Delt om omsorg og konfirmasjon

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg kan fortelle dere hvordan denne historien blir om 10, 15, 20 år. Jeg vokste nemlig opp slik som sønnen din. Isfront, krangling og bitterhet mellom skilte foreldre, begge med nye partnere og barn. Husker konfirmasjonen min, den var også delt. Jeg satt med klump i magen inni bunaden. Hadde mitt første angstanfall kvelden etter selskap nummer én.

Jeg tok en avgjørelse på at mine foreldre ikke lenger skal være en del av mine store anledninger. De har aldri satt meg først, bestandig seg selv og sine egne egoer, og de har tråkket på hvert eneste av mine store øyeblikk som barn/ungdom. Enten det var konfirmasjon, skoleavslutning, russerevy... De har fratatt meg følelsen av å ha en ordentlig slekt rundt meg, for alt har vært preget av dårlig stemning og konflikt. For noen år siden giftet jeg meg, og ingen av mine foreldre var invitert. Kun gode venner og svigers. Jeg venter mitt første barn, i dåpen blir det likt. Mine foreldre er ikke invitert. Og kontakten er generelt minimal.

Bare så du er klar over hva slags relasjon dere skaper til sønnen deres, og hva dere potensielt kommer til å miste i framtiden.

Anonymkode: 04f40...0fd

[Mt3]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må legge til her at den ene forelderen har sosial angst og aspbergers. Vet ikke om h*n hadde klart å møtt en gang hvis vi var så mange fremmede. Det har vært tydelig at h*n ikke klarer opp igjennom på diverse. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

Om dette er barnets mor eller far så bør det så klart taes hensyn til. Ungdomen skulle nok gjerne ønsket at selskapet holdes samlet, men vil nok helt klart da at begge foreldrene skal klare å være på festen. Så da kan det være bedre med 2 selskap.

[AnonymBruker]

Selvsagt ett selskap. Ingen grunn til at voksne folk ikke skal kunne snakke sammen, bli ørlite granne bedre kjent og hygge seg sammen med «fremmede», ærlig talt, hva er det for slags hensyn å ta? Det ene familiemedlemmet dom har så store problemer må finne urban det selv, om h’n klarer å komme, resten av verdien kam ikke tilrettelegges for slikt. 
Ha leid lokale, kjøp inn mat og oppfør dere som voksne alle sammen. 
 

Anonymkode: 4b31b...21d

[AnonymBruker]

Vi ble skilt i fjor. Eksmannen fant en annen uten å fortelle det til meg. Vi har gjort som en annen foreslår, leid lokale og invitert familien på begge sider. De kjenner jo hverandre og vet du, det kan være like vanskelig. Men jeg er trygg på at alle gjør alt for at sønnen vår får en fin dag. Jeg ville ikke brukt mye tid på å dvele ved ulike løsninger på en slik dag. 

Anonymkode: 93d29...397

[AnonymBruker]

Jeg kan godt skjønne at det er best å ha det delt. Vi er gift, og har dermed felles omsorg for felles barn. Ingen barn fra tidligere forhold. Men begge våre egne foreldrepar er skilt, og det er drama i begge familier. Jeg skjønner veldig godt at det nok blir best stemning om man velger å dele det opp i to feiringer.

Anonymkode: ed883...370

[Gjest Dævendøtte]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har delt omsorg for barna.. Vi gikk fra hverandre da barnet var 1 år. Nå er han 14. Samarbeidet med den andre forelderen er elendig, og familiene våre kjenner hverandre ikke. Gutten selv sier vi må bestemme hvordan konfirmasjonen skal bli, han har ingen mening om dette. Både mor og jeg har "nye" samboere og barn med dem. 

Hvordan har dere valgt å gjøre det med konfirmasjon? Blir det kleint med en, eller burde vi ha to? En på hver side. Noen med erfaringer her? 

Anonymkode: f5aaa...ccf

I deres situasjon ville jeg faktisk valgt to selskaper. Eller ingen. Man må ikke ha ett selskap, når ikke engang familien kjenner hverandre, vil det bare bli kleint og et spill for galleriet. 

