DPS med kun angst og depresjon

[AnonymBruker]

Er det noen her som går ukentlig til behandling hos DPS som ikke har traumer/ptsd-problematikk? 

Anonymkode: 302ae...a18

[AnonymBruker]

Ja, og det er det mange andre som også gjør. 

Anonymkode: 86dea...053

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, og det er det mange andre som også gjør. 

Anonymkode: 86dea...053

Kan du forklare litt mer hva slags type behandling du får, hvor ofte og hvor lenge har du gått osv?

Anonymkode: 302ae...a18

[AnonymBruker]

Jeg gikk i flere år for depresjon og angst. Vanlig samtaleterapi, noen innleggelser på døgn. Etter noen år kom traumene fram da. 

Anonymkode: c912d...797

[AnonymBruker]

Jeg går litt ukentlig, litt annenhver uke, ettersom hvor bra/dårlig det går med meg. Men jeg er ikke ferdig utredet ennå, så vet ikke helt sikkert om det bare er angst.

Anonymkode: 3d373...366

[AnonymBruker]

Ja. 2 ganger i uka. 
 

innleggelser, gruppeterapi utenom...

Anonymkode: a0fd7...711

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja. 2 ganger i uka. 
 

innleggelser, gruppeterapi utenom...

Anonymkode: a0fd7...711

Hvor lenge har du gått 2 ganger i  uka?

Anonymkode: 2db70...07d

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed om at man må ha selvmordstanker for å fortsette hos psykologen når jeg var der for utredning... 

Anonymkode: 0a38d...117

[AnonymBruker]

Trodde det var veldig vanskelig å i det hele tatt få henvisning til DPS med mindre man hadde noe spesifikt man trengte behandling for som var veldig alvorlig. Jeg fikk avslag 4 ganger selv om jeg hadde dokumentert angst og depresjon samt selvmordstanker i over 10 år, dette var visst ikke "nok" for dem å bry seg da ventelistene var alt for lange og det var haugevis av folk i samme kategori som meg. Var ikke før den private psykologen jeg snakket med skrev til fastlegen min at hun trodde jeg hadde bipolar lidelse at jeg ble tatt i mot.

Anonymkode: 92efe...aa5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde det var veldig vanskelig å i det hele tatt få henvisning til DPS med mindre man hadde noe spesifikt man trengte behandling for som var veldig alvorlig. Jeg fikk avslag 4 ganger selv om jeg hadde dokumentert angst og depresjon samt selvmordstanker i over 10 år, dette var visst ikke "nok" for dem å bry seg da ventelistene var alt for lange og det var haugevis av folk i samme kategori som meg. Var ikke før den private psykologen jeg snakket med skrev til fastlegen min at hun trodde jeg hadde bipolar lidelse at jeg ble tatt i mot.

Anonymkode: 92efe...aa5

Kunne du ikke utredes for bipolar hos den private psykologen da?

Anonymkode: 302ae...a18

[AnonymBruker]

Nei, jeg får visst ikke lov. Uansett hvor psyk jeg er så er jeg aldri en som får innpass hos DPS. Avslått 3 ganger. Mens andre får klippekort, innleggelser og evig behandling. 

Anonymkode: 48264...45a

[AnonymBruker]

Jeg fikk avslag første gangen men når jeg fikk fastlegen som jeg har nå, fikk jeg time hos DPS. Jeg ble så utrolig glad når jeg fikk time fordi det var endelig noen som trodde på meg at jeg hadde det vondt. 

Anonymkode: 18479...67e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg får visst ikke lov. Uansett hvor psyk jeg er så er jeg aldri en som får innpass hos DPS. Avslått 3 ganger. Mens andre får klippekort, innleggelser og evig behandling. 

Anonymkode: 48264...45a

Det er de med eupf/traumer som har klippekort på innleggelser og får gå årevis i behandling. Andre som "kun" har angst og depresjon f.eks, og selv om funksjonsevnen er mye dårligere enn hos en med eupf så er det oftest den med eupf som får hjelp.

Anonymkode: 302ae...a18

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg får visst ikke lov. Uansett hvor psyk jeg er så er jeg aldri en som får innpass hos DPS. Avslått 3 ganger. Mens andre får klippekort, innleggelser og evig behandling. 

Anonymkode: 48264...45a

Samme her. Jeg har vært dårlig har flere diagnoser og har vært så langt nede at jeg har hatt totale hukommelsestap men noe plass på dps i Viken får jeg nok aldri... leit å tenke på. At uansett hvor langt nede på bunne jeg er får jeg ikke krisehjelp.. må bare være på rommet mitt å drive «egenbehandling». Alene med tanker der og.. ikke bra.. 

Anonymkode: 27e94...4e6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er de med eupf/traumer som har klippekort på innleggelser og får gå årevis i behandling. Andre som "kun" har angst og depresjon f.eks, og selv om funksjonsevnen er mye dårligere enn hos en med eupf så er det oftest den med eupf som får hjelp.

Anonymkode: 302ae...a18

Jeg har traumer. Men likevel ..

Anonymkode: 27e94...4e6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er de med eupf/traumer som har klippekort på innleggelser og får gå årevis i behandling. Andre som "kun" har angst og depresjon f.eks, og selv om funksjonsevnen er mye dårligere enn hos en med eupf så er det oftest den med eupf som får hjelp.

Anonymkode: 302ae...a18

Også mitt inntrykk . Hvorfor utdannes ikke flere psykologer?

Anonymkode: 2db70...07d

[AnonymBruker]

Dere som har fått avslag, jobber dere? Hvis det, hva skjer med jobbsituasjon mtp sykemelding? Lege kan vel ikke sykemelde en person i det uendelige hvis man ikke blir utredet eller går til behandling? 

Anonymkode: 89fab...023

[AnonymBruker]

Har spiseforstyrrelse, angst og depresjon 

Anonymkode: f5ae8...c59

[AnonymBruker]

Det er jo på en måte logisk at de med tilstander som eupf, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser osv blir prioritert, selvom det ikke burde være slik. Burde vært en helsetjeneste i mellom fastlege og DPS for de med angst og depresjon. DPS er jo en spesialisthelsetjeneste, som behandler de alvorligeste typene. Angst og depresjon blir i følge DPS betegnes som «lettere typer», om det ikke er akutt. Da kan man havne på kriseseksjonen. Jeg er usikker på kriterier for å komme dit, om man faktisk må ha hatt et forsøk. For de med angst og depresjon blir det anbefalt å søke hjelp hos fastlege eller lavterskeltilbud. Samtidig så tror jeg at DPS kartlegger pasientens ressurser og muligheter for bedring med behandling. Altså vil det gi effekt? Er pasienten motivert nok til å gjøre en forandring? 

Selv går jeg på DPS. Har vært inn og ut av behandling i 7 år. Både BUP, VOP og DPS. Jeg har vært motivert hele veien, og jeg har blitt bedre. Man ser resultater. Men jeg sliter mye enda. Ligger innenfor stemningslidelse spekteret. Jeg jobber ikke, men fullfører en bachelorgrad om to uker. Har klart det på nominert tid, og det har gått helt ok - selvom det har vært bein tungt.

 

Anonymkode: c5f92...187

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jo på en måte logisk at de med tilstander som eupf, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser osv blir prioritert, selvom det ikke burde være slik. Burde vært en helsetjeneste i mellom fastlege og DPS for de med angst og depresjon. DPS er jo en spesialisthelsetjeneste, som behandler de alvorligeste typene. Angst og depresjon blir i følge DPS betegnes som «lettere typer», om det ikke er akutt. Da kan man havne på kriseseksjonen. Jeg er usikker på kriterier for å komme dit, om man faktisk må ha hatt et forsøk. For de med angst og depresjon blir det anbefalt å søke hjelp hos fastlege eller lavterskeltilbud. Samtidig så tror jeg at DPS kartlegger pasientens ressurser og muligheter for bedring med behandling. Altså vil det gi effekt? Er pasienten motivert nok til å gjøre en forandring? 

Selv går jeg på DPS. Har vært inn og ut av behandling i 7 år. Både BUP, VOP og DPS. Jeg har vært motivert hele veien, og jeg har blitt bedre. Man ser resultater. Men jeg sliter mye enda. Ligger innenfor stemningslidelse spekteret. Jeg jobber ikke, men fullfører en bachelorgrad om to uker. Har klart det på nominert tid, og det har gått helt ok - selvom det har vært bein tungt.

 

Anonymkode: c5f92...187

Angst og depresjon finnes i forskjellige grader da, fra lette til alvorlige og suicdiale. På samme måte som at de med eupf og spiseforstyrrede kan være alt fra lett til alvorlig preget. Selv om du har gått i behandling i 7 år så virker du som en høytfungerende person med tanke på at du klarer å gå på skole og tar bachelor.. det er det ikke alle med angst og alvorlig depresjon som er i stand til! Så det jeg vil frem til er at det ikke (burde) komme ann på hvilken diagnose man har, men hvilken funksjonsevne og livskvalitet du faktisk har.

Anonymkode: 302ae...a18