Hvordan er forholdet ditt til din svigermor?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan forhold dere har til deres svigermødre? 

Jeg kan begynne med meg:

Jeg har et helt OK forhold til min svigermor, dvs vi omgås av og til, men vi er ikke nære. Jeg gjorde alt for å prøve å skape et godt forhold til min svigermor. Jeg stilte opp masse, kjøpte fine bursdagsgaver, morsdagsgaver, hjalp henne med husarbeid, praktisk gjøremål, inviterte henne ofte på middag eller lunsj. Men samme hva jeg gjorde var jeg ikke god nok, hun takket ofte nei til invitasjoner, møtte sjeldent opp i sitt barnebarns bursdager, overså meg totalt i sammenkomster. 
 

Så jeg ga opp til slutt, nå har vi en hyggelig tone når vi møtes ca. 1 gang i året. Jeg måtte bare innse at hun liker meg ikke, og det er helt greit. Jeg har heller begynt å bruke mer tid og energi på folk som liker meg. Dette er trist, men en løsning som fungerer for oss begge, hun har et nært forhold til min svigerinne, altså min manns brors kone, så de er mye sammen. Så hun er ikke ensom på noen måte. 

Anonymkode: 907e6...41a

[AnonymBruker]

Bedre etter at vi fikk barn. Da gikk hun en «oppgave» å fokusere på. Hun er en fantastisk bestemor til barna mine, og da ble det mindre viktig at hun er en krevende svigermor. 

Anonymkode: ff0bd...104

[AnonymBruker]

Det er trist det behandles  forskjell på folk når det ikke ligger noen grunn for det. 

Det er godt du har slått deg til ro med at slik er det, og at dere har det greit i dag

Mitt forhold til min svigermor er veldig fint. Vi kan finne på ting sammen, ofte også med min manns søster. Men jeg er svigerdatter, ikke datter. Og slik skal det være

 

Anonymkode: e98bc...15e

[AnonymBruker]

Svigermor er krevende, men hun er en veldig flink bestemor. Vi har et godt forhold selv om vi ikke er «venner» som ringes hele tiden. Jeg snapper bilder av barna daglig, hun svarer alltid engasjert. De bor på andre siden av landet og vi besøker dem en uke i påske/jul (annethvert år, da vi bytter på med min familie) og en uke hver sommer. De besøker oss 3-4 langhelger i året.

Anonymkode: 1c7c0...327

[Angelheart2]

Min svigermor har selv valgt å ikke involvere seg noe særlig i hverken sin sønn eller sine barnebarn, så vårt forhold er ganske så ikke-eksisterende. Hun har et tett forhold til både svoger og svigerinne, men den yngste sønnen er tydeligvis ikke bra nok. Mine barn har aldri sett på henne som noen bestemor, bare ei som kommer innimellom, når det passer henne selv. 

Vel, jeg tenker det er hennes tap og sørger ikke. 

(Ps. forholdet mellom henne og sønnen var ikke noe annerledes før jeg kom inn i bildet, altså, så det er ikke min feil....)

[AnonymBruker]

Min svigermor har to sønner, og hun krangler konstant med den ene (min mann). Min mann er en som ikke er redd for å si meningen sin, og han har mange meninger, så det er ikke rart at de blir uenige noen ganger - men hun kan finne på å slå til ham (hardt), hun blir sur i ukesvis, og ved en anledning har hun løpt ut på gata (med mye folk der) hylgråtende fordi sønnen hennes var så SLEM mot henne stakkars, hørtes jo ut som om han hadde knivstukket henne når alt han hadde gjort var å nekte å male stua i en farge hun likte bedre. Vår stue, altså. I en leiebolig. 

 

Siden hun ikke liker sønnen sin, og siden jeg LIKER sønnen hennes - og nekter å være med å baksnakke ham - så liker hun ikke meg heller. Det har hun sagt rett ut, flere ganger. Og da vi fikk barn så var det bare negativt å høre om barnet også, hen var dum, tykk, og så videre. Så da flyttet vi LANGT unna, og besøker dem en gang i skuddåret. 

Noen mennesker må man bare holde avstand til. 

Anonymkode: 0624c...71f

[AnonymBruker]

Hun er familie. Vi har likt hverandre og respektert hverandres roller helt fra starten. Hun har uttrykt til mannen at han er heldig som har meg, og jeg vet hun inkluderer meg som en slags datter - hun behandler alle svigerbarna slik, så det er ingen forskjellsbehandling. 

Vi kan fint ta en kaffekopp eller en middag sammen, kun oss - stikker gjerne ut av huset en tur for å ta et glass om gutta skal se fotball. Som med enge foreldre synes jeg tre netter er maks når det kommer til overnattingsbesøk. Vi har heller ikke et fortrolig forhold der vi kommer til hverandre med problemer, men nå er ingen av oss slik av person at vi har behov for å brette ut følelseslivet vårt. Ellers kan hun helt fint (nå når jeg er ganske voksen selv) ringe meg for tips om praktiske ting, oppskrifter, med mer. 

Anonymkode: 43b5b...135

[AnonymBruker]

Jeg har et ganske godt forhold til svigermor, men jeg føler ikke vi er så nære at jeg kan snakke med henne om alt, f.eks hvis jeg har det vanskelig en periode. Vi bor ganske nærme hverandre, men sees ikke alt for ofte, da hun respekterer andres privatliv og ikke trenger seg på til stadighet. 

Anonymkode: 8c388...4a3

[AnonymBruker]

Hadde et veldig godt forhold til min første, når jeg bare fikk oppdratt henne litt 🙂. Hun var en overstrømmende, varm og fin dame som ville alt godt for oss. Svigermor nr 2, hadde jeg også et greit forhold til, men det blir liksom ikke det samme med svigerfamilie nr 2. (Flere som har det sånn?) Begge er døde nå. 

Anonymkode: 0a35c...d1f

[AnonymBruker]

Jeg har bedre forhold til min svigermor enn til min mor. Hun behandler sine svigerbarn omtrent som sine barn, og vi kan snakke om alt. Men jeg ligner mer på svigerfar og kan snakke enda litt bedre med han. De klarer fint å vise at de er glad i sine fire barn, fire svigerbarn og ti barnebarn. 

Anonymkode: 340f3...884

[Hasselnøtter]

Jeg tror vi har så bra forhold som det er mulig å ha etter omstendighetene.

Vi er veldig forskjellige, og den største forskjellen er at hun er dypt religiøs mens jeg er ateist. Hun har likevel, etter litt tid, akseptert meg som svigerdatter, og vi har en veldig god tone. Det blir jo litt overfladisk, siden det er en del tema vi ikke snakker om, men det fungerer overraskende bra. Hun prøver ikke å omvende meg, og jeg respekterer helt hennes tro.
Min mann var tidligere i et langvarig og destruktivt forhold, og svigermor er tydelig på at hun ser hvor godt han har det sammen med meg. Hun ser hvor lykkelig han er, og jeg vet at det gir meg en stor stjerne i boken. Hun har stor omsorg for meg og barna mine (selv om hun ikke kjenner dem så godt). Vi bor på hver vår kant av landet, og ses ikke så ofte. Når vi ses, er det når de er her noen dage eller vi er der, og da bor vi tett hos hverandre. Det går også veldig fint, vi er klar over forskjellene våre og strekker oss for å holde god stemning. Begge vet at mannen min er veldig glad i den andre, og det binder oss på et vis sammen. Har aldri hatt noen konflikter. Hun er et flott menneske, et naturlig midtpunkt i familien sin, og en strålende bestemor for barnebarna sine. (Jeg og mannen har ingen barn sammen, og kommer heller ikke til å få det.)

[AnonymBruker]

Har et helt ok forhold til svigermor. Kan ikke bo under samme tak i mer enn tre dager da jeg må svelge store og hyppige kameler;) min mann vet om det, så vi drar dag nr 3. Svigerfar derimot kunne jeg nesten gifta meg med! Herlig kar, rund i kantene og fantastisk humor.

Anonymkode: 567b5...d22

[AnonymBruker]

Helt ok. Hun er veldig glad i meg, men hun er psykisk ustabil og har ikke vært snill med mannen min i oppveksten. Så holder avstand. Heldigvis bor vi langt fra hverandre og hun bør ikke kjøre langt. Hun får ikke passe barna våre.

Anonymkode: e9f6b...16d

[AnonymBruker]

Vi har ikke et veldig godt forhold. Det er ikke noens skyld, vi er bare altfor forskjellige. Hun er veldig inkluderende og har behandlet meg akkurat som døtrene sine fra dag 1. For noen ville det vært utgangspunktet for et fantastisk forhold, men jeg vil ikke at svigermor skal være mammaen min. Spesielt ikke når det inkluderer å klage på husarbeidet, passe på at jeg ikke er for tynnkledd, legge seg opp i kostholdet mitt og lignende (jeg ville ikke likt at mamma gjorde dette heller da, men hun behandler sine døtre sånn uten at de reagerer på det)  Jeg er introvert med klare grenser og føler at hun overkjører og ikke respekterer meg. Det eskalerte dessverre etter at vi fikk barn. Hun følte enda større "eierskap" til meg og mitt og jeg fikk enda større behov for å ta avstand og verne om grenser og privatliv. 

Anonymkode: ef8b0...772

[AnonymBruker]

Det hørtes sårt ut, men bra at du ikke dveler for mye med det og heller fokuserer på de du har god relasjon til. 
Jeg har et dårlig forhold til svigermor. Hun er ustabil og sliter med pillemisbruk. Vi vet aldri hvor vi har henne. Gråter mye og blir fort sinna. Barna blir redde og kjenner seg utrygge når vi er der. Vi er de eneste hun har, så vi kan ikke kutte kontakten helt, men vi holder det på et minimum, og ofte uten barna 

Anonymkode: 9af57...e46

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres ut som en god svigerdatter, og det er synd hun ikke ser det samme. 

Jeg har for så vidt et godt forhold til min svigermor, selv om vi ikke prater så ofte. Hun bor på andre siden av kloden. Jeg purrer mannen på å ringe henne med videosamtale med barna en gang i uken, og da pusler jeg stort sett i bakgrunnen. Ellers ses vi ca. annenhvert år, og da er vi sammen i flere uker av gangen. Hun er en herlig dame, men ganske eksentrisk og spesiell. Jeg var lenge «redd» henne og trodde hun ikke likte meg, men hun synes bare nye familiære relasjoner er litt vanskelig. Det er klart når man ses så sjeldent! Jeg er nok en litt hard nøtt å knekke selv. Veldig fornøyd med svigermoren min ellers, merker at jeg savner henne den tiden vi ikke ses, og jeg koser meg veldig når vi er sammen. Håper at verden blir normal snart, så vi kan besøke henne.

Anonymkode: bc64d...901

[AnonymBruker]

Ganske fint. Hun er kjempekoselig, stiller opp for meg når jeg trenger det, jeg hjelper henne i hagen, jeg er på topplisten hennes på snapchat mens ingen av barna hennes er det. Hun og mannen min er veldig nære, han elsker moren sin så inderlig høyt og det er rett og slett nydelig å se båndet deres. Vi har ikke barn, men jeg vet hun kommer til å stille mye opp. Vi er uenige om visse ting, men hun er aldri hissig, sur og tverr og det er ikke jeg heller. Vi har gode samtaler og hun inkluderer alt og alle. Jeg og min mann har vært sammen i ganske mange år, siden jeg var 17, og det var min svigerfar som lærekjørte med meg. De husker alltid på at jeg er veganer og lager alltid veganmat til meg, de som ikke engang hadde hørt om veganisme før jeg kom inn i livene deres. Hun mener og bestemmer litt mye, men hun er mye bedre enn min egen mor, så jeg holder ut  

Anonymkode: 136e9...e8b

[AnonymBruker]

Jeg har et hyggelig, men overfladisk forhold til svigermor og til svigerfamilien generelt. Jeg har vært sammen med samboer i mange år, men det er fremdeles unaturlig for meg å ta en kaffe med svigermor alene for eksempel. De bor en time unna oss. Hele familien er nokså reserverte, så det er vanskelig å komme skikkelig inn på dem. Men de er hyggelige og snille når vi sees. 

Anonymkode: d6afb...c3b

[AnonymBruker]

Min svigermor forgudet meg i starten. Hun fortalte alle hvor fantastisk det var å få inn en svigerdatter som skulle fikse familien... 

Da hun viste seg fra sitt sanne jeg med intens drittslenging om min stesønn, min mann og min svigerinne ble jeg plutselig lagt for hat da jeg så klinkende klart ifra at det var ikke aktuelt å prate sånn om mennesker jeg er glad i.

Og da hun gjentatte ganger skulle ha oss til å betale tusenvis av kroner i regninger fordi "stakkars meg" og jeg fant ut at sånn har hun alltid vært..

Det gikk strake veien til helvete kan du si. 

Nå er hun litt redd meg heldigvis, så hun passer seg for å ikke slenge dritt og ikke skulle ha oss til å betale alt for henne. 

Anonymkode: d025d...497

[AnonymBruker]

Vi har et godt forhold og kan snakke om det meste. Veldig grei dame, hun er både gavmild og familiekjær.

Anonymkode: 4f148...343