Engel Skrevet 5. mai 2020 #21 Skrevet 5. mai 2020 Jeg er som deg alene med enebolig, hage og barn, har ingen familie i nærheten og må dermed ordne alt selv. Men jeg gjorde også mye av den jobben når jeg fortsatt var gift, så det er ikke så stor forskjell. Jeg har heller aldri oppfattet at menn har følt seg "truet" av det, heller at de syns det er bra at jeg er vant til å ordne ting. Men jeg gjør heller ikke noe ut av det. Det er for meg en selvfølge at damer kan ordne det meste. Mulig fordi jeg har vokst opp på gård, der alle må bidra praktisk. Forventer ikke skryt for sånt som må gjøres. Det er bare en del av hverdagen. Når det er sagt så overlater jeg dekkskift til andre, og jeg sier absolutt ikke nei takk om noen tilbyr hjelp.😉 4
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #22 Skrevet 5. mai 2020 3 minutter siden, Hr. Aktiv said: Hæ? Du høres helt fantastisk ut spør du meg. Nesten for godt til å være sant. Det er absolutt ikke for godt til å være sant. Det er jo ikke akkurat uvanlig at kvinner gjør disse tingene. Anonymkode: a7e52...297 4
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #23 Skrevet 5. mai 2020 2 minutter siden, AnonymBruker said: Haha 😄 Men prøver jo ikke å "være en av gutta". Jeg er bare meg, som vil bli verdsatt og behandlet som meg, og ikke som en av gutta eller en kompis 🙄 Anonymkode: c2805...8b8 Det handler jo mer om oppgaven da. Hvis du vil snakke med en mann om flislegging, beising og dekkskift, må du nesten akseptere at han da snakker som en mann, og når menn snakker om slike oppgaver, så er de kritiske og tekniske, ikke rosende og skrytende. De er ikke redde for deg, noe mer enn de er redde for hverandre. Anonymkode: 4ce77...881 7
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #24 Skrevet 5. mai 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da må vi kvinner begynne å rose menn når de støvsuger og tar ut av oppvaskmaskinen. Det gidder jeg ikke. Anonymkode: 4b205...5d0 Jeg tror vi snakker om helt forskjellige ting her, jeg. Anonymkode: c2805...8b8
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #25 Skrevet 5. mai 2020 24 minutter siden, AnonymBruker said: Denne får jeg høre i varianter fra både venner og menn jeg har datet. At jeg visst skal være for sterk (ikke fysisk), for uavhengig, og dermed "skremmer" menna, eller framstår uattraktiv. Jeg er en dame i slutten av 30-åra, har to hjemmeboende barn, og har ikke familie. Siden det ble slutt med barnefaren for noen år siden har jeg dermed klart meg selv; skifter dekk på bil og sykler, flislegger bad, monterer skap og hyller, beiser terrassen pluss alt det andre mer "damete" (?) som å bake brød, vaske klær, stryke gardiner osv. Poenget er at alt må gjøres, og jeg har lært meg å gjøre slikt selv siden jeg ikke har så god råd at jeg kan kjøpe slike tjenester. Alt jeg ønsker er å finne en mann som ikke ser på dette som "konkurranse", dessverre er det slik jeg har følt det med eksmannen min og de jeg har involvert meg noe med siden; de kritiserer det jeg har tenkt å gjøre ("flislegging er veldig vanskelig å få til bra, tenk på det når du skal selge her"), eller stiller kontrollspørsmål til det jeg har gjort ("har du husket å etterstramme mutterne når du har kjørt litt?"), i stedet for å si noe hyggelig/rosende, eller tilby seg å hjelpe. Får jeg disse menna til å føle at de ikke er mann nok? Hvordan kan jeg "balansere" det bedre? Anonymkode: c2805...8b8 Hva jeg hadde gitt for en kone som hadde klart det du klarer! bare positivt! stå på ! Anonymkode: f3122...bd8
Raven.Writingdesk Skrevet 5. mai 2020 #26 Skrevet 5. mai 2020 P Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Vet ikke om denne kommentaren bidro konstruktivt, jeg. Hva mener du? Anonymkode: c2805...8b8 Jeg kjøper ikke retorikken om kvinner som er «for sterke til å tiltrekke seg en mann». Jeg mener det er bare tull. Det er også bare tull at menn føler seg trampet på ballene om dama skifter dekk. Ergo slik jeg leser innlegget ditt er det høyst ureelt at dine utfordringer ligger i at du er «for sterk».. Jeg kjenner som sagt ikke deg, men selve fenomenet og påstanden: «kvinne for sterk til å få seg mann» er ikke nytt. Og min oppfattelse et at dette stemmer ikke med virkeligheten. Menn flest har ikke problemer med «sterke» kvinner. Tvert imot liker de det (noe menn i tråden også bekrefter) Du beskriver deg selv som handlekraftig. La oss på generelt grunnlag bytte ut ordet «sterk» med «handlekraftig». Du liker at ting skjer og er en aktiv part i å få ting gjennomført. Dette karaktertrekket innebærer ofte (sier ikke alltid, men ofte) - at man også er til en viss grad bestemt, kanskje tilogmed dominerende. Da kan karaktertrekkene som «samarbeidsvilje» og «teamspill» og å la seg lede og å være lyttende kanskje drukne. Med andre ord så er kanskje ikke problemet at en skifter dekk men heller at man ikke tåler å bli spurt om noe i prosessen med dekkskiftet, eller at man startet en dialog om «skal vi skifte dekk på bila denne uka», man bare gjør det. Så hadde kanskje partneren tanker om noe annet (fjelltur til helga som krever vinterdekk, eller dekka var slitt, man burde kjøpt nye) Fenomenet med å være «for sterk» til å tiltrekke seg partner går begge veier, menn tror også det om seg selv, men min påstand er altså at det ikke er tilfellet. De aller fleste vil ha en sterk selvstendig partner. Men de vil også ha noen som evner å samarbeide og lytte. 10
Sphere Skrevet 5. mai 2020 #27 Skrevet 5. mai 2020 Dette er en verden jeg ikke kjenner meg igjen i. Selvstendighet blir da i dag sett på som en styrke, uavhengig av kjønn. Det er sikkert noen få menn som kan føle seg litt tilsidesatt av slik, men stort sett tror jeg det handler om at man søker etter en forklaring man selv kan godta. At han ikke ville ha meg fordi jeg var for sterk og selvstendig for ham. Stort sett er det nok helt andre grunner til at det ikke ble dere. Så bare fortsett å stå på som vanlig. Burde ikke være vanskelig å finne noen som også omfavner denne delen av deg. 5
Engel Skrevet 5. mai 2020 #28 Skrevet 5. mai 2020 1 minutt siden, Raven.Writingdesk skrev: Du beskriver deg selv som handlekraftig. La oss på generelt grunnlag bytte ut ordet «sterk» med «handlekraftig». Du liker at ting skjer og er en aktiv part i å få ting gjennomført. Dette karaktertrekket innebærer ofte (sier ikke alltid, men ofte) - at man også er til en viss grad bestemt, kanskje tilogmed dominerende. Da kan karaktertrekkene som «samarbeidsvilje» og «teamspill» og å la seg lede og å være lyttende kanskje drukne. Med andre ord så er kanskje ikke problemet at en skifter dekk men heller at man ikke tåler å bli spurt om noe i prosessen med dekkskiftet, eller at man startet en dialog om «skal vi skifte dekk på bila denne uka», man bare gjør det. Så hadde kanskje partneren tanker om noe annet (fjelltur til helga som krever vinterdekk, eller dekka var slitt, man burde kjøpt nye) Dette tror jeg det kan være en del i. Passe på at man ikke overkjører den andre parten. Og endre fokus på at råd og spørsmål kanskje er positivt ment. Ikke ta alt som kritikk. 5
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #29 Skrevet 5. mai 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det handler jo mer om oppgaven da. Hvis du vil snakke med en mann om flislegging, beising og dekkskift, må du nesten akseptere at han da snakker som en mann, og når menn snakker om slike oppgaver, så er de kritiske og tekniske, ikke rosende og skrytende. De er ikke redde for deg, noe mer enn de er redde for hverandre. Anonymkode: 4ce77...881 I de konkrete episodene jeg nevnte hadde jeg ikke behov for å "snakke med en mann" om det, det kom opp i samtalen hva jeg skulle gjøre eller hadde gjort. Og jeg følte da at jeg ble retta på eller forsøkt moderert, kanskje det var det at det minte meg om hersketeknikk; "sikker på at du skal til med det da, lille venn, klarer du det?" (slik oppfattet jeg budskapet, det ble ikke sagt slik altså). I stedet for å bli snakka til som det voksne mennesket jeg er, som kan vurdere selv hva jeg kan (og poenget er altså ikke om jeg kan det, for meg er det slik at det bare må gjøres). Anonymkode: c2805...8b8 3
