Jump to content
AnonymBruker

Stebarn og utgifter

Recommended Posts

AnonymBruker

Da jeg vokste opp, møtte min mor en mann et par år etter skilsmissen fra min far. Han var en del år yngre enn henne, og hadde ingen egne barn.

Siden han ikke var vår biologiske får, men bare min mors samboer, så mente han at han ikke skulle betale noen ting for meg og broren min. Alle utgifter skulle deles på 4, ikke 2. Altså at moren min betalte alt for henne selv, meg og broren min, mens stefaren min kun betalte for seg selv.

Dette resulterte i mange rare situasjoner, som at han kjøpte is til seg selv ut en at vi fikk, eller at han hadde en egen hylle i kjøleskapet vårt som vi ikke fikk lov til å nærme oss.

Alle jeg har snakket med om dette, synes dette er helt sykt, jeg hadde kompiser som hadde stefedre som stilte opp for stebarna som de skulle vært deres egne barn, mens min stefar egentlig bare så på oss som en byrde.

Men etter å ha lest en del innlegg angående temaet her på KG, så virker det som om mange mener det er helt greit å ikke ville betale noe for stebarn. Dette synes jeg er veldig spesielt, har man valgt å gå inn i et forhold med et menneske som har barn, så skulle det bare mangle at man var med å forsørge disse barna.

Hva tenker dere om temaet?

Anonymkode: bc4a7...418

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg tenker at man prøver å dele utgiftene etter antall barn. Spesielt med tanke på maten.. Men altså, jeg skaffet guttungen jeg var stemor for både sokker, undertøy og det var jeg som ga penger til far sånn at han hadde råd til å gi bursdagsgave til guttungen sin. Jeg stilte opp, lærte ham og hørte han i leksene, fikk han til å bidra i huset slik som mine egne barn og ga han natta klem før han la seg. Pratet med han om alt han lurte på, passet på at medisiner ble tatt og også kjøpt. Jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe til der jeg kunne. Nå bodde han hos oss fast fra litt uti forholdet vårt. Jeg savner han. Men sånn er det med forhold, av og til er det visst ikke nok. 

Anonymkode: 231aa...8b7

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg betaler alt selv for meg og mine barn, mens samboeren min kun dekker sine egne utgifter. Jeg synes det er helt riktig. Jeg fikk jo ikke  samboer for å ha noen til å forsørge meg og barna mine, det greier jeg fint selv.

Anonymkode: 56be5...f70

Share this post


Link to post
Share on other sites
Illuminatum
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg vokste opp, møtte min mor en mann et par år etter skilsmissen fra min far. Han var en del år yngre enn henne, og hadde ingen egne barn.

Siden han ikke var vår biologiske får, men bare min mors samboer, så mente han at han ikke skulle betale noen ting for meg og broren min. Alle utgifter skulle deles på 4, ikke 2. Altså at moren min betalte alt for henne selv, meg og broren min, mens stefaren min kun betalte for seg selv.

Dette resulterte i mange rare situasjoner, som at han kjøpte is til seg selv ut en at vi fikk, eller at han hadde en egen hylle i kjøleskapet vårt som vi ikke fikk lov til å nærme oss.

Alle jeg har snakket med om dette, synes dette er helt sykt, jeg hadde kompiser som hadde stefedre som stilte opp for stebarna som de skulle vært deres egne barn, mens min stefar egentlig bare så på oss som en byrde.

Men etter å ha lest en del innlegg angående temaet her på KG, så virker det som om mange mener det er helt greit å ikke ville betale noe for stebarn. Dette synes jeg er veldig spesielt, har man valgt å gå inn i et forhold med et menneske som har barn, så skulle det bare mangle at man var med å forsørge disse barna.

Hva tenker dere om temaet?

Anonymkode: bc4a7...418

Er selv stefar og oppfører meg som kompisene dines. 

Familien min er inklusiv stebarn. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg betaler alt selv for meg og mine barn, mens samboeren min kun dekker sine egne utgifter. Jeg synes det er helt riktig. Jeg fikk jo ikke  samboer for å ha noen til å forsørge meg og barna mine, det greier jeg fint selv.

Anonymkode: 56be5...f70

Det er jo ikke snakk om å klare seg selv, men at man er to voksne i husstanden, og at det da er naturlig å dele utgiftene så lenge det er økonomisk mulig. Går man inn i et forhold med noen med barn, må det forventes at man bidrar økonomisk i forhold til disse

Anonymkode: bc4a7...418

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Gud hjelpes at det finnes slike voksne mennesker som kjøper is til seg selv også må kjæresten kjøpe til seg og barna. Går det virkelig Ann? Da hadde følelsene mine for dette mennesket forsvunnet med en gang.. treffer man en med barn så håper jeg man har et hjerte av gull og er med å betaler for ting❤️

Anonymkode: a33a4...172

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Samaya

Jeg synes det er mer sjokkerende at din mor valgte å forbli med en mann som han.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

I prinsippet tenker jeg at en mellomting blir riktig. De store kostnadene som bidrag, AKS, konfirmasjon, regulering etc. hører mor og far til, men mer daglige kostnader som mat, strøm etc. ville jeg delt 50/50 gitt at vi hadde ca. like utgifter.

Ville kanskje ikke delt matutgiftene i to om det var en røslig mann og to tenåringssønner i verste ulvehungerfasen mot småspiste meg. Mitt månedlige matforbruk er 2-3000 alene, om det plutselig firedoblet seg hadde jeg ikke tatt halve regninga. Om jeg flytter inn i hans villa med 5 soverom og får høyere bokostnader per mnd. enn om jeg bor alene hadde jeg nok også protestert, jeg er gjerne særboer.

Ser egentlig ikke for meg å flytte sammen med noen så lenge barn er involvert. Jeg har to selv, men vi klarer oss jo fint nå fordi alle kostnader er tilpasset min ene inntekt (jeg hverken betaler eller får bidrag). Skulle jeg finne meg en som har en helt annen, dyrere livsstil ville det ikke gått å dele alt på to. Jeg kunne tilbudt meg å betale det samme som nå, men for å være ærlig ville det være for stor ulempe å skulle bo med en ny familie og ikke tjene noe på det, mens han fikk redusert sine kostnader.

Anonymkode: c55c3...5cd

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kjøper jeg is, kjøper jeg til alle. Har heller ikke egen hylle i kjøleskapet som er bare min. Små ting kan jeg gjerne kjøpe til stebarnet som is, godteri og klær, samme med mat til husholdningen, men bidrag og andre store utgifter tar far seg av. Ferier deler vi likt.

Anonymkode: 41da4...329

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg vokste opp, møtte min mor en mann et par år etter skilsmissen fra min far. Han var en del år yngre enn henne, og hadde ingen egne barn.

Siden han ikke var vår biologiske får, men bare min mors samboer, så mente han at han ikke skulle betale noen ting for meg og broren min. Alle utgifter skulle deles på 4, ikke 2. Altså at moren min betalte alt for henne selv, meg og broren min, mens stefaren min kun betalte for seg selv.

Dette resulterte i mange rare situasjoner, som at han kjøpte is til seg selv ut en at vi fikk, eller at han hadde en egen hylle i kjøleskapet vårt som vi ikke fikk lov til å nærme oss.

Alle jeg har snakket med om dette, synes dette er helt sykt, jeg hadde kompiser som hadde stefedre som stilte opp for stebarna som de skulle vært deres egne barn, mens min stefar egentlig bare så på oss som en byrde.

Men etter å ha lest en del innlegg angående temaet her på KG, så virker det som om mange mener det er helt greit å ikke ville betale noe for stebarn. Dette synes jeg er veldig spesielt, har man valgt å gå inn i et forhold med et menneske som har barn, så skulle det bare mangle at man var med å forsørge disse barna.

Hva tenker dere om temaet?

Anonymkode: bc4a7...418

Jeg får visst takke min lykkestjerne jeg da. 🧐

Mannen min er kun pappa til det yngste barnet,men betaler like mye for barnet jeg hadde fra før. Det er en selvfølge for ham, jeg har ikke bedt om det. 


(Far betaler ikke bidrag og har ikke samvær)
 

Anonymkode: 41553...d67

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg vokste opp, møtte min mor en mann et par år etter skilsmissen fra min far. Han var en del år yngre enn henne, og hadde ingen egne barn.

Siden han ikke var vår biologiske får, men bare min mors samboer, så mente han at han ikke skulle betale noen ting for meg og broren min. Alle utgifter skulle deles på 4, ikke 2. Altså at moren min betalte alt for henne selv, meg og broren min, mens stefaren min kun betalte for seg selv.

Dette resulterte i mange rare situasjoner, som at han kjøpte is til seg selv ut en at vi fikk, eller at han hadde en egen hylle i kjøleskapet vårt som vi ikke fikk lov til å nærme oss.

Alle jeg har snakket med om dette, synes dette er helt sykt, jeg hadde kompiser som hadde stefedre som stilte opp for stebarna som de skulle vært deres egne barn, mens min stefar egentlig bare så på oss som en byrde.

Men etter å ha lest en del innlegg angående temaet her på KG, så virker det som om mange mener det er helt greit å ikke ville betale noe for stebarn. Dette synes jeg er veldig spesielt, har man valgt å gå inn i et forhold med et menneske som har barn, så skulle det bare mangle at man var med å forsørge disse barna.

Hva tenker dere om temaet?

Anonymkode: bc4a7...418

Jeg tenker at du har hatt stefaren fra helvete. :) Fy... for en virkelig dritt han er. 

Anonymkode: 41718...513

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg og samboeren min har begge barn fra før. Han har to barn på 13 og 16, mens jeg har et barn på 13 selv. Barna til samboer bor her 50/50, mens mitt barn bor her mest. 
Mat og slikt betaler vi fra felleskontoen. Mens klær, fritidsaktiviteter betaler han for sine barn, og jeg til mitt. 
Ferier betaler vi halvparten hver. 
Jeg kjøper så klart is og sånn til alle. Noe annet er for dumt! Gaver betales fra felleskontoen. 
 

