Har du alltid hatt samme type?

[AnonymBruker]

Eller har dette endret seg over tid?

Anonymkode: 7f2eb...5c0

[AnonymBruker]

Forandret seg på mange punkter fra første til siste. Men er noen likhetstrekk; de er helt ubrukelige hjemme og har alltid vært veldig på at de skulle omvende meg til den ateistiske trua.

Begge deler slitsomt! Om jeg tilber den store cola-boksen eller stein i hagen så får det være mitt valg.🤣 Jeg blir ikke mer "mamma" av å bli frelst ateist!

Anonymkode: e3df9...2c2

[AnonymBruker]

Utseendemessig veldig like stort sett. Falt en gang pladask for en som var helt motsatt av det jeg egentlig tiltrekkes av, men han hadde en fantastisk personlighet og der var det den som tok meg med storm. 

Anonymkode: 28291...c46

[AnonymBruker]

Det forandra seg da jeg faktisk begynte å date, hadde vel tenkt de skulle se ut som Hanson brødrene, men det var ikke det som endte opp som min type i det hele tatt! 😅 Men siden har den ikke forandre seg så mye. 

Anonymkode: f5cf8...be5

[AnonymBruker]

Jeg finner ingen fellestrekk ved mine ekser annet enn at de er sosiale, varme typer og er verbalt gode. Ellers har det vært både kvinner og menn, høye og lave, lubne og tynne. Noen har vært objektivt penere enn andre, men ingen av dem har vært modellpene,. Det blir for dukkeaktig for meg. Jeg liker bedre mennesker med særtrekk og karakter.

Anonymkode: a6008...eb3

[kimchi wasabi]

Nei, mye forandret for meg da jeg ble mer moden og opplevde mer i livet. Men det eneste som har alltid vært samme type for meg er at de må ha naturlig brunt/svart hår og kunne respektere kulturen min.

[AnonymBruker]

Nei. Jeg likte feminine, flinke/snille kvinner før, men nå liker jeg dem tøffe, sterke og maskuline. Jeg er en mellomting selv. 

Anonymkode: bc84d...d89

[AnonymBruker]

Felles for mine 4 lengre kjæresteperioder er at de alle fire har vært emosjonelt utilgjengelige menn. 2 av dem har vist seg å være spilleavhengige (som de prøvde hardt å skjule i begynnelsen). Han siste er høytfungerende autist. 

Anonymkode: 44374...a1c

[AnonymBruker]

Ja, det har forandret seg. 

Gikk fra å tenke at jeg var heldig med at noen i det hele tatt ville være sammen med meg, til at jeg forsto at jeg hadde mange valg. Falt en lang periode for menn enn psykiske utfordringer, og badboys, var som en magnet. 

Hadde en periode hvor jeg datet "bolehue-utseende", altså store muskler og trening, trening, trening.  Jeg syns trening er moro selv, men ikke når det er mat og trening som opptar hverdagen. Kunne ikke spise en forbaska sjokolade på lørdag en gang

så jeg jeg mer vekk i fra det, og begynte å falle mer og mer for menn med både personlighet og et utseende jeg liker. 

har funnet ut at høye, litt robuste menn med (kort) skjegg er greia mi. Men det alene er ikke nok, tegn til dårlig personlighet, og jeg var vekk ble nok litt skremt.. 

sammen med en snill, robust, høy mann med skjegg i dag

 

Anonymkode: f9237...cd8

[AnonymBruker]

Overhodet ikke! I ungdommen likte jeg bad boys som typisk fikk deg hektet. Jeg hadde også et veldig spesifikt utseende jeg ble tiltrukket av. Som litt mer voksen faller jeg for snille og trygge menn, og har ikke lenger noen spesielle preferanser på utseende. 

Anonymkode: 6efaa...17b

[AnonymBruker]

Smaken har nok endret seg litt, men jeg har alltid gått for snille menn. Dessverre har de jeg har vært sammen med vært litt utilgjengelige og tause. Noe som ikke fungerer særlig godt så skal prøve å være litt mer obs på det nå.

Ellers har jeg alltid gått for menn med mørkt hår og av den rocka typen med langt hår og skjegg. Jeg har nok utvidet horisonten litt nå, men er fortsatt glad i de som skiller seg ut. Skal ikke avskrive "streitingene" allikevel da

Anonymkode: 6c51c...38a

[Missbehave]

Utseendemessig liker jeg veldig godt menn med langt år. Gjerne litt skjegg. Det har jeg gjort siden ungdomsskolen. 

Likevel har jeg vært sammen med folk utenfor disse type menn, har vært sammen med en med kort, mørkt hår uten skjegg, og en med halvlangt hår og skjegg. 

Jeg kan falle for hvem som helst, så lenge personligheten går overens med min. Jeg tror til og med jeg kunne falt for en kvinne, selv om jeg er hetero. 

[AnonymBruker]

Handler mer om at man har blitt mer bevisst på hva man ønsker/trenger med alderen enn at jeg har noen spesiell type. Var mye prøving og feiling og tilfeldigheter i ungdommen. Etter et langt samliv er jeg nå mye mer bevisst på hva jeg ønsker meg for resten av livet. Det er ikke rom for prøving og feiling i samme grad lengre. Men jeg har også erfaring på at førsteinntrykk ikke alltid stemmer, og at folk kan overraske deg. Så prøver å ha et åpent sinn.😊

Anonymkode: 7bf35...0db

[AnonymBruker]

Kun nyanser. Stort sett uforandret.

