Tale i begravelse, til eller om avdøde?

[AnonymBruker]

Hei,

Snart skal jeg i begravelse til et nært familiemedlem som har gått bort, en eldre person.

Jeg har hele veien ønsket å si noen ord begravelsen, det føles riktig at jeg gjør det. Så jeg har skrevet en tale til den avdøde. Men så leste jeg plutselig at "du"-taler frarådes i begravelser. Det står på diverse "slik skriver du taler"-sider og jeg fant en gammel debatt der en prest gikk veldig ut mot disse talene som snakker til avdøde, og ikke om. Med argumenter som at begravelsen er til for de etterlatte, og at en tale bør henvende seg til tilhørerne i kirken. Den som er død kan jo ikke høre deg uansett osv.

Og da blir jeg i villrede da, om hva som er innafor. Nå har jeg gjort om på talen min, og skrevet en versjon i 3.person. Det funker jo greit, men jeg synes den blir mindre personlig og mer statisk. Å si "du likte godt å stelle i hagen, og jeg husker da du og jeg.." føles mer personlig enn å si "Kari likte godt å stelle i hagen, og jeg husker da Kari og jeg..". Hva tenker dere? Jeg og avdøde var i nær familie, og vedkommende har alltid vært der hele min oppvekst. Har aldri holdt tale i begravelse før, så synes det er vanskelig å vite. Ville du reagert hvis du hørte en tale til den som var død? 

Anonymkode: d0610...f64

[AnonymBruker]

Jeg har alltid holdt taler på "du" form i begravelser, og kommer til å fortsette med det.

Googler du finner du nok meninger om alt. 

Anonymkode: a62bf...d17

[Rumle]

Jeg tenker du skal si det sånn som er riktig for deg. Jeg har holdt en "du-"-tale selv i begravelse, det var det eneste som føltes riktig for meg.

[AnonymBruker]

Det er vel så delte meninger om alt, at å Google blir bare vanskelig.. Tenker det høres fint ut å si "du".. 

Er du veldig usikker så spør de aller nærmeste til den personen? 

Anonymkode: 1066d...8a3

[Whistler]

Del den opp i to deler, en i tredjeperson der du kan fortelle de tilstedeværende om personen og hva vedkommende har betydd for deg, og den siste delen i du-form som en personlig avskjed.    Det kan også gjøre det litt lettere å stå "løpet ut". 

[AnonymBruker]

Takk for svar  Rent instinktivt skrev jeg en "du"-tale, men kom tilfeldigvis over noen på nett som skrev at "det skal du for all del IKKE gjøre", og da blir man jo usikker 🤷‍♀️. Sant som en skrev over her, googler du finner du meninger om alt. Jeg er en av denne personens aller nærmeste forresten. Men da går jeg for magefølesen og den talen jeg opprinnelig hadde tenkt. 

 

Anonymkode: d0610...f64

[AnonymBruker]

Jeg har holdt et par "du"-taler tidligere og har fått skryt av to forskjellige prester over fin og personlig tale. Syns absolutt det føles mest riktig, selvom personen ikke "er" der, er det likevel til ære for vedkommende. Jeg syns det oppleves mer personlig, det gjør de fleste andre jeg kjenner også. 

Gjør det du føler er riktig. Det er din og familien sin stund til å minnes den dere hadde kjær, ingen skal få rette på en personlig tale da. Masse lykke til  

Anonymkode: d59c6...385

[AnonymBruker]

Jeg har kun hørt "du-taler" i begravelse. Til og med kongefamilien gjorde det i Ari Behns begravelse. Så da tenker jeg det er innafor. 

Anonymkode: 2e78e...940

[AnonymBruker]

Når jeg holdt tale i min faren begravelse så holdt jeg tale til pappaen min. Dette skrev jeg i begynnelsen av talen. 

 "Kjære snille pappaen min, Jeg har slitt med hva jeg skal si. Ikke for at det er vanskelig å finne ord å si om deg men for at dette er helt uvirkelig for meg at du er borte for godt." 

Anonymkode: 29dd2...9cc