Hvordan er forholdet ditt til din svigermor?

[AnonymBruker]

Jeg sitter med en følelse at jeg ikke er helt «inne» i familien, om du skjønner. 
Samboeren min og jeg har begge barn fra tidligere, men vi har ingen barn sammen. 
Vet ikke om det er derfor eller ikke, det at jeg har barn. 
Foreldrene til samboer er veldig engasjerte besteforeldre for hans barn. Det er litt sårt, for mitt barn har ingen besteforeldre som er engasjerte. 

Anonymkode: ca34f...10c

[AnonymBruker]

Forholdet var bra inntil ganske nylig da hun droppet å komme i bursdagen til 3-åringen vår. Hun ville ikke kjøre de 30 minuttene det tar å komme til oss. Jeg ble skikkelig såret, men mannen min virker ikke å bry seg. Hun er invitert 17 mai i morgen også, men har takket nei fordi hun heller vil være hjemme. Er ikke det merkelig når du har barnebarn på 3 og 1 år og har mulighet til å feire med dem? Hun ser dem kanskje en gang annenhver mnd og da har hun alltid med masse gaver. Min egen mor er innom 3-4 ganger i uka, og begrenser stort sett gaver til litt spesielle anledninger. Lurer på hvem de vil få best forhold til...nå holder jeg det sivilisert når vi møtes, men inni meg er jeg såret og lei meg for at hun ikke virker å bry seg med å treffe barnebarna. 

Anonymkode: 952ed...e17

[AnonymBruker]

Sånn mellom oss er det bra, Men vi er veldig forskjellige. Samboeren min er vanvittig glad i henne og det er fint å se de har ett så nært forhold. Kjenner jeg sliter litt med å forholde meg til hvem hun var i oppveksten til barna. Hun drakk mye, forsvant ofte flere dager på fylla og gav guttene sine alt av materielle goder pga. Dårlig samvittighet. Drikker til tider en god del nå og, men er jo egentlig ei veldig grei og sprek dame, ung til sinns.

Det jeg kanskje sliter mest med, er hvordan jeg ser at samboer har blitt formet av oppveksten. 

Anonymkode: 27040...4ce

[AnonymBruker]

Hun har tatt meg inn som en datter. Jeg setter veldig pris på og har stor respekt for henne. Hun er ei tøff dame som mener mye, så det hender vi er uenige om noe. Engasjert bestemor, som gjerne tar barnebarnet en helg for å avlaste oss litt. 

Anonymkode: 75aa4...61c

[FantasDick]

Hun er fantastisk, og vi har et godt forhold. Viser meg stolt fram til kjente når vi er ute sammen, hjelper meg/oss med stort og smått, snapper daglig, god å prate med og jeg er "en av ungene" hennes. Vi bor en kort kjøretur fra hverandre og i perioder er vi mye sammen. Drar gjerne på besøk til henne alene. Har sovet over hos henne noen ganger når jeg jobber sent på kvelden og tidlig neste morgen. Hun er engasjert i både oss og ungene og passer de gjerne. Vi klipper plen og maler huset hennes osv. 

Hun kan være litt streng og vi er av og til uenige, men hun er aldri "sur" eller frekk. 

[AnonymBruker]

Uke det beste, men hun er flink med babyen vår. Vi er litt forskjellige og hun har en del problemer så litt vanskelig å omgås henne og hun snakker veldig lite.. 

Anonymkode: 09057...e49

[AnonymBruker]

Jeg har aldri taklet svigermødre. Min første svigermor fra jeg var 17-21 sa alltid at hun syns synd på sønnen sin som hadde falt for meg. Hun håpet at jeg aldri satte begrensninger for han fordi jeg hadde hatt et tøft liv. Hun gjorde ofte narr av meg, først alene og etter hvert fikk hun med seg sønnen sin på det. Husker jeg ikke hadde familie å være med, men før henne var det for tidlig at jeg og kjæresten skulle feire sammen. Vi hadde da vært samboere i 2 år, men likevel fikk jeg ikke komme. Jeg satt alene i leiligheten vår. En annen jul så fikk jeg en pakke fra kjæresten også forteller hun at hun hadde pakket den inn så stygt hun kunne. Glad det der tok slutt, for han sto ikke lenge opp mot moren sin. 

