Positive opplevelser på sykehuset?

[Gjest Lasox]

Inspirert av en annen tråd. Lei av å bare lese negative saker til enhver tid.

Har vært mye på sykehuset gjennom tiden i min barndom. Der hvor jeg har vært nære på å død fire ganger, blitt operert to ganger, blitt transportert av helikopter, ambulanse, endeløse med dager og netter med sterkt lungebetennelse, men allikevel har det jo kommet noen positive historier av det.

Som et lite barn og så mye som jeg hadde vært på sykehuset så hadde jeg naturligvis god tillit til folka i hvite sykehusklær. Kanskje litt for god tillit? 🙈Hadde tydeligvis hoppet på fanget til en godt voksen mann uten å kjenne til ham ifølge moren min! 😂 🙈

En annen gang når jeg ble operert sist gang for en «utblåsning» i halsen for et par år siden. Så var jeg selvfølgelig neddopet når jeg våknet. Det første jeg spurte faren min når jeg først våknet ifølge ham var om han og moren min hadde kranglet! 🤣 🙊 (Dem er skilt og er hyppig til å krangle). Under samme tiden jeg var på sykehuset så var jeg mentalt klar til å reise hjem siden operasjonen skjedde på en tirsdag er det en dag jeg har en fast avtale med aktiviteter. Var så klar til å reise til aktiviteten for og få servert middag, spille kortspill og være sosial. Ble så skuffet ☹️ over når jeg fikk beskjed om at det var uaktuelt og jeg skal på rehabilitering for tre uker. Rehabilitering nå for i tre uker?! Har jo aldri følt det bedre tenkte jeg! 🤣 🙈

Ble blant annet nektet av legen om å spise, men var så sulten så hadde tydeligvis mast på legene mine om å få spise! Fikk tilslutt lov til å ta en brødskive, men tok to! 😂 🙈

Har du noen historier? 

Endret 19. mai 2020 av Lasox

[AnonymBruker]

Denne ligger vel litt feil? Om du rapporterer innlegget ditt kan tråden bli flyttet til riktig underforum😉

Anonymkode: 9f225...507

[GjestSiden2006]

På 28.5.2020 den 10.56, AnonymBruker skrev:

Denne ligger vel litt feil? Om du rapporterer innlegget ditt kan tråden bli flyttet til riktig underforum😉

Anonymkode: 9f225...507

Og det er ikke gjort så da gjør jeg det. 😉

[AnonymBruker]

Tja. Vet ikke om den er så morsom, men jeg synes det var litt artig å tenke på etterpå da. 

Jeg ble sendt fra fastlegen til sykehuset med mistanke om seneskade. Jeg kunne ikke løfte armen opp når jeg hadde hånden i visse vinkler. Legen på sykehuset mente bestemt at det var nok bare overfladisk sår og at smertene kun var sårsmerter. Han skulle ha meg til å kun få lokalbedøvelse så skulle han bare sy igjen. 

Men jeg stod på mitt om at det var skade der og at jeg nektet lokalbedøvelse fordi jeg visste de kom til å måtte legge meg i narkose uansett når de oppdaget skaden. Så han la meg inn og bestilte operasjon til dagen etter, men fortsatte å påstå det kun var overfladisk. 

I hvert fall. Jeg ble lagt i narkose og da jeg ble vekt og de hadde tatt ut tuben fra halsen min så husker jeg at jeg spurte hvorfor jeg hadde gips på. De sa det var fordi de hadde sydd senen sammen igjen. Relativt neddopet som jeg var så utbrøt jeg noe groggy "Det var det jeg visste! Jeg hadde rett og legen hadde feil. Jeg er ekspert på min egen kropp!". Så sovnet jeg igjen. En liten statementh fra min side bare. De har sikkert hørt verre/bedre ting fra pasienter som nettopp har våknet fra narkose, men jeg er ei veldig stille og forsiktig jente så det er ikke likt meg i det hele tatt å si slikt. 

Anonymkode: ec2d6...a9a

[AnonymBruker]

Sykehuset har reddet livet mitt - jeg tenker at mer positiv kan vel en handling neppe bli. ❤️ 

Anonymkode: 896bf...cde

[petterm]

Etter en operasjon på riksen ble jeg av forskjellige grunner liggende på overvåkning i flere dager. Jeg var relativt "oppegående". En av pleierne som passet på meg synes synd på meg. Får å få tida til å gå fikk hun tillatelse av legen til å gi meg en sightseeing tur i  rullestol rundt på sykehuset. Bl. a. viste hun meg rommet som er reservert for kongen. 

Det var det en fin opplevelse å bli vist litt ekstra omsorg.