Tenåring(er) alene hjemme

[Hr. Aktiv]

En kamerat av meg hadde en yngre bror som da var 16 og skulle være hjemme alene ei helg. Dette hadde gått bra helt til en sendte ei melding til feil type som igjen sendte til alle med åpent hus. De guttene skulle egentlig har en roligkveld, men fikk masse berm på besøk. Resultatet ble masse styr og knuste ting.

Hvis han er "voksen" og får servert slike skrekkhistorier så vil de være forsiktige og ikke noen "fest". 

Normalt vil de være store nok når de er 16. Da er hun på 16 sjef og ikke noe om og, men her med det. Det må hun på 14 ha klart noe de ikke alltid har. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Voldsomt.
Får være glad for at mitt barn klarer seg i livet likevel jeg da😂

Anonymkode: df77d...2c8

Hehe, ja.. ble bare så sjokka da jeg leste dette. Trodde ikke det sto sånn til i norge at det var såpass vanlig at 15-16 åringer ikke var vant til å være hjemme alene en kveld. Og at en mor er redd for at 14 og 16 åringen skal ha det ille om hun drar vekk en kveld/natt/helg er for meg helt uvirkelig. 

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Er 16 åringen moden?

Kan 16 åringen ta vare på yngre søsken hvis yngre søsken blir syk?

Foreldrene mine var ett akutthjem/ beredskapshjem. Vi fikk en 11 åring hvor foreldrene trodde at 16 åringen skulle ta vare på yngre søsken. Det skjedde ikke.

Anonymkode: b1032...c4c

En 16 åring blir ikke moden og i stand til å være alene og passe på noen litt yngre av seg selv. Man jo må jo ha lært dem til det. Ved å gradvis øke fra de er små med at man går ut av rommet og lar dem klare seg i noen minutter, til at man går ut i hagen og lar dem være inne alene en stund, til at man drar på butikken en tur, til at man drar ut et par timer en lørdagskveld for en middag. Og hele veien veileder man dem om hvordan man skal gjøre ting om noe skjer samtidig som at man gir positiv feedback for at de var flinke og gjorde som avtalt. "Så flink du var som gjorde det vi avtalte. Nå fikk jeg en tur ut og spise med venner, og siden du var så flink så får du en tur på kino." - eller noe i den duren. Man bygger opp kompetansen til barnet og tillitten mellom barn og foreldre med mikroskritt fra de er bittesmå til det er helt naturlig å få være alene hjemme en kveld/natt som 12 åring. Det er jo helt vanvittig å være 16 og ikke vite hva man gjør om noen blir syke. Da har man ikke fått veiledningen man burde hatt. Og det foreldrene får da er en 16 åring som hopper på sjansen for å få ha en alenehjemme fest fordi de aldri har bygget opp tillitten og forstått at friheten kommer med ansvar. Og en 16 åring som har mistet verdifull livserfaring, mestingsmuligheter og opplevelse av tillitt fra foreldrene. 

Da vi var i 16 års alderen fikk jeg og venner være hjemme alene i en uke uten at noen tenkte på det. Den sommeren dro jeg på Hove festivalen en uke med ei venninne alene. 2 andr venninner av meg dro til england 4 uker og jobbet på en gård. De som festet og drakk og syntes det var superspennende å være alene hjemme var de som aldri fikk lov. De sneik og benyttet enhver anledning til litt frihet. Vi fikk lov til utrolig mye, nettopp fordi vi visste at om vi ikke oppførte oss så kom vi til å miste den friheten. Og det var ikke noen fest verdt. Vi visste at du annonserer ikke at du er alene hjemme til andre enn nærmeste venner som er vant med det, vi var opplært til hvordan å håndtere dette. Hjelper ikke å bli 18 om du ikke har fått opplæringen. Og da jeg dro til USA i et år som 17 åring var jeg godt rustet og organiserte det uten foreldres hjelp og håndterte utfordringer med vanskelig vertsfamilie. En 17 åring bør være i stand til å så godt som klare seg selv. Men det skjer ikke bare fordi de er blitt 17, det skjer fordi foreldrene har jobbet for at de skal bli det i 17 år. 

