Barn som er sjalu

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns hun høres veldig usikker på, noe nå jo være galt på flere områder for henne. Hvor tidlig kan man starte med en slags psykolog slik at hun får hjelp til problemene sine? 

Det må jo være en stor angst fir å bli forlatt som har tatt grobunn i henne. 

Anonymkode: 790c2...1a2

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts: det du kan gjøre, er å prøve så hardt du kan å sette deg inn i den lille jentas situasjon. 
 

1. hun har sannsynligvis opplevd et brudd mellom foreldrene.

2. Hun opplever tryggheten sin truet fordi du og datteren din har kommet inn i bilde.

3. Hun er sannsynligvis i tvil om faren er mest glad i henne.

4. Ved å godta deg og datteren din, må hun gi avkall på ønsket om at foreldrene skal bli kjærester igjen. 
 

her må du være voksen. Dine behov må nesten vike litt når det kommer til et barn. De som sier at faren må sette jenta på plass og ikke la henne styre på, kan ikke nok om barn og barns følelsesreaksjoner. 
 

har jobbet med slike familier i en årrekke. Dette er helt vanlige reaksjoner. At din datter ikke viser samme reaksjoner, er jo fordi hun ikke må konkurrere om noen gunst- hun har jo deg og «overtaket» ved st hun bor fast hos deg. 
 

mannen din høres fin ut. Han velger datterens trygghet over kjæresten. For deg føles det nok urettferdig, men det er jo den eneste rette Prioriteringen når man har barn. Hadde du virkelig likt om mannen du var sammen med/stefaren til datteren din, ga blaffen i datteren sin, hennes følelser og reaksjoner. 
gi det tid, ikke krev så mye av ham nå i denne perioden. Får hun det hun trenger og trygges på det, vil hun roe seg. Gjør det du kan for å skape en plass for henne i familien, og bruk tiden de er sammen på å finne på ting med egen datter. Dere blir tidsnok en enhet. 

Anonymkode: 10b0d...eb7

Jeg mener uansett at det er foreldrene sitt ansvar å gi barn den sunne kjærligheten og ikke la barna styre som de vil. Moren hennes har veldig mye penger og det synes på klær, sko.,mobil og leker. Noe min samboer er svært uenig i. Hun er svært bortskjemt og det sier han selv. Hun har ikke den livstilen her hjemme. Det er fordi vi ikke har penger til å leve sånn. Så jeg har tenk at moren kjøper kjærlighet og faren gir kjærlighet. Men det er ikke rom for meg eller min datter her hjemme. Hun har en utagerende oppførsel noe som var der før vi kom inn i bilde. Hun får så mye kjærlighet fra både min og hans familie men det er ikke nok. Sjalusien tar over i de aller fleste tilfeller. Hun blir sjalu på min pappa eller bestefaren til min datter. Å vi vet ikke hvorfor. Han behandler de helt likt og som sin egen. Andre ting som er svært vanskelig er at vi ønsker barn men jeg har sagt at jeg ikke vil få et barn til verden når situasjonen er sånn. Nå har det gått 2 år uten forbedring. Jeg har til med snakket med FamilieTeam i kommunen for å få råd til hvordan jeg skal være eller håndtere henne og situasjonen. Desverre blir det ikke bedre. Det gjorde jeg etter en telefon fra skolen da hun hadde spredd løgner og fryst ut min datter under flere aktiviteter. Det var vanskelig for meg og faren å ha den samtalen. Han forsvare selvfølgelig henne og sier det er en misforståelse. Som alltid... 

Anonymkode: 976af...ae8

[AnonymBruker]

Fra en som har vært sjalu i sin barndom: Her forer faren hennes sjalusien, veldig.

Jenta trenger nok litt hjelp i fra BUP eller en sosionom for å få ut følelsene sine på en eller annen måte, og hu må bli forklart at livet ikke alltid er helt rettferdig. Følelser i den alderen der er vanskelig, og derfor viktig at hu får et voksent menneske å snakke ut om dette med.

Anonymkode: e5265...78e

[Gjest theTitanic]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi begge har snakket med henne flere ganger men hun er sjalu på veldig mange områder. Vi har sagt at hun mister ikke han fordi han har kjæreste og vise kjærlighet til et annet menneske. Han får ikke snakke med noen på butikken engang uten at hun river og drar han fra den han snakker med. Vet ikke hva jeg skal tenke til tider. 

Anonymkode: 976af...ae8

Hun får bestemme for mye. Hun vil eie ham og det er ikke lov. Det er ikke positivt for noen om hun får makt til å styre ham. Han må sette tydelige grenser. Hun higer etter oppmerksomhet og har mye negative følelser rundt brudd med mor, nytt forhold etc etc og dette må bearbeides. Hun skal få oppmerksomhet. Men hun skal ikke bestemme over deres liv og heller ikke eie ham. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Så han klarte å finne den ene kjæresten etter den andre da han hadde et fiendtlig innstilt mindreårig barn, men ikke en eneste en da hun ble voksen. Det må sies å være maks uflaks.

Hvis barna mine må oppleve et samlivsbrudd og to hjem fordi jeg og mannen ikke klarer å leve sammen, er det minste jeg kan gjøre for dem å prioritere dem resten av barndommen deres. Hvis det fører til at jeg aldri igjen kommer til å få en kjæreste så er det et offer jeg gjør med glede. En hvilken som helst mann som tror han kan komme i mellom oss vil bli droppet på et blunk.

Skjønner ikke helt at dette kan være et poeng i denne sammenheng.. Men siden du så krast nevner det: Onkelen min hadde 3 langvarige forhold i løpet av 18 år. Disse fungerte ikke pga en sjalu datter. Hun holdt på lenge etter at hun ble voksen også, med den siste kjæresten hans. Nå er onkel over 70 år, og det er kanskje ikke like lett å finne kjærligheten. Ikke vet jeg. Men unnet han virkelig mer her i livet. Det er trist han ofret det å leve sammen med noen pga datterens egoisme. 

Det at du mener at både du og mannen din aldri skal kunne elske noen andre igjen hvis dere går fra hverandre, virker for meg urealistisk. Du kan heller ikke kreve dette av mannen din. Ikke rart det oppstår problemer i et samlivsbrudd hvis folk har slike forventinger til hverandre. Det er her heller ikke snakk om å "komme i mellom" far og datter, men å være en del av. Det er to forskjellige ting. 

Anonymkode: be222...22e

[Gjest theTitanic]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg mener uansett at det er foreldrene sitt ansvar å gi barn den sunne kjærligheten og ikke la barna styre som de vil. Moren hennes har veldig mye penger og det synes på klær, sko.,mobil og leker. Noe min samboer er svært uenig i. Hun er svært bortskjemt og det sier han selv. Hun har ikke den livstilen her hjemme. Det er fordi vi ikke har penger til å leve sånn. Så jeg har tenk at moren kjøper kjærlighet og faren gir kjærlighet. Men det er ikke rom for meg eller min datter her hjemme. Hun har en utagerende oppførsel noe som var der før vi kom inn i bilde. Hun får så mye kjærlighet fra både min og hans familie men det er ikke nok. Sjalusien tar over i de aller fleste tilfeller. Hun blir sjalu på min pappa eller bestefaren til min datter. Å vi vet ikke hvorfor. Han behandler de helt likt og som sin egen. Andre ting som er svært vanskelig er at vi ønsker barn men jeg har sagt at jeg ikke vil få et barn til verden når situasjonen er sånn. Nå har det gått 2 år uten forbedring. Jeg har til med snakket med FamilieTeam i kommunen for å få råd til hvordan jeg skal være eller håndtere henne og situasjonen. Desverre blir det ikke bedre. Det gjorde jeg etter en telefon fra skolen da hun hadde spredd løgner og fryst ut min datter under flere aktiviteter. Det var vanskelig for meg og faren å ha den samtalen. Han forsvare selvfølgelig henne og sier det er en misforståelse. Som alltid... 

Anonymkode: 976af...ae8

Her gjør han henne en bjørnetjeneste. Hun kan på denne måten få mye uønsket oppførsel fordi hun da oppnår at han står ved hennes side mot alle andre selv om hun vet at det er hun som har oppført seg dårlig. Han syntes synd på henne og blir ukonsekvent og lar seg styre

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra en som har vært sjalu i sin barndom: Her forer faren hennes sjalusien, veldig.

Jenta trenger nok litt hjelp i fra BUP eller en sosionom for å få ut følelsene sine på en eller annen måte, og hu må bli forklart at livet ikke alltid er helt rettferdig. Følelser i den alderen der er vanskelig, og derfor viktig at hu får et voksent menneske å snakke ut om dette med.

Anonymkode: e5265...78e

Jeg er helt klart enig men det er ikke foreldrene. Har prøvd å få med faren på møte med FamilieTeam men han mener hun ikke trenger det. Så jeg er hjelpeløs. Jeg vil det beste for barnet men ser at her inne blir jeg nesten dømt til å være den slemme fordi jeg skal være den som er voksen å sette mine følelser til side. Synes det er trist. Jeg gjør mer enn det foreldrene gjør for å få ting bedre for henne og situasjonen. 

