Delt om omsorg og konfirmasjon

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet har ikke fire familier med slekt nei. Barnet har én familie som består av mors og fars slektninger. Familien til barnet blir ikke større av at foreldrene finner nye partnere, familien er og blir de den alltid har bestått av. Steforeldre kommer og kanskje forsvinner igjen, og er som regel bare tilstede i barnets liv så lenge forholdet består.  

Anonymkode: 2b4bd...603

Denne tankegangen provoserer meg. Her er begge foreldre på ny gift med barn. Konfirmanten har vært en del av begge steforeldrenes familie i over 10 år. H*n kaller foreldrene til steforeldrene besteforeldre, og steforeldrenes søsken er tanter og onkler. Det hadde vært helt rart og ikke invitere stefamiliens nære familie. Det blir i hvert fall ikke riktig her hos oss. De er også familie for konfirmanten. Tror h*n hadde blitt ganske lei seg, hvis vi sa noe annet. Vi kan ikke gå ut ifra at steforeldrene kan forsvinne en dag. Denne tankegangen er jo forferdelig pessimistisk. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

[Mt3]

16 timer siden, Imperfectionibus skrev:

Eller den ene forelderen får få hjelp til å være voksen

Om en har Asbergers og sosial angst så går det faktisk ikke å bare ta seg sammen å gå i selskap, for de tar seg sammen bare for å takle en nogenlunde normal hverdag.

[Imperfectionibus]

1 time siden, Mt3 skrev:

Om en har Asbergers og sosial angst så går det faktisk ikke å bare ta seg sammen å gå i selskap, for de tar seg sammen bare for å takle en nogenlunde normal hverdag.

Det finnes medisiner en kan ta for å takle det, det er ikke sånn at det er total umulig å få til.

[Gjest kruspersilletaco]

På 1.5.2020 den 23.06, AnonymBruker skrev:

Dere som har delt omsorg for barna.. Vi gikk fra hverandre da barnet var 1 år. Nå er han 14. Samarbeidet med den andre forelderen er elendig, og familiene våre kjenner hverandre ikke. Gutten selv sier vi må bestemme hvordan konfirmasjonen skal bli, han har ingen mening om dette. Både mor og jeg har "nye" samboere og barn med dem. 

Hvordan har dere valgt å gjøre det med konfirmasjon? Blir det kleint med en, eller burde vi ha to? En på hver side. Noen med erfaringer her? 

Anonymkode: f5aaa...ccf

Det kommer til å bli to her.. Mor har sagt at jeg (stemor) og min familie ikke får komme i konfirmasjon. Jeg var ikke skyld i bruddet, og hennes nye mann (som hun allerede var sammen med da far traff meg) skal komme med sin familie. Konfirmanten har hatt meg i livet sitt 50% siden smokkeslutt, og min familie er tante/onkel/søskenbarn og har tatt til seg stebarna som sine egne. Det er nye småsøsken på begge sider, og vet ikke om de heller får komme.. Kan ikke sette stebarnet i en situasjon der det må gå i mot moren sin for at vi skal få komme, men vet at det hadde blitt helt feil for barnet dersom "halve slekten" manglet i konfirmasjonen.. Mor kommer nok ikke til å gi seg uansett hva barnet eller far sier, så da er det nok best slik.. Egentlig utrolig at far får komme..! 

Syns utrolig synd på barna midt oppi dette.. Har venner som har slike skilte foreldre, og de sier at de gruer seg til alle slike ting, den dag i dag, og ofte deler selskapene opp i  både to og tre.. (Barnebarnas bursdag feks)

[Mt3]

7 timer siden, Imperfectionibus skrev:

Det finnes medisiner en kan ta for å takle det, det er ikke sånn at det er total umulig å få til.

Har du prøvd???

I og med at du vet det går...

[Imperfectionibus]

8 timer siden, Mt3 skrev:

Har du prøvd???

I og med at du vet det går...

Selv om det ikke var jeg som trengte det så har jeg såpass innsikt i dette at det blir som personlig erfaring ja.

