bulimi, slanking

[Gjest gjest nå]

Er såå lei av å tenke på hvordan jeg ser ut hele tiden.. er Aldri fornøyd..

Er ca 170 høy, veier vel 56kg.. ekke såå mye nei, vet dte. men jeg er ikke fornøyd, bærer ikke vekta mi fint. KAn innrøme at jeg ikke er feit, men føler meg sånn..

Når kan det ta slutt.. spiser OFTE godteri, usunn mat, for mye mat (uten å kaste opp)) hva feiler dt meg...

Når jeg er hjemme derimot kan jeg spise lite og gå og kaste opp fordi jeg har muligheten..

Og NEI! jeg vil IKKE ha hjelp.. bare få vekk de tankene, eller gå ned i vekt..

Ysj, dette ble feil.. Måtte bare få ut noen tanker. :cry:

[Cathie]

Har du mulighet til å trene noe da?? Fordi, ved å kaste opp så går du ikke noe ordentlig ned i vekt.. Du gjør på en måte bare vekta di mer ustabil! Men hvis du gidder og trene litt så kanskje du kan bli litt mer fornøyd med deg selv!

[MorningStar]

Jeg er lavere enn deg, og veier rundt det samme som deg. Og jeg syns jeg ser ut som en pinne. Alle sier at jeg har godt av å legge litt mer.

Jeg tror du har et vrangbilde av åssen du ser ut. Jeg er 168 cm og 57 kg og har BMI som er ved grensen mot undervektighet.

Å se ut som zombie med kun skinn og bein er ikke attraktivt for noen. Og du blir i tillegg syk av det.

Ingen grunn til å slanke seg. Bare begynn å spis det du syns er godt samtidig som du også legger opp tid til trening.

[Gjest Gjesta]

Har du mulighet til å trene noe da?? Fordi' date=' ved å kaste opp så går du ikke noe ordentlig ned i vekt.. Du gjør på en måte bare vekta di mer ustabil! Men hvis du gidder og trene litt så kanskje du kan bli litt mer fornøyd med deg selv![/quote']

Dette er kanskje ikke riktig anbefaling å komme med til en person som allerede er tynn, men som sliter med selvbildet, heller tvert i mot.

Trening kan hjelpe på den måten at du blir mer glad i kroppen din, og får skiftet fokus bort fra utseende til funksjon. I hvertfall har det hjulpet meg, som til tider har hatt (og har) et forstyrret syn på kropp, vekt og mat.

Du trenger IKKE å gå ned i vekt, men du trenger å lære å akseptere deg selv. Det er der trening muligens kan hjelpe.

[Cathie]

Var på en måte det jeg mente... Uttrykte meg litt galt på en måte tror jeg, men det er i alle fall det som hjelper meg, jeg er ganske tynn egentlig, men føler at jeg godt kunne gått ned en del kg, er 174 høy og veier ca 60kg.. For meg er det veldig lett å ikke spise i hele tatt.. Men de gangene jeg klarer og trene så har jeg lettere for og spise, siden da vet jeg at jeg trener! Og blir da mer fornøyd siden jeg vet at jeg gjør ting på rett måte!

Var bare meningen å komme med et alternativ til å kaste opp/sulte seg!

[-Fisken-]

Tankene er vonde. Vet veldig godt hvordan det er.

Vær veldig forsiktig med å kaste opp, det blir så altfor fort en vane. Og selv om du kaster opp, er ikke maten "borte". før du rekker å kaste opp, har kroppen allerede sugd til seg en del næring, og det er heller ikke sikkert at du får opp alt.

For å si det sånn, bedre å spise en sjokoladebit og nyte/kose deg med den, enn å slenge i seg en svær sjokolade og deretter kaste opp - sansynligvis får du i deg flest kalorier på den siste måten.

Du er absolutt ikke feit eller kraftig eller noe sånt, du har en veldig fin kroppsevekt, hadde nok heller ikke hatt vondt av å legge på deg.

Tren, ta massasjetimer, slapp av i badekaret, bli kjent med kroppen din. Prøv å spise sunt, men ikke bli fanatisk. Det er lov å kose seg også!

Ikke gå på butikken når du er sulten, og ikke kjøp inn usunn mat som du har liggende.

Kjøp isteden masse deilig frukt og grønnsaker som du liker.

håper virkelig det ordner seg!

[mari]

vær så snill, slutt! Min bestevenninne sliter med dette og hun fikk seg en vekker da hun måtte på sykehuset med hjertefeil. Kroppen tålte ikke mer. Som deg kan hun spise mye ute, både godteri og drikke øl, men hjemme er det en annen sak.

Du ødlegger deg selv og jeg blir trist på dine vegne, og jeg kjenner deg ikke. Har du snakket med familie eller venner om dette? Husk det er noen som er glad i deg, og som ville blitt veldig glad hvis du stoler nok på dem til å fortelle det, om ikke annet enn for støtte. Nå er min venninne ennå tynner, og "alle" vet det, ikke fordi hun har sagt det, men fordi det synes veldig godt nå.

Mari

[Sienna]

Og NEI! jeg vil IKKE ha hjelp.. bare få vekk de tankene, eller gå ned i vekt..

:

Hvis du ikke vil ha hjelp, kan du ikke forvente at tankene går bort. Og uansett hvor mye du går ned i vekt, kommer de ikke til å forsvinne.

Rådene om å trene etc, er gode, men ikke fullverdige. De vil sannsynligvis gjøre lite med et så forvrengt selvbilde som du har.

Hvorfor vil du ikke ha hjelp, forresten?

[Gjest Skien]

Jeg har det akkurat sånn. Men jeg veier 70 kg. Og er 170 høy.Føler meg som en flodhest når jeg leser dette iallfall. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har forbud mot å trene av legen, da jeg har en utmattelses sykdom. Har kjæreste, men tenker hele tiden på at jeg ikke er bra nok, tykk osv. Har hatt det sånn siden barneskolen egentli. Og nå er jeg tjue. Skal det ikke gå over snart? eller sliter alle med sånt hele livet?

[Hjalmarlover]

Jeg er lavere enn deg, og veier rundt det samme som deg. Og jeg syns jeg ser ut som en pinne. Alle sier at jeg har godt av å legge litt mer.

Jeg tror du har et vrangbilde av åssen du ser ut.

Mm...man forstår jo ikke hvordan man egentlig ser ut. Jeg slet med bulimi en stund etter jeg begynte på ungdomsskolen-og kom inn i en litt feil gjeng. Det som hjalp meg var psykolog(spesilalist) og det å få nye venner som hjalp meg med selvbildet. Jeg var og har alltid vært liten,men allikevel følte jeg meg ordentlig stygg og tykk. Vet hvordan du har det... Er så utrolig mye fokusering på kropp og det å være "perfekt"(mer enn da jeg hadde spiseforstyrrelser),så er jammen ikke lett på være ung jente! Men få hjelp før du blir ordentlig syk! Det er ingen "skam" eller noe flaut i det å si at du trenger hjelp-mange innser ikke det en gang. Så om du ikke tror du vil klare å komme deg ut av dette selv eller du synes det blir verre,er mitt råd å gå til psykolog. Jeg syntes det hjalp mye-jeg følte at forelderene mine ikke forstod meg i det hele ta. de sa bare "du er ikke tykk",men det hjalp ikke mye. En psykolog vil hjelpe deg med gode råd og oppfølging etterpå!

Håper det går bra! En stooor klem fra meg!

[Lindapuz]

Er ca 170 høy, veier vel 56kg.. ekke såå mye nei, vet dte. men jeg er ikke fornøyd, bærer ikke vekta mi fint. KAn innrøme at jeg ikke er feit, men føler meg sånn.. :cry:

So what, jeg er 5 cm høyere og veier dobbelt så mye som deg!!!! Forstår ikke hvordan du kan føle deg feit!!!

[Hjalmarlover]

So what, jeg er 5 cm høyere og veier dobbelt så mye som deg!!!! Forstår ikke hvordan du kan føle deg feit!!!

Nei, ingen andre forstår jo det,men når man har slike forstyrrelser tenker man ikke klart i forhold til sitt eget kroppsbilde!! Husker bare til tiden tilbake når jeg hadde spiseforstyrrelser...jeg syns jeg var tykk og ble aldri perfekt. Når jeg nå ser tilbake på bilder, ser jeg jo mager ut! Blir helt kvalm...skjønner jo ikke at jeg fikk meg selv til å tro at jeg var tykk!

[-Fisken-]

Skjønner at det ikke er moro å høre sånt når man selv er litt over normalen, men det er desverre sånn det er med spiseforstyrrelser. En person som så og si kun består av knokler og hud, kan synes hun er feit.

Jeg er 171 og veier ca 51, men føler meg absolutt ikke tynn. Sikkert ikke moro for deg å høre, det skjønner jeg, men det har seg en gang sånn at jeg har en fucka hjerne som gjør at jeg ikke ser det riktige blidet av meg selv i speilet, etter 4 år med spiseforstyrrelser.