Arbeidssituasjoner er forskjellige, svangerskapene er forskjellige, de gravide er forskjellige... Fins nok noen som utnytter graviditeten for å få sykmelding, men det er også noen som SKAL ta det med ro, f.eks. hvis det er fare for svangerskapsforgiftning. Babyen har ikke godt av det heller hvis mor presser seg til det ytterste og stresser masse. Selv var jeg sykmeldt i begynnelsen av svangerskapet, pga sterk kvalme, og gikk ned i vekt. Spydde og fikk ikke i meg mat. Helt på slutten var jeg så plaget av bekkenløsning at det var umulig å sitte på kontorstolen og jobbe. Prøvde alle mulige stoler, prøvde å stå og jobbe, men det var ikke tilrettelagt for det på arbeidsplassen. Så etter å ha prøvd og prøvd å få det til å fungere, måtte jeg til slutt sykmeldes. På de fleste store arbeidsplasser er det en eller flere gravide til enhver tid. Synes virkelig arb.plassene kunne tilrettelagt forholdene bedre for gravide, f.eks. ved å ha kontormøbler tilpasset store mager (hvorfor har ingen funnet opp en kontorpult med hull til magen?) og et hvilerom hvor man kan ta seg noen minutter for å klare arbeidsdagen. Selv om graviditet ikke er en sykdom, er det mange som har svangerskapsrelaterte plager, og de kan være ille nok! F.eks. å ikke klare å gå pga bekkenløsning vil jeg si kvalifiserer til sykmelding.
Gjest Gulltopp Skrevet 29. juni 2005 #18 Skrevet 29. juni 2005 Noen er nok det, men jeg vil tro at det har med personlighet å gjøre, ikke svangerskap, og at de ville vært sutrete uansett. Uansett synes jeg at det må være lov å minne på at det ikke er en sykdom å være gravid.
monja Skrevet 29. juni 2005 #19 Skrevet 29. juni 2005 Ja, det var deilig å være hjemme i svangerskapet. Når jeg hang over dassen og spydde så jeg trodde hele magesekken skulle komme opp, eller når jeg satt på do og grein fordi jeg ikke klarte å tørke meg selv uten at det kjentes ut som om symfysen gikk helt fra hverandre. Eller når mannen måtte ta på meg strømpene før han dro på jobben fordi jeg ikke klarte å bøye meg, eller når jeg ikke kom meg opp fra senga. Da frista det skikkelig å ha en stressende dag som renholder - niks. Ikke ble det aktuelt å jobbe heller, mente legen min, og jeg hører faktisk på han. Tror nok han vet hva han snakker om. Ikke er det mulig for omplassering/ommlegging på arbeidsplassen min heller og jeg fikk avslag på søknad om svangerskapspenger fordi jeg ikke jobber med kjemikalier - løsningen? Sykmelding. Hele svangerskapet. Brukte dagene til å gå lette turer og det var stort sett det jeg klarte. Etterhvert klarte jeg ikke å kjøre bil heller fordi jeg ble svimmel og kvalm ved press på ryggen. Og så ble jeg innlagt med lett svangerskapsforgiftning og fikk masse vann i kroppen. Tømmerstokker var vel det jeg stabbet rundt på den siste tiden. Men jeg klager ikke - synes jeg hadde et flott svangerskap til tross for litt motgang. Jeg tror de fleste gravide ikke utnytter systemet, men har plager i en eller annen grad.
smilefjes Skrevet 29. juni 2005 #20 Skrevet 29. juni 2005 Er enig i at trådstarter her ikke burde skjære alle gravide over en kam. Og siden de fleste som allerede har svart har vært sykmeldt i deler av svangerskapet og forsvart dette, vil jeg fortelle trådstarter at det er flere av oss som er så heldige at vi ikke har større plager enn at vi greier å jobbe alle 37 ukene før permisjon. Alle sykmelder seg altså ikke, som det virker som du tror. Jeg har vært heldig med kombinasjonen et relativt lett svangerskap og en usedvanlig sympatisk arbeidsgiver som har lagt ting til rette for meg slik at jeg har kunnet jobbe som vanlig. Det begynner å bli tungt, slitsomt og ikke minst varmt, men nå kommer min permisjon bare om et par uker, så jeg skal nok holde ut. Hadde jeg hatt større plager hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å bli sykmeldt. Det får hver enkelt gjøre som hun orker. At noen kanskje utnytter en graviditet til å få litt fri fra en jobb man kanskje er lei av, får stå for den enkeltes samvittighet, det gidder jeg ikke bruke krefter på å irritere meg over...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå