Prøve på en sistemann

[babycodex]

Lykke til med testingen ❤️ Krysser fingrene for at julen kan gå som normalt og at datteren din slipper karantene. Klem

[bittelillebolla]

Vet ikke om du skal teste i morgen tidlig eller ikke, men om du skal så ønsker jeg deg masse lykke til. ❤️ Titter innom charten din hver morgen etter jeg har registrert min egen temp. Det er så ufattelig spennende å følge med på målingene dine nå. Krysser alt jeg har for at du får den fineste julegaven i verden.  

Endret 12. september 2021 av bittelillebolla

[The Princess]

Nå begynner det virkelig å nærme seg! Lykke til med testing, når du begynner med det 🤞

Dette med stoffskiftet er litt merkelig ja, jeg har fått TSH på 4,2 uten at legene reagerte, selv om referansenivået var 0.5-4. 🤷🏼‍♀️ Håper det ordner seg med litt ekstra d-vitamin!

[Amatariel]

9 DPO
 

Jeg endte med å ta test i dag. Både babyplan early og en onestep. Sånn i tiiiiillfelle det var mulig å skimte noe spennende. Men de var jo selvsagt blenda. Som jeg burde ha visst. Men måtte bare prøve... Nytt forsøk i morgen!

 

Ellers er det helt andre ting jeg tenker på i dag. Datoen i dag er en vanskelig dag. Dette er datoen jeg for noen år siden hadde en abort i uke 14+2. Og som de fleste vet så pleier tiden å lege alle sår, og spesielt når det gjelder abort og man får et frisk barn i ettertid. Og det gjelder egentlig for meg også. I fjor på denne datoen så tenkte jeg nesten ikke på hendelsen. Tror jeg tenkte på det et par dager over datoen faktisk. Men hvorfor jeg tenker på det nå er ganske åpenbart for meg. I fjor var jeg ikke prøver. Men å ha blitt det nå - og så aktivt og desperat som jeg er - så tenker jeg mye på graviditet, babyer, hvor galt det kan gå osv. Så alle følelsene omkring dette er VELDIG forsterket nå. Så minnene om denne datoen det året er plutselig veldig synlige for meg.

 

For å fortelle kort hva som skjedde til de av dere som kanskje ikke har fått det med seg, så var jeg altså gravid med vårt tredje barn. Etter en SA ble jeg overlykkelig over å bli gravid med det samme igjen. Jeg var litt nervøs, men ikke så veldig. Var på UL i både uke 6 og 9 og alt så veldig fint ut. Helt perfekt. I uke 12 var jeg på legekontroll, og der fikk jeg høre hjertelyd også. Ettersom mamma var på besøk hos oss langveisfra den uken så valgte vi å fortelle at jeg var gravid. Barna fikk vite det først, og fikk stolt fortelle den kommende mormoren. Latter, klemmer og gledestårer i lange baner. Og i dagene som fulgte fikk familie og venner forøvrig vite det. Datteren min fikk fortelle klassevenninnene sine osv. Jeg var jo over uke 12 og hadde nettopp hørt hjertelyd, det skulle jo være trygt da, sant? Men jeg dro på ultralyd i uke 13 også. Det første jeg ser er en stor og fin baby med armer og bein som spreller mye, og det ser helt klart ut som den vinker til oss med hånden sin. Det øyeblikket er magisk, og jeg har aldri vært lykkeligere. Og så kom brått stillheten. De lange pausene fra jordmoren, og mye "hm". Blodet mitt frøs til is og etter det ble det bare kaos. Eksperter kom inn i rommet og skulle dobbelt- og trippelsjekke. Konklusjonen var at babyen hadde mye væske i magen.

 

Vi ble flyttet på et rom og måtte vente mye. Usikkerhet og tusen spørsmål. Flere timer gikk fordi vi ventet på en superekspert som var opptatt hele dagen. Til slutt kom hun og la frem statusen, hva som kunne gjøres og oddsen for det. Det så ikke bra ut. Men som kommende mamma klamrer man seg hardttil håpet. Dette var jo min baby  hun snakket om! Det ble avgjort at jeg skulle ta en morkakeprøve (? husker nesten ikke helt nå), men spesielt det å fjerne væsken fra babyens mage. Jeg fikk se hele seansen på ultralyd mens det foregikk, og var helt sykt å se den store nålen gå inn i min mage, igjennom og inn i babyens mage og se at væskeflekkene på skjermen forsvinne. Så vellykket fjerning av væsken da. Men det som ble spennende var hvordan dagene fremover mot ny UL ville bli. Hvis væsken kom tilbake ville det bety at organene ikke fungerte. Så da var det bare å vente da. En hel uke. Marerittuke. Midt i desember. Men jeg håpet og håpet og håpet. Men ny sjekk viste det verre enn forrige sjekk. Så her fungerte ikke nyrer m.m. Legen ga oss et valg. Enten avslutte svangerskapet nå eller fortsette. Legen sa at jeg ville klare å fullføre svangerskapet, men at babyen mest sannsynligvis ville dø under fødsel. Og hvis den på et mirakuløst vis overlevde den, så ville den være veldig syk, ha smerter og være avhengig av medisin og legehjelp. Det plagde meg veldig lenge at legen kalte dette et "valg". Det føltes ikke slik! Hvordan kan man velge det siste der..? Helt umenneskelig. Så jeg følte 100% at vi måtte "velge" det første. Abortpillen ble svelget sammen med tårene.

 

Dagen etterpå kom vi tilbake og jeg ble innlagt på dagssengepost. Kom kl.8, hadde rier, oppkast, smerter, aborterte kl.12, etterrier, morkake, fikk holde den lille en stund, gråt, leste dikt og dro hjem kl.16. Helt tom. Og det var 5 dager til julaften. 

 

Jeg var så lei meg som jeg aldri har vært før, men måtte samtidig holde rundt min utrøstelige datter som bare gråt og gråt. Og ta runden rundt til alle og reversere nyheten. Fikk jo ikke tak i alle som visste, så i dagene fremover mottok jeg gratulasjoner (typisk fra ungenes venners mødre som hadde hørt at jeg var gravid). Det var som en kniv i hjertet hver gang. Alt jeg ville var å være gravid igjen! Og jeg ville bare ligge under dynen å gråte. Men det kunne jeg ikke. Måtte ordne jul. Ta vare på de to friske barna jeg faktisk hadde. Være takknemlig for dem. Jeg VAR jo det, men det var vanskelig å føle det da. Kom meg igjennom julen med et påklistret smil.

 

Det skulle gå 8 måneder og en SA til før jeg ble gravid igjen med en baby som holdt løpet ut. Noen av de tyngste månedene i mitt liv. Der man "skulle vært gravid" og tenker på det hele tiden. Og negativ test måned etter måned. Det å bli kastet tilbake helt til starten unner jeg INGEN. Og svangerskapet med tredjemann ble jo selvsagt et helvete av angst. Eneste fornuftige var at vi ikke fortalte noen om graviditeten før etter OUL i uke 19. Skal aldri fortelle om noe sånt igjen for tidlig.

 

Men etter tredjemann kom til verden så bleknet jo denne hendelsen. Heldigvis. Bare i dag når datoen 19. desember lyser mot jeg at jeg virkelig tenker på det. Som prøver igjen. Så jeg måtte bare få dette ut igjen... for å gå videre. Men fortsatt plager MA'en i sommer meg da. Og jeg frykter at de følelsene ikke vil gå over før jeg blir gravid på nytt igjen og får en baby ut av det. Men enn hvis det ikke skjer..? Å ha MA'en som siste minnet liksom... Vil ikke! Jeg må avslutte min prøvekarriere med en suksesshistorie, ellers er jeg redd psyken aldri vil komme seg helt.

 

bittelillebolla skrev (11 timer siden):

Titter innom charten din hver morgen etter jeg har registrert min egen temp. Det er så ufattelig spennende å følge med på målingene dine nå. 

Så koselig at du følger med! ☺️ Temperesultat legger jeg inn hver morgen ja, ofte tidligere enn jeg skriver her inne. I dag raste jo tempen min ned!! Ble overrasket, for den pleier ikke det før nærmere 11 dpo. Så da ble jeg jo plutselig håpefull for en festedipp  Meen en sånn pleier vel å være enda lengre ned, ofte under coverline. Så da er jeg like langt.

[bittelillebolla]

Så ufattelig vondt å lese denne historien.  Hjerteskjærende! Jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det må være å gå igjennom noe slikt. ❤️ Jeg håper så inderlig av hele mitt hjerte at du får en sistemann som en fin avslutning på kapitlet i livet ditt om prøving og svangerskap. Jeg unner deg virkelig å få det du ønsker deg mest. Jeg sender deg en stooor klem, og håper du får en fin dag til tross for at den ikke føles så lett å bære akkurat nå.❣️

Jeg så tempedippen din i dag, og det kan jo tenkes at det var en festedipp. Det hadde jo vært fantastisk! Jeg er håpefull og tror den spretter opp igjen i morgen. 🙂

[Hopptimisten]

Så vondt å høre om senaborten din! Så forferdelig det må ha vært!😔💔 

Håper virkelig du får din "happy ending", og kan avslutte med en solskinnshistorie❣️
Sender deg en god klem i dag, og håper på positiv test innen et par dager nå❤️ 
 

[The Princess]

For en grusom historie. Jeg kan ikke forestille meg hvor forferdelig det må ha vært. Håper så inderlig du skal få en fantastisk avslutning på prøverhistorien din ❤️ Du er en ufattelig sterk dame! 

[Juss-jenta]

Dette var en helt grusomt vond historie å lese! Jeg kan virkelig ikke forestille meg den smerten du opplevde, og håper jeg aldri kommer til å kunne det. ❤️ Du har gått gjennom så mye, og er så sterk! Jeg sender deg masse varme tanker og klemmer i dag. Og håper du får en strek på testene i løpet av de neste dagene! ❤️

[SUPERMIRI]

For en forferdelig opplevelse du har vært i gjennom, @Amatariel. Håper du får en positiv test de nærmeste dagene, det hadde du virkelig fortjent! Sender deg en varm og god klem ❤️  

[Pinto2013]

For en grusom opplevelse, Amatariel 🌹Kan ikke en gang forestille meg hvordan det måtte være for deg. Skjønner godt at den sitter i kroppen fortsatt ❤️ Ønsker deg masse lykke til med tester frem mot IKM nå 🤞

[sommerfugl154]

Så vondt å høre om opplevelsen din💔 Helt grusomt. Ekstra stor klem til deg i dag, det er ikke unaturlig at du kjenner litt ekstra på det nå nei 💓😥 

[Anonymapekatt]

❤️❤️❤️ 

[Niny]

Og der begynte tårene å fosse her hos meg. Har hørt tidligere hva som skjedde, men ikke så detaljert som dette. Fy søren så grusomt! 💔

Nei nå har du vært igjennom nok. Krysser fingrene for festedipp og positiv om 2-3 dager! 💖 Det fortjener du nå.. 2 SA, 1 MA og 1 senabort... 

Klem! 😘

[Amatariel]

Tusen takk jenter  Dere er virkelig gode å ha, både i glade og triste stunder. Nå ser jeg bare frem til å legge denne dumme dagene og minnene bak meg, og se fremover mot årets jul med mine fine ❤️ Og forhååååpentligvis en liten magehemmelighet. Det hadde gjort overgangen til det nye året SÅ mye lettere.

[Sugar&Spice]

Amatariel skrev (42 minutter siden):

Tusen takk jenter  Dere er virkelig gode å ha, både i glade og triste stunder. Nå ser jeg bare frem til å legge denne dumme dagene og minnene bak meg, og se fremover mot årets jul med mine fine ❤️ Og forhååååpentligvis en liten magehemmelighet. Det hadde gjort overgangen til det nye året SÅ mye lettere.

❤️❤️❤️ lykke til, Amatariel! 

[Noldi]

Veldig vond opplevelse å lese om, blir ikke noe bedre å vite at du både før og etter har hatt spontanaborter og MA. Jeg er sikker på at prøvehistorien din avsluttes med en suksess!❤️ 

[babycodex]

Tenker på deg ❤️ Det var vondt å lese. Håper det går til slutt!

[Snølilje]

Veldig vondt å lese om dette, og lei meg for at du opplevde en slik tragedie 💔😢 Sender over masse kjærlighet ❤️

Krysser fingrene for at det kommer en positiv test en av dagene som kommer nå. Leste at du testet negativt, men det er enda veldig tidlig 💗 

[Amatariel]

10 DPO

Jeg ble veldig fornøyd da jeg tempet i morges og så resultatet. Opp igjen!! Det er første gang denne høsten at at tempen går opp igjen etter at den gikk ned i går. De to tidligere syklusene har den bare tikket jevnt nedover når det først har begynt den veien dpo-land. Så sto da speeeent opp for å gå på do, men negativ test.

Veldig spent på morgendagen, for er da jeg mener jeg får svaret... er jeg gravid så skal det slå ut på 11 dpo hos meg.

♦ Min chart ♦

[Sugar&Spice]

Jeg er spent med deg ❤️ Krysser fingrene! Får håpe søndagen din ikke blir uuthooldelig lang!