Anonymkode: 27990...e5f

[Fjaselina]

Det kjem heilt an på ungdommen og vennekretsen. For min del er eldstemann veldig fornuftig og har rolige venner på besøk. Den yngste er rebelsk og har eit stort sosialt nettverk, og det er dessverre stor fare for at det hadde blitt veldig mykje folk og spetakkel dersom ho hadde huset for seg sjøl.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, ja.. ble bare så sjokka da jeg leste dette. Trodde ikke det sto sånn til i norge at det var såpass vanlig at 15-16 åringer ikke var vant til å være hjemme alene en kveld. Og at en mor er redd for at 14 og 16 åringen skal ha det ille om hun drar vekk en kveld/natt/helg er for meg helt uvirkelig. 

En 16 åring blir ikke moden og i stand til å være alene og passe på noen litt yngre av seg selv. Man jo må jo ha lært dem til det. Ved å gradvis øke fra de er små med at man går ut av rommet og lar dem klare seg i noen minutter, til at man går ut i hagen og lar dem være inne alene en stund, til at man drar på butikken en tur, til at man drar ut et par timer en lørdagskveld for en middag. Og hele veien veileder man dem om hvordan man skal gjøre ting om noe skjer samtidig som at man gir positiv feedback for at de var flinke og gjorde som avtalt. "Så flink du var som gjorde det vi avtalte. Nå fikk jeg en tur ut og spise med venner, og siden du var så flink så får du en tur på kino." - eller noe i den duren. Man bygger opp kompetansen til barnet og tillitten mellom barn og foreldre med mikroskritt fra de er bittesmå til det er helt naturlig å få være alene hjemme en kveld/natt som 12 åring. Det er jo helt vanvittig å være 16 og ikke vite hva man gjør om noen blir syke. Da har man ikke fått veiledningen man burde hatt. Og det foreldrene får da er en 16 åring som hopper på sjansen for å få ha en alenehjemme fest fordi de aldri har bygget opp tillitten og forstått at friheten kommer med ansvar. Og en 16 åring som har mistet verdifull livserfaring, mestingsmuligheter og opplevelse av tillitt fra foreldrene. 

Da vi var i 16 års alderen fikk jeg og venner være hjemme alene i en uke uten at noen tenkte på det. Den sommeren dro jeg på Hove festivalen en uke med ei venninne alene. 2 andr venninner av meg dro til england 4 uker og jobbet på en gård. De som festet og drakk og syntes det var superspennende å være alene hjemme var de som aldri fikk lov. De sneik og benyttet enhver anledning til litt frihet. Vi fikk lov til utrolig mye, nettopp fordi vi visste at om vi ikke oppførte oss så kom vi til å miste den friheten. Og det var ikke noen fest verdt. Vi visste at du annonserer ikke at du er alene hjemme til andre enn nærmeste venner som er vant med det, vi var opplært til hvordan å håndtere dette. Hjelper ikke å bli 18 om du ikke har fått opplæringen. Og da jeg dro til USA i et år som 17 åring var jeg godt rustet og organiserte det uten foreldres hjelp og håndterte utfordringer med vanskelig vertsfamilie. En 17 åring bør være i stand til å så godt som klare seg selv. Men det skjer ikke bare fordi de er blitt 17, det skjer fordi foreldrene har jobbet for at de skal bli det i 17 år. 

Anonymkode: 27990...e5f

I Norges land? 😂

Jeg var alene hjemme en uke av gangen fra jeg var 15. Var ikke så veldig gøy da det utviklet seg til svær fest med ubudne gjester, og hele greia ble stengt av politiet. 

Opplæring hjalp ingenting. Du klarer ikke kaste ut en gjeng med svære gutter som ung tenåring selv, det får du meg ikke til å tro. 

Anonymkode: df77d...2c8

[Anonymus Notarius]

En natt burde i alle fall gå greit. Men man må jo se an barna, jeg hadde vært mer skeptisk til å la veldig sosiale og festglade ungdommer være hjemme alene enn innadvendte og rolige, rett og slett fordi det i det første tilfellet er større sjanse for at de inviterer venner, som igjen inviterer venner osv. Klare seg selv en natt eller to gjør de nok definitivt, det er verre med alle de andre ungene som potensielt kan dukke opp og lage bråk. 