Anonymkode: 56ee1...fc9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vi fordelte bl.a. matutgifter med tanke på barn og hvor mye de var der. Det var ingenting noen barn merket i det daglige. Forskjellen her var at han kjøpte ting til ungene sine som mine måtte vente på og å få som spleis fra meg og mormor. Kunne aldri drømt om å ta en is uten at alle som var hjemme fikk tilbudet. 

Anonymkode: 925da...f9f

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Her går alt av det daglige av våre felles penger mens han betaler bidrag, klær og flybilletter for sine egne barn når vi drar på ferie og det samme gjør jeg med mitt barn fra før. Jeg kjøper klær og ting til hans barn for mine egne penger når det er naturlig og gjør ingen forskjell i det daglige. Det du forteller om TS høres veldig spesielt ut.

Anonymkode: b26be...18f

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Her er absolutt alt felles. Hver krone. 

Han har et barn fra før som bor hos oss fast, og jeg har et barn fra før som er hos oss 5050. 

Eneste vi har oversikten det er hva som kommer inn og hva som går ut. Men aldri fra hvem sin konto til hva. 

Hans barn er snart myndig og er takk og lov såpass komfortabel at hn spør meg direkte om å få penger eller bli kjørt.

Men kompisen til stebarnet mitt har en stemor som var som din stefar.  Vi har mange ganger hatt lyst til å ringe faren for å høre hva som skjer hjemme hos dem...

Anonymkode: 3e3e4...b3c

Share this post


Link to post
Share on other sites
cilla89

Så lenge man tjener nogenlunde likt så synes jeg at mat, strøm ol betales 50/50 av de voksne. Man vet tross alt om barna når man flytter sammen, og man velger jo da å leve som en familie. 

Bidrag, fritidsaktiviteter osv anser jeg ikke som en naturlig del av "fellesen". Funker det for noen så er det topp, men jeg forstår at ikke alle klarer å være så "rause".

Å bare kjøpe is til seg selv er det mest smålige jeg har hørt om! Der spanderer man virkelig på "hele" familien!

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Stefaren din spiste sikker mye mer enn moren din, i tillegg til at dere sikkert var på samvær.

Anonymkode: a9e11...87c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kjenner jeg blir så oppgitt over disse udugelige steforeldre jeg, og føler meg privilegert som har vokst opp med foreldre som har holdt sammen og at jeg og samboer bare har felles barn. 

Jeg tenker at om man blir sammen med noen med barn blir man sammen med alle i familien - ikke bare den voksne. Hvis man ikke vil det får man finne seg en annen partner som passer bedre. Jeg synes det er smålig å ikke bidra. Dette barnet har jo en annen forelder som oftest dekker halvparten av utgiftene for barnet, så da blir ikke belastningen urimelig stor synes jeg! Hvis jeg hadde hatt en steforelder til barna mine som spiste is foran barna uten at de fikk noe bare på pur f hadde han være en eks hurtigere enn han fikk spist isen ferdig. Makan! Så klart må man se på fordeling om man har veldig ulik inntekt eller hvis barnet har spesielt dyre fritidsaktiviteter, men i hovedsak tenker jeg at steforelder bør være en nesten like viktig omsorgsperson som mor og far, særlig om barna er små.

Anonymkode: 1ca07...6fd

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det synes jeg er veldig rart. Min stefar betalte faktisk mobilabonnementet mitt, til jeg var voksen og vel så det. Var en del av familieabonnementet som han betalte til og med etter jeg fikk meg samboer og barn. Hehe.

Hos oss har det med andre ord vært sånn at stefaren min behandlet meg som sin egen datter. 

Anonymkode: 23878...7ab

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sunnys

Helt enig med deg ts. Dette er veldig smålig og spesielt. Når en mann velger en kjæreste MED barn, så kommer barna og det som hører til på lasset. 
Når det er 2 voksne i husstanden med barn ( om det er biologisk eller ei ) ses det på som en familie. Familier er som en liten bedrift, der de voksne må samarbeide og være ledere for bedriften. - og sammen ivareta barnas behov. Dvs. Omsorg, grensesetting, økonomi, kjærlighet. En familie er et fellesskaps prosjekt. 
konsekvensene for å være en idiot av en voksen stefar/ stemor er at barna blir lidende. De føler seg ikke god nok, verdifull nok, de føler seg forskjellsbehandlet. Og DET er en av de vondeste følelsene et barn må kjenne på i en familie og en oppvekst- kun fordi en steforeldre kjører egotripp og alt i familien er mitt og ditt. - ikke vårt ❤️ 
 

skam dere alle steforeldre som ikke klarer å være en god voksen for deres stebarn. 
jeg er oppvokst med en god stefar der jeg fikk både penger, kjærlighet, omsorg, trygghet, glede osv. Han var som en far for meg. 
hadde ikke han vært en bra mann hadde manna kastet han ut. 
 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...