Har foretrukket kvinner fra Asia siden jeg var 14-15 år gammel.
Langt svart hår er det eneste jeg finner attraktivt.

Anonymkode: f267d...5dc

[AnonymBruker]

Har alltid hatt samme type, ja. Nesten. Rakk én før jeg ble sammen med han her som 16-åring.

Han er helt perfekt. Men følelsene mine er ikke der. Tenker daglig på å gå fra ham.

Anonymkode: 3d292...464

[AnonymBruker]

Jeg er gift med min første kjæreste på 15. året,  og har fremdeles til gode å møte noen som jeg tenker hadde vært en bedre match for meg. 

Så ja. 

Anonymkode: 0797b...595

[AnonymBruker]

Ikke utseendemessig i hvert fall. Kan ha vært sammen med en der jeg syntes håret var det flotteste med hele fyren, for så å i neste omgang bli sammen med en uten hår uten at det bryr meg for eksempel. Jeg har imidlertid hatt en tendens til å falle for praktikere fremfor akademikere, så kanskje det er en trend? 

Anonymkode: eb80d...647

[AnonymBruker]

I barndommen - asså så lenge han var skikkelig blond så var han basically Nick Carter for meg, og det var alt jeg trengte. 

12-13 år - gjenoppdaget Hanson, og hørte på nyere album der det var nye bilder, ikke de der han yngste ser ut som en liten skitt. Så lenge han hadde halvlangt lysebrunt hår, så var det hjerter og drit i dagboka mi. 

14 - 17år - under Hanson-perioden min, ble jeg så forelsket i en som lignet sånn på Zac Hanson a la 2001, la oss kalle ham Dick. Dick hadde, som mange andre tenåringsgutter på midten av 00tallet, en fase. Han hadde oppdaget Nirvana, altså rockebandet, og kjørte en stil som heter Grunge. Nå er ikke Hanson grunge-musikk, så denne subkulturen var helt ny for meg og noe jeg måtte sette meg inn i for å imponere Dick. Jeg brente CDer og og latet som jeg visste alt om rock. Kjøpte Nirvana t-skjorte for at han skulle kommentere den. I virkeligheten satt jeg på jenterommet og hørte på Christina Aguilera og ymse idol-artister. Min første store crush, uff jeg husker jeg hadde så vondt og lengtet sånn. Han falt ikke det spor for meg, men unngikk meg da det verserte sanne rykter om at jeg hadde kjøpt gave til han. Uansett, min streben etter happily ever after med Dick førte meg i nye miljøer, og jeg begynte å bli våt etter rockegutter: dreads, t-skjorter med bandnavn, dårlige attitudes, dårlige band de lagde med kompiser, sigarettrøyking, u name it. Har tenåringer i dag så tydelige identitetsfaser? Ser liksom ikke en goth lenger. 

17-22år - her sviver jeg i mye ymse, der jeg først drives av det ytre, men etter mye dårlig behandling, prøving og feiling så utvikler jeg meg til en kvinne og oppdager viktigheten av å finne meg et godt menneske heller enn en trofekjæreste. 

22-30år(nåtid) - nå er kriteriene mine satt, jeg skal ha en god mann som er årvåken, omtenksom, snill med familien sin og min, glad i å arbeide og å hjelpe, og ha en aktiv hverdag hjemme heller enn å sitte i sofa. Han må kunne litt om mye, forstå sosiale koder, ha lett for å spøke og le, elske dyr og planter, og ikke ta noe for gitt. En skulle trodd det var too good to be true, men jeg er god på å finne disse mennene. Oftest blant halvnerdene, gjerne menn som ikke "blir valgt" så ofte. Utseendemessig liker jeg de nå helt plaine; nøytral casual klesstil med ensfarget genser og mørke jeans f. Eks, kort hår med enkel frisyre, vennlig og trygg væremåte. Han trenger ikke være pen, for jeg syns han er nydelig og sexy om han er så god som jeg trenger. Men jeg liker ikke så godt overdrevne/underdrevne ansiktstrekk, en stor nese går helt fint, men ikke store ører eller tykke trutmunnlepper. Liker heller ikke syltynne lepper, eller undervektige menn. Så min type er en gjennomsnittlig mann som blander seg i mengden, minus syting og aversjon mot husarbeid og ansvar som virker å være veldig vanlig hos norske menn i visse generasjoner. 

Nå er jeg gift med den beste jeg fant, sorry girls! Dere kan få restene mine i stedet. Noen som vil ha en svett gamer som ikke kan bli med på spontanrydding fordi han er "midt i et raid?" værsågod. (jeg sa aldri de var perfekte). 

Et lite drops til slutt:

Et par år etter min crush på Dick hadde lagt seg, møtte jeg hans storebror på en fest og hadde et forhold med han i noen mnd. Da tilbrakte jeg mye tid hos dem i deres hus. Dick hadde da klippet seg helt kort og så ut som en liten fjott heller enn en mystisk trommis med skjulte romantiske tendenser. Jeg følte ingenting. Hvorfor var jeg så drevet av hår? Jeez. 

Anonymkode: f7305...8ed