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #30 Skrevet 5. mai 2020 Jeg har da alltid gjort alt selv, fra å skifte bremser, til å snekre. Kun 1 mann som har sett på det som en uting. Alle andre setter jo pris på vi kan jobbe sammen om det meste. Er over 40. Så kan umulig være pga dagens unge ikke har tvilen på damer. Alle kan da gjøre det meste praktisk, hvis de bare gidder å lære. Men mange kvinner liker å være såkalte "kvinner" og dermed ikke kan noe. Men det betyr da ikke menn ikke har gjennomskudd det og heller vil ta det praktiske slik de slipper å vaske gulv. Vi er faktisk forskjellige i hva vi ser på som morsomme og umorsomme aktiviteter. Anonymkode: 57f0b...b6a 2
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #31 Skrevet 5. mai 2020 Er vel heller det at du klarer alt selv, og at mannen kanskje vil føle seg ubrukelig siden han ikke kan hjelpe til med noe. Jeg er som deg. Aldri trengt hjelp til noe, men jeg veit at kjæresten min er den typen som føler seg nyttig når han kan hjelpe til og bidra til at han har det bra i forholdet. Så han gjør ting eller hjelper til med ting når jeg spør fordi jeg ønsker at han skal føle seg vel. Noen ganger er det greit å ta i mot litt hjelp. Være selvstendig er vel så bra, men greit å gjøre seg litt sårbar ved å be om hjelp. Anonymkode: b00c9...bb9
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #32 Skrevet 5. mai 2020 2 minutter siden, AnonymBruker said: I de konkrete episodene jeg nevnte hadde jeg ikke behov for å "snakke med en mann" om det, det kom opp i samtalen hva jeg skulle gjøre eller hadde gjort. Og jeg følte da at jeg ble retta på eller forsøkt moderert, kanskje det var det at det minte meg om hersketeknikk; "sikker på at du skal til med det da, lille venn, klarer du det?" (slik oppfattet jeg budskapet, det ble ikke sagt slik altså). I stedet for å bli snakka til som det voksne mennesket jeg er, som kan vurdere selv hva jeg kan (og poenget er altså ikke om jeg kan det, for meg er det slik at det bare må gjøres). Anonymkode: c2805...8b8 Det kan godt være du har rett, men du må også være åpen for at det var du selv som la inn "lille venn". Det ble neppe sagt, og du bør ikke anta det var intensjonen heller. Jeg ser ofte kvinner skrive slike ting som dette, når de har fått kritiske spørsmål om en eller annen tekniske oppgave. Da kommer ofte påstanden "Du ville ikke snakket til en mann på den måten!", og noe om skumle sterke kvinner og hersketeknikk. Så har du ti menn som svarer i tråden med "Jo, det ville jeg! Det er sånn menn snakker til hverandre, og sånn menn snakker om den typen oppgaver!" Anonymkode: 4ce77...881 4
GammelKaktus Skrevet 5. mai 2020 #33 Skrevet 5. mai 2020 Hvis du skremmer vekk noen med å være selvgående så tenker jeg det er godt at de forsvinner, slipper du å kaste bort tiden på feil menn. En skikkelig mann blir da ikke skremt av at en kvinne klarer seg selv. 2
TranseArielle Skrevet 5. mai 2020 #34 Skrevet 5. mai 2020 Ok.. Her var det litt forskjellig... Understreker at dette er mitt syn på saken. Ser at det er noe bastant i formuleringene her, men dette fyrte meg litt opp. Hvis du gjentatte ganger blir fortalt at du er for sterk for å få deg mann, er det ikke du som er problemet. Da er problemet de du omgir deg med. Mitt råd er å finne ett nytt miljø. i 2020 er ikke dette en vanlig holdning i Norge. Henger meg på noe som har blitt sagt på litt forskjellige måter i tråden allerede, og sier edt p åmin måte. Når menn sier slike ting som: "har du husket ..." Eller "hvordan gjorde du det eller det." Handler ikke det om at de er i tvil om du gjorde det rett. De aller fleste menn pleier ikke å legge så mange lag i samtalen som kvinner gjør. Det som skjer er at de prøver å hjelpe med sin kunnskap. Det er ikke fordi at de tror at du som kvinne ikke vet bedre. Menn snakker slik til hverandre også, når de i fellesskap løser problemer, eller snakker sammen om tekniske ting. Det omhandler da altså saken, og ikke det sosiale underligende spillet. Men som jeg sier litt over her, er det jo miljøer der de tradisjonelle kjønnsrollene står så sterkt at det for resten av omverdenen oppleves som middelaldersk. Hvis det er tilfelle for deg, så finn deg andre folk. Du fortjener bedre enn å måtte stå i å bli møtt sånn. 3
HalldirV2 Skrevet 5. mai 2020 #35 Skrevet 5. mai 2020 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Denne får jeg høre i varianter fra både venner og menn jeg har datet. At jeg visst skal være for sterk (ikke fysisk), for uavhengig, og dermed "skremmer" menna, eller framstår uattraktiv. Jeg er en dame i slutten av 30-åra, har to hjemmeboende barn, og har ikke familie. Siden det ble slutt med barnefaren for noen år siden har jeg dermed klart meg selv; skifter dekk på bil og sykler, flislegger bad, monterer skap og hyller, beiser terrassen pluss alt det andre mer "damete" (?) som å bake brød, vaske klær, stryke gardiner osv. Poenget er at alt må gjøres, og jeg har lært meg å gjøre slikt selv siden jeg ikke har så god råd at jeg kan kjøpe slike tjenester. Alt jeg ønsker er å finne en mann som ikke ser på dette som "konkurranse", dessverre er det slik jeg har følt det med eksmannen min og de jeg har involvert meg noe med siden; de kritiserer det jeg har tenkt å gjøre ("flislegging er veldig vanskelig å få til bra, tenk på det når du skal selge her"), eller stiller kontrollspørsmål til det jeg har gjort ("har du husket å etterstramme mutterne når du har kjørt litt?"), i stedet for å si noe hyggelig/rosende, eller tilby seg å hjelpe. Får jeg disse menna til å føle at de ikke er mann nok? Hvordan kan jeg "balansere" det bedre? Anonymkode: c2805...8b8 Vel, det er ofte slik at man blir dømt ut i fra kjønnsroller. Jeg er ikke veldig handy, men jeg kan da skifte dekk på bil, legge gulv, lister, skru opp kjøkken, mindre snekkerprosjekter osv. Det er noe eksen min også synes var gøy, og vi kunne begge gjøre dette i fellesskap. Men, hun la det alltid frem på en slik måte at det var HUN som hadde gjort det - enda det var jeg som sto for det meste, og spesielt grovarbeidet. Dette endte med at faren og moren hennes så på meg som en komplett dott som ikke kunne eller gjorde noen ting. Og da antok de selvfølgelig at eksen min også sto for matlaging, rydding osv, enda den biten var delt mellom oss, eller vi gjorde det i fellesskap. Jeg var tidlig i 20 åra, og etterhvert, og av overnevnte grunner, følte jeg det til slutt ble en konkurranse fra min side. Jeg følte, barnslig som det er nå, at hun trengte seg inn på "mine områder". Med det sagt, så setter jeg pris på kvinner som kan ta i et tak, og som er "sterke". Dessuten er det hyggelig å kunne gjøre ting i fellesskap. 2
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #36 Skrevet 5. mai 2020 6 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev: P Jeg kjøper ikke retorikken om kvinner som er «for sterke til å tiltrekke seg en mann». Jeg mener det er bare tull. Det er også bare tull at menn føler seg trampet på ballene om dama skifter dekk. Ergo slik jeg leser innlegget ditt er det høyst ureelt at dine utfordringer ligger i at du er «for sterk».. Jeg kjenner som sagt ikke deg, men selve fenomenet og påstanden: «kvinne for sterk til å få seg mann» er ikke nytt. Og min oppfattelse et at dette stemmer ikke med virkeligheten. Menn flest har ikke problemer med «sterke» kvinner. Tvert imot liker de det (noe menn i tråden også bekrefter) Du beskriver deg selv som handlekraftig. La oss på generelt grunnlag bytte ut ordet «sterk» med «handlekraftig». Du liker at ting skjer og er en aktiv part i å få ting gjennomført. Dette karaktertrekket innebærer ofte (sier ikke alltid, men ofte) - at man også er til en viss grad bestemt, kanskje tilogmed dominerende. Da kan karaktertrekkene som «samarbeidsvilje» og «teamspill» og å la seg lede og å være lyttende kanskje drukne. Med andre ord så er kanskje ikke problemet at en skifter dekk men heller at man ikke tåler å bli spurt om noe i prosessen med dekkskiftet, eller at man startet en dialog om «skal vi skifte dekk på bila denne uka», man bare gjør det. Så hadde kanskje partneren tanker om noe annet (fjelltur til helga som krever vinterdekk, eller dekka var slitt, man burde kjøpt nye) Fenomenet med å være «for sterk» til å tiltrekke seg partner går begge veier, menn tror også det om seg selv, men min påstand er altså at det ikke er tilfellet. De aller fleste vil ha en sterk selvstendig partner. Men de vil også ha noen som evner å samarbeide og lytte. Jeg føler du drar det *litt* langt når du langt på vei insinuerer at handlekraftighet (hvis vi for dette formålet kan være enig i å kalle det det) er lik dominerende og lite samarbeidsvillig. Hvis de egenskapene ofte går hånd i hånd som du sier, så er jo alle tre egenskapene et problem sammen da. Som nevnt er jeg alene. Jeg gjør ting som må gjøres fordi jeg ikke har andre til å gjøre det for meg. Det er i de situasjonene vanskelig å være dominerende eller lite samarbeidsvillig (for det er ingen å dominere over eller samarbeide med). I ekteskapet mitt gjorde eksmannen min mye av disse tingene, men han tålte ikke at jeg hadde meninger om det han oppfattet som sin greie. Han var på rep en høst vi hadde nyfødt baby. Jeg kom meg ingen vei fordi det kom snø og bilen hadde sommerdekk. Da skifta jeg dekk selv for å kunne komme meg ut med den lille. Da eksmannen kom tilbake var det ikke ett ord om at det var fint at jeg hadde fått det til, det var heller kritiske spm om jeg hadde satt dekkene med mønsteret riktig vei, bakhjulene bak og forhjulene foran, om jeg hadde slira sommerdekkene og om jeg hadde stramma mutterne. Det oppfattet jeg som mistro til at jeg kunne dette, og det samme gjentok seg en haug med ganger etterpå også hvis jeg gjorde noe han mente han kunne bedre enn meg. Anonymkode: c2805...8b8 2
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #37 Skrevet 5. mai 2020 8 minutter siden, AnonymBruker said: Er vel heller det at du klarer alt selv, og at mannen kanskje vil føle seg ubrukelig siden han ikke kan hjelpe til med noe. Jeg er som deg. Aldri trengt hjelp til noe, men jeg veit at kjæresten min er den typen som føler seg nyttig når han kan hjelpe til og bidra til at han har det bra i forholdet. Så han gjør ting eller hjelper til med ting når jeg spør fordi jeg ønsker at han skal føle seg vel. Noen ganger er det greit å ta i mot litt hjelp. Være selvstendig er vel så bra, men greit å gjøre seg litt sårbar ved å be om hjelp. Anonymkode: b00c9...bb9 Hvorfor det? Anonymkode: a7e52...297 4
Hr. Aktiv Skrevet 5. mai 2020 #38 Skrevet 5. mai 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er absolutt ikke for godt til å være sant. Det er jo ikke akkurat uvanlig at kvinner gjør disse tingene. Anonymkode: a7e52...297 Det er nesten ingen damer som gjør sånn. 1
Raven.Writingdesk Skrevet 5. mai 2020 #39 Skrevet 5. mai 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler du drar det *litt* langt når du langt på vei insinuerer at handlekraftighet (hvis vi for dette formålet kan være enig i å kalle det det) er lik dominerende og lite samarbeidsvillig. Hvis de egenskapene ofte går hånd i hånd som du sier, så er jo alle tre egenskapene et problem sammen da. Som nevnt er jeg alene. Jeg gjør ting som må gjøres fordi jeg ikke har andre til å gjøre det for meg. Det er i de situasjonene vanskelig å være dominerende eller lite samarbeidsvillig (for det er ingen å dominere over eller samarbeide med). I ekteskapet mitt gjorde eksmannen min mye av disse tingene, men han tålte ikke at jeg hadde meninger om det han oppfattet som sin greie. Han var på rep en høst vi hadde nyfødt baby. Jeg kom meg ingen vei fordi det kom snø og bilen hadde sommerdekk. Da skifta jeg dekk selv for å kunne komme meg ut med den lille. Da eksmannen kom tilbake var det ikke ett ord om at det var fint at jeg hadde fått det til, det var heller kritiske spm om jeg hadde satt dekkene med mønsteret riktig vei, bakhjulene bak og forhjulene foran, om jeg hadde slira sommerdekkene og om jeg hadde stramma mutterne. Det oppfattet jeg som mistro til at jeg kunne dette, og det samme gjentok seg en haug med ganger etterpå også hvis jeg gjorde noe han mente han kunne bedre enn meg. Anonymkode: c2805...8b8 La meg først påpeke at å være dominerende i seg selv høster for lite ros. Dominerende er et negativt ladet ord, (spesielt for kvinner) - vi kan bytte det ut med « å lede», så er det mer nøytralt/positivt. Handlekraft og å lede er i seg selv ikke negativt og ikke synonymt med å være lite samarbeidsvillig, men jeg vil våge å påstå at terskelen for å falle i fella av å oppfattes som «lite samarbeidsvillig» er større for en slik person enn den som ikke har egenskapene. Altså en som helst vil la seg bli ledet og/eller er mer passiv enn handlekraftig. Om du kan følge den tanken så vil jeg gå videre til utsagnet «jeg er for sterk for å tiltrekke meg partnere». Dette utsagnet plasserer problemet hos «alle andre». Ergo den som er «for sterk» har ingen ansvar selv, det er «de andre» det er noe feil med. Det mener jeg også stort sett er en feilslutning. Handler man ofte i samme relasjoner må man igjen se på seg selv. Du gir eksempler fra ett ekteskap, ett forhold. Kanskje var dette tilfellet da i dette ene forholdet. Men det er ikke ensbetydende med at dermed er dette årsaken i alle forhold som ryker/ikke funker. Og kanskje, om man tenker det, så blir det litt selvoppfyllende profeti. Så mine tanker når noen sier at de er «for sterke» er at de selv har generalisert og forenklet virkeligheten, og samtidig overført ansvar vekk fra seg selv. Dermed vil de ikke se sin egen rolle i hva som egentlig skjer, og heller ikke evne å bryte sirkelen. 3
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2020 #40 Skrevet 5. mai 2020 8 minutter siden, HalldirV2 skrev: Vel, det er ofte slik at man blir dømt ut i fra kjønnsroller. Jeg er ikke veldig handy, men jeg kan da skifte dekk på bil, legge gulv, lister, skru opp kjøkken, mindre snekkerprosjekter osv. Det er noe eksen min også synes var gøy, og vi kunne begge gjøre dette i fellesskap. Men, hun la det alltid frem på en slik måte at det var HUN som hadde gjort det - enda det var jeg som sto for det meste, og spesielt grovarbeidet. Dette endte med at faren og moren hennes så på meg som en komplett dott som ikke kunne eller gjorde noen ting. Og da antok de selvfølgelig at eksen min også sto for matlaging, rydding osv, enda den biten var delt mellom oss, eller vi gjorde det i fellesskap. Jeg var tidlig i 20 åra, og etterhvert, og av overnevnte grunner, følte jeg det til slutt ble en konkurranse fra min side. Jeg følte, barnslig som det er nå, at hun trengte seg inn på "mine områder". Med det sagt, så setter jeg pris på kvinner som kan ta i et tak, og som er "sterke". Dessuten er det hyggelig å kunne gjøre ting i fellesskap. Takk for ditt perspektiv! Det er jo ikke greit å fremstille partneren sin som en som ikke bidrar slik du opplevde at din eks gjorde. Jeg mener bestemt at jeg ikke oppførte meg slik i mitt ekteskap, men selvsagt kan eksmannen min ha opplevd det annerledes. Det du beskriver, at du følte hun trengte seg inn på dine områder, er egentlig det jeg føler de mennene jeg har møtt føler om meg. Uten at jeg ønsker det skal bli noen konkurranse. Særlig ikke når jeg gjør ting i mitt hjem, som jeg ikke deler med noen andre voksne... Jeg er også helt enig med deg at det er hyggelig å gjøre slikt i fellesskap, tror det blir mye mindre "har du husket", "gjorde du slik eller sånn" og sånne spørsmål som lett kan oppfattes som kritikk når begge har vært likeverdig med i prosjektene. Takk for svaret ditt, det var nyttig! Anonymkode: c2805...8b8 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå