Dårlig Barndom

[2002_Kristian]

"inlegget er fjernet"

 

 

Endret 14. mai 2020 av 2002_Kristian
fjernet

[AnonymBruker]

Ussj dette var trist lesing. At du har en pappa som har behandlet deg så dårlig med psykisk og fysisk vold. Dette er ikke normalt ei heller lov. De fleste foreldre har nok kalt barnet sitt for et eller annet opp igjennom f.eks din ramp, umulius etc hvis de f.eks har bulket bil etc. Men dette er alvorlig. Da kan barnevernet komme i bilde å verne om og hjelpe deg. Har du fortalt hva din far gjør med deg. Du er snart myndig og voksen men ikke før du er 18. Håper det går bedre med deg og at du får den hjelpen du trenger. Jeg tror du er en fantastisk flott og fin kjekk gutt som helt sikkert finner deg ei søt jente en vakker dag! Du er unik og så verdifull. Husk det. Faren din som tydeligvis strever med mye. Har selv en dårlig barndom med rus etc..

Håper du får gode og nyttige samtaler med psykolog. 🤗

 

Anonymkode: d4824...98f

[AnonymBruker]

52 minutter siden, 2002_Kristian said:

 

 

Hei, jeg må skrive her, orker ikke mer. Livet mitt er helt forferdelig. Jeg er 17 år, forholdsvis ung, men likevel en som bare har blitt spyttet på av livet. Jeg har hele barndommen min, på en annen måte en nå hatt det vondt. Har helt siden 6 års alderen blitt behandlet dårlig av faren min. Hele livet når jeg ikke levde opp til forventningene eller gjorde noe som helst som irriterte han ble jeg psykisk terrorisert. Jeg ble kalt verdiløs, ubrukelig, og at han ønsket å bytte meg bort. Han ba meg flere ganger om å dra til helvete og andre sårende ting. Levde jeg ikke opp til forventningene fortalte han meg at at jeg aldri ville bli noe som helst i livet og er ubrukelig. prøvde jeg å snakke om dette med han ble han irritert og ramset opp alt det verste han kunne si om meg. I en alder av 11 ble jeg så frustrert med følelsene at jeg endte opp med å ta ipaden hans og gjemme den. Ville hevne meg rett og slett. Etter noen mnd fant han og da var helvete igang. Han kastet meg i vegger, og sa så sårede ting som ikke kan forklare her en gang. Han drev med psykisk terror i flere måneder og hatet meg. Dette ble verre og verre, og hvor mer jævlig han var mot meg, jo mer løy jeg og tok ting fra han og ødela jeg og gjemte jeg. Han fortalte at han ville gi meg juling, om det var lov. Og til og med i perioder jeg ikke hadde gjort noe galt tok han å kastet ting på meg og mentalt ødela meg. Tener jeg delvis fortjener ettersom jeg faktisk stjal og ødela ting, men det var jo ettersom jeg var så frustrert. I en alder av 12 vurderte jeg allerede selvmord, og ting har ikke blitt noe bedre etter den tid. Hater fortsatt alt, og har aldri fått ordentlig ekte kjærlighet. Han kan være snill og grei i perioder, men med en gang han blir irritert blir ting så forferdelig. Det har vært bedre det siste året ettersom jeg bare adlyder, og gjør ikke noe ut av ting, men hater han fortsatt

 

Den 4 august 2014 var datoen da selvmordtankene kom, denne dagen og dagene før og etterpå gitt evige arr.

 

For noen dager sprakk det, jeg skrev en melding på ung.no om selvmord, og jeg ble i dag ringt opp av barnevernet og politi, og leger. De tvang deler av det jeg forteller til dere ut av meg, og det gjør så vondt. Jeg orker ikke å snakke om dette med noen personlig. Nå har de tvunget meg i samtale med psykolog. Det sier at de intil videre skal holde det mellom oss, men skal finne ut hva de skal gjøre når de får vite mer.

 

Jeg vet om jeg noen gang skulle vært så heldig å få meg en kjærste som bryr seg om meg, og vi skulle hatt barn måtte jeg snakke med en psykolog, ettersom jeg ikke vil gjøre det samme med mitt eget barn som han gjorde med meg men føler meg ikke klar for det enda.

 

Hadde jeg en unormal oppvekst, eller er det flere som hadde det sånn,

setter pris på svar.

 

-ps- ikke send bekymringsmelding til polititet. Det er allerede gjort, og jeg orker ikke mer av det nå.

 

 

Alt kommer til ¨å bli bra. Du er under 18 år, du kan få hjelp av barnevernet. Har du noen drømmer? Interesser? Ingenting er umulig! Husk at du er verdifull ❤️

Anonymkode: b53fa...f81

[AnonymBruker]

Høres ut som du har hatt det veldig vondt og vanskelig. Hvor er mamman din? 
 

synes det er veldig bra at du har skrevet til ung.no og at du ble tatt på alvor og ble kontaktet. Møt opp hos psykologen og fortell alt sammen, så finner dete ut av hva dere skal gjøre videre. Synes du har vært modig som har klart å be om hjelp. Nå framover skal du fokusere på deg selv og få reparert og snakket ut om det som har vært vanskelig for deg. Du er bare 17 år og du trenger ikke tenke på barn enda. Nå skal du få hjelp og komme deg på bena igjen. 
du finner garantert en flott og kjekk kjæreste som Du vil bli glad i og som vil behandle deg bra - det fortjener du ❤️

Anonymkode: 5f90c...b01

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: b9c9b...250

[AnonymBruker]

1 hour ago, 2002_Kristian said:

 

 

Hei, jeg må skrive her, orker ikke mer. Livet mitt er helt forferdelig. Jeg er 17 år, forholdsvis ung, men likevel en som bare har blitt spyttet på av livet. Jeg har hele barndommen min, på en annen måte en nå hatt det vondt. Har helt siden 6 års alderen blitt behandlet dårlig av faren min. Hele livet når jeg ikke levde opp til forventningene eller gjorde noe som helst som irriterte han ble jeg psykisk terrorisert. Jeg ble kalt verdiløs, ubrukelig, og at han ønsket å bytte meg bort. Han ba meg flere ganger om å dra til helvete og andre sårende ting. Levde jeg ikke opp til forventningene fortalte han meg at at jeg aldri ville bli noe som helst i livet og er ubrukelig. prøvde jeg å snakke om dette med han ble han irritert og ramset opp alt det verste han kunne si om meg. I en alder av 11 ble jeg så frustrert med følelsene at jeg endte opp med å ta ipaden hans og gjemme den. Ville hevne meg rett og slett. Etter noen mnd fant han og da var helvete igang. Han kastet meg i vegger, og sa så sårede ting som ikke kan forklare her en gang. Han drev med psykisk terror i flere måneder og hatet meg. Dette ble verre og verre, og hvor mer jævlig han var mot meg, jo mer løy jeg og tok ting fra han og ødela jeg og gjemte jeg. Han fortalte at han ville gi meg juling, om det var lov. Og til og med i perioder jeg ikke hadde gjort noe galt tok han å kastet ting på meg og mentalt ødela meg. Tener jeg delvis fortjener ettersom jeg faktisk stjal og ødela ting, men det var jo ettersom jeg var så frustrert. I en alder av 12 vurderte jeg allerede selvmord, og ting har ikke blitt noe bedre etter den tid. Hater fortsatt alt, og har aldri fått ordentlig ekte kjærlighet. Han kan være snill og grei i perioder, men med en gang han blir irritert blir ting så forferdelig. Det har vært bedre det siste året ettersom jeg bare adlyder, og gjør ikke noe ut av ting, men hater han fortsatt

 

Den 4 august 2014 var datoen da selvmordtankene kom, denne dagen og dagene før og etterpå gitt evige arr.

 

For noen dager sprakk det, jeg skrev en melding på ung.no om selvmord, og jeg ble i dag ringt opp av barnevernet og politi, og leger. De tvang deler av det jeg forteller til dere ut av meg, og det gjør så vondt. Jeg orker ikke å snakke om dette med noen personlig. Nå har de tvunget meg i samtale med psykolog. Det sier at de intil videre skal holde det mellom oss, men skal finne ut hva de skal gjøre når de får vite mer.

 

Jeg vet om jeg noen gang skulle vært så heldig å få meg en kjærste som bryr seg om meg, og vi skulle hatt barn måtte jeg snakke med en psykolog, ettersom jeg ikke vil gjøre det samme med mitt eget barn som han gjorde med meg men føler meg ikke klar for det enda.

 

Hadde jeg en unormal oppvekst, eller er det flere som hadde det sånn,

setter pris på svar.

 

-ps- ikke send bekymringsmelding til polititet. Det er allerede gjort, og jeg orker ikke mer av det nå.

 

 

Jeg har bestemt meg for å dele noe veldig personlig med deg. En av mine foreldre ble utsatt for overgrep som barn. Jeg hadde en fantastisk barndom, fant ikke ut dette før etter foreldrene mine var døde. Så det er mulig, dersom du jobber deg gjennom problemene dine kan du bli en like fantastisk kjæreste og forelder.

Anonymkode: b53fa...f81

[Mmm786]

Det du må vite er at du absolutt ikke er alene om det!

[Cinnamondiva]

Høres helt forferdelig ut. En dårlig far. Hvor var moren din? Sender deg en stor trøsteklem. Ber til Gud for deg at du blir lykkelig.😇😇

[Mari Y]

4 timer siden, 2002_Kristian skrev:

 

 

Hei, jeg må skrive her, orker ikke mer. Livet mitt er helt forferdelig. Jeg er 17 år, forholdsvis ung, men likevel en som bare har blitt spyttet på av livet. Jeg har hele barndommen min, på en annen måte en nå hatt det vondt. Har helt siden 6 års alderen blitt behandlet dårlig av faren min. Hele livet når jeg ikke levde opp til forventningene eller gjorde noe som helst som irriterte han ble jeg psykisk terrorisert. Jeg ble kalt verdiløs, ubrukelig, og at han ønsket å bytte meg bort. Han ba meg flere ganger om å dra til helvete og andre sårende ting. Levde jeg ikke opp til forventningene fortalte han meg at at jeg aldri ville bli noe som helst i livet og er ubrukelig. prøvde jeg å snakke om dette med han ble han irritert og ramset opp alt det verste han kunne si om meg. I en alder av 11 ble jeg så frustrert med følelsene at jeg endte opp med å ta ipaden hans og gjemme den. Ville hevne meg rett og slett. Etter noen mnd fant han og da var helvete igang. Han kastet meg i vegger, og sa så sårede ting som ikke kan forklare her en gang. Han drev med psykisk terror i flere måneder og hatet meg. Dette ble verre og verre, og hvor mer jævlig han var mot meg, jo mer løy jeg og tok ting fra han og ødela jeg og gjemte jeg. Han fortalte at han ville gi meg juling, om det var lov. Og til og med i perioder jeg ikke hadde gjort noe galt tok han å kastet ting på meg og mentalt ødela meg. Tener jeg delvis fortjener ettersom jeg faktisk stjal og ødela ting, men det var jo ettersom jeg var så frustrert. I en alder av 12 vurderte jeg allerede selvmord, og ting har ikke blitt noe bedre etter den tid. Hater fortsatt alt, og har aldri fått ordentlig ekte kjærlighet. Han kan være snill og grei i perioder, men med en gang han blir irritert blir ting så forferdelig. Det har vært bedre det siste året ettersom jeg bare adlyder, og gjør ikke noe ut av ting, men hater han fortsatt

 

Den 4 august 2014 var datoen da selvmordtankene kom, denne dagen og dagene før og etterpå gitt evige arr.

 

For noen dager sprakk det, jeg skrev en melding på ung.no om selvmord, og jeg ble i dag ringt opp av barnevernet og politi, og leger. De tvang deler av det jeg forteller til dere ut av meg, og det gjør så vondt. Jeg orker ikke å snakke om dette med noen personlig. Nå har de tvunget meg i samtale med psykolog. Det sier at de intil videre skal holde det mellom oss, men skal finne ut hva de skal gjøre når de får vite mer.

 

Jeg vet om jeg noen gang skulle vært så heldig å få meg en kjærste som bryr seg om meg, og vi skulle hatt barn måtte jeg snakke med en psykolog, ettersom jeg ikke vil gjøre det samme med mitt eget barn som han gjorde med meg men føler meg ikke klar for det enda.

 

Hadde jeg en unormal oppvekst, eller er det flere som hadde det sånn,

setter pris på svar.

 

-ps- ikke send bekymringsmelding til polititet. Det er allerede gjort, og jeg orker ikke mer av det nå.

 

 

Hei ❤ Utrolig modig at du snakker om dette. 

 

Ja, det er nok mange der ute. 

 

Du har også Kors På Halsen via Røde Kors, man kan kontakte ❤.

Alt vel ❤

[Gjest FunnyBoy123]

Trolle bruker.. Sjekk ut de andre innleggene hans. Og hvis han faktisk er seriøs, burde han søke hjelp. ts virker jo helt psykopat. 
 

Endret 2. juli 2020 av FunnyBoy123