En annen ting er om dere hadde vært sammen i lengre tid og ungen hadde vært eldre og kanskje familien hadde kjent hverandre på hver sin side litt bedre. 

[AnonymBruker]

Selve konfirmasjonen blir det vel bare en av, enten det er kristelig eller borgerlig. Det er jo selskapet etterpå det i så fall blir snakk om å dele. 

Jeg ville tatt litt charge her, og sagt at selve konfirmasjonen blir felles, og så inviterer dere til selskap etterpå (gjerne et leid lokale) til de som ønsker. Hvis noen i din eks' familie har så mye imot resten at de rett og slett ikke ønsker å komme, så får de heller bare legge igjen en gave, gi en klem og gå. Da får det stå på dem. 

Anonymkode: ffc51...83e

[AnonymBruker]

Uff, veldig vanskelig....

Jeg kjenner et skilsmissebarn som valgte å droppe festen (fikk stor pengegave i stedet). Først tenkte jeg at det var veldig stusselig, men nå er han godt voksen (26 år) og fortsatt fornøyd med valget. Han er ikke så glad i oppmerksomhet. Foreldrene kunne fint klart å arrangere festen sammen, men det ville blitt unaturlig stemning. 
 

Ei annen som hadde to fester og syntes det var litt trist (men at det gikk helt greit), men det eneste alternativet da foreldrene overhodet ikke snakker sammen. 

Selv om konfirmanten ikke sier så mye, så ville jeg ha prøvd og fiske litt til. Det er tross alt hans dag! Hva ønsker han? Er det viktig for han med en felles fest? Eller like fint med to? Jeg synes det er det viktigste her.

Viss han ønsker en fest, så MÅ de voksne klare å fungere sammen denne ene dagen. Kanskje best om ene parten tar seg av planleggingen, for å slippe gnisninger i forkant. Men da må man vere enige om de store linjene og økonomi først.

Lykke til 😊

Anonymkode: b1ce2...4de

[AnonymBruker]

Vi hadde delt. Vi har ikke et veldig dårlig forhold, men som dere er det lenge siden bruddet, og begge har hatt nye samboere over mange år. Det gjør at det er fire familier som er involvert. Hos oss ville vi blitt over 90 gjester, der mange ikke kjenner hverandre. Og også dobbelt så mange taler som vanlig. Ser ikke at det hadde vært en god løsning verken for konfirmanten eller gjestene 

Anonymkode: c5995...42d

[AnonymBruker]

Alt koker ned til ditt og fars forhold. Om familiene ikke kjenner hverandre -og sannsynligvis ikke ha interesse av å bli kjent med hverandre, hvorfor ha en dag hvor konfirmanten vil minnes som bare rar og ubehagelig?

Da min nevø skulle ha fest ga jeg og barnets morfar beskjed om at vi ikke kom om det ble felles fest med far. Han er voldsdømt psykopat og har ødelagt min søster helt. Skulle mor ha "tatt seg i sammen" for denne ene dagen mener dere? Nevøen min fikk 2 fester, han sier selv nå at det var rart, men han fikk mer oppmerksomhet og likte det.

Mine barn ble feiret sammen med far, stemor og deres familier. Det passet i vår situasjon, selvom den ene ungen uttalte i etterkant at det var akward at jeg prates med stemors familie. 

Anonymkode: 8b637...2d5

[Visjon]

Skjønner ikke at "familiene kjenner hverandre ikke" er noe argument. Jeg deler selv to barn med min eks, og selvsagt kjenner jeg familien hennes. Vi omgås ikke tett, men jeg vil alltid dele et bånd til mine barns mormor og morfar, jeg vil alltid være interessert i hvordan det går med deres tanter og onkler. Det samme vet jeg mine foreldre føler, de deler et slags bånd til mine eks-svigers kun i kraft av at de er besteforeldre til samme barn, som de alle elsker. Spiller liksom ikke så mye rolle hva man synes om hverandre personlig, det handler om barna og hvordan man i fellesskap kan gi dem et best mulig liv. 

Å kreve at barn skal splittes i to, ikke bare i bosted, men også ved høytidelige anledninger og alt som har med slekt å gjøre, er så utrolig selvsentrert. Det må være ufattelig identitetsforstyrrende for et barn å oppleve at de to menneskene og slektene som satte deg til verden, nå ikke tåler trynet på hverandre, og har bestemt seg for at de "ikke kjenner hverandre lenger". 

[Diamant20]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Familiene er helt ukjente for hverandre. Hverken tanter, onkler eller besteforeldre kjenner hverandre på den andre siden. Var også mye konflikter i starten, der mange valgte å ta side. De kommer nok til å oppføre seg, men hvor hyggelig blir det??

Anonymkode: f5aaa...ccf

 Da snakker din familie med hverandre, og mor sin familie med hverandre. Verre er det ikke.

[AnonymBruker]

Samboeren min sin sønn konfirmerte seg for to år siden. Delt omsorg. 
Konfliktnivået er stort, men de klarte fint å lage en fin dag for sønnen. Heldigvis ❤️
Utfordringen var utgiftene, men det ble til at samboer betalte mer. For han orket ikke å krangle mer.... 

Anonymkode: 8090f...0a8

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har delt omsorg for barna.. Vi gikk fra hverandre da barnet var 1 år. Nå er han 14. Samarbeidet med den andre forelderen er elendig, og familiene våre kjenner hverandre ikke. Gutten selv sier vi må bestemme hvordan konfirmasjonen skal bli, han har ingen mening om dette. Både mor og jeg har "nye" samboere og barn med dem. 

Hvordan har dere valgt å gjøre det med konfirmasjon? Blir det kleint med en, eller burde vi ha to? En på hver side. Noen med erfaringer her? 

Anonymkode: f5aaa...ccf

Hva blir løsningen dersom han en dag gifter seg? To bryllup? Eller enda verre, om han skulle dø, to begravelser? 

Anonymkode: 141ec...191

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva blir løsningen dersom han en dag gifter seg? To bryllup? Eller enda verre, om han skulle dø, to begravelser? 

Anonymkode: 141ec...191

Blir det bryllup er det i hvert fall ikke foreldrene som står for samarbeidet om festen! 

Anonymkode: f5aaa...ccf

[AnonymBruker]

Det er definitivt et argument at vi også blir forferdelig mange hvis vi ikke deler. Det er 4 familier med slekt det snakk om. Blir opip mot 100 stk det! 

Anonymkode: f5aaa...ccf

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan godt skjønne at det er best å ha det delt. Vi er gift, og har dermed felles omsorg for felles barn. Ingen barn fra tidligere forhold. Men begge våre egne foreldrepar er skilt, og det er drama i begge familier. Jeg skjønner veldig godt at det nok blir best stemning om man velger å dele det opp i to feiringer.

Anonymkode: ed883...370

Hadde dere 4 bryllupsfester?

Anonymkode: 4eb2f...eca

[AnonymBruker]

Er du sikker på at konfirmanten ikke har en preferanse? For så ville jeg fulgt den. Jeg er voksen, men her må vi ha to av alt eller droppe det. Litt upraktisk såklart, men ikke noe som plager meg veldig (vi gifter oss nå i sommer og venter vårt første barn, så anledningene står i kø for å si det sånn). Så hvis jeg var konfirmant ville jeg ønsket to selskap. 

Anonymkode: 20206...760

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er definitivt et argument at vi også blir forferdelig mange hvis vi ikke deler. Det er 4 familier med slekt det snakk om. Blir opip mot 100 stk det! 

Anonymkode: f5aaa...ccf

Barnet har ikke fire familier med slekt nei. Barnet har én familie som består av mors og fars slektninger. Familien til barnet blir ikke større av at foreldrene finner nye partnere, familien er og blir de den alltid har bestått av. Steforeldre kommer og kanskje forsvinner igjen, og er som regel bare tilstede i barnets liv så lenge forholdet består.  

Anonymkode: 2b4bd...603

[Imperfectionibus]

21 timer siden, Mt3 skrev:

Om dette er barnets mor eller far så bør det så klart taes hensyn til. Ungdomen skulle nok gjerne ønsket at selskapet holdes samlet, men vil nok helt klart da at begge foreldrene skal klare å være på festen. Så da kan det være bedre med 2 selskap.

Eller den ene forelderen får få hjelp til å være voksen