Svigermor 2 var ikke bedre, heller verre. Første tiden var hun kjempe hyggelig og veldig inkluderende. Jeg holdt egentlig litt trygg avstand for jeg så hvordan hun og stefaren terroriserte ei annen svigerinne i familien. Den dagen hun forsvant ut av bildet så fikk jeg samme hatet. Akkurat som om de bare måtte mislike noen. Mye stygt skjedde i den tiden der, hun fikk også med sønnen sin på sin side etter hvert. Så det ble slutt mellom oss etter 3 som samboere og en liten baby. Nå har jeg merket på ungen min at etter å ha vært med farmor så har han fraser som går negativt ut på meg. Setninger han ellers ikke ville klart å finne på selv. 

Så fikk jeg ny samboer og det første jeg fikk høre var at hans biologiske mamma var gal. Selv hadde han null kontakt med moren sin pga måten hun var på. Så da var det lett for meg å blokkere all kontakt fra første stund. Jeg tror ikke jeg takler flere svigermødre. Samboer har ei stemor som er ei kjempe koselig og god dame, så han behandler henne som en mamma. Det er det nærmeste jeg kommer svigermor nå og det er helt ok. 

Anonymkode: e04c2...60b

[AnonymBruker]

Jeg digger min svigermor (og svigerfar altså, men siden TS spurte om svigermor fokuserer jeg på henne) 😀 hun er snill, familiekjær, har bein i nesa, stelte godt med meg da jeg hadde operert, kjøper inn en ost jeg liker godt når vi er på besøk, døren deres er alltid åpen for meg, alltid koselig å ha på besøk, strikker ting til meg dersom hun tror jeg vil bli glad for noe, hun er en veldig god mor til min mann og han søster, respekterer at andre har andre meninger og er behjelpelig om det skulle være noe. Vi kan prate om alt mulig, og vi planlegger å reise på sydenferie bare oss to.

Jeg forsøker å være en like god svigerdatter som hun er en svigermor. Gleder meg til hun blir farmor til den kommende ungen vår, hun er virkelig super 😊 har selvsagt sine feil og mangler, som alle andre, men jeg vil ikke være henne foruten. 

En bra dame som oppdro en bra mann, som jeg er så heldig å være gift med. ❤

Anonymkode: e1276...bf9

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri taklet svigermødre. Min første svigermor fra jeg var 17-21 sa alltid at hun syns synd på sønnen sin som hadde falt for meg. Hun håpet at jeg aldri satte begrensninger for han fordi jeg hadde hatt et tøft liv. Hun gjorde ofte narr av meg, først alene og etter hvert fikk hun med seg sønnen sin på det. Husker jeg ikke hadde familie å være med, men før henne var det for tidlig at jeg og kjæresten skulle feire sammen. Vi hadde da vært samboere i 2 år, men likevel fikk jeg ikke komme. Jeg satt alene i leiligheten vår. En annen jul så fikk jeg en pakke fra kjæresten også forteller hun at hun hadde pakket den inn så stygt hun kunne. Glad det der tok slutt, for han sto ikke lenge opp mot moren sin. 

Svigermor 2 var ikke bedre, heller verre. Første tiden var hun kjempe hyggelig og veldig inkluderende. Jeg holdt egentlig litt trygg avstand for jeg så hvordan hun og stefaren terroriserte ei annen svigerinne i familien. Den dagen hun forsvant ut av bildet så fikk jeg samme hatet. Akkurat som om de bare måtte mislike noen. Mye stygt skjedde i den tiden der, hun fikk også med sønnen sin på sin side etter hvert. Så det ble slutt mellom oss etter 3 som samboere og en liten baby. Nå har jeg merket på ungen min at etter å ha vært med farmor så har han fraser som går negativt ut på meg. Setninger han ellers ikke ville klart å finne på selv. 

Så fikk jeg ny samboer og det første jeg fikk høre var at hans biologiske mamma var gal. Selv hadde han null kontakt med moren sin pga måten hun var på. Så da var det lett for meg å blokkere all kontakt fra første stund. Jeg tror ikke jeg takler flere svigermødre. Samboer har ei stemor som er ei kjempe koselig og god dame, så han behandler henne som en mamma. Det er det nærmeste jeg kommer svigermor nå og det er helt ok. 

Anonymkode: e04c2...60b

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om svigermonstre som blir sjalu på sin sønns kjæreste.  
Nå er jeg sammen med verdens beste mann fra Tyskland. Er storfornøyd med at svigermor bor i Tyskland (hun er veldig søt og snill, men godt å ha de litt langt unna...).

