Separasjonsangst hos valp?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en valp på 8mnd. Valpen var flink til å være alene hjemme i begynnelsen og kunne da være alene i to timer uten å ødelegge/bjeffe, men så ble det plutselig helt galt, valpen begynte å ødelegge løse ting som lå på bord/benk ol, og den bjeffer omtrent konstant. Jeg har gått ned til at jeg fjerner alt løst, og er ute av huset ca 30 minutter med valpen på kamera, og da bjeffer valpen omtrent hele tiden, jeg har leietaker under meg, så det er uansett ikke greit at den bjeffer så mye. Har blitt rådvill på hva jeg skal gjøre for at valpen skal bli trygg på å være hjemme alene. Når jeg er borte i noen få minutter går det sånn passe greit, men den bjeffer litt likevel. Den er forøvrig i en periode hvor den bjeffer på absolutt alt som beveger seg utenfor vinduene og dørene  Noen som har noen gode råd? Jeg har vært veldig heldig som har kunnet vært hjemme med valpen så lenge, men nå endres det snart. Valpen klarer seg forøvrig helt topp når den sitter i bilen i flere timer, helt uten å bjeffe eller ødelegge, men nå som sommeren kommer blir ikke det aktuelt. 

Anonymkode: b4933...b01

[Tabris]

Du bør gå tilbake og starte helt fra scratch. For hver gang du er ute så lenge at han begynner å bjeffe, så får han igjen en negativ erfaring med å være hjemme alene.

Start med å gå fra så kort at hunden ikke bjeffer eller reagerer. Om det betyr at du bare går ut døren, lukker den og så går inn igjen, så gjør du det. Gjenta gjerne 10-15 ganger om dagen til hunden ikke lenger reagerer på at du går ut døren. Så øker du med noen få sekunder og fortsetter på det steget til hunden er helt avslappet osv. Gå frem så gradvis at hunden ikke rekker å stresse seg opp/bjeffe. Gjør han det, gå inn igjen med en gang og gå tilbake i treningen.

Husk at det er mot en hunds natur å være alene og borte fra sin sosiale gruppe. Dermed må vi gå frem så sakte at hunden alltid er trygg på det vi gjør.

Hvis du må gå fra ham i perioden når du trener på det, så få enten noen til å passe ham eller ha ham med deg i bilen. Hvis han får en ny negativ erfaring med å være hjemme alene, så raser du rett tilbake i treningen igjen.

Ang. bjeffing på det som beveger seg utenfor, så ville jeg motbetinget dette. Dvs endret assosiasjonen til det han hører/ser fra noe skummelt til noe kjekt. Det kan du gjøre med å si kort "bra!" og gi godbit hver gang det er noe som beveger seg utenfor, slik at han over tid kan assosisere det med godbit fra deg i stedet for noe skummelt å bjeffe på.

Frykt som ikke jobbes med vil dessverre ofte bli verre, så jeg ville tatt tak i begge deler med en gang.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Tabris skrev:

Du bør gå tilbake og starte helt fra scratch. For hver gang du er ute så lenge at han begynner å bjeffe, så får han igjen en negativ erfaring med å være hjemme alene.

Start med å gå fra så kort at hunden ikke bjeffer eller reagerer. Om det betyr at du bare går ut døren, lukker den og så går inn igjen, så gjør du det. Gjenta gjerne 10-15 ganger om dagen til hunden ikke lenger reagerer på at du går ut døren. Så øker du med noen få sekunder og fortsetter på det steget til hunden er helt avslappet osv. Gå frem så gradvis at hunden ikke rekker å stresse seg opp/bjeffe. Gjør han det, gå inn igjen med en gang og gå tilbake i treningen.

Husk at det er mot en hunds natur å være alene og borte fra sin sosiale gruppe. Dermed må vi gå frem så sakte at hunden alltid er trygg på det vi gjør.

Hvis du må gå fra ham i perioden når du trener på det, så få enten noen til å passe ham eller ha ham med deg i bilen. Hvis han får en ny negativ erfaring med å være hjemme alene, så raser du rett tilbake i treningen igjen.

Ang. bjeffing på det som beveger seg utenfor, så ville jeg motbetinget dette. Dvs endret assosiasjonen til det han hører/ser fra noe skummelt til noe kjekt. Det kan du gjøre med å si kort "bra!" og gi godbit hver gang det er noe som beveger seg utenfor, slik at han over tid kan assosisere det med godbit fra deg i stedet for noe skummelt å bjeffe på.

Frykt som ikke jobbes med vil dessverre ofte bli verre, så jeg ville tatt tak i begge deler med en gang.

Tusen takk for svar! Har tenkt jeg kanskje måtte begynne fra scratch, men håpte jeg slapp  Problemet er egentlig når hun ser jeg tar bilen og kjører fra garasjen, for hun står ved vinduet med døra og kikker ut. Så hun ser om jeg er i hagen, og da går det greit, men om jeg tar bilen går det galt med en gang. Kanskje jeg må prøve å ta en kjøretur i nabolaget på et minutt eller to, vente til hun ikke bjeffer og så gå inn igjen. Ville du gjort det flere ganger om dagen, eller kun en gang i løpet av en dag? Vil progresjonen gå tilbake om vi ikke trener på et par dager? 

Anonymkode: b4933...b01

[Tabris]

Just now, AnonymBruker said:

Tusen takk for svar! Har tenkt jeg kanskje måtte begynne fra scratch, men håpte jeg slapp  Problemet er egentlig når hun ser jeg tar bilen og kjører fra garasjen, for hun står ved vinduet med døra og kikker ut. Så hun ser om jeg er i hagen, og da går det greit, men om jeg tar bilen går det galt med en gang. Kanskje jeg må prøve å ta en kjøretur i nabolaget på et minutt eller to, vente til hun ikke bjeffer og så gå inn igjen. Ville du gjort det flere ganger om dagen, eller kun en gang i løpet av en dag? Vil progresjonen gå tilbake om vi ikke trener på et par dager? 

Anonymkode: b4933...b01

Hvis hun begynner å bjeffe, så har hun allerede fått en negativ erfaring og da er det for sent. Det har lite for seg å vente til hun slutter å bjeffe før du går inn igjen. Hun bjeffer ikke fordi hun er "slem" eller "ulydig", men antagelig fordi hun er redd. (Siden du sier hun bjeffer lenge, hadde det bare vært frustrasjonsbjeffing fordi hun ikke fikk være med så hadde hun antagelig roet seg mye fortere). 

Du kan gå så langt du kommer mot bilen FØR hun begynner å bjeffe og så gå tilbake igjen og jobbe deg gradvis derfra. Men det kan være det er enklere å sperre for vinduet slik at hun ikke kan se ut når du går.

Jeg ville trent flere ganger om dagen, for å få mest mulig progresjon. Men det forutsetter at du trener så gradvis at hun ikke får noen negativ erfaring. Det kan være lurt å filme henne for å se om hun faktisk klarer å roe seg, selv om hun ikke bjeffer. Du kan la være å trene noen dager, men det bør ikke gå for lang tid mellom hver gang. Jo flere gode og vellykkede treningsøkter du får til hvor hun får en positiv erfaring med at du går og kommer tilbake, jo raskere kan progresjonen komme.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tabris skrev:

Hvis hun begynner å bjeffe, så har hun allerede fått en negativ erfaring og da er det for sent. Det har lite for seg å vente til hun slutter å bjeffe før du går inn igjen. Hun bjeffer ikke fordi hun er "slem" eller "ulydig", men antagelig fordi hun er redd. (Siden du sier hun bjeffer lenge, hadde det bare vært frustrasjonsbjeffing fordi hun ikke fikk være med så hadde hun antagelig roet seg mye fortere). 

Du kan gå så langt du kommer mot bilen FØR hun begynner å bjeffe og så gå tilbake igjen og jobbe deg gradvis derfra. Men det kan være det er enklere å sperre for vinduet slik at hun ikke kan se ut når du går.

Jeg ville trent flere ganger om dagen, for å få mest mulig progresjon. Men det forutsetter at du trener så gradvis at hun ikke får noen negativ erfaring. Det kan være lurt å filme henne for å se om hun faktisk klarer å roe seg, selv om hun ikke bjeffer. Du kan la være å trene noen dager, men det bør ikke gå for lang tid mellom hver gang. Jo flere gode og vellykkede treningsøkter du får til hvor hun får en positiv erfaring med at du går og kommer tilbake, jo raskere kan progresjonen komme.

