Kunne du datet noen som banner og bruker ?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Missbehave skrev:

Ja, jeg merker det heller ikke 😅 jeg merker det når noen sensurerer det da og forkler det med "søren altså!" eller "fy fader" 😂

Haha ja det legger jeg også merke til! Rart det der 😂

Anonymkode: 515a8...afe

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kjæreste som ikke likte banning, og gjorde meg oppmerksom på hvor mye jeg faktisk bannet. Det var mye mer enn jeg trodde. Jeg har aldri sett på meg selv som en "banner", men når jeg fikk påpekt det hver eneste gang det snek seg inn en liten "faen" i setningene mine, så oppdaget jeg hvor overraskende ofte det var. Jeg ble veldig bevisst på det, og sluttet helt med det. Nå banner jeg bokstavelig talt aldri lengre, og jeg merker også stor forskjell på hvordan det motsatte kjønn oppfatter meg i samtaler. Det har sikkert med flere ting å gjøre enn bare banningen, men jeg er helt overbevist om at det har veldig mye å si! Jeg tror absolutt banning forbindes med ungdomstiden/fjortistilværelsen, hvor "alle" gikk rundt og bannet i hver setning. Voksne som er ute etter modenhet frastøtes nok av slikt. Det å ha vokabularet til å sette ord på sterke følelser og samtidig unngå banneord virker heller tiltrekkende. 

Og for å understreke, jeg bannet ikke mye før. Men det var nok til at det gjorde en forskjell å slutte helt!

Anonymkode: 62792...067

[Gjest MrTeddy29]

Jeg er bodø væring, det er i dialekta mi. Er ikke mye jeg kan gjøre med det

[Gjest Made4u]

Jeg hadde tenkt at den som gjorde det hadde vanskelig for å uttrykke seg bedre, for min del ville det vært ganske negativt i alle fall så mye skulle oppveid noe slikt.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Million skrev:

Jeg kjenner jeg får litt avsmak om noen banner omtrent i hver setning de sier, kanskje opptil flere ganger pr setning. Men noen som kommer med et velvalgt banneord en sjelden gang i ny og ne når det virkelig "passer", det ser jeg ikke noe galt i. Om mannen bommer med hammeren og slår seg på tommelen og sier "faen i helvete, det var vondt!" så er det greit  

Men  - alt med måte. Overdreven eller hyppig banning synes jeg ikke noe om.

Enig i dette😊

Anonymkode: 9207d...500

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en kjæreste som ikke likte banning, og gjorde meg oppmerksom på hvor mye jeg faktisk bannet. Det var mye mer enn jeg trodde. Jeg har aldri sett på meg selv som en "banner", men når jeg fikk påpekt det hver eneste gang det snek seg inn en liten "faen" i setningene mine, så oppdaget jeg hvor overraskende ofte det var. Jeg ble veldig bevisst på det, og sluttet helt med det. Nå banner jeg bokstavelig talt aldri lengre, og jeg merker også stor forskjell på hvordan det motsatte kjønn oppfatter meg i samtaler. Det har sikkert med flere ting å gjøre enn bare banningen, men jeg er helt overbevist om at det har veldig mye å si! Jeg tror absolutt banning forbindes med ungdomstiden/fjortistilværelsen, hvor "alle" gikk rundt og bannet i hver setning. Voksne som er ute etter modenhet frastøtes nok av slikt. Det å ha vokabularet til å sette ord på sterke følelser og samtidig unngå banneord virker heller tiltrekkende. 

Og for å understreke, jeg bannet ikke mye før. Men det var nok til at det gjorde en forskjell å slutte helt!

Anonymkode: 62792...067

Denne erfaringen har jeg også. Og jeg har faktisk lagt merke til at jeg blir oppfattet ulikt (på en en positiv måte) nå enn tidligere.

Anonymkode: a6d6e...973

[AnonymBruker]

Jeg banner aldri selv, men er vant til banning fra venner og kjærester. Det eneste jeg ikke hadde klart er å ha en kjæreste som sier «herregud», akkurat det uttrykket får jeg helt noia av. Virker generelt som menn sier det mindre enn damer? Hittil har jeg iallfall ikke hatt en kjæreste som sier det. 

Anonymkode: dd218...625

[Flamme]

Ja, det kunne jeg. Banner masse selv!