Stebarn og utgifter

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg betaler alt selv for meg og mine barn, mens samboeren min kun dekker sine egne utgifter. Jeg synes det er helt riktig. Jeg fikk jo ikke  samboer for å ha noen til å forsørge meg og barna mine, det greier jeg fint selv.

Anonymkode: 56be5...f70

Kjære deg, det er jo ikke snakk om å greie.. det handler jo om barna? Hva føler de om de må forholde seg til en stefar som ikke gir til barna dine? Hvilket forhold har de egentlig? 

Anonymkode: c5be0...066

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt fair at den som har barn betaler mer på ferier etc. Typ, må man ha leilighet med to soverom i stedet for ett pga at den ene har barn, bør den med barna enn den uten. Forelderen må i hovedsak betale middag ute for sine barn med mindre den andre velger å spandere. Men å kjøpe is til seg selv og ikke stebarna er lang over streken - det hadde man jo ikke gjort om nabobarna var på besøk engang!

Hadde vært SÅ uaktuelt å bli sammen med en mann med f.eks. to tenåringsbarn og så bli pålagt å tredoble matutgiftene mine og aldri mer ha råd til ferie på grunn av det. Jeg har nemlig ikke råd til å spandere ferie på andre sine barn, såvidt jeg klarer å skrape sammen til mitt eget.

At man velger å bli sammen med noen betyr ikke at man tar over det økonomiske ansvaret for evt barn de måtte ha, ærlig talt.

Anonymkode: 0093f...43b

[Hei på deg :)]

Jeg har en stemor. Hun har et barn selv da, vel å merke, men hun stiller opp for meg og mine søsken og min far gjør det samme for hennes barn. I mye mindre grad nå enn før da, siden alle er voksne (19-23). De største utgiftene dom konfirmasjon, støtte til folkehøgskole, leilighet etc, ble ikke delt på, men stort sett alt annet småting, mat og utstyr gjennom oppveksten når det gjaldt barn. 

Begge to har veldig god råd da, så er nok ganske annerledes om en part har mye mindre eller mer. Men synes om man gifter seg inn i en familie, så bør man regne med å måtte stille opp en del økonomisk.  Ikke alt, men noe. Å kjøpe en is til sitt stebarn burde jo aldri være et problem.

[AnonymBruker]

Samboeren min har et barn på 15 fra før og vi har ett barn felles. Her har det vært naturlig å dele på alle utgifter helt siden vi flyttet sammen, inkludert det som går til barnet hans. Som mange over her nevner, når man blir sammen med noen som har barn fra før, så blir man også sammen med barnet. Her bidrar jeg både til regulering, bunad, konfirmasjon, fritidsaktiviteter, is og what not, og føler at det er den eneste riktige måten å gjøre det på. Jeg føler også at det blir ekstra viktig at jeg bidrar til hennes ting for å ikke skape store forskjeller mellom henne og søskenet hennes. Jeg tjener endel mer enn stebarnets mor og synes dermed også at det er viktig at stebarnet mitt får nyte godt av at jeg og faren som par og husstand har god råd. Skjønner ikke helt gleden av at jeg skal bruke «mine» penger på meg og mitt barn, mens samboer skal dele sine penger på seg selv, sitt barn, vårt felles barn og i tillegg være gentleman og spandere fine ting på meg. Det vil ikke gi meg en glede i verden å ha slik forskjellsbehandling gående i familien vår, her er alle like fullverdige familiemedlemmer og spiser av samme «felleskaka»!

Anonymkode: fc89e...f5a

[AnonymBruker]

Uten å ha lest noen av de andre svarene i tråden, må jeg si at problemstillingen er helt syk!

Jeg har vært stemor helt siden jeg gikk inn i et seriøst forhold i voksen alder, og det tok 8 år før jeg fikk egne barn. 
 

Aldri dro vi på en sydentur eller annen langtur uten hannes barn, aldri var jeg inne på tanken om å ekskludere de på noe vis. Om jeg regnet med samboeren min, regnet jeg også med dem. 
 

I vårt samliv har alltid «mine» penger vært «våre», og det går begge veier. Hvem som kjøper hva, eller betaler for hva, spiller ingen rolle. Vi er da en familie! 
 

Nå er barna blitt voksne og flyttet ut, men likevel, om jeg skulle ha gjort alt om igjen, ville jeg aldri gjort det på noen annen måte, og kan ikke forstå folk som tenker så simpelt som stefaren til HI. 
 

Anonymkode: 885d7...b19

[AnonymBruker]

Jeg hadde noe egen mat i kjøleskapet. Sær, ikke sant? Vel, det var mest fordi eksen og stebarna ikke så nødvendigheten av å vaske seg på henda før de håndterte mat/pålegg, så den helt nye gulosten var plutselig brunsvart både her og der. (Sorry, men jeg spiser ikke andres møkk hvis jeg har muligheten til å la være. Det var rett og slett veldig lite appetittelig.)