Igjen, tusen takk for svar! Jeg skal prøve på det, hun pleier stort sett alltid å gi fra seg et lite bjeff med en gang vi går ut, og så blir det stille rundt et minutt før hun begynner å bjeffe litt igjen. Så da bør jeg kanskje satse på å gå inn i den perioden mellom det første bjeffet og før hun begynner å bjeffe igjen.  Vi har henne på videokamera på mobilen nå, men jeg hadde egentlig tenkt å investere i kamera med mikrofon, sånn at jeg kunne prøvd å be henne om å gå på plassen sin når hun bjeffer men det ble kanskje  bare dumt. 

Anonymkode: b4933...b01

[Tabris]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Igjen, tusen takk for svar! Jeg skal prøve på det, hun pleier stort sett alltid å gi fra seg et lite bjeff med en gang vi går ut, og så blir det stille rundt et minutt før hun begynner å bjeffe litt igjen. Så da bør jeg kanskje satse på å gå inn i den perioden mellom det første bjeffet og før hun begynner å bjeffe igjen.  Vi har henne på videokamera på mobilen nå, men jeg hadde egentlig tenkt å investere i kamera med mikrofon, sånn at jeg kunne prøvd å be henne om å gå på plassen sin når hun bjeffer men det ble kanskje  bare dumt. 

Anonymkode: b4933...b01

Det er forskjell på en hund som bjeffer fordi den bare er frustrert og vil være med og en hund som bjeffer fordi den er redd for å være alene. 

Min hund vil også noen ganger bjeffe med en gang jeg går, fordi han vil være med. Men han er ikke redd, fordi i løpet av noen få minutter så roer han seg og går og legger seg og sover resten av tiden han er alene - enten det er to eller åtte timer. (Jeg har filmet ham flere ganger). En hund som kommer med noen få frustrasjonsbjeff for så å roe seg og sove resten av tiden er ikke noe problem.

Men en hund som bare fortsetter å bjeffe, som vandrer frem og tilbake, ikke klarer å roe seg, ikke legger seg ned - det er en hund som er redd for å være alene. Og da hjelper det ikke å be den gå og legge seg eller vente med å komme inn til den er rolig. Har den begynt å bjeffe, så er det et tegn på at den allerede har blitt så redd at den tyr til bjeff og den har da allerede fått (enda) en negativ erfaring med å være hjemme alene. Bjeffingen er bare et symptom på redselen, og det er denne underliggende følelsen man må ta tak i ved å begynne helt på ny og gjøre hunden trygg på å være alene. At man ikke setter den i en situasjon hvor den blir så redd at den kaver seg opp, stresser og bjeffer. 

[Min_hund_er_Grå]

I alle dager da. Det er snakk om en valp her. Dere er klarer over at hunder har utviklings stadier? som oss mennesker har. Dem kommer ikke ferdig mentalt modnet. Å her gå inn med en masse fancy ord og teknikker uten å ta hensyn til stadiet på hunden vitner bare om manglende kunnskap.

Valpen har begynt sin kjønnsmodning. Den er i mangel av noe bedre bilde en tenåring. Hormoner og frustrasjon er årsaken og tygging og bjeffing er resultatet.

Oppretthold så godt det lar seg gjøre en god relasjon til hunden, fortsett med lydighet og alt det koselige. Hold egen frustrasjon til null eller så lite som mulig, valpen kan gjør så godt den kan. Dette er en fase og som alle andre faser tar den slutt.

[xinnia]

4 minutter siden, Min_hund_er_Grå skrev:

I alle dager da. Det er snakk om en valp her. Dere er klarer over at hunder har utviklings stadier? som oss mennesker har. Dem kommer ikke ferdig mentalt modnet. Å her gå inn med en masse fancy ord og teknikker uten å ta hensyn til stadiet på hunden vitner bare om manglende kunnskap.

Valpen har begynt sin kjønnsmodning. Den er i mangel av noe bedre bilde en tenåring. Hormoner og frustrasjon er årsaken og tygging og bjeffing er resultatet.

Oppretthold så godt det lar seg gjøre en god relasjon til hunden, fortsett med lydighet og alt det koselige. Hold egen frustrasjon til null eller så lite som mulig, valpen kan gjør så godt den kan. Dette er en fase og som alle andre faser tar den slutt.

Enig i dette . Hunden har kommet i det som kalles "spøkelsesalder", i tillegg har du som nevnt- vært hjemme med valpen til nå. 

Vær rolig når du skal dra - ikke gå fra en hund som er gira og klar for lek...