Hvordan er forholdet ditt til din svigermor?

[AnonymBruker]

På 15.5.2020 den 8.07, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvordan forhold dere har til deres svigermødre? 

Jeg kan begynne med meg:

Jeg har et helt OK forhold til min svigermor, dvs vi omgås av og til, men vi er ikke nære. Jeg gjorde alt for å prøve å skape et godt forhold til min svigermor. Jeg stilte opp masse, kjøpte fine bursdagsgaver, morsdagsgaver, hjalp henne med husarbeid, praktisk gjøremål, inviterte henne ofte på middag eller lunsj. Men samme hva jeg gjorde var jeg ikke god nok, hun takket ofte nei til invitasjoner, møtte sjeldent opp i sitt barnebarns bursdager, overså meg totalt i sammenkomster. 
 

Så jeg ga opp til slutt, nå har vi en hyggelig tone når vi møtes ca. 1 gang i året. Jeg måtte bare innse at hun liker meg ikke, og det er helt greit. Jeg har heller begynt å bruke mer tid og energi på folk som liker meg. Dette er trist, men en løsning som fungerer for oss begge, hun har et nært forhold til min svigerinne, altså min manns brors kone, så de er mye sammen. Så hun er ikke ensom på noen måte. 

Anonymkode: 907e6...41a

Så dårlig.Kuttet henne ut! Svelgte så mange kameler at hun til slutt stakk oss i ryggen. Nei livet er bedre uten noen ganger!

Anonymkode: 7d407...1f4

[Monimoni]

Jeg har en svigermor som prøver å bestemme hvilket rom barnebarnet hennes, (dvs. sønnen til mannen min) skal ha i det nye huset vårt som vi akkurat har kjøpt. Hun mener at barnebarnet må få det største rommet av de tre. Jeg mener at vi voksne kan ta det største rommet, mens barnet (16 år) kan ta de to andre rommene. Dette liker ikke svigermor og senest i dag spurte hun om vi er blitt enige om romfordeling! Irriterer meg egentlig ganske mye. Er jeg en dårlig svigerdatter? Er det for mye forlangt av meg at to voksne personer trenger et større rom??

[AnonymBruker]

Godt forhold, hun tenker på alle rundt seg , klok dame men Har en tendens å snakke seg selv ned « huff nei nå var jeg dum» «nei huff sa jeg noe dumt nå «,» ikke bry dere om meg jeg sier mye rart» ... akkurat det blir jeg lei av 

Anonymkode: ee74a...4cb

[AnonymBruker]

2 timer siden, Monimoni skrev:

Jeg har en svigermor som prøver å bestemme hvilket rom barnebarnet hennes, (dvs. sønnen til mannen min) skal ha i det nye huset vårt som vi akkurat har kjøpt. Hun mener at barnebarnet må få det største rommet av de tre. Jeg mener at vi voksne kan ta det største rommet, mens barnet (16 år) kan ta de to andre rommene. Dette liker ikke svigermor og senest i dag spurte hun om vi er blitt enige om romfordeling! Irriterer meg egentlig ganske mye. Er jeg en dårlig svigerdatter? Er det for mye forlangt av meg at to voksne personer trenger et større rom??

De fleste gir de største rommene til barna

Anonymkode: d5c15...8e2

[Husfruen89]

Har et veldig godt forhold til svigermor, og hun er en fantastisk farmor. Vi gjør ting alene sammen, og stiller opp for hverandre. Vi kan prate om nesten alt, men noen ting kan hun holde skjult for oss (f.eks at hennes far/mannens morfar ble langt inn på sykehuset etter en alvorlig hendelse), da er det deilig at vi er så trygge på hverandre at vi kan lufte topplokket uten sure miner..

[AnonymBruker]

Veldig bra, hun er morsom, avslappet, snill og til å stole på. I tillegg er hun en fantastisk farmor for sønnen vår. Setter stor pris på henne. 

Anonymkode: 5588b...9a6

[AnonymBruker]

På en måte er hun omtenksom og hjelpsom, ordner opp og styrer på. 

 

Samtidig kan det bli for mye av det gode. Hun kan ringe for å minne oss på at søppelbilen skal komme neste dag, så vi må huske å sette søppeldunkene ned til veien. Når jentungen er i nærheten, er det hun som avgjør hva jenta "har bruk for" av bekledning eller hvordan maten skal spises, selv om jeg eller samboer er rett ved siden av.

 

Jeg har lært meg å sette pris på at oppvasken blir tatt og kjøkkenbenkene ryddet og vasket når hun er innom for å mate husdyra. Men kommentarer om det aller meste, og følelsen av å bli oppdratt av henne på lik linje med min egen datter, den er litt vanskeligere å takle.

Anonymkode: 3c963...efc

[AnonymBruker]

Hun er dessverre gått bort, noe jeg opplever som en stor sorg. Hun var treneren min i mange år, og en av de få voksenpersonene jeg hadde som alltid var der for meg. Hun så hvordan jeg hadde det, skjønte at ikke alt var topp hjemme, og gjorde det hun kunne for meg. 

Jeg er 100% sikker på at hun hadde vært verdens beste farmor for barna mine, men de fikk hun dessverre aldri møte. 

Anonymkode: 72a48...dc5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

når hun er innom for å mate husdyra mens vi er bortreist. 

Skulle bare føye til noe. 

Anonymkode: 3c963...efc

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste gir de største rommene til barna

Anonymkode: d5c15...8e2

Det har aldri jeg opplevd hos noen jeg kjenner. Barna skal ikke ha plass til dobbeltseng og klesoppbevaring til 2 personer. Hovedsoverommet er foreldrenes. 

Anonymkode: 72a48...dc5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De fleste gir de største rommene til barna

Anonymkode: d5c15...8e2

Det har jeg aldri sett faktisk 🤔

Anonymkode: 7fec6...221

[AnonymBruker]

3 timer siden, Monimoni skrev:

Jeg har en svigermor som prøver å bestemme hvilket rom barnebarnet hennes, (dvs. sønnen til mannen min) skal ha i det nye huset vårt som vi akkurat har kjøpt. Hun mener at barnebarnet må få det største rommet av de tre. Jeg mener at vi voksne kan ta det største rommet, mens barnet (16 år) kan ta de to andre rommene. Dette liker ikke svigermor og senest i dag spurte hun om vi er blitt enige om romfordeling! Irriterer meg egentlig ganske mye. Er jeg en dårlig svigerdatter? Er det for mye forlangt av meg at to voksne personer trenger et større rom??

Såklart skal dere ha det største rommet.

Hadde svart "Syntes det er frekt og respektløst å prøve å bestemme over andres hjem, for det har ingen noenting med. Vi er foreldre og familie, og vi bestemmer heldigvis over vårt private hjem"

Anonymkode: 73055...3bd

[AnonymBruker]

Vet denne tråden er gammel. Men er det noen som har erfaring med det å komme inn i familien, når mannen har barn med eksen sin gjennom mange år, som igjen har ett godt forhold til både han og moren (altså sin gamle svigermor)? Jeg og kjæresten har ikke barn sammen, så vi har ikke det som binder meg til familien og svigermor, på en måte.

Anonymkode: 4fba7...a9e

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2020 den 8.07):

Jeg lurer på hvordan forhold dere har til deres svigermødre? 

Jeg kan begynne med meg:

Jeg har et helt OK forhold til min svigermor, dvs vi omgås av og til, men vi er ikke nære. Jeg gjorde alt for å prøve å skape et godt forhold til min svigermor. Jeg stilte opp masse, kjøpte fine bursdagsgaver, morsdagsgaver, hjalp henne med husarbeid, praktisk gjøremål, inviterte henne ofte på middag eller lunsj. Men samme hva jeg gjorde var jeg ikke god nok, hun takket ofte nei til invitasjoner, møtte sjeldent opp i sitt barnebarns bursdager, overså meg totalt i sammenkomster. 
 

Så jeg ga opp til slutt, nå har vi en hyggelig tone når vi møtes ca. 1 gang i året. Jeg måtte bare innse at hun liker meg ikke, og det er helt greit. Jeg har heller begynt å bruke mer tid og energi på folk som liker meg. Dette er trist, men en løsning som fungerer for oss begge, hun har et nært forhold til min svigerinne, altså min manns brors kone, så de er mye sammen. Så hun er ikke ensom på noen måte. 

Anonymkode: 907e6...41a

Bra . Nettopp det du skal gjøre. Dropp gaver og tilbud om hjelp. Ikke tenk meg på henne. Du høres veldig fin ut. Bruk tiden din på de som fortjener den. 

[AnonymBruker]

Jeg har er godt forhold til min svigermor.  Hun har alltid stilt opp og er raus og hyggelig. Grei å snakke med og veldig snill. 
vært sammen med mannen i 20 år og aldri hatt en diskusjon eller noe negativt med svigermor. 
vi har ikke daglig kontakt, men er hos de på middager osv.  våre barn er tenåringer nå. Vi hadde mye mer kontakt da barna var små, de stilte opp mye. de hadde bare våre barn. 
nå har mannens bror fått små barn, og nå er svigers mye opptatt av de barna. 
tenker det er kjempebra, for den kontakten er gull. Det hjelper også svigers til å holde seg ung 
 

Anonymkode: 545c7...a24

[Vera Vinge]

Jeg har et nært og godt forhold til min svigermor. Hun er en topp dame, som er morsom å være sammen med og veldig flink bestemor. Barna elsker henne. Vi er på mange måter veldig forskjellige, men vi er på ferier osv, og det har aldri vært uenigheter mellom oss. Det hjelper nok også at vi kjenner hverandre så godt og hun tåler at man snakker direkte til henne om noe er problematisk. 

Nå handler denne tråden om svigermødre, men jeg hadde et enda nærere forhold til min svigerfar. Han var som en ekstra far for meg, og jeg sørget veldig da han døde for noen år siden. Han var så varm og interessert og hjelpsom. Og så jobbet vi innenfor samme fagfelt, så vi ble alltid sittende igjen ved middagsbordet og prate om faglige tema. Pluss at han var en enormt engasjert bestefar. Føler at jeg har vært usedvanlig heldig med svigerforeldre.

[AnonymBruker]

Helt ok forhold. Kommer fint overens med henne, men hun er kjapt ute med å skulle utnytte både sønnen, datteren, og deres partnere. Hun ville blant annet at vi skulle avlyse ferien for å hjelpe henne med noe (slike type ting). Så har lært meg å ha et godt forhold, men ikke for nært, da renner det inn med oppgaver, og det har jeg rett og slett ikke tid til med barn, studier og jobb. (Hjelper gjerne altså, men ikke hele tiden med ting hun fint kunne fikset selv). 

 

Anonymkode: a14c1...cf2

[AnonymBruker]

Hadde et veldig godt forhold til min svigermor

Hun blandet seg aldri opp i hvordan vi gjorde ting, og var en fin sjel.

Hun viste takknemlighet når hun var på middag ( 2-3 ganger i uka), og når vi hver sommer fikk henne instalert på hytta på fjellet og fikk hentet henne når hun skulle hjem. Vi var også mye med henne der. Hun ble enke som ung mor, og har hatt nok å slite med. Det er fint å tenke tilbake på at vi var med å gjøre alderdommen fin, selv om hun gikk bort alt for tidlig.

Anonymkode: 9c9c7...12d

[AnonymBruker]

Gammel tråd, men.

Hadde et godt forhold til min svigermor frem til en liten stund før vi fikk barn. Vi var sammen 12 år før vi fikk barn. 

Da ble det intenst mas om barn - og litt for mye meninger om våre livsvalg. 
 

Det toppet seg når barnet ankom og tiden etter. Noe av grunnen var at hun ble sykere og fikk mer «egoistisk» personlighet kombinert med at hun nok er en litt egoistisk person på sett og vis.

Veldig generøs med det hun har - men samtidig veldig krevende. 
 

Jeg tok mer og mer avstand fordi det ble for mye - og mannen min synes relasjonen nå er voldsomt krevende. Dette på grunn av stor endring i personlighet - eller: kall det forsterking kanskje. 
 

Dersom hun ikke hadde vært så påvirket personlighetsmessig av sykdom tror jeg forholdet hadde vært mye bedre. 

Anonymkode: 65bcc...81c

[AnonymBruker]

Min svigermor på 70+ er inkluderende, aktiv og åpen, hun behandler meg som en slags datter. 

Men hun er litt enkel og vi har ingen dypere samtaler om noe som helst. Hun har veldig enkle verdensbilder og har vel en tendens til å være litt rasistisk innimellom. Dessuten tror hun dagens kvinner fortsatt stort sett står på kjøkkenet, det selv om hun vet at jeg har en lederstilling og jobber mye. 

Vi kommer uansett ganske greit overens  og hun er veldig, veldig glad i alle barnebarna sine. Det er nok for meg 😊

Anonymkode: afef2...bed