Noen som er hjemmeværende/"husmor" med barn? Dele erfaringer?

[AnonymBruker]

Vi planlegger barn om ikke alt for lenge. Vi begge har tenkt tanken at vi vil være mer tilstede for barna. Vi vil ha mye tid sammen, ikke bare et par timer etter jobb og før leggetid. Min samboer jobber fult, har en trygg jobb. Noe fleksibel arbeidstid. Han går også opp i lønn 100 000kr om ikke lenge. Jeg jobber turnus (80%). Turnus synes jeg er slitsomt, og jeg kan ikke tenke meg det blir bedre med barn. Kvelder, helger, helligdager osv. Jeg ville mistet mye tid med barna. 

Vi har derfor snakket litt om mulighetene for at jeg på sikt blir hjemmeværende. Dette har jeg ikke noe i mot egentlig. Men jeg trenger nok noe å holde på med utenom (feks en hobby) i tillegg til at jeg fremdeles kunne tatt ekstravakter når det hadde passet slik. Vi ser for oss at jeg ville stått for husarbeid osv. Handlet og laget middag. Slik at alt er klart til samboer kommer hjem og vi alle kan bruke tiden sammen. Vi er ikke i mot barnehage og mener at barna bør være i barnehage 50% eller mer, men kanskje kortere dager. Eller åpen barnehage. Ellers er alternativet at jeg feks kan være hjemme 1 år ekstra før barnehage og feks være dagmamma for en til. Jeg tror heller ikke økonomien vil være så gale. Hvis jeg har mulighet for å planlegge innkjøp, lage opp mat osv så vil vi spare både penger og tid. Vi er heller ikke avhengig av to biler slik vi er nå (det går buss og er gåavstand til butikk, skole og barnehage fra hjemmet). 

Uansett. Jeg ønsker å høre deres tanker omkring dette. Gjerne fra dere som har valgt en litt annerledes måte å leve på enn folk flest. Hva har fungert og ikke? 

Anonymkode: 25b65...ae4

[AnonymBruker]

Har ikke barn selv, men ut fra egen barndom hvor moren min jobbet 100% så skulle jeg ønske hun gjorde det samme. For hun hadde utrolig lite overskudd (gjelder fortsatt) til barna. Var kjipt å komme hjem fra skolen og være hjemme alene i flere timer og vente til hun orket å lage mat sent på kvelden, og ikke ha ordentlig hjelp med lekser eller noe fokus på å finne på hyggelige ting sammen i hverdagen. Var liksom bare i ferier at det ble kvalitetstid og hun var ofte sliten og sur, noe som jeg tolket som at jeg var slitsom når hun bare hadde mye med jobben. Noe et barn ikke forstår, så klart... stefaren min var enda verre, jobbet så mye overtid at jeg følte jeg bodde i et hus med en fremmed. Men det er en annen historie.

Håper flere kvinner begynner å tenke som deg, jeg synes moderne feminisme har gjort oss en bjørnetjeneste. Når kvinner skal ha hovedansvar for både mat, hus, barn OG jobbe - det er jo bare en oppskrift på å bli utbrent! Det hjelper ikke å si at man skal dele ansvaret 50% med mannen for som regel så er det kvinnen som er den mest omsorgsfulle og bryr seg mest om hus og interiør uansett. Når jeg en dag får barn selv kommer det ikke på tale at jeg skal jobbe hele dager.

Anonymkode: 716ed...632

[AnonymBruker]

Vi har valgt at jeg jobber omtrent 60% av samme grunner som du nevner, TS. Mannen min jobber 100 %. Barnet vårt går altså 60% i vanlig bhg., og har to fridager i uka hjemme med meg. En dag midt i uka i tillegg til fredag. For oss har det vært helt gull! 

Vi var inne på tanken om at begge kunne jobbe 80%, men da mannen min tjener vesentlig mer enn meg (er det ikke typisk??) så valgte vi å gjøre det slik nå. Vet ikke om vi kommer til å ha det sånn alltid. Vi har bare et barn nå og han er fortsatt liten, i bleiealder. 

For min egen del kunne jeg ikke tenkt meg å være mindre på jobb enn jeg er nå, men er vokst opp med Mamma som var hjemmeværende med oss i 12 år.  Vi hadde også bare en bil, reiste aldri på dyre ferier o.l. Det var en økonomis prioritering for foreldrene mine, og vi mangla aldri noen ting. Hadde en super og innholdsrik barndom. Vi gikk ikke i bhg., men på den tiden var det mange andre barn også ute i gatene. Annerledes nå, når alle andre barn er i bhg., og barna trenger behov for å sosialisere seg der. Man kan jo aldri vite om valgene man tar er riktige, men jeg tror barnet vårt får dekket mange behov ved å ha 3 dager i bhg.. 

Lykke til med valget ditt!

Anonymkode: ebcc9...2b4

[AnonymBruker]

Bare pass på å lage en god plan for økonomien din i tilfelle brudd eller død. Du skriver at dere er samboere. Hvis dere skal gjøre dette bør dere gifte dere. Det gir deg bedre rettigheter når boet skal deles ved skilsmisse, og gir deg eventuelt rett på arv/pensjon ved død. 
 

Du gjør deg ganske sårbar økonomisk. Hvis alt går bra for dere ordner det seg nok, men dere kan ikke bare planlegge for solskinn.

Anonymkode: 13e64...a83

[AnonymBruker]

Jeg har valg å være hjemmeværende. Og stortrives med valget. I blant savner jeg jobb. Men samtidig vet jeg at denne tiden går så utrolig raskt, og jeg ønsker å prioritere småbarnstiden. Denne tiden får vi aldri tilbake, og er så dyrbar.

Barnet er nå 18mnd. Vi går litt i åpen barnehage. Går mye turer, og koser oss på lekeplassen. Jeg har overkudd til å være en aktiv mamma, og jeg ville ikke byttet denne tiden mot noe beløp.

 

Anonymkode: 66380...fcc

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig hjemmeværende etter studiet. Vi fikk ikke mindre enn 80% plass i barnehagen, men barnet er der bare fem timer de fire dagene. Jeg bruker tiden på å vaske, rydde, handle, lese meg opp til nye fag, søke jobber og kjede meg. Skulle ønske jeg hadde større nettverk, for det er dørgende kjedelig å gå hjemme uten å se andre enn mann og barn. 

Anonymkode: 4989d...48f

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme som "hjemmeværende husmor". Tar noen vakter i ny og ned, samt at jeg har en hobby som drar inn litt penger. Det vi så på som de største fallgruvene var:

 - Min pensjon (Vi løste det med å lønne meg igjennom firmaet til mannen, samt privat pensjonsparing.) 

- En skikkelig plan på økonomien, så ikke mannen plutselig dro et kort om hvordan jeg bruker pengene hans eller at jeg ikke bidro. Hadde han noen gang dratt denne mot meg hadde vi vært ferdige. Så det var viktig for meg å ha en god kommunikasjon på dette så ikke småting kanskje ble noe stort over tiden.

- At mannen brukte fritiden sin også på barna, og ikke jeg ble en lenestol for at han slapp å engasjere seg. Han må fortsatt være pappa og etablere et godt bånd med barna sine. Nå er heldigvis mannen min engasjert pappa, og følger opp bra på barnas våkentid. Jeg lar han da pusle med sitt når ungene har lagt seg så han også får alenetid.

Jeg lager all middag fra bunn av. Planlegger innkjøp godt, og handler en gang i uken. Jeg leverer/henter barn, og tar det meste av hverdagshusarbeidet men vi har ei vaskedame som kommer en dag i uken og shiner stedet helt rent. Mann og barn må fortsatt hjelpe til med feks rydde opp etter middagen og etter selv selv- helt uaktuelt at jeg skal gjøre dette.

På formiddagen fyller jeg tiden med gåturer med venninner, rideturer/timer på hesten, lunsjer osv. Yngste barnet har 100% plass i bhg (bare så h*n kan være der en tur hver dag.)  men korte dager (aldri i bhg etter 13.45 og leveres aldri før 9) og ingen SFO på noen av de eldste. 

Vi trives med det og har økonomien til det. Jeg er ufattelig heldig, men savner arbeidsmiljø og arbeidskollega. I min bransje blir dte heldigvis ikke vanskelig å komme i jobb igjen den dagen jeg ønsker det, dette var også tatt med i beregningen. Har min overskudd og energi til mann og barn. Føler forholdet vårt er noe HELT annet nå enn de første årene vi sjonglerte alt mellom fulltidsjobbene våre. 

Anonymkode: 88a35...31e

[AnonymBruker]

Min mor var hjemmeværende med meg, og jeg kunne aldri tenke meg å gjøre det samme. Jeg slet med det sosiale da jeg begynte på skolen, min mor fikk aldri et godt sosialt nettverk og manglet egne venner store deler av livet. Da jeg flyttet hjemmefra skilte foreldrene mine seg og det ble tydelig at mamma hadde gått i en veldig klassisk kvinnefelle. Hun endte opp alene med få midler, måtte søke støtte fra sosialen og isolerte seg mer og mer. Hun døde for noen år siden, og jeg er sikker på at hun ville valgt annerledes om vi kunne skru tilbake tiden og se på konsekvensene av valgene hun tok. 
 

For meg er det viktig å være økonomisk uavhengig. Det kommer til å sikre meg og barna mine dersom noe skulle skje med mannen min, enten det er snakk om brudd eller dødsfall. Av alle som har svart her nå er det veldig få som viser til hvilke tiltak de gjør økonomisk som sikrer hjemmeværende forelder. Både i tilfelle dødsfall eller brudd, men også med tanke på pensjon. Det er lett å romantisere småbarnstiden, men det kommer en tid etter den også, som det er viktig å være forberedt på. 

Anonymkode: f7228...d46

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Min mor var hjemmeværende med meg, og jeg kunne aldri tenke meg å gjøre det samme. Jeg slet med det sosiale da jeg begynte på skolen, min mor fikk aldri et godt sosialt nettverk og manglet egne venner store deler av livet. Da jeg flyttet hjemmefra skilte foreldrene mine seg og det ble tydelig at mamma hadde gått i en veldig klassisk kvinnefelle. Hun endte opp alene med få midler, måtte søke støtte fra sosialen og isolerte seg mer og mer. Hun døde for noen år siden, og jeg er sikker på at hun ville valgt annerledes om vi kunne skru tilbake tiden og se på konsekvensene av valgene hun tok. 
 

For meg er det viktig å være økonomisk uavhengig. Det kommer til å sikre meg og barna mine dersom noe skulle skje med mannen min, enten det er snakk om brudd eller dødsfall. Av alle som har svart her nå er det veldig få som viser til hvilke tiltak de gjør økonomisk som sikrer hjemmeværende forelder. Både i tilfelle dødsfall eller brudd, men også med tanke på pensjon. Det er lett å romantisere småbarnstiden, men det kommer en tid etter den også, som det er viktig å være forberedt på. 

Anonymkode: f7228...d46

Enig. Det er heller ikke gitt at det er så lett å komme seg inn i arbeidslivet igjen når barna har blitt større. 

Anonymkode: da15c...29a

[AnonymBruker]

Jeg har vært hjemme noen måneder ekstra med begge barna i påvente av barnehageplass og merker godt at det ikke er noe for meg. Jeg finner det lite stimulerende å bare skulle ha ansvar for hjem og unger. Det gjør meg ikke til noen bedre mamma heller. Selvfølgelig vil vi også ha tid med barna våre og nyte familielivet uten alt for mye stress og mas, det løser vi ved at vi begge har fleksibel arbeidstid. I min jobb kan jeg jobbe når og hvor som helst og styrer selv, så det passer fint for oss. Hus og hjem deles likt, jeg har ikke tenkt til å bruke en stor del av livet på å vaske og rydde altså. Jeg vil ha voksenjobben min, voksenkontakt, tid med barna og en mann som bidrar likt som meg. 

Anonymkode: 59c27...dc6

[AnonymBruker]

Vær obs på at det kan bli vanskelig å komme inn i arbeidslivet igjen når du vil det og st det går utover pensjonen din når du blir gammel. 
Ei jeg kjenner skulle bare være hjemme i seks år til barnet begynte på skolen. Nå sliter hun med å finne jobb

Anonymkode: db8ce...931

[AnonymBruker]

Vi valgte at jeg skulle være hjemme, men jeg måtte ha noe å bryne hodet mitt litt på. Tar etterutdanning, deltid. For oss fungerer det helt optimalt slik det er nå. Det første halve året etter at minste startet i bhg og vi begge jobbet 100% synes jeg var helt forferdelig. Jeg så nesten ikke barna og følte ettermiddagene bestod av å dra slitent barn hjem, få i de middag, kanskje ha tid til et spill eller en bok også natta. Så var der husarbeid, matpakker etc. før vi krasjet i sengen. Helgene ble brukt til å gjøre ting vi ikke rakk midt i uka. Jeg synes det ble uholdbart. Nå derimot, har vi godt tid på morningen. Leverer barna i barnehagen mellom 09 og 10. Så drar jeg hjem og gjør husarbeid samt forbereder middag før jeg setter med ned noen timer med studier før jeg henter i barnehagen rundt kl 15. Da tar vi oss en tur på lekeplassen, sykler en tur eller er hjemme og leker fram til min mann kommer hjem 16:30 og da er det middag. Han hjelper til på lik linje med meg mellom 16:30 og til eldste er i seng kl 20:30. I helgene har vi tid til å gjøre akkurat det vi vil. Ingen ærend eller andre ting som må gjøres. Sparer til pensjon. Tenker å gå tilbake til ca 80 % jobb når yngste begynner på skolen.

Anonymkode: f2f1c...6d2

[AnonymBruker]

Råder deg til å tenke nøye gjennom økonomien. Dere bør gifte dere, som en annen nevnte, og han bør spare til pensjon for deg. Husk at det (litt avhengig av bransje) kan være veldig vanskelig å komme inn i arbeidslivet igjen etter noen år uten jobb. 

Det vil også være ganske ensomt. Jeg var hjemme i to år med mine barn, og jeg følte jeg ble gal til slutt. Og jeg er en introvert person. Er du veldig utadvendt og sosial bør du virkelig tenke deg godt om og legge en plan for hvordan du skal få voksenkontakt. Det er "ingen" andre som er hjemme på dagtid, hverken voksne eller barn. Det finnes åpne barnehager, men i hovedsak er det bare folk i permisjon og som venter på barnehageplass som er slike steder, altså med barn rundt 1 år. Er barna dine større, vil det bli kjedelig for dem.

Da mine begynte i barnehage 2 og 3,5 år gamle, var de overklare, snudde seg aldri tilbake da jeg leverte dem  Min mor var hjemme med oss, og vi gikk aldri i barnehage, jeg trodde jeg ønsket det samme for meg og mine barn, men nei... Jeg er en annerledes person enn min mor, og det er en annen tid. Selv om jeg hadde en fin barndom, husker jeg også ekstremt dårlig økonomi og liten kontakt med andre barn, og jeg fikk store problemer med å komme inn i det sosiale miljøet da jeg begynte på skolen.

Dette var min erfaring, jeg vil ikke anbefale noen å være hjemme lenger enn til barnet er 2 år (og det kan du ta ut som ulønna perm så du beholder jobben).

Anonymkode: 3d179...71c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi valgte at jeg skulle være hjemme, men jeg måtte ha noe å bryne hodet mitt litt på. Tar etterutdanning, deltid. For oss fungerer det helt optimalt slik det er nå. Det første halve året etter at minste startet i bhg og vi begge jobbet 100% synes jeg var helt forferdelig. Jeg så nesten ikke barna og følte ettermiddagene bestod av å dra slitent barn hjem, få i de middag, kanskje ha tid til et spill eller en bok også natta. Så var der husarbeid, matpakker etc. før vi krasjet i sengen. Helgene ble brukt til å gjøre ting vi ikke rakk midt i uka. Jeg synes det ble uholdbart. Nå derimot, har vi godt tid på morningen. Leverer barna i barnehagen mellom 09 og 10. Så drar jeg hjem og gjør husarbeid samt forbereder middag før jeg setter med ned noen timer med studier før jeg henter i barnehagen rundt kl 15. Da tar vi oss en tur på lekeplassen, sykler en tur eller er hjemme og leker fram til min mann kommer hjem 16:30 og da er det middag. Han hjelper til på lik linje med meg mellom 16:30 og til eldste er i seng kl 20:30. I helgene har vi tid til å gjøre akkurat det vi vil. Ingen ærend eller andre ting som må gjøres. Sparer til pensjon. Tenker å gå tilbake til ca 80 % jobb når yngste begynner på skolen.

Anonymkode: f2f1c...6d2

Hjemmeværende med barna i barnehage er jo toppen av latskap i min bok  Hvis man skal være hjemmeværende bør man jo være hjemme med barna også, ellers bør man jobbe deltid mens de har korte dager. Det er i alle fall min mening...

Anonymkode: 3d179...71c

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme i fem år, mens barna var små. Jeg beholdt tilknytningen til arbeidslivet (to svangerskapspermisjoner, 3 år omsorgspermisjon uten lønn, med pensjonspoeng). For meg var det viktig at vi hadde vaskehjelp, slik at det å vaske gulv og hus  ikke var min jobb. Jeg hadde blitt sur, mannen hadde blitt sur (fordi jeg ville mast på ham osv). Men jeg misliker sterkt å vaske. Det meste annet gjorde jeg jo, og med mye bedre resultat enn når vi begge er i full jobb: særlig matlaging ble bra. Vi hadde god økonomi i perioden, det var også noe av grunnen, han jobbet ekstra. Det var ganske krevende å sosialisere barnet (barna) (og meg selv) når eldste ble 2-3 år (etter det begynte de i barnehage), ikke slitsomt, men fort kjedelig for både meg og barnet, jeg måtte finne på noe med dem hver dag, avtale treff, ut uansett vær, det ble viktig for oss at mannen hadde fri i helgene og kveldene, slik at det ble en naturlig struktur på familiehverdagslivet. 

Det var avslappende år, akkurat den minste småbarnsperioden fikk vi mer enn nok søvn og uten noe tidsklemme. 

Anonymkode: c5e67...4ba

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende. Jobber innimellom. Vi slipper sfo. Alltid noen hjemme når de kommer fra skolen. Hjemmebakt, mat fra bunnen. Alltid en haug barn her, siden jeg er hjemme. God tid til lekser. Det er veldig deilig! 

Samtidig kan det være ganske kjedelig og dagene blir fort like. Jeg syns fortsatt huset er kaos, og jeg må Alltid rydde. Jeg merker at jeg blir litt tiltaksløs i perioder. Litt lei husarbeid. Jeg studerer og deltid for å gjøre noe vettugt med hodet. 

Man må sikre seg økonomisk, og ha gode avtaler med mannen. Han må tåle å dra mesteparten økonomisk og jobbe mer enn 7.5t. 

Jeg merker og at mange har fordommer mot at en er mer hjemme  og jobber mindre en den andre. Må alltid forklare valget mitt til folk som egentlig ikke har noe med det å gjøre. 

Anonymkode: fa9f6...296

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjemmeværende med barna i barnehage er jo toppen av latskap i min bok  Hvis man skal være hjemmeværende bør man jo være hjemme med barna også, ellers bør man jobbe deltid mens de har korte dager. Det er i alle fall min mening...

Anonymkode: 3d179...71c

Hun studerer jo deltid, så her er kommentaren din fullstendig overflødig. 

Anonymkode: 4989d...48f

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med barnet mitt til hun var 2 år. Vi prøvde litt med barnehage i 15mnd alderen, men vi ble ikke komfortable med det. Jeg er veldig glad vi ventet til hun ble 2 år og vi hadde et veldig fint år hjemme mellom 1-2år. Når hun startet i barnehagen ved 2 år så var hun der 3 dager i uken og det var perfekt for oss. Da blir hun ikke for "lei" mellom hver gang hun er i barnehagen og jeg får tid til å jobbe ved siden av. Nå er barnet 3 år og vi bruker fortsatt barnehagen 3 dager i uken. Barnet kan selvsagt få gå oftere hvis hun vil det, men det virker som hun trives veldig godt med den ordningen vi har nå. Regner med å øke med antall dager jo eldre hun blir.

Anonymkode: 28516...869

[AnonymBruker]

Dere som jobber litt ved siden, dere er jo ikke hjemmeværende? Dere er deltidsarbeidende. En hjemmeværende mor er jo en som ikke er i jobb.

Anonymkode: 461bd...359

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som jobber litt ved siden, dere er jo ikke hjemmeværende? Dere er deltidsarbeidende. En hjemmeværende mor er jo en som ikke er i jobb.

Anonymkode: 461bd...359

Det kommer kanskje an på stillingsprosenten? Hvis man f.eks. jobber to lørdager i måneden, vil jeg helt klart si at man er hjemmeværende. Tre vakter i ukedagene, derimot. 

Anonymkode: 4989d...48f