Anonymkode: 976af...ae8

[Nymerïa]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke helt at dette kan være et poeng i denne sammenheng.. Men siden du så krast nevner det: Onkelen min hadde 3 langvarige forhold i løpet av 18 år. Disse fungerte ikke pga en sjalu datter. Hun holdt på lenge etter at hun ble voksen også, med den siste kjæresten hans. Nå er onkel over 70 år, og det er kanskje ikke like lett å finne kjærligheten. Ikke vet jeg. Men unnet han virkelig mer her i livet. Det er trist han ofret det å leve sammen med noen pga datterens egoisme. 

Det at du mener at både du og mannen din aldri skal kunne elske noen andre igjen hvis dere går fra hverandre, virker for meg urealistisk. Du kan heller ikke kreve dette av mannen din. Ikke rart det oppstår problemer i et samlivsbrudd hvis folk har slike forventinger til hverandre. Det er her heller ikke snakk om å "komme i mellom" far og datter, men å være en del av. Det er to forskjellige ting. 

Anonymkode: be222...22e

Hvor krever jeg at mannen min ikke skal møte noen andre hvis det blir brudd? Jeg hadde ikke krevd noe som helst i et sånt tilfelle, men jeg er ganske sikker på at med hans verdier hadde han satt barna først.

Masse folk lever i årevis uten partner de bor sammen med, masse folk klarer seg fint i årevis som helt single også. Da skulle jeg klart det fint de årene det hadde tatt til barna mine ble myndige. Og nei, jeg hadde ikke latt barna mine blande seg i kjærlighetslivet mitt når de ble voksne. Men det er en helt annen sak.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Så han klarte å finne den ene kjæresten etter den andre da han hadde et fiendtlig innstilt mindreårig barn, men ikke en eneste en da hun ble voksen. Det må sies å være maks uflaks.

Hvis barna mine må oppleve et samlivsbrudd og to hjem fordi jeg og mannen ikke klarer å leve sammen, er det minste jeg kan gjøre for dem å prioritere dem resten av barndommen deres. Hvis det fører til at jeg aldri igjen kommer til å få en kjæreste så er det et offer jeg gjør med glede. En hvilken som helst mann som tror han kan komme i mellom oss vil bli droppet på et blunk.

Så dine barn får oppgaven med å gi deg den kjærligheten du egentlig skal ha fra en annen voksen? Hvor dårlig samvittighet har du planer om å gi dem som ungdommer når de begynner å søke seg vekk fra deg og du sittende der alene?

Anonymkode: 26cf0...294

[AnonymBruker]

Høres ut som det er ts som er sjalu her. 
ikke rart den lille jenten føler på dette da hun bor litt hos dere og litt hos far. Kanskje savner hun han når hun er lenge ifra han? Hvordan har du reagert om ditt barn ble nedprioritert hos sin far? Da hans nye flamme vil ha alenetid med ny dama? 

Anonymkode: ce087...99a

[Kenelz]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Høres ut som det er ts som er sjalu her. 
ikke rart den lille jenten føler på dette da hun bor litt hos dere og litt hos far. Kanskje savner hun han når hun er lenge ifra han? Hvordan har du reagert om ditt barn ble nedprioritert hos sin far? Da hans nye flamme vil ha alenetid med ny dama? 

Anonymkode: ce087...99a

Det er jo ikke normalt at barnet skal føle så ekstremt sjalu om faren retter oppmerksomheten sin i noen sekunder til noen andre. TS virker ikke sjalu, men heller oppgitt over hele situasjonen. Det har gått 2 år og barnet føler fortsatt et behov å kun ha faren for seg selv.

Faren og den biologiske mor bør oppsøke hjelp til dette her. Om det er sånn faren ikke vil det og skal hele tiden nedprioritere dama og bonusdatteren hadde jeg avsluttet forholdet. Man er en familie uansett om man deler blod eller ikke, og om faren ikke skjønner det så er det ikke så mye man får gjort. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg mener uansett at det er foreldrene sitt ansvar å gi barn den sunne kjærligheten og ikke la barna styre som de vil. Moren hennes har veldig mye penger og det synes på klær, sko.,mobil og leker. Noe min samboer er svært uenig i. Hun er svært bortskjemt og det sier han selv. Hun har ikke den livstilen her hjemme. Det er fordi vi ikke har penger til å leve sånn. Så jeg har tenk at moren kjøper kjærlighet og faren gir kjærlighet. Men det er ikke rom for meg eller min datter her hjemme. Hun har en utagerende oppførsel noe som var der før vi kom inn i bilde. Hun får så mye kjærlighet fra både min og hans familie men det er ikke nok. Sjalusien tar over i de aller fleste tilfeller. Hun blir sjalu på min pappa eller bestefaren til min datter. Å vi vet ikke hvorfor. Han behandler de helt likt og som sin egen. Andre ting som er svært vanskelig er at vi ønsker barn men jeg har sagt at jeg ikke vil få et barn til verden når situasjonen er sånn. Nå har det gått 2 år uten forbedring. Jeg har til med snakket med FamilieTeam i kommunen for å få råd til hvordan jeg skal være eller håndtere henne og situasjonen. Desverre blir det ikke bedre. Det gjorde jeg etter en telefon fra skolen da hun hadde spredd løgner og fryst ut min datter under flere aktiviteter. Det var vanskelig for meg og faren å ha den samtalen. Han forsvare selvfølgelig henne og sier det er en misforståelse. Som alltid... 