Anonymkode: 358b7...6f8

[Anki-]

Jeg har et ikke-eksisterende forhold til henne. Trodde i mange år at vi hadde et bra forhold til det kom opp masse grums hun og dattera hennes mente om meg. Da valgte jeg å bryte kontakta, og kommer aldri til å ønske kontakt med noen av dem igjen.

[pingeling]

Har verdens mest omsorgsfulle svigermor som virkelig har tatt meg under vingene som en del av familien.  Og hun er en fantastisk bestemor. 

Det var ikke gitt at det ville skje. Når mannen min traff meg, og sa til moren sin at han trodde jeg og henne ville ha mye til felles var svaret at det trodde hun ikke... Men så feil tok hun

[AnonymBruker]

Før jeg selv ble svigermor syntes jeg det var så rart at det var så mye negativitet rundt det å være svigermor, både på Kg og ikke minst i filmer som handler om den fæle stemoren. 

 Nå skjønner jeg hvorfor.  Da sønnen min fikk seg kjæreste forandret han oppførsel på alle plan. Han glemte meg fullstendig og sluttet å komme på besøk, tekste meg og ringe.

Han var en lovende fotballspiller men han sluttet med det da han fikk kjæreste. Han sluttet på faget og begynte å studere noe nytt, som han tidligere har fortalt at han aldri har hatt interesse for.  De var mye hjemme hos kjæresten og moren hennes, og hun har på en måte tatt min plass. Det er hun som har gjort ting for min sønn som det er helt opplagt at jeg som hans mor skulle gjøre. 

 Trist som f*** ja men  det er noe som bare skjer! 

Anonymkode: 2fdb5...841

[AnonymBruker]

Elsker henne, for alt! Makan til dame. Hun og svigerfar har skapt min drømmeprins. Sendt han ut i verden og for å finne meg.

Meg, som ikke trodde slike mennesker fantes.

Altså, hun er norsk-pakistaner, over 75 år og snill som dagen er lang. Varm, morsom, elskverdig, hjelpsom, omtenksom, sterk,... Har omtrent ikke ord!

 

Hun er dypt takknemlig for meg, for barnebarna og for alt sprøtt vi finner på sammen. 

Jeg skjønte ganske raskt, at de foreldrene som har fostret denne fyrverkerkeriet av en mann må være intet annet enn spektakulære selv. 

Anonymkode: 9fa0c...c9b

[AnonymBruker]

Dårlig. Det vil si vi har ett helt platonisk forhold og har det supert utenpå fasaden. Snapper til hverandre noen ganger per uke høflighetsfraser, men snakkes skjelden. Hun er alkoholiker, pg sliter med syken og vil ikke innerømme det. Døtrene og svigerfar er alle enige i dette og vi har alle skjermet barnebarna for henne i fulleperioder oppover, men ingen andre enn meg og mannen har tatt det opp direkte og satt foten ned for aleneovernatting for barna på hytta blandt annet da hun drikker mest der. Økonomien, hus og heim er det ingen utfordringer med og det viktigste er perfekt fasade.

Jeg kan egentlig ikke utstå hverken henne eller svigerfar lenger. Pga at vi tok opp dette med alkoholen og at vi ikke godtar alt, så går det utover barna våre. De kommer aldri på kamper, forestillinger osv, uten at ett av de andre barnebarna som er på samme trinn også er med på forestilllingen/kampen. De pamprer både døtrene som har valgt å overse dette misbruket og ikke mist hiver ut masse penger på synlige måter til de andre barnebarna, hvor våre står tomhendte. Alt fra oppmerksomhet de gir/hvordan de omtaler barna til bilkjøp. Heldigvis er det oppegående «gammeltanter/onkler». Ikke at de gir noen gaver av økonomisk verdi, noe vi heller ikke har behov for, men de støtter oss og stiller opp på store dager, fremsnakker våre unger og oss som foreldre m.m. 
 

Mannen min har prøvd å ta dette opp med foreldrene sine utallige ganger, og forteller at han (og vi) føler oss utenfor. Da går samtalen pent og pyntelig for seg før hun ringer stupfull kvelden etterpå og griner og sier at hun bare vil bli elsket av sønnen sin fordi han er hennes lille gutt (mannen min er over 40 år). Når han ringer for å da nå svigerfar tar ikke han tlf og sier dagen etter at han rømte fra situasjonen og gjorde som han sov..! Må legge til at svigerfar er ingen svak mann og hadde absolutt klart å stille opp og stå i det om han hadde syntes det var verd det.

 

Vi har som sagt god kontakt med hans utvidet familie og veldig god kontakt med min kjernefamilie. Prøver å glede oss over det og leve vårt liv. Alle ungene vet hva dette går i (alle tenåringer) da vi ikke lenger kunne skjule at farmor var full og de ble så leie seg når de igjen og igjen opplevde at de tok med seg de andre på storbyferier, kjøpte bil eller rett og slett fortalte hvor fantastisk kjekt det hadde vært å sett x og u på fotballcup i helga og våre unger hadde spilt på samme turnering bare andre tidspunkt uten at de så en eneste kamp. Og joda, de hadde full oversikt over spilletider.

 

Anonymkode: 0f2f1...130

[AnonymBruker]

Mødre elsker meg. Alltid. Det er bare døtrene deres som ikke kan fordra meg.

Anonymkode: 303c4...30e

[AnonymBruker]

On 5/16/2020 at 9:52 PM, AnonymBruker said:

Min egen mor er innom 3-4 ganger i uka

Uff, kan tenke meg mannen din blir sprø av at svigermorra kommer daglig.

Anonymkode: 6e632...c87

[Kittykat]

Selv om jeg og svigermor er ganske forskjellig når det gjelder enkelte ting, så er hun likevel en ganske god svigermor. Hun er ekstremt gavmild og familiekjær. Hun stiller opp hvis det er noe, enten det gjelder økonomisk eller praktisk hjelp. Hun er også, for meg iallefall, en person som vokser på deg (grows on you). Hun har vært svigermoren min i 20 år nå. Hun har også vært en fantastisk bestemor for barna våre. Så sånt sett, så har jeg vært heldig.

[AnonymBruker]

Har et godt forhold til svigerforeldrene mine. Kjekke og greie og stiller opp hvis vi spør. Kan snakke med de om det meste og er glad i de begge to 

Anonymkode: 545c7...a24

[AnonymBruker]

Har et ambivalent forhold til min svigermor. Hun vil alle alt vel og er ingenting vondt i henne, men hun er kanskje en smule psykisk utviklingshemmet, så det går ikke an å snakke med henne om så altfor mye og jeg må ta mest ansvar for samtalen. Det er naturlig nok slitsomt. Og gjør at det er få aktiviteter vi kan dele. Og kan ikke snakke om barna f.eks annet enn "så flinke barn, så fine barn, det går bra med barna". 

I tillegg greier ikke mannen å snakke med sin mor så alt det ansvaret faller på meg. Han er dessuten skuffet og kanskje litt sint på den oppveksten, da moren gjerne aldri burde fått barn men er for skjør til å skjønne det selv. 

Synes det er vondt og leit å ikke ha noe særlig til godt familieforhold med svigers. Og når barna blir litt større vil de også merke mer at besteforeldrene ikke greier å snakke med de og interessere seg for de... huff. 

Hvis man valgte mann basert på svigerfamilien ville mannen min aldri fått seg mine og familie. 

Anonymkode: 6f2bd...970

[AnonymBruker]

På 16.5.2020 den 21.52, AnonymBruker skrev:

Forholdet var bra inntil ganske nylig da hun droppet å komme i bursdagen til 3-åringen vår. Hun ville ikke kjøre de 30 minuttene det tar å komme til oss. Jeg ble skikkelig såret, men mannen min virker ikke å bry seg. Hun er invitert 17 mai i morgen også, men har takket nei fordi hun heller vil være hjemme. Er ikke det merkelig når du har barnebarn på 3 og 1 år og har mulighet til å feire med dem? Hun ser dem kanskje en gang annenhver mnd og da har hun alltid med masse gaver. Min egen mor er innom 3-4 ganger i uka, og begrenser stort sett gaver til litt spesielle anledninger. Lurer på hvem de vil få best forhold til...nå holder jeg det sivilisert når vi møtes, men inni meg er jeg såret og lei meg for at hun ikke virker å bry seg med å treffe barnebarna. 

Anonymkode: 952ed...e17

Du har ikke vurdert om det har med koronasituasjonen å gjøre da? Det kan hende hun ikke har det så greit for tiden. 

Anonymkode: 6f2bd...970