Har du erfaring med det motsatte siden du liker å bruke meg som hakkekylling?

[AnonymBruker]

At «familiene ikke kjenner hverandre» må da være det tåpeligste argumentet jeg har hørt på lenge ? 🤔 Her kjenner f. eks. ikke mine tanter, onkler og besteforeldre min mann sine, men vi har da ikke to bryllupsfester, dåp eller konfirmasjoner for det! Ei heller lar jeg være å delta i bryllup når jeg blir invitert fordi jeg (selvsagt) ikke kjenner brudeparets utvidede familie og bekjentskapskrets. Det er i dette tilfellet konfirmantens dag, ikke familiens!
 

Dere bør bestille mat og lokale slik at feiringen er på et nøytralt sted, og ingen må «stelle i stand» mer enn den andre familien. 

Anonymkode: 4f800...4f6

[AnonymBruker]

Hos oss blir det delt eller bare et selskap uten far tilstede. Far til barnet var svært voldelig i alle årene vi var samboere og jeg får angstanfall når han er i nærheten. Ikke aktuelt å feire med ham tilstede.

Anonymkode: 2782e...9ba

[AnonymBruker]

Her blir det en konfirmasjon hvor vi har det hjemme hos oss og inviterer far og hans familie. Vi kommer til å stå for alle kostnader da far har liten inntekt. 

Mannen min sin datters konfirmasjon ble ikke far bedt, men krevd å betale for det. Ufattelig tåpelig og slemt gjort for både datteren og fars del. Men i begravelse til bestefaren til datteren var det ikke noe problem for mor å møte opp med samboer og nytt barn mens vi var der, like etter konfirmasjonen. 

Jeg synes så lenge det ikke er snakk om rus, vold el lignende i bilde at man prøver så godt man kan å tenke at det er ungdommens dag og legger konflikter til side å vise at man er den voksne. Må være ufattelig vondt for barn at voksne holder på slik 😥 man vil alltids i slike sammenhenger møte på folk man ikke går overens med uansett om man er skilt eller ikke. 

Anonymkode: 716f3...d70

[AnonymBruker]

Vi kjører felles. Det er bare å svelge kameler å prøve å lage en best mulig dag for barnet. Det er et mareritt å planlegge, da faren slår seg fullstendig vrang om ikke alt gjøres fullstendig som han vil. Han hører hverken på meg eller konfirmanten selv. Vi må feks dele utgiftene helt likt, selv om det kommer 3 ganger så mye gjester fra hans siden, og han har bedre økonomi enn meg. Han skal bestemme bordsetting, hva ungene skal ha på seg, ja alt. Jeg satte foten ned da han mente vi skulle ha felles tale "for det har alle foreldre". Vi har et elendig samarbeid, det siste i verden han skal få lov til å påvirke er min tale til konfirmanten. Det er mine ord, til han, som ingen andre har noe med.

Jeg gleder meg bare til dagen er overstått.

Anonymkode: f2924...dd8

[Mt3]

8 timer siden, Imperfectionibus skrev:

Selv om det ikke var jeg som trengte det så har jeg såpass innsikt i dette at det blir som personlig erfaring ja.

Har du erfaring med det motsatte siden du liker å bruke meg som hakkekylling?

Har erfaring med Asbergers ja, enkelte av de kan nok klare å ta seg sammen og gå i selskap mens enkelte ville fått total kollaps om de skulle prøvd selv med medisiner.

De som har mulighet til å svelge kameler, ta seg sammen ... bør så klart gjøre det for at barnet skal få EN fin feiring i stedet for å dele opp i to selskap. Men det er desverre ikke alle som klarer det, om de ikke legges i koma.

[AnonymBruker]

Her var det full klinsj mellom meg og barnas mor. (Det er det foresten støtt og stadig fortsatt 😂) Men konfirmasjonen til stedattera mi ble som følger:

Ett felles selskap, var ikke snakk om noe annet. Jeg lagde desserten (stedatter som spurte om jeg ville), bakte brød (tom. Glutenfritt da barnas mor har glutenallergi) og lagde ett par retter til koldtbordet. Dagen før konfirmasjonen møttes vi alle, med alle barna, der konfirmasjonen skulle være, for å pynte og ordne. Alle oppførte seg som voksne.
 

På selve dagen ordnet jeg med ekstra «hjelp» da vi fant ut at det egentlig var litt knapt med kjøkkenhjelp. Min venninne stilte opp. I kirka satt jeg og mor på samme benk, med hvert vårt (små) barn i mellom, mens vi begge underholdt hverandres (urolige barn). Under middagen tok jeg med med alle barna som var urolige (inkludert stebarnas yngre søsken) ut for å leke da det ble kjedelig å sitte på rumpa i ro. Under fotografering tok jeg bilder av mor, far og stedatter (selv om det stakk litt inni meg). Etter selskapet var jeg psykisk utslitt, for jeg hadde hatt sånn angst for denne dagen. Men jeg hadde bestemt meg for at denne dagen ikke handlet om meg, barnets mor og våre uoverensstemmelse. Det handlet kun om stedattera mi. Jeg ble takket, på lik linje med mor og far i konfirmantens takketale for festen. Noe jeg satt veldig pris på. 
 

Da jeg skulle dra, etter opprydding gikk jeg til mor og takket for meg. Hun gav meg en klem og takket for alt jeg hadde gjort. Det gjorde godt. 
 

Selv om jeg og mor aldri kommer til å bli venner, er vi nødt til å tåle hverandre for resten av livet. Noen ganger er det steintøft... (for et par uker siden gjorde jeg det faktisk slutt med samboer, pga. Henne. Men vi fant tilbake til hverandre) 

 

Anonymkode: cf4ce...ee6

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med å skrive "den andre forelderen" osv når du allerede i hovedinnlegget forteller at du er barnets far? 

For øvrig ville jeg tatt meg sammen og kjørt ett felles selskap, eller satt meg ned med mor og barn og snakket sammen slik at man kan finne en løsning til barnets beste. 

Anonymkode: f9109...8bf

[AnonymBruker]

Her blir det to selskaper. Jeg og far kan ikke samarbeide. Han hører ikke hva jeg sier, han lyger, han holder tilbake informasjon, han venter til siste liten med å komme med viktig informasjon så andre må droppe nattesøvnen for å bli ferdig i tide, han legger skylden for rotet på andre pga at det han tenkte men ikke sa, er jo sååååå opplagt. Er jo lov å tenke liiiiitt! Dessuten legger han føringer på hvem jeg får invitere,mens han skal invitere hele slektstreet sitt og dama sitt. Alt skal selvsagt deles likt selv om jeg har kun 12 gjester på min side minus de han ikke liker. Skulle vi hatt felles selskap, hadde jeg ikke visst antall før uken før, og jeg hadde fått skylden for feilberegning av både lokale og mat, og selvsagt burde jeg bestilt et annet lokale som han visste om som var billigere (selv om han sa ja), og da fikk jeg ihvertfall betale mellomlegget, for det skal ihvertfall ikke gå ut over han at jeg er så udugelig!

Dette har ikke skjedd, og det kommer ikke til å skje. Pga at jeg gang på gang har prøvd å arrangere og planlegge ting med han! Selv moren hans har sagt aldri mer!! Har vi hvert vårt selskap, så vet han at han selv må ta konsekvensene om han somler og lyger. Og jeg slipper å måtte løpe rundt og gjøre alt jeg oppdager at han ikke gidder likevel og alt han lyger om. Og det blir med de gjestene jeg og konfirmanten ønsker på min side. Slektninger han faktisk vet hva heter 😛 Og gode omsorgspersoner som far synes er j*&#a drittsekker og kjøtthuer 🙄 (sjefen og svogeren til far er visst k*k og idiot...)

Så ikke alle kan ha ett selskap. Når ungene gifter seg, så planlegger de jo det selv, så det blir jo ikke samme problemet.

Anonymkode: d1aca...7eb