[AnonymBruker]

Pakk bort babycallen, og la dei få kose seg 🤪

Anonymkode: f9260...76d

[Tarmegenbolle]

Du bør vel heller ha dårlig samvittighet for at de ikke får være alene hjemme i den alderen.

[AnonymBruker]

Selvsagt kan de være alene nå, hvis du tror de ikke ødelegger huset, og de vil selv være alene. Jeg og min søster, som var 1 år eldre en meg, var ofte alene hjemme i helger når foreldrene våres var borte. Var helt alene en helg da jeg var 12, siden foreldre og søster var borte. Og var til og med 1 uke alene med 2 søskenbarn på rundt samme alder da jeg var 10 år, og da hadde  vi hadde ansvaret for gården alene.  Skal sies at min bestefar bodde i nærheten, så vi hadde noen å ringe hvis det var noe. Og det med å vente til de er 17 er jo helt sykt! Jeg flyttet for meg selv da jeg var 17, og tenker på hvor redd jeg hadde vært da hvis jeg aldri hadde vært alene hjemme før! 

Anonymkode: 31d82...16e

[Tarmegenbolle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Voldsomt.
Får være glad for at mitt barn klarer seg i livet likevel jeg da😂

Anonymkode: df77d...2c8

Det skyldes i såfall om flaks, så det bør du absolutt være glad for.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

I Norges land? 😂

Jeg var alene hjemme en uke av gangen fra jeg var 15. Var ikke så veldig gøy da det utviklet seg til svær fest med ubudne gjester, og hele greia ble stengt av politiet. 

Opplæring hjalp ingenting. Du klarer ikke kaste ut en gjeng med svære gutter som ung tenåring selv, det får du meg ikke til å tro. 

Anonymkode: df77d...2c8

Ja, for dette var ikke det normale da jeg var 16 for en 15 år siden.

Man sørger jo for at de alltid vet hvem de skal ringe om de trenger hjelp. Som forelder har man jo ansvar for at de er trygge. Og om denne situasjonen oppstår, ja, da ringer man politiet. Er jo det vi voksne måtte gjort om noen kom inn i huset vårt og vi ikke får dem ut. Nettopp det å gi dem kunnskap om at det ikke er farlig å ringe politiet er å lære dem opp i å håndtere det. Og å så rose dem for at de håndterte det på en god måte i steden for å skjelle dem ut for at situasjonen oppstod. 

Anonymkode: 27990...e5f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Tarmegenbolle skrev:

Det skyldes i såfall om flaks, så det bør du absolutt være glad for.

Jeg tror det handler litt om oppdragelse også,du. 😊

Anonymkode: df77d...2c8

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for dette var ikke det normale da jeg var 16 for en 15 år siden.

Man sørger jo for at de alltid vet hvem de skal ringe om de trenger hjelp. Som forelder har man jo ansvar for at de er trygge. Og om denne situasjonen oppstår, ja, da ringer man politiet. Er jo det vi voksne måtte gjort om noen kom inn i huset vårt og vi ikke får dem ut. Nettopp det å gi dem kunnskap om at det ikke er farlig å ringe politiet er å lære dem opp i å håndtere det. Og å så rose dem for at de håndterte det på en god måte i steden for å skjelle dem ut for at situasjonen oppstod. 

Anonymkode: 27990...e5f

Jeg tror ikke du skjønner hvor lett en fest utarter seg. 

Jeg var 16 for 24 år siden. Dette skjedde da, og det skjedde hos naboene i fjor. 
 

Anonymkode: df77d...2c8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke du skjønner hvor lett en fest utarter seg. 

Jeg var 16 for 24 år siden. Dette skjedde da, og det skjedde hos naboene i fjor. 
 

Anonymkode: df77d...2c8

Å joda. Har vært vitne til det selv. Og det kommer til å skje om 10 år også. Derfor man må lære å be om hjelp så fort man skjønner at det skjer. Det er nyttig å kunne i andre situasjoner også. Man kan ikke la vær å jobbe for at ungen skal kunne være alene som 16-17 åring kun fordi man er redd for dette. Det er jo overbeskyttende til tusen. 

Og var ikke uplanlagte fester jeg siktet til da je snakket om at det ikke var det normale, mente at normalen var ikke at 16 åringer generelt ikke var vant til å være alene hjemme en kveld. 