Ellers kjøpte jeg gjerne is, småting og gaver til dem, men de større utgiftene fikk far og mor ta seg av.

Anonymkode: a4a50...d28

[AnonymBruker]

Jeg er litt overrasket over at mange mener man skal betale for stebarna sine, for det tenker jeg at man absolutt ikke skal trenge. Stefaren til Ts var selvfølgelig veldig ekstrem med egen hylle i kjøleskapet og at han bare kjøpte is til seg selv, men en steforelder skal ikke måtte forsørge andres barn økonomisk. Foreldrene er de som har valgt å sette disse barna til verden, så de betaler selvsagt alt av utstyr og fritidsaktiviteter til barna, og bør også betale mer for mat dersom forelderen + barn tilsammen spiser mer enn steforelderen. En annen ting er jo hvordan den økonomiske situasjonen er. Jeg ser forøvrig ikke at noen har tenkt tanken om at steforelderen kan ha dårligere råd enn forelderen. Er det da rettferdig at vedkommende bruker opp alle pengene sine på utgifter til livsopphold og på stebarna? 

Jeg hadde allikevel forventet at steforelderen behandlet barna med respekt og kjærlighet og viste interesse for dem. Dette er mye viktigere enn det materalistiske. Spandering av is og andre småting i ny og ne bør vel også til en viss grad kunne forventes. Om ikke annet, kan man i hvert fall legge ut og be forelderen om penger tilbake senere, når barna ikke er til stede.

Anonymkode: b8cd5...ec4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en steforelder i utgangspunktet betaler for seg selv, men det blir for dumt når man ikke kan spandere en is til stebarna en gang. Noen ekstra utgifter må man regne med at man får når man får stebarn, selv om det er biologisk forelder som skal betale mesteparten. 

Anonymkode: 8f7f3...7e9

[AnonymBruker]

Synest det er generøst å være villig til fullstendig deling av økonomi når den ene parten kommer uten barn inn i en husholdning med barn fra før av. Men å forvente det blir feil for meg. Å dele mer på de daglige kostnadene som bolig, mat, noe godt ute, ferie, aktiviteter en er på som familie og gaver ser jeg på som normalt - og klart jeg hadde spandert litt på barna om jeg var på noe alene med de. Men når det kommer til levekostnader som bidrag, barnehage, sfo, helse, fritidsaktiviteter, lommepenger og utstyr er det ikke mitt ansvar. Det er foreldrene som enda er to i de fleste tilfeller. Jeg kan heller bidra når jeg føler for det på de punktene om jeg ser noe de trenger eller bare vil gi de en ting jeg fant. Oppførselen til TS sin stefar og mor er det langt fra. 

Anonymkode: 3c151...cea

[AnonymBruker]

Jeg har vært stemor, og var ikke med på å dekke alle utgifter (ikke sånn at jeg hadde egen mat som TS skriver, det lyder jo helt ekstremt!). Men min samboer valgte å betale mye bidrag (13.000), reiste på mange dyre ferier med barna (dyre ferier er ikke noe jeg prioriterer) og hadde gitt eks konen huset så han ikke hadde egenkapital. Alle kostnader omkring bolig falt derfor på meg (og jeg måtte kjøpe en ekstra stor bolig pga barna), så da var jeg litt der at jeg syntes jeg hadde strukket meg langt nok. Så jeg ble nok litt kjip.

Jeg beundrer virkelig de som er rause nok til å bare slå det hele sammen.

Anonymkode: 38be3...091

[AnonymBruker]

8 timer siden, Illuminatum skrev:

Er selv stefar og oppfører meg som kompisene dines. 

Familien min er inklusiv stebarn. 

Skulle ønske jeg kunne liket X 10.

Anonymkode: 89812...a4b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uten å ha lest noen av de andre svarene i tråden, må jeg si at problemstillingen er helt syk!

Jeg har vært stemor helt siden jeg gikk inn i et seriøst forhold i voksen alder, og det tok 8 år før jeg fikk egne barn. 
 

Aldri dro vi på en sydentur eller annen langtur uten hannes barn, aldri var jeg inne på tanken om å ekskludere de på noe vis. Om jeg regnet med samboeren min, regnet jeg også med dem. 
 

I vårt samliv har alltid «mine» penger vært «våre», og det går begge veier. Hvem som kjøper hva, eller betaler for hva, spiller ingen rolle. Vi er da en familie! 
 

Nå er barna blitt voksne og flyttet ut, men likevel, om jeg skulle ha gjort alt om igjen, ville jeg aldri gjort det på noen annen måte, og kan ikke forstå folk som tenker så simpelt som stefaren til HI. 
 

Anonymkode: 885d7...b19

Igjen skulle jeg ønske å kunne like X 10

Anonymkode: 89812...a4b

[Ulrikke]

Mine stebarn er min familie! De er voksne nå, men yngste hadde ikke fylt 2 da jeg kom inn i livene deres.... 

Alt inn i samme pott og alt ut fra samme pott her i huset. Mannen tjener mer enn meg men har også hatt mer utgifter. Ingen av oss bruker mye penger på oss selv. 

Jeg har selvfølgelig kjøpt alt mulig til dem, tatt dem med på turer og vært der i det daglige. Noe annet ville blitt rart! Det har ikke spilt noen rolle hvem de har spurt om hva her i huset. De fikk også et søsken etter hvert, og å telle kroner med felles barn i tillegg blir ihvertfall dumt i mine øyne... 

Stefar til TS var veldig spesiell.... Mine stebarn sier nå som voksne at de alltid har følt seg inkludert, og det merker jeg jo på dem også. Jeg er "glad" for at de tar meg som en like stor selvfølgelig som de gjør med sin mor og far! 

Å få en ekstra stor familie man er glad i, uansett hvem som har født hvem, kan da virkelig ikke måles i kroner... Ihvertfall ikke så lenge begge parter gir og tar.... 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, det er jo ikke snakk om å greie.. det handler jo om barna? Hva føler de om de må forholde seg til en stefar som ikke gir til barna dine? Hvilket forhold har de egentlig? 

Anonymkode: c5be0...066

Med den holdningen som mange viser her at en steforelder skal måtte åpne lommeboka og betale for stebarna i tillegg til å måtte være forelder for andres barn synes jeg ikke at det er merkelig at mange enslige mødre sliter med å finne en ny partner etter samlivsbrudd, spesielt de med mer enn ett barn.

Anonymkode: 56be5...f70

[AnonymBruker]

Grøss og gru! Jeg er veldig glad for at jeg fant en stefar til barnet mitt for 20 år siden som alltid har vært raus både med penger og tidsbruk og kjærlighet til barnet mitt. Her har vi levd som en vanlig familie, og delt alt. 

Anonymkode: d909a...e3b

[AnonymBruker]

Men dere som tviholder på separat økonomi - hvordan funker det egentlig?  Det må da være veldig upraktisk at den ene har mye dårligere råd enn den andre? 

Pusse opp huset? Nei, mannen har ikke.råd, så det går ikke. Blir jo ikke rettferdig om hun skal betale alt, selv om hun har råd, så nei.

Dra på lang ferie? Kona har råd til det og drar alene med sitt særkullsbarn og fellesbarnet. Mannen må betale halvparen av ferien for fellesbarnet, men har ikke råd til å bli med selv, så han er hjemme med sitt særkullsbarn.

Ut og spise? Kona kjøper forrett, hovedrett og dessert med vin til, mens mannen bestiller en forrett og vann.

Garderoben? Kona har stadig nye flotte antrekk, kvalitetsjakker og nytt turutstyr, mens mannen går i sine gamle, billige klær.

Er det sånn det er? Eller venter dere til pensjonsalderen med å bruke opp "forskjellen"?

 

Anonymkode: 2ef51...d68

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med å ha en stefar fra jeg var 3 år gammel, er nå 40 og han er gammel og syk så det er jeg som tar meg av ham. Han behandlet meg som han behandlet sine egne barn, like bra og og like dårlig, så når jeg traff mannen min og han hadde et barn fra før så var det naturlig for meg å inkludere det barnet 100%. Jeg mener faktisk man ikke skal få seg partner med barn fra før hvis man ikke kan gi av seg selv til de barna,  jeg føler mange bevist eller ubevist bruker det som en konkurranse og undertrykker Barnas behov for å fremme sine egne. 

Anonymkode: 0ed0b...acd

[AnonymBruker]

Det var vanlig i vårt hjem. Stemor kjøpte kun ting til seg selv, far betalte alt for oss. Dersom vi lånte solkrem av henne måtte faren vår kjøpe helt ny solkrem til henne. Hun tok oss aldri med på noe eller betalte for oss. Det legger ikke opp til et godt forhold til stemor. Stefaren min er helt annerledes. Der var det en selvfølge å dele, sikkert fordi han har et barn selv og forstår hvorfor det å være gnien og gjerrig ikke skaper noen god relasjon til andre. 

Anonymkode: 7593c...758

[AnonymBruker]

Wow! Moren din godtok at han oppførte seg sånn, og stefaren din skammet seg ikke over å være så gjerrig?? Generøsitet er et sexy og sympatisk personligjetstrekk. Gjerrighet er det IKKE. 

Anonymkode: 1f93b...9e7

[Determegja]

Høres ut som mange ikke lever som familie men i bofellesskap.