AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #21 Skrevet 3. mai 2020 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Forstår ikke helt hva du er redd for, hva skal penisen gjøre liksom? Det er jo ikke en edderkopp vi snakker om. Men hva vet vel jeg, kanskje det er en form for en slags sjelden fobi. Anonymkode: 9a850...ff1 Nei. Ikke alt vi kan forstå. Jeg er redd edderkopper selv om jeg vet de er ufarlige her til lands. Men av og til er man bare redd. I dette tilfelle kan det være forskjellige årsaker til dette, og ts burde snakke med lege da det er ett problem for henne. Anonymkode: a863a...de7
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #22 Skrevet 3. mai 2020 Jeg har hatt det litt som deg. Kanskje det handler om at man er redd for å bli presset til noe man ikke vet hvordan man skal håndtere. Sex er sårbart og det er så mange forventninger til hvordan man skal være og hva man skal gjøre. Man må finne en snill partner som man kan være ærlig med. Anonymkode: 3a6cf...56a
Gjest Skrevet 4. mai 2020 #23 Skrevet 4. mai 2020 Tråden er ryddet i henhold til seksualitetsforumets retningslinjer. Anki, mod
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2020 #24 Skrevet 4. mai 2020 Har du opplevd overgrep? Oppsøk en fagperson. Man skal faktisk ikke være livredd en kroppsdel Anonymkode: 1b2ab...cf0 1
draug 75 Skrevet 4. mai 2020 #25 Skrevet 4. mai 2020 Det som er litt viktig for deg, tror jeg, er å få ro i situasjonen. Og det igjen avhenger av hvordan han ter seg, han du begynner med. Det nytter liksom ikke med en fyr som skyver ståen sin opp i ansiktet på deg: "sug meg!" sjøl om det ikke er en helt uvanlig oppførsel fra overtente unge menn. Noen har påstått at den samme irrasjonelle sperra som menn har for å gå bort til ei kvinne de føler seg tiltrukket av, si hei og komme i iveg med å innlede kontakt, det har kvinner noe tilsvarende i andre enden av "paringsdansen": når man er avkledd og kjønnsorganene skal i bruk. Det er jo "egentlig bare å gjøre det" - men så er det ett eller annet som gjør at det stopper opp. Hvor sant det er, eller hvor gyldig det er med den sammenlikninga, det får vi vel aldri vite. Sjøl har hatt ei en gang i tida, som hadde noe skrekk for det. Umulig å vite om det var på samme viset som for deg, men hun var altså skremt, tilbakeholden og forsiktig. "it's like a loaded gun. Who knows whats gonna happen." Det var hennes reaksjon på å bli konfrontert med ståen min. Det var ikke annet å gjøre med det enn å ta tiden til hjelp, få ro i situasjonen. (Frustrerende for meg, selvfølgelig, jeg hadde jo lyst å gønne på og la henne unngjelde for begjæret mitt, men det var bare å føye seg. Det betalte seg, hun kom over skrekken, skrekkblandet fryd ble på kort tid til ren fryd. Så jeg tror det at en kjær, forståelsesfull og tålmodig kar å utforske med, være nær, i et rolig tempo er vel så effektivt som en psykolog kan være.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå