Barn som er sjalu

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg og min samboer har en unge hver fra tidligere. De er like gamle, begge jenter på 8 år. Mitt problem er at hans barn er utrolig sjalu. Hun takler ikke han tuller med min datter eller meg. Hun takler ikke at jeg gir han en klem eller kyss eller holder hender uten at hun omtrent får panikk og prøver å splitte oss. Nå har han begynt å gi meg og min datter mindre kjærlighet og trenger alene tid med henne flere ganger i uka og på helg, det er noe som tærer på meg. Jeg har sagt det og han merker det på meg at jeg blir lei men gjør ikke noe med det. Jeg har nå begynt tvile på om dette virkelig er verdt det. Er dette normalt???? Iallefall ingen god følelse. 

 

Anonymkode: 976af...ae8

[AnonymBruker]

Bor hans datter sammen med dere 100% 

Anonymkode: ce087...99a

[AnonymBruker]

 Hun er her 3 uker og borte 2 uke. Han jobber borte så han har henne på heltid når han er hjemme. 

Anonymkode: 976af...ae8

[AnonymBruker]

Her må du nesten bare være overbærende med denne jenten synes jeg. Du er den voksne her. Det er klart at din samboer vil prøve å gjøre det beste for datteren sin, og hvis han merker at han får konkurranse fra deg, vil han selvfølgelig velge sin datter . Det vil nok sikkert gå seg til etterhvert.

Anonymkode: 91e5a...2b0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må du nesten bare være overbærende med denne jenten synes jeg. Du er den voksne her. Det er klart at din samboer vil prøve å gjøre det beste for datteren sin, og hvis han merker at han får konkurranse fra deg, vil han selvfølgelig velge sin datter . Det vil nok sikkert gå seg til etterhvert.

Anonymkode: 91e5a...2b0

Når skal vi være en familie når han bare skal være med henne? Eller datteren bestemmer det. Vi vil gjerne være med vi også. 

Anonymkode: 976af...ae8

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg. Har du prøvd å sette deg ned med henne, og forklare at hun ikke trenger å se på deg som en trussel, men at du og er glad i pappaen hennes, noe som jo er en fin ting. 

Anonymkode: 91e5a...2b0

[AnonymBruker]

Han må være den voksne og la henne forstå at hun ikke kan diktere hans liv. Han må lære henne å forstå at han ikke forsvinner om han har voksen kjærlighet til deg og en omsorg for et annet barn. 

Anonymkode: 26cf0...294

[Nymerïa]

Hvor lenge har dere bodd sammen?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det skjønner jeg. Har du prøvd å sette deg ned med henne, og forklare at hun ikke trenger å se på deg som en trussel, men at du og er glad i pappaen hennes, noe som jo er en fin ting. 

Anonymkode: 91e5a...2b0

Vi begge har snakket med henne flere ganger men hun er sjalu på veldig mange områder. Vi har sagt at hun mister ikke han fordi han har kjæreste og vise kjærlighet til et annet menneske. Han får ikke snakke med noen på butikken engang uten at hun river og drar han fra den han snakker med. Vet ikke hva jeg skal tenke til tider. 

Anonymkode: 976af...ae8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Hvor lenge har dere bodd sammen?

Snart 2 år uten bedring. 

Anonymkode: 976af...ae8

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han må være den voksne og la henne forstå at hun ikke kan diktere hans liv. Han må lære henne å forstå at han ikke forsvinner om han har voksen kjærlighet til deg og en omsorg for et annet barn. 

Anonymkode: 26cf0...294

Føler meg egoistisk men jeg trenger faktisk kjærlighet jeg også om vi skal være i et forhold. 