Anonymkode: 27990...e5f

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke la mine barn være alene hjemme før de er nærmere 18. Knapt nok etter det heller. Selv var jeg verdens mest uskyldige jente, og drakk ikke. Ville aldri funnet på noe tull. Likevel opplevde jeg på ungdomsskolen at en kveld jeg hadde tre venninner hos meg for å markere bursdagen min med taco, brus og kortspill, dukket det plutselig opp en hel bøling med sprit og blandevann. De hadde bli kjørt hjem til meg og skyssen var dratt, det var midtvinters og de var lite lystne på å dra... De hadde hørt at jeg hadde bursdag og at noen skulle dit, og det var nok til at de så muligheten for å «finne en fest». Heldigvis satt foreldrene mine i loftstua, og klarte å få dem ut uten å involvere politiet. Har hørt mange historier om uskyldige venninnekvelder som ble overtatt av drita, husraserende bajaser. Det hjelper ikke om ungen er uskyldig når andre finner ut at hun eller han er alene hjemme.

Anonymkode: 6ec89...366

[Tarmegenbolle]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det handler litt om oppdragelse også,du. 😊

Anonymkode: df77d...2c8

Absolutt. Problemet er at man har sviktet der.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det stærste problemet er vel om det dukker opp x antall mennesker som tror det er party. Hørt nok av disse historiene, selv de mest stille og forsiktige har tatt helt av hjemme når mor/far har latt de være alene. En i klassen til min fikk over 100 uanmeldte på døra hjemme når foreldrene var borte. Det var masse hærverk, politi og veldig dårlig nabo forhold etter den kvelden

Anonymkode: e0939...64b

Vel, man bør selvfølgelig kjenne barna sine godt nok før man lar dem får være alene hjemme....  Det kommer jo ikke plutselig 100 uanmeldte "gjester" på døra dersom ingen vet at "her er det foreldrefritt".  Mine var alene 1-2 døgn fra 14-15års-alderen, helt ukomlisert. Å la dem få arrangere noen hjemme-alene-fest har aldri vært aktuelt.

Anonymkode: f1725...e7c

[AnonymBruker]

Jeg var faktisk 20 før jeg fikk lov å være alene hjemme over en natt. Det var pga min tre år yngre bror, som var en del av en "kul" gjeng, og som moren min var redd skulle dra huset fullt. Så om hun skulle bort så måtte faren min komme og passe på oss da jeg var 20 og broren min var 17. Veldig flaut, og veldig irriterende, og det har gjort oss begge ekstremt uselvstendige når vi nå er i midten av 30-årene

Anonymkode: 40c65...c89

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var faktisk 20 før jeg fikk lov å være alene hjemme over en natt. Det var pga min tre år yngre bror, som var en del av en "kul" gjeng, og som moren min var redd skulle dra huset fullt. Så om hun skulle bort så måtte faren min komme og passe på oss da jeg var 20 og broren min var 17. Veldig flaut, og veldig irriterende, og det har gjort oss begge ekstremt uselvstendige når vi nå er i midten av 30-årene

Anonymkode: 40c65...c89

Ja, det er dette jeg tenker på også. At man blir så redd for noe som kan skje at man ikke hjelper barna sine til å bli selvsikre, selvstendige individer som håndterer verden sånn den er. Det er jo litt som å si at man er redd for at barnet skal bli påkjørt, så man lar de aldri gå noe sted uten å holde dem i hånda isteden for å lære dem opp til å være oppmerksomme på trafikken og se seg for når de krysser veien. Eller å lage all mat til dem alltid, så den bare står på bordet og nisten ligger klar på morgenen. Jeg har møtt 20 åringer som er studenter på "prestisjestudier" som ikke vet hvordan man koker et egg! Man lærer ikke automatisk å passe på seg selv, oppføre seg ansvarlig, lage mat, klesvasking eller husvasking f.eks fordi man har blitt en spesifikk alder. Man lærer dette ved at foreldrene oppdrar og lærer det bort. Og disse 20 åringene jeg har møtt som har blitt dullet med er både usikre, uselvstendige og skikkelig flaue over å ha det sånn. 

Anonymkode: 27990...e5f