Anonymkode: 976af...ae8

Først trodde jeg du Ts var en bekymret voksenperson i barnets liv. 
etter å ha lest dette, ser jeg at du bare er en misunnelig, sjalu og kritisk stemor. Du drar fram en haug usakligheter; jentas klær, mors økonomi... det har jo ingenting med saken å gjøre. 
 

og hva i alle dager vet du om mor prøver å kjøpe jentas kjærlighet? Svært grove påstander fra en som liksom er mor selv. 
 

som jeg skrev tidligere (og som du valgte å se totalt bort fra), er at jenta tydeligvis sliter med bruddet. Men dette gjør du om til å være et negativt karaktertrekk ved jenta. Du virker ikke til å være istand til å se andre barns behov, og det kan kanskje være en av årsakene til at mannen din trekker seg vekk? Han merker din motvilje mot barnet. Den er ihvertfall veldig tydelig for oss andre som leser innlegget ditt. 
 

tipper du er svært ung; sv skrivemåten din vil jeg anslå 23-25. Kanskje 27. Synes du skal være tøff nok til å vise samboeren hva du har skrevet her. Den jenta trenger noe mer enn hun får i stemors nærvær..desverre..

Anonymkode: 10b0d...eb7

[Kenelz]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Først trodde jeg du Ts var en bekymret voksenperson i barnets liv. 
etter å ha lest dette, ser jeg at du bare er en misunnelig, sjalu og kritisk stemor. Du drar fram en haug usakligheter; jentas klær, mors økonomi... det har jo ingenting med saken å gjøre. 
 

og hva i alle dager vet du om mor prøver å kjøpe jentas kjærlighet? Svært grove påstander fra en som liksom er mor selv. 
 

som jeg skrev tidligere (og som du valgte å se totalt bort fra), er at jenta tydeligvis sliter med bruddet. Men dette gjør du om til å være et negativt karaktertrekk ved jenta. Du virker ikke til å være istand til å se andre barns behov, og det kan kanskje være en av årsakene til at mannen din trekker seg vekk? Han merker din motvilje mot barnet. Den er ihvertfall veldig tydelig for oss andre som leser innlegget ditt. 
 

tipper du er svært ung; sv skrivemåten din vil jeg anslå 23-25. Kanskje 27. Synes du skal være tøff nok til å vise samboeren hva du har skrevet her. Den jenta trenger noe mer enn hun får i stemors nærvær..desverre..

Anonymkode: 10b0d...eb7

du er ikke noe bedre selv når du skal påpeke alder og skrivemåten til ts. 

Før du kommer med sånne utsagn om ts så vet ingen av oss om den egentlige situasjonen. Ts har sikkert en grunn til å tro hvorfor hun mora «kjøper» kjærlighet til barnet.

Kjenner selv en mor som på mange måter gjør det og barnet merker det selvfølgelig selv. 

[Addie]

Kan ikke du få dekket dine behov når hun sover? Det finnes mange måter å vise at man er glad i hverandre uten å kose og kysse på. 
dere kan spille spill, leke ute, lage mat sammen osv?

[Kenelz]

1 minutt siden, Addie said:

Kan ikke du få dekket dine behov når hun sover? Det finnes mange måter å vise at man er glad i hverandre uten å kose og kysse på. 
dere kan spille spill, leke ute, lage mat sammen osv?

Tror ikke den beste løsningen er å holde avstand når jenta er til stede. Man skal få lov til å vise kjærlighet til hverandre, om så det bare er å holde hender uten at jenta skal få panikk og/eller bli sjalu. 

Man unngår bare problemet, man løser det ikke. 

Mitt beste tips er å ta kontakt med noen som kan hjelpe Ts. Hvordan alle har det i familien er ikke sunt. Synes også synd i den andre jenta som er glad i bonusfaren, men blir hele tiden nedprioritert eller føler på favorisering.