Anonymkode: 976af...ae8

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg og min samboer har en unge hver fra tidligere. De er like gamle, begge jenter på 8 år. Mitt problem er at hans barn er utrolig sjalu. Hun takler ikke han tuller med min datter eller meg. Hun takler ikke at jeg gir han en klem eller kyss eller holder hender uten at hun omtrent får panikk og prøver å splitte oss. Nå har han begynt å gi meg og min datter mindre kjærlighet og trenger alene tid med henne flere ganger i uka og på helg, det er noe som tærer på meg. Jeg har sagt det og han merker det på meg at jeg blir lei men gjør ikke noe med det. Jeg har nå begynt tvile på om dette virkelig er verdt det. Er dette normalt???? Iallefall ingen god følelse. 

 

Anonymkode: 976af...ae8

Han ser at datteren ikke trives med dette og prioriterer henne og hennes følelser. Det er jo bra. 

Trives ikke du med det så bør dere heller ikke være sammen. 

Anonymkode: 790c2...1a2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snart 2 år uten bedring. 

Anonymkode: 976af...ae8

Da er det jo et bevis på at dette ikke går seg til. Han må faktisk velge mellom dere. Ville du valgt bort eget barn?

Anonymkode: 790c2...1a2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi begge har snakket med henne flere ganger men hun er sjalu på veldig mange områder. Vi har sagt at hun mister ikke han fordi han har kjæreste og vise kjærlighet til et annet menneske. Han får ikke snakke med noen på butikken engang uten at hun river og drar han fra den han snakker med. Vet ikke hva jeg skal tenke til tider. 

Anonymkode: 976af...ae8

Da er det på tide å begynne å sette grenser for henne. Blir hun sånn med venninner også er hun snart helt venneløs. Hun høres bortskjemt og føyd i alle retninger. Tillates slik hjemme hos moren også?

Anonymkode: 26cf0...294

[AnonymBruker]

Ts: det du kan gjøre, er å prøve så hardt du kan å sette deg inn i den lille jentas situasjon. 
 

1. hun har sannsynligvis opplevd et brudd mellom foreldrene.

2. Hun opplever tryggheten sin truet fordi du og datteren din har kommet inn i bilde.

3. Hun er sannsynligvis i tvil om faren er mest glad i henne.

4. Ved å godta deg og datteren din, må hun gi avkall på ønsket om at foreldrene skal bli kjærester igjen. 
 

her må du være voksen. Dine behov må nesten vike litt når det kommer til et barn. De som sier at faren må sette jenta på plass og ikke la henne styre på, kan ikke nok om barn og barns følelsesreaksjoner. 
 

har jobbet med slike familier i en årrekke. Dette er helt vanlige reaksjoner. At din datter ikke viser samme reaksjoner, er jo fordi hun ikke må konkurrere om noen gunst- hun har jo deg og «overtaket» ved st hun bor fast hos deg. 
 

mannen din høres fin ut. Han velger datterens trygghet over kjæresten. For deg føles det nok urettferdig, men det er jo den eneste rette Prioriteringen når man har barn. Hadde du virkelig likt om mannen du var sammen med/stefaren til datteren din, ga blaffen i datteren sin, hennes følelser og reaksjoner. 
gi det tid, ikke krev så mye av ham nå i denne perioden. Får hun det hun trenger og trygges på det, vil hun roe seg. Gjør det du kan for å skape en plass for henne i familien, og bruk tiden de er sammen på å finne på ting med egen datter. Dere blir tidsnok en enhet. 

Anonymkode: 10b0d...eb7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Hun er her 3 uker og borte 2 uke. Han jobber borte så han har henne på heltid når han er hjemme. 

Anonymkode: 976af...ae8

Hun savner jo pappaen sin etter at han har vært borte så lenge. Du overdriver. Tenkt hvordan du hadde gjort når du var liten hvis du ikke så faren sin i to uker. Bare la de få litt alenetid. 

Anonymkode: 4c602...bd3

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det på tide å begynne å sette grenser for henne. Blir hun sånn med venninner også er hun snart helt venneløs. Hun høres bortskjemt og føyd i alle retninger. Tillates slik hjemme hos moren også?

Anonymkode: 26cf0...294

Jeg syns hun høres veldig usikker på, noe nå jo være galt på flere områder for henne. Hvor tidlig kan man starte med en slags psykolog slik at hun får hjelp til problemene sine? 

Det må jo være en stor angst fir å bli forlatt som har tatt grobunn i henne. 

Anonymkode: 790c2...1a2

[AnonymBruker]

Jeg har en onkel. Hans datter altså min kusine var alltid sjalu på kjærestene hans. Den ene kjæresten etter den andre orket ikke mer pga dette. Kusinen min aksepterte aldri noen ny dame i livet til onkel. I dag har kusina mi flyttet til utlandet, og onkel fant seg ikke noen ny. Han er veldig ensom. Det er trist synes jeg, at barna skal få styre på denne måten. Det er vanskelig for alle parter. Men jeg mener at barna før eller siden må akseptere at mor eller far finner seg en ny partner. De kan ikke bestemme over hvordan de voksne skal elske hverandre, og her mener jeg i ditt tilfelle at far må være tydelig tidlig, så dette ikke får utviklet seg. Selvfølgelig skal han vise datteren sin masse kjærlighet i likhet som før. Han er jo ikke noe mindre glad i henne, men hun må også se at det finnes andre i livet hans. Tror dette vil hjelpe på følelsene hennes til faren i fremtiden, jo tidligere han tar kampen og prater med henne. 

Anonymkode: be222...22e

[Nymerïa]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en onkel. Hans datter altså min kusine var alltid sjalu på kjærestene hans. Den ene kjæresten etter den andre orket ikke mer pga dette. Kusinen min aksepterte aldri noen ny dame i livet til onkel. I dag har kusina mi flyttet til utlandet, og onkel fant seg ikke noen ny. Han er veldig ensom. Det er trist synes jeg, at barna skal få styre på denne måten. Det er vanskelig for alle parter. Men jeg mener at barna før eller siden må akseptere at mor eller far finner seg en ny partner. De kan ikke bestemme over hvordan de voksne skal elske hverandre, og her mener jeg i ditt tilfelle at far må være tydelig tidlig, så dette ikke får utviklet seg. Selvfølgelig skal han vise datteren sin masse kjærlighet i likhet som før. Han er jo ikke noe mindre glad i henne, men hun må også se at det finnes andre i livet hans. Tror dette vil hjelpe på følelsene hennes til faren i fremtiden, jo tidligere han tar kampen og prater med henne. 

Anonymkode: be222...22e

Så han klarte å finne den ene kjæresten etter den andre da han hadde et fiendtlig innstilt mindreårig barn, men ikke en eneste en da hun ble voksen. Det må sies å være maks uflaks.

Hvis barna mine må oppleve et samlivsbrudd og to hjem fordi jeg og mannen ikke klarer å leve sammen, er det minste jeg kan gjøre for dem å prioritere dem resten av barndommen deres. Hvis det fører til at jeg aldri igjen kommer til å få en kjæreste så er det et offer jeg gjør med glede. En hvilken som helst mann som tror han kan komme i mellom oss vil bli droppet på et blunk.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Så han klarte å finne den ene kjæresten etter den andre da han hadde et fiendtlig innstilt mindreårig barn, men ikke en eneste en da hun ble voksen. Det må sies å være maks uflaks.

Hvis barna mine må oppleve et samlivsbrudd og to hjem fordi jeg og mannen ikke klarer å leve sammen, er det minste jeg kan gjøre for dem å prioritere dem resten av barndommen deres. Hvis det fører til at jeg aldri igjen kommer til å få en kjæreste så er det et offer jeg gjør med glede. En hvilken som helst mann som tror han kan komme i mellom oss vil bli droppet på et blunk.

Du har gode poenger. MEN: på et område snakker du av uvitenhet. Å gå gjennom 18/ 20 år uten voksenkjærlighet er forferdelig ensomt . Når man er godt gift, er det sikkert vanskelig å forestille seg hvor ensomt det kan bli.

Anonymkode